Spenningsforholdet mellom staten og kommunene

Transkript

1 Spenningsforholdet mellom staten og kommunene Et blikk på partienes kommuneideologeier Jon Helge Lesjø, Høgskolen i Lillehammer Samplan

2 Hovedpunkter Innledning - Spenningsforhold? Selvstyre/integrasjon. Kommuneideologier Stortingets behandling av stat-kommune relasjonen Kommunene og konstitusjonen (Grunnloven) Kommuneideologier i Skandinavia Kommunereformen: spenninger, ideologier og strategier

3 Problemstillinger Framveksten av integrasjonsmodellen mellom stat og kommuner hvor sterk og robust? - Generalistkommune-prinsippet: urokkelig? Partiene hvor sentrale aktører? Har de en kommuneideologi og hva betyr den i praksis? Tillit er sentralt: Fra et «mistillitens regime» til ny frihet for kommunene?

4 Tidligere forskning: kommuneideologier T. Hansen m.fl. (NIBR 2000) Stortinget som lokalpolitisk aktører: Ambivalens og «Det kommunale paradoks» Fimreite, Flo m.fl. (Rokkansenteret 2004/2006) Fra «Forvaltningskommune» til «Effektueringskommunen»? «Rettsliggjøringen» - fra sektorstyring til styring via rettigheter

5 Kommuneideologier Selvstyre/autonomi versus nasjonal likhet/ integrasjonstenkning Småskala/lokalorientering versus storskala Kommuneinstitusjonens «suksess» understøtter det siste Tillit mellom forvaltningsnivåene: Emosjonell (høy) versus instrumentell tillit (lavere)

6 Partienes plassering - to ideologiske dimensjoner Småskala Storskala Autonomi SP Høyre KrF Integrasjon SV (V) AP, FrP Kilde: Fimreite mfl. 2004

7 Stortingsdebatten 2012 «På mange måtar kan vi samanlikne styrkeforholdet mellom stat og kommune med styrkeforholdet mellom rovdyr og husdyr. Dersom ein ikkje held rovdyra åtskilde på eigne område, vil dei stadig ete seg inn på husdyra sitt område, og det blir stadig mindre spelerom for husdyra. Slik trur eg også det er mange lokalpolitikarar som føler det, at staten overtek meir og meir av den lokale handlefridomen:» (Gjermund Hagesæter, FrP). «Representanten Ingalill Olsen avsluttet sitt innlegg med et Augustin-sitat. <«Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt.»> Jeg synes det er mer betegnende å sitere Stalin, som står arbeiderbevegelsen nærmere. Han uttalte: Tillit er vel og bra, men kontroll er bedre» (Michael Tetzschner, Høyre). Fra Stortingsdebatten

8 Styring og samspill: rød-grønn tillit? Bakteppe: Henimot et mistillitens regime? Kampen om Stortingsmeldingen (Styring og samspel) M. St. nr. 12 ( ) En «prinsipp-melding» Tillit/gjensidig avhengighet. Egenkontroll, internkontroll, evaluering av direktoratenes rolle, styrke fylkesmennenes samordningsfunksjon På «barrikadene for status quo»? (Baldersheim)

9 Tre hovedposisjoner Styring og sampill (AP, SP, SV): En (forsiktig) fornyelse av den statlig styrte integrasjonsmodellen Frihetsreform (H, KrF, FrP): Lokaldemokratiet kan bli et «tomt skall» liberal (mer enn en kommunitaristisk) frihetsreform - Likhet må vike (noe) Systemskifte (FrP): Et to-delt kommunesystem

10 Kommunene i Grunnloven? Det Europeiske Charter om lokalt selvstyre og norsk «exceptionalism»? Norge ratifisert charteret i 1989, men har ikke fulgt opp Forslag om Grunnlovsfesting reist 5 ganger og nedstemt (sist våren 2012) til tross for flertall for hvorfor? Mistillit? Fra selvstyre til lokalt folkestyre? Partiene ulikt syn på det «rettslige» i forholdet mellom stat og kommuner

11 Kommunene i Grunnloven? Det omforente forslaget som til slutt ikke fikk flertall «Innbyggerne har rett til å styre anliggender som er av lokal karakter gjennom lokale organer som er utpekt ved direkte og frie valg. Slike organer kan pålegges bestemte oppgaver ved lov eller avtale. Nærmere bestemmelser om geografisk avgrensning, om stemmerett og om valg fastsettes ved lov». Dokument 12:13 ( )

12 2012: De små skritts endringer Ti år med debatt om «lokaldemokratiets krise» har ikke rokket ved grunnposisjonene Systemtrekk og drivkrefter partiene konkurrerer om sakseierskap til de ulike deler av velferdspolitikken Derfor har de ikke tillit til at dette kan overlates til partienes lokalavdelinger de nasjonale partiene vil ha styringen (i staten)

13 Skandinaviske partiideologier Danmark Norge Sverige Dansk Folkeparti (DF) Fremskrittspartiet (FrP) Sverigedemokratene(SD) Det Konservative Folkeparti (DKF) Høyre (H) Moderaterna (M) Liberal Allianse (LA) Venstre (V-n) Folkpartiet (FP) Venstre (V) Kristelig Folkeparti (KrF) Kristdemokraterna (KD) Radiale Venstre (RV) Senterpartiet (P) Centerpartiet (CP) Socialdemokraterne (SOC) Arbeiderpartiet (AP) Socialdemokraterna (SAP) Socialistisk Folkeparti (SF) Sosialistisk Venstreparti (SV) Vensterpartiet (VP) Enhedslisten (EL) (Miljøpartiet MDG) Miljøpartiet (MPG) Partier representert i skandinaviske parlamenter «8 partimodellen»

14 Den skandinaviske kommunemodellen Store velferdskommuner Representativt folkestyre på lokalnivået de nasjonale partiene dominerer Ulike valgsykluser Forsøk med ulike former for medborgerinnflytelse I ulik takt på store kommunereformer Store ulikheter på regionnivået

15 Ideologiske kjennetegn Tillit/mistillit - Stort sett tillit (generell), SP/CP DF/FrP ytterpunkter Selvstyre mot likhet - Klare skiller: Folkpartiet/LibAll DF/SF motpoler (FrP-både/og) Demokratisyn - Innslag av direkte demokrati, kundesyn, medborgerdialog, kommunitarisme Fornyelse/reformbehov -Oppløsningsrett, lavere stemmerettsalder, valgtidspunkt, domstol, etc -mellomnivået/regionenes stilling

16 Det ideologiske landskapet Oppslutning om det liberale representative demokratiet (men SverigeDem: hvilket folk?) De to dimensjonene: Type direkte medborgerinnflytelse individ/ fellesskapsorientering Sosialdemokratiets «sentrumsposisjon» (nøytral, status quo, instrument) Høyre, venstre, og to typer mellompartier

17 Medborgerinnflytelse langs to dimensjoner Direkte medborgerinnflytelse mot «utenom-parlamentarisk» makt SV EL R SF VP MPG V(n) FPL Fellesskapsforankret SP/CP KrF/KD AP/SAP/SOC V DKF/H/M Individuelle valg (DKF) (V) SD FrP LA DF Direkte medborgerinnflytelse mot politikere og byråkratmakt

18 Utviklingsretningen En bevegelse fra venstre mot høyre i skjemaet? Stat-individ i allianse mot kommunal tilpasningsrolle? Henimot sterkere differensiering av statens styring etter saksområde? Løsning på spenningene knyttet til «mellomnivået»?

19 Den norske kommunalreformen Norge foran en større kommunalreform Med hvilken ideologisk begrunnelse? - Oppgave- og kompetansedrevet - Effektivitetsdrevet - Demokratidrevet Dansk løsning? Fra den «utenkelige reform» i DK til den lenge varslede i Norge? Nå tid for de «store skritts» endringer

20 Strategier for kommunalreform Plass for lokal medvirkning Altomfattende Inkrementell Svak Jacobin Reservemakt Sterk Eksperiment Girondin Kilde: Baldersheim & Rose, Territorial choice, 2011

21 Kommunereform - strategi Åpenhet om reform: annonsert før valg Fra minste tilstrekkelige koalisjon til størst mulig? Ikke «tegne kartet» fra hovedstaden kommunene inviteres med med fylkesmennenes «mellomkomst» To hastigheter og hva klargjøres når? Stortinget spiller inn regionnivået på nytt tilbake til start der Haga (SP) var i 2005?

22 Ideologer: stabilitet og endring Konfliktlinje: «frivillighet vrs. tvang» overfor kommunene - eller varianter av «frivillig tvang» Konfliktlinjer i endring: småskala/storskala - dimensjonen Kommunereform under betinget tillit større enheter i bytte mot større frihet