Kapittel 6: De politiske partiene

Transkript

1 Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å bevare den bestående og overleverte samfunnsordenen 2) sosialismen b) de politiske partiene som ligger midt på den politiske skalaen 3) prinsipprogram c) de politiske sakene partiene går inn for i kommende valgperiode 4) liberalistisk d) de bærende, viktigste ideene i et politisk system, politisk grunnsyn 5) kristne hjertesaker e) politisk retning som avviser privat eiendomsrett og hevder at produksjonsmidlene skal eies av samfunnet 6) valgprogram f) samfunnssyn som krever politisk, religiøs og økonomisk frihet for den enkelte uten statlig innblanding 7) sentrumsparti g) et politisk partis grunnleggende ideologiske program 8) konservativ h) tradisjonelle kristne grunnverdier som skole- og familiepolitikk, streng alkoholpolitikk og nei til selvbestemt abort 2 Konfliktlinjer i norsk politikk a) Sett inn de partiene som har lik holdning til spørsmålene under. Ta også med hva slags holdninger partiene har til disse emnene. Partier som er for Partier som er imot Statlig styring og innblanding i økonomien Holdning til medlemskap i EU Miljøspørsmål er viktigere enn økonomisk vekst Liberal innvandringspolitikk b) Konfliktlinjene og partiskalaen. På hvilke områder er konfliktlinjene sammenfallende med partiskalaen? I hvilke temaer går de politiske skillelinjene på tvers av partiskalaen? Diskuter med sidemann og noter ned noen momenter til oppsummering. 1

2 3 Hva mener partiene? Ta for deg partienes programmer eller presentasjon av seg selv. Finn ut hva de enkelte partiene mener om emnene i tabellen. Du kan søke på emnene og de enkelte partiene på denne nettadressen: (Partidokumentarkivet) Når det er valgår, kan du også få program ved å henvende deg til partiene der du bor. DNA Skatter og Offentlige felles- Innvandrings- Miljø og gassavgifter goder og og asylpolitikk kraftverk privatisering Høyre FrP Venstre KrF Senterpartiet SV Rødt 2

3 4 Partienes ungdomsorganisasjoner Hva heter ungdomsorganisasjonene til disse partiene, og hvordan forkortes de? Søk på nettstedene til partiene i oppgaven over hvis du er i tvil. Senterpartiet Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Rødt Høyre Venstre Kristelig Folkeparti 5 Sant eller usant om partiene? Ta stilling til påstandene nedenfor. Drøft svarene du har kommet til, med sideeleven eller i grupper på fire. Påstand Sant Usant SV har mange kristne hjertesaker i programmet sitt. Høyre ønsker mer planøkonomi i det norske samfunnet. Senterpartiet vil særlig ta vare på bosetningen i distriktene. Venstre er et sosialistisk parti. FrP vil ha lavere skatter og avgifter og mindre offentlig innblanding. KrF har flest velgere på Vestlandet og i Nord-Norge. Arbeiderpartiet kaller seg et sosialistisk parti. Rødt tilhører sentrumspartiene. Senterpartiet og Venstre har flest EU-motstandere av alle partiene. 6 Hva stemmer ulike yrkesgrupper på? a) Se på tabellen på side 137 i læreboka. Hvilke tre yrkesgrupper har disse partiene størst oppslutning fra? Fyll inn i tabellen. Parti Størst oppslutning fra Nest størst oppslutning fra Tredje størst oppslutning FrP H Sp SV DNA V KrF 3

4 b) Gir resultatene noen overraskelser? Hvordan stemmer dette med den tradisjonelle oppfatningen av hvem som stemmer på de ulike partiene? 7 Hva står ideologiene for? a) Fyll inn stikkord for innholdet i ideologiene. b) Hvor vil du plassere de politiske partiene i Norge? Liberalisme Syn på statens Holdning til Syn på eiendoms- Holdning til forrolle forandringer i rett deling av ressurser samfunnet /rikdom Konservatisme Sosialisme Sosialdemokrati 8 Interesse for politikk a) Hver elev klassen fyller ut dette spørreskjemaet. Tell opp resultatene for samlet klasse og lag en felles statistikk til slutt. Påstand Helt enig Delvis enig Både og Delvis uenig Helt uenig Politikk angår meg ikke Det er vanskelig å skille mellom partiene Politikerne holder ikke hva de lover Jeg vet ikke nok om politikk Politikerne tenker på landets beste 4

5 Samlet oversikt for klassen: Påstand Helt enig Delvis enig Både og Delvis uenig Helt uenig Politikk angår meg ikke Det er vanskelig å skille mellom partiene Politikerne holder ikke hva de lover Jeg vet ikke nok om politikk Politikerne tenker på landets beste b) Lag et rollespill om politisk engasjement blant ungdom. Del klassen inn i grupper på tre eller fire elever. Åpningsreplikken i rollespillet kan være: «Politikk er gørr kjedelig!» eller «Politikk er bare for trøtte åringer.» Fortsett diskusjonen videre. 9 Kildeoppgave En utfordring til partiene Utdrag fra artikkel av Beret Bråten skrevet 14. oktober 2003 på nettstedet Kilden, Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning, - ningsradet.no/c16881/artikkel/vis.html?tid=24223 Folkestyret forvitrer, mente de tre mennene bak Maktutredningens sluttrapport. Kristin Strømsnes tegner i sin bok Folkets makt et noe mer optimistisk bilde. Hun slår fast at folket er politisk interessert, menn mer enn kvinner, og at folket deltar i demokratiet; hvordan avhenger imidlertid blant annet av alder. Det hele folket har til felles er manglende tillit til politikere og politiske partier. ( ) Ganske fornøyd med demokratiet Sju av ti nordmenn og kvinner er rimelig fornøyd med det norske demokratiet. De aller fleste mener det er viktig å stemme ved valg og 88 prosent oppgir at de stemte ved stortingsvalget i I 1997 var valgdeltakelsen 78 prosent, så her er det mange som husker feil. Allikevel viser dette at folk anser valg som viktig. Et stort flertall mener at å bruke stemmeretten gir mulighet til å påvirke hvordan landet skal styres og at valgene spiller en avgjørende rolle for utformingen av politikken. Men folks tro på at det går an å påvirke utfallet av enkelte saker, er langt mindre. Mer enn 70 prosent føler det er lite de kan gjøre for å påvirke et stortingsvedtak. Troen på lokaldemokratiet er større. 56 prosent mener de kan gjøre noe i forhold til saker kommunestyret behandler. De mellom 35 og 44 år har størst tro på muligheten til å påvirke kommunestyrene, mens de yngste (18 24 år) tror mest på at påvirkning av stortingssaker er mulig. Kjønnsforskjellene er små i disse spørsmålene. Misfornøyd med partiene Om troen på at valg betyr noe er høy, er tiltroen til politiske partier og politikere tilsvarende lav. Hele 79 prosent er enige i at stortingsrepresentantene fort mister kontakten med alminnelige folk, og 72 prosent mener at de som sitter på Stortinget ikke tar hensyn til det vanlige folk tror og mener. Over 80 prosent mener at man aldri kan stole på at et politisk parti har tenkt å holde løftene sine. I spørsmålene om tillit er vurderingene stort sett like, uavhengig av kjønn, alder, bosted, inntekt og utdanning. Mistilliten til politikeren og de politiske partiene er ikke bare noe de som står utenfor partiene 5

6 uttrykker. Den er også omfattende langt inn i partiene selv, understreker Kristin Strømsnes. Kristin Strømsnes påviser at folk rangerer å delta ved valg, arbeide i organisasjoner, foreninger eller partier som mer effektivt for politisk påvirkning enn de mer direkte formene for deltakelse som boikott, demonstrasjoner og protestaksjoner. Likevel er altså tilliten til partiene og til politikere lav, og bare en av ti melder seg inn i et parti. Når de som ikke er medlemmer blir spurt om hvorfor de ikke er med, er svaret oftest at de ikke vil binde seg til bestemte politiske standpunkter, men heller ta stilling fra sak til sak. Denne faktoren er viktigere enn både mangel på tid, manglende interesse og manglende enighet med partiet. ( ) Oppgaver a) Noter de fire viktigste punktene i dette utdraget. b) Hvilken betydning mener folk flest at det har å stemme? c) Hva slags saker tror nordmenn at de har minst innflytelse på? Hvilken forskjell er det mellom aldersgruppene her? d) Hvor mange nordmenn har lav tiltro til politikerne? Og hva omfatter denne mistilliten? e) Hvilke begrunnelser gir folk for ikke å være med i et politisk parti? f) Skriv et kort debattinnlegg om hvorfor man bør melde seg inn i et politisk parti. 6