IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser. 22.12.2010

1. IKT I GRUNNSKOLEN...3 Innledning... 3 2. INFRASTRUKTUR...4... 4... 4 3. UTSTYR...4 3.1 TYKKE / TYNNE KLIENTER... 5... 5... 5 3.2 DIGITALE UNDERVISNINGSROM... 5... 6... 6 4. DIGITALE LÆRINGSRESSURSER...6... 6... 6 4.1 OPPLÆRINGSPROGRAM... 7... 7... 7 4.2 SPESIALPEDAGOGISKE LÆRINGSRESSURSER... 7... 7... 7 4.3 FRI / GRATIS PROGRAMVARE I SKOLEN... 7... 8... 8 4.4 IT`S LEARNING... 8... 8... 8 4.5 NETTVETT... 8... 9... 9 5. DIGITAL VURDERING...9... 9...10 6. FEIDE (FELLES ELEKTRONISK IDENTIFIKASJON)...10...10...10 7. KOMPETANSEUTVIKLING...10...11...11 8. GRØNN IT...11...11...11 9. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON...11...12 9.1 HJEMMESIDE...12...12...12 10. ØKONOMI OG INNKJØP...12...13...13 2

1. IKT i grunnskolen Innledning Informasjonsteknologiens plass i skolen skal gjenspeile den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT. Digital kompetanse er et nøkkelbegrepet i nasjonal satsing på IKT i utdanning. Gjennom Kunnskapsløftet og læreplanene defineres bruk av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet sammen med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Bruk av digitale verktøy er også inkludert i kompetansemålene i alle fag og på alle årstrinn. Dette stiller krav til skolenes evne til å anskaffe, planlegge, tilrettelegge, og gjennomføre pedagogiske opplegg som inkluderer digitale verktøy. IKT-satsing må sees i sammenheng med annen skoleutvikling og det er et lederansvar på skolene å følge opp digital satsing. Vennesla kommune må ha rutiner for god og stabil drift med systemer som er fleksible og som støtter skolenes behov. Ansatte i skolen og elever skal ved bruk av IKT kunne utføre sine daglige oppgaver på en effektiv og sikker måte. Mer full-automatiske prosesser må utvikles og benyttes der de er hensiktsmessige. Forutsetningene for å lykkes er at det er nødvendig utstyr og tilstrekkelig IKT-kompetanse til stede i grunnopplæringen. Vennesla har fokus på et helhetlig læringsløp fra barnehage til grunnskole. Vi ønsker at det skapes en god overgang mellom barnehage og skole, og mellom de ulike skoleslagene. Både barnehagene og grunnskolene i Vennesla skal bruke digitale verktøy aktivt i hverdagen for å skape framtidsrettede læringsarenaer. En IKT-plan skal være med på å sikre at alle barn i Vennesla får de samme muligheter og det samme grunnlaget når det gjelder digital kompetanse. Planen skal også være med på å utgjevne digitale ulikheter som i dag finnes mellom våre skoler. Tilstrekkelig og velfungerende infrastruktur, tilpassede og lett tilgjengelige digitale læringsressurser og vurderingsformer, er en forutsetning for en digital hverdag. KS har satt mål for ekommune 2012: 1. I løpet av 2010 skal IKT være en integrert del av skoleutviklingsprogrammene i hver kommune og fylkeskommune 2. I løpet av 2010 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonalet 3. I løpet av 2011 skal digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen være tilgjenglig for alle uavhengig av teknologisk plattform. 4. I løpet av 2011 skal lærere i grunnopplæringen ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen Med disse målene, og sentralt gitte mål fra Kunnskapsdepartementet slik de fremkommer i læreplanen og veiledere, har Vennesla kommune laget en IKT-strategi for de kommende 4 årene, 2011-2014. 3

2. Infrastruktur Vennesla kommune leier fiber til alle skolene, utenom Eikeland og Kvarstein. Kvarstein skole har i dag en trådløs tilkobling. Den fungerer rimelig tilfredstillende, men er ustabil. Eikeland skole har ADSL. Begge skolene har behov for større båndbredde. Nettverket for skolene driftes fra herredshuset. Skolene er avhengig av en infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet og stabilitet. Kravene til oppetid og tilgjengelighet er sterkt økende bl.a. i forhold til nasjonale prøver og IKT-basert eksamen. Kabling av skolebygg og oppsett av trådløse nettverk kan ha konsekvenser for hvordan læring og undervisning organiseres i fysiske omgivelser. Standarder er et viktig element i en helhetlig IKT-arkitekturtenkning og med tanke på vedlikehold og kompatibilitet. Fleksibiliteten og tilgjengeligheten blir større med trådløse nettverk, men det har også sine begrensninger. Mange pålogget samtidig gir mindre båndbredde og tregere nett. Kapasiteten er pr i dag bedre med kabling i vegger. Mange er i dag bekymret for om trådløse nettverk er helseskadelige. inger fra Statens strålevern viser at magnetfeltnivåene fra trådløse nettverk ligger langt under grenseverdiene for hva som er helseskadelig, men det anbefales at basestasjonen for trådløse nettverk plasseres i rom man ikke oppholder seg mye i for at eksponeringen av magnetfeltnivåene blir lavest mulig. Alle skoler skal ha fiberoptisk kabel. Gjennomføre IKT-basert eksamen for elever på 10. trinn. Sentralstyrt, standardisert trådløst nett på alle skoler. Undersøke mulighet for at alle skoler kan få bredbånd via fiberkabel. Videreføre eksisterende trådløse nett. Følge anbefaling fra Statens Strålevern i hht plassering av trådløse nettverk. 3. Utstyr I grunnskolen har det vært investert systematisk i IKT over lang tid for å oppnå ønsket tilgang og PC-tetthet. PC-tetthetene varierer i mindre grad mellom skolene, men pr mai 2010 varierer det fra 2,5 til 3,9 elever pr PC (inkl datarom). Noen av elevmaskinene er gamle og vil i løpet av kort tid bli utdatert i forhold til læringsplattform og pedagogiske programvarer. Hva som er optimalt antall PC-er er litt forskjellig for hver enkelt skole. Det kommer an på hvordan skolen er organisert i forhold til utstyr og romkapasitet. Hver skole må investere i det utstyret som trengs for å oppfylle målet med å gi elevene digitale ferdigheter. Erfaring våre skoler har gjort på området viser at for å få til en effektiv undervisning på dette området, er det behov for projektor i alle klasserom. Interaktive tavler er et annet verktøy som gjør det lettere for læreren å integrere IKT-bruk med tavleundervisning for hele klassen. Skolene må lage IKT-reglement som handler om elevenes plikter og rettigheter i forhold til bruk av IKT-utstyr i skolen. IKT-reglementet må tilpasses de ulike trinnene. 4

2 elever per PC på ungdomstrinnet i tillegg til datarom. Minimum 5 PC-er i hvert klasserom på barnetrinnet i tillegg til datarom. Alle klasserom har fastmonterte interaktive tavler. Skolene må kartlegge behov for innkjøp av digitalt utstyr og lage en plan for investeringer. Skolene trenger et forutsigbart budsjett for investeringer og vedlikehold. Skolene må ha et IKT-reglement for elever. 3.1 Tykke / tynne klienter Tykke klienter er maskiner hvor det meste av programvaren ligger lokalt på PC en. Tynne klienter er maskiner som kjører lite eller ingen programvare lokalt. Det trengs et operativsystem i bunnen som sørger for at den tynne klienten oppnår kontakt med tjenermaskinen hvor alle programmer kjøres fra. Dagens tynne klienter er noe begrenset i bruk av multimedia og sanntids lyd/bilde. En PC kan operere både selvstendig og oppkoblet mot terminalserver. En slikt oppsett gir ingen begrensninger i bruk av multimedia. Økt bruk av IKT i undervisningen gir også økt behov for flere elevmaskiner Våre elever bruker i dag både tykke og tynne klienter. Tynne klienter bidrar til betydelig forenklet drift og lavere driftskostnad for skolene. Det er mulig å ta i bruk utdaterte PC er som tynne klienter. Dette gir både en økonomisk- og miljømessig gevinst. Kommunen er i gang med å sette opp en egen server for elevnettet og dette må fullføres. Tynne klienter skal bidra til forenklet drift og lavere driftskostnader i skolen. Tynne klienter tas i bruk til elever der det er hensiktsmessig. Systematisk utskifting av gamle PC er til tynne klienter. Gamle PC er brukes som klienter mot terminalserver i resterende levetid. Innkjøp av nye tynne klienter. 3.2 Digitale undervisningsrom I et digitalt undervisningsrom må man kunne visualisere kunnskap, kommunisere ut av klasserommet og ta inn oppdatert kunnskap. Alle skolene har i dag sitt eget datarom hvor det meste av dataundervisningen foregår. De fleste ordinære klasserom har også tilgang til internett. Flere skoler har montert projektorer og interaktive tavler i klasserommene. Bruk av interaktive tavler i klasserommet kan legge til rette for aktiv utprøving av ulike aktiviteter i fagene. Et digitalt undervisningsrom øker muligheten for å kunne drive tilpasset opplæring, for økt motivasjon og læringsutbytte, og for bruk av flere læringsstrategier. 5

Et digitalt undervisningsrom må minimum inneholde følgende utstyr: - PC med nødvendig programvare - Interaktiv tavle eller projektor - Fastmonterte høytalere - Tilgang til internett Alle klasserom som brukes til ordinær undervisning skal ha utstyr som klassifisere til digitale undervisningsrom. Skolene må planlegge og prioritere for systematisk oppgradering av klasserom til digitale undervisningsrom. Størst mulig grad av standardisering på digitalt utstyr som investeres. Kommunens IKT-avdeling må involveres i planer og investeringer. 4. Digitale læringsressurser Kompetansemålene i læreplanen tilsier at elevene skal ha tilgang på et variert og fleksibelt tilbud av læringsressurser. Digitale læringsressurser er pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Digitale læringsressurser kan være et verktøy til undervisningsstøtte (for eksempel presentasjonsprogrammer eller regneark) og elementer av innholdsmessig karakter (for eksempel en nettside eller et digitalt kurs). Digitale læringsobjekter er ofte svært fleksible. Det gir blant annet mulighet til å bruke dem om igjen ved senere anledninger og skreddersy dem til å passe et spesifikt undervisningsopplegg. Pedagogiske læringsressurser må treffe den enkeltes behov etter hvilke trinn, fag og tema det er snakk om. Skolene i Vennesla mangler i dag en strategi/plan for anskaffelse og bruk av digitale læringsressurser i undervisningen. Det er viktig at pedagogisk bruk av IKT er satt i system. Bruken av variert og fleksibelt utvalg av digitale læringsressurser skal fremme elevers læring og mulighet for å nå kompetansemålene i fagene. Skoleeier og skole har kompetanse på digitale læringsressurser. IKT-koordinator (skole) og en representant fra hver skole lager en oversikt over pedagogisk programvare som finnes i kommunen og bli enige om en felles programpakke. Ta i bruk digitale læringsressurser i undervisningen og legge vekt på web-baserte løsninger. i kommunen for å kunne ta i bruk Feide-pålogging. 6

4.1 Opplæringsprogram Vennesla kommune bruker i dag programvaren LIKT for å få en systematisk og målbar opplæring av elevene i datakunnskap, tekstbehandling, IKT og samfunn, regneark, internett og presentasjonsverktøy. Det finnes i dag nettbaserte og gratis opplæringsprogram som i stor grad kan dekke samme behov. Alle elevene skal gis samme mulighet for opplæring i grunnleggende datakunnskaper og læringsplattform. Lage opplæringsplan for IKT i grunnskolen i Vennesla. (Ansvar - IKT-koordinator.) LIKT fases ut som system for systematisk og målbar opplæring etter hvert som gratis opplæringsprogram kan tas i bruk for å dekke samme behov. 4.2 Spesialpedagogiske læringsressurser Spesialpedagogiske læremidler er læringsressurser som står til rådighet i relevante læringssituasjoner for elever med særskilte opplæringsbehov. PPT i Vennesla må bistå skolene med valg og bruk av spesialpedagogisk programvare. Skolene skal ha tilgang på spesialpedagogiske læringsressurser. Lage veiledningshefte over gode spesialpedagogiske programvarer som kan benyttes spesielt for elever med særskilte opplæringsbehov. (Ansvar - PPT) Skolenes spesialpedagogiske leder må ha kunnskap og kompetanse om spesialpedagogiske programvarer som kan benyttes til elever med ulike behov. 4.3 Fri / gratis programvare i skolen Det finnes i dag en mengde fri programvarer som dekker de fleste formål og som med stor fordel kan benyttes i skolen. De mest kjente er operativsystem, kontorpakker, nettleser, e-post og bildebehandling. Frie programvarer gir større frihet, eierskap og fleksibilitet enn annen programvare, samtidig som skolene kan redusere kostnadene. Vennesla tilbyr i dag elevene Open Office som et alternativ til Microsoft Office. Det er et godt verktøy til tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Gratis pedagogiske programmer spesielt tilpasset bruk i skolen, blir i dag i økende grad benyttet. Både web-baserte programmer og programmer til nedlasting på maskin. Disse programmene kan i stor grad erstatte lisensbelagte programmer som Vennesla kommune i dag benytter. 7

Skolene i Vennesla skal i størst mulig grad benytte seg av frie programvarer. Lage en oversikt over gratis programvarer knyttet til de forskjellige fagene og som er spesielt tilpasset bruk i skolen. (Ansvar systemansvarlig It s Learning) Bruke nettbaserte programvarer. 4.4 It`s Learning It`s Learning er kommunens læringsplattform. Det er et pedagogisk verktøy hvor digitale oppgaver, tester, diskusjoner og samarbeid står sentralt. Det er elevenes digitale mappe, et sted hvor digitalt skolearbeid kan redigeres, oppbevares og utstilles. Det er et kommunikasjonssystem mellom, elev, lærer og foreldre. Det er et administrativt verktøy for føring av fravær, merknader og karakterer. It s learning har eget grensesnitt for de ulike nivåene i grunnskolen Alle skolene i Vennesla har tatt i bruk læringsplattformen, men bruker denne på noe ulikt nivå. Læringsplattformen skal være i bruk på alle trinn i grunnskolen. Lærerne i kommunene har kunnskap om og evne til å utnytte læringsplattformens muligheter. Alle lærere får tilstrekkelig informasjon og opplæring om nye funksjoner i It`s Learning og tar dette i bruk underveis. Alle elever får opplæring i bruken av It`s Learning. Skoleledelsen setter krav til bruk av læringsplattformen. 4.5 Nettvett Digital dømmekraft er en viktig del av den digitale kompetansen. Kritisk vurdering og kritisk bruk av kilder er en forutsetning for god bruk av digitale verktøy. Det må jobbes med trygg, god og sikker bruk, - nettvett! Systematisk satsing fra bunnen av, slik at vi utvikler ett sett gode vaner. Nettvett innebærer temaer som personvern og digital mobbing, og det er viktig å lære elevene å skille mellom fritid/underholdning og utdanning. 8

Skolen skal gi elevene digital dømmekraft. Skolene utarbeider og tar i bruk IKT-reglement. Reglementet skal utarbeides i samarbeid med elevene. Bruke undervisningsopplegg om nettvet. Skolen skal bistå elvene med å ivareta sine rettigheter. Skolen skal ha gode rutiner for behandling av personopplysninger 5. Digital vurdering IKT-bruken i grunnskolen må planlegges og styres for å kunne nå læringsmålene. Videre må evalueringsformene i grunnopplæringen endres og tilpasses den nye skolehverdagen. Dette krever system og rutiner for oppfølging, samt systematisk evaluering. Skoleledelsen må selv bidra og legge til rette for en kultur med bruk av IKT i læringen og dele gode erfaringer, metoder og rutiner med andre skoler. Digital vurdering deles på tre nivåer: Digital vurdering og skoleeier Skoleeiers overordnede strategier og planer for IKT-satsing i grunnskolen. Planene må oppdateres etter hvert som den digitale kompetansen øker i skolen. Skoleeier har en viktig pådriver- og oppfølgingsrolle. Digital vurdering av skolen skolens digitale tilstand Planer på skolenivå og tiltak for å styrke digital kompetanse og realisere mål i Kunnskapsløftet. Vurdering av skolens digitale kompetanse bør innarbeides i annen kvalitetsvurdering av skolen. Digital vurdering av eleven De digitale vurderingsverktøyene som anvendes. Både digital vurdering i fagene og testing av elevenes digitale ferdighet. It s Learning er et verktøy for systematisk lagring av informasjon om læring og underveisvurdering. (Vurdering for læring). Ved bruk av It s Learning som redskap i læreprosessen blir dette også en dokumentasjon på at underveisvurdering er gitt. Digitale mapper kan bli til en spennende "møteplass" som favner både elevers, læreres og foreldres interesser og kan bidra til å styrke forholdet mellom skolen og hjemmet. Det er først når en har tatt i bruk digitale verktøy i arbeids- og læringsprosesser og igjennom testing, at en kan dokumentere faglig progresjon og påvise digitale ferdigheter. IKT-satsingen i Vennesla kommune er satt inn i en helhetlig skoleutviklingssammenheng. Skolene skal bruke It s learning for digital vurdering av elevene. 9

Følge opp IKT-strategi for grunnskolene i Vennesla kommune. Skolene må revidere og følge opp egen IKT-plan. Ta i bruk læringsplattformen i vurderingsarbeidet. 6. Feide (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) FEIDE er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifikasjon i utdanningssektoren. FEIDE går ut på at hver bruker i skoleverket, både lærer og elev, får ett brukernavn og passord som kan brukes i hele utdanningssektoren. Dette vil omhandle ressurser som kommunens nettverk, digital læringsplattform, digitale læringsressurser, digital eksamen, nasjonale prøver m.m. For skoleeier betyr dette en ryddigere og enklere identitetsforvaltning som på sikt vil redusere behovet for lokale ressurser. Innføring av FEIDE medfører at Vennesla kommune må få på plass et IKT-reglement for skolene og kartlegge alle registre og tjenester som inneholder personinformasjon i skolene. Det må lages rutiner for innlegging og fjerning av personinformasjon. Skoleeier er ansvarlig for å kvalitetssikre personinformasjon. IKT-reglementet skal bla ivareta elevenes personvern, og skal si noe om elevenes plikter, men også gi dem en del rettigheter i forhold til bruk av IKT-utstyr i skolen. Vennesla kommune ønsker å starte arbeidet med implementering av FEIDE høsten 2010, og har som mål å kunne ta det i bruk våren 2011. FEIDE skal være innført og fullt operativt ved skolestart våren 2011. Oppstart av prosjekt med innføring av FEIDE høsten 2010. Prosjektet vil involvere skole og IT-avdelingen. (Ansvar Oppvekstseksjonen og IKT-avd.) Utarbeide felles IKT-reglement gjeldende for alle elever i grunnskolen. 7. Kompetanseutvikling Bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. For å lykkes med at elever skal kunne bruke digitale verktøy i alle fag og på alle trinn, må organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling sees i sammenheng. For å nå læringsmålene i grunnopplæringen, og målene om den digitalt kompetente skolen, må skoleeier planlegge og gjennomføre nødvendig, systematisk kompetanseutvikling for skoleledelse og undervisningspersonale. Skoleledere har en avgjørende rolle når det gjelder organisasjonsutvikling og implementering av IKT i skolen. God planlegging, inkludering av de ansatte og avsatt tid til kompetanseutviklingstiltak i fellesskap er viktige tiltak. Kunnskapsløftet setter krav til lærere om at de skal kunne bruke digitale verktøy i undervisningen. Det er nødvendig at lærerne har en grunnleggende dataferdighet, samt at de må videreutvikle egen digitale kompetanse for å styrke den digitale undervisningsformen. Det vil være ulike behov for IKT-kompetanse ut fra hvilke trinn og fag det undervises i. IKT i skolen har bare verdi dersom læreren vet hvordan en kan utnytte teknologien til læring i faget. 10

Kollegaveiledning og andre former for erfaringsdeling er nødvendig for å spre og skape god praksis i organisasjonen som helhet. Den viktigste læringen finner sted i det daglige ved å gjøre seg nytte av tilgengelig verktøy og ressurser på en måte som fremmer læring. Kurs kan aldri erstatte den typen kompetanse som bygges opp ved daglig bruk. Lærere i grunnskolen skal ha kunnskap og ferdighet til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. Skoleeier har ansvar for at det blir laget en felles kompetanseplan for digitale ferdigheter i skolen. (Ansvar rådgiver oppvekstseksjonen ) Det må legges til rette for kompetanseheving for ansatte både på den enkelte skole og gjennom felles kommunale tiltak. Det må tas hensyn til at dette er et fagfelt som stadig er i utvikling. Det må foreligge en plan på opplæring og veiledning av ansatte på de ulike skolene. (Kollegaveiledning, interne og eksterne kurs) I forbindelse med virksomhetsplanene, som rulleres hvert år, skal skolene lage egen plan for kompetanse-behovet hos lærerne også behovet for IKT-kompetanse. Skoleledere og lærere må selv prioritere utvikling av sin digitale kompetanse. 8. Grønn IT Kommunen er i gang med å sette opp server til elevnettet og en ønsker at skolene i større grad enn i dag skal ta i bruk pc-er som klienter mot terminalserver (Tynne klienter). Med det kan vi oppnå positive miljøtiltak. - Tynne klienter bruker mindre energi og har lengre levetid enn en tradisjonell arbeidsstasjon. - Skolene kan resirkulere gamle pc er om til tynne klienter. Et økt fokus på en grønnere IT-hverdag bør også inneholde tiltak for å redusere antall utskrifter i skolen. Miljøet spares for produksjon av papir og energiforbruket reduseres. Kommunen ønsker å fokusere og ivareta miljømessige forhold i sin IKT-strategi. Systematisk utskifting av gamle PC er til tynne klienter. Begrense unødvendig utskrift og benytte to-sidig utskrift der det er mulig. 9. Informasjon og kommunikasjon Stadig flere familier skaffer seg bredbånd, og hjemmene er i dag rike på IKT-utstyr. Dette innebærer at kontakten mellom skole og hjem kan finne nye veier og former. Skoleledelsen og ansatte i skolen må gjøre seg digitalt synlige og tilgjengelige. Dette handler om å kommunisere via ulike digitale verktøy. 11

Ny teknologi kan åpne skolen mot hjemmene og gi nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog. F. eks muligheter for SMS-varsling om viktige hendelser el beskjeder til hjemmet. IKT kan brukes som verktøy i samarbeidet mellom skole og hjem og gi: lettere tilgang til informasjon og kommunikasjon mer faglig kommunikasjon, innsyn i skolearbeid daglig oppfølging/trygghet nye samhandlingsarenaer Disse områdene gir større og flere muligheter for foresatte til å involvere seg i større grad i elevenes skolearbeid og skolehverdag. Skolene i Vennesla bruker IKT målrettet i sin kommunikasjon utad. 9.1 Hjemmeside Skolenes egne hjemmeside er en viktig kanal for å gi ut informasjon om skolen på en effektiv og miljøvennlig måte. Alle grunnskolene i Vennesla har ansvar for egne hjemmesider. Her kan foresatte og andre, finne informasjon om den enkelte skole, div planer, aktiviteter og andre relevante opplysninger knyttet til den aktuelle skolen. Hjemmesidene anvendes og vedlikeholdes i dag i varierende grad. Foresatte skal være kjent med skolens hjemmeside. Relevant og oppdatert informasjon fra skolene er tilgjengelig for brukerne på nett. Det må foreligge en handlingsplan som stiller krav til skolenes hjemmeside. (Ansvar IKT-koordinator) Innholdet må jevnlig oppdateres slik at hjemmesidene blir tatt i bruk av hjemmene. Opplæring i publiseringsløsning gis ved behov av IKT-koordinator. Alle skolene må ha egen ansvarlige for hjemmesiden med ressurs til å drive arbeidet. 10. Økonomi og innkjøp Innkjøp av digitalt utstyr i skolene skal koordineres av IKT-ansvarlig på skolen gjennom kommunens IT-avdeling. Kommunen har egne innkjøpsavtaler som må følges. Innkjøpene må i størst mulig grad være standardiserte. Bruk av standarder kan forenkle utveksling av læringsressurser mellom ulike tjenester og leverandører, for eksempel utveksling av innhold mellom læringsplattformer, forlagstjenester, interaktive tavler og så videre. For å kunne realisere og gjennomføre tiltak i tråd med IT-strategien, må det bevilges egne midler til nødvendige investeringer. Økonomiske konsekvenser skal fremkomme i økonomiplanperioden for 2011-2014. En opptrappingsplan vil være nødvendig for å kunne innfri målsettinger som er satt i strategien. I tillegg må skolene selv sette av midler fra eget budsjett og prioritere i samsvar med politisk vedtatte IKT-strategi. 12

Grunnskolene i Vennesla skal til enhver tid gjøre investeringer i hht til gjeldende planer. Det må utarbeides en prioritert opptrappingsplan som samsvarer med vedtatte IKTplan. Investeringer gjøres i samarbeid med IKT-avdeling, skoleeier og skolene. 13