Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

Like dokumenter
Kvalitetssikring av praksis

Lesing og skolens satsingsområder

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Organisering og kvalitetssikring av intensive lesekurs

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Kvalitetssikring av tiltak

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 2» Vigdis Refsahl

TILTAKSMODELLEN SKOLE

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Organisering av kunnskap. lesing og læring ALU 6 K. 5. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter. 5. samling i ALU, Vigdis Refsahl

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

Lesekurs i praksis. Oppgaver på «Nivå 3» Vigdis Refsahl. Dette heftet må brukes sammen med «Teori Når lesing er vanskelig» og anbefalt litteratur

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Skolens strategiske plan

Plan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG

Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger. Rolf Øistein Barman-Jenssen

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS

Hva gjør vi i Nord-Trøndelag?

kompeta Vedlegg til Kompetanseplan for rælingsskolen Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole

Øyvind Frantzen, lærer ved Midtun skole. Astrid Seljeflot, spesialist i PP-rådgiving, PPS Sør.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Virksomhetsplan 2016

Leseforståelse og læringsstrategier

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

ALU i 6K REGIONEN. Å utdype mening i tekst. 4. samling Vigdis Refsahl. Bredtvet kompetansesenter

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

4. Utviklingsplan

God opplæring for alle

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, KLASSE

Strategisk plan for Fridalen skole

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE (pr ) T: F:

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

Velkommen til Nordstrand skole

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Strategiplan for arbeid med realfag i barnehager og grunnskoler i Lunner kommune Ver 006

Slik gjør vi det på Lindesnes ungdomsskole!

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Strategisk plan Hellen skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Velkommen til førskoledag!

Å sette lesingen i system!

Plan for overgang fra barnehage til småskoletrinn på Longyearbyen skole En smidig overgang. Revidert

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

En forskningsbasert modell

Lørenskog kommune. TEMA: Dysleksikonferansen LØRENSKOG KOMMUNE TAR DYSLEKSI PÅ ALVOR

Kartlegging av ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og engelsk. Copyright Kerstin Hjulstad November 2004

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Veitvet skole

Transkript:

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped

Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2

Å lære på jobben «Det var bare jeg på teamet vårt som var på kurset ditt» 3

Trygghet «Jeg har egentlig vært litt usikker jeg!» «Det blir som å hoppe på dypt vann det» 4

Holdninger «Jeg rettet blikket mot meg selv» 5

Å holde ut Det der vet jeg hva er! «Jeg har brukt det før! Det var kjempebra! Da vi hadde prosjekt i matematikk!» 6

Å forpliktelse seg «Kan vi «sitte over» denne?! «Er vi ikke ferdige enda?» «Dette har vi ikke tid til?» 7

Å se sammenhenger Nå vet ikke jeg hva jeg skal satse på

Forventninger «Hun kommer jo aldri» «De ber jo aldri om hjelp» «Kan vi kalle det noe annet enn veiledning?» 9

Endring er å lære 1. Trygghet i avklarte oppgaver og forventninger 2. Motivasjon gjennom medvirkning og forpliktelse 3. Veiledning, støtte, samarbeid og fellesskap 4. Arbeidsklima med rom for «å prøve og feile» 5. Langsiktig plan og god oppfølging i mange år 10

Hva skal endres? 1. Kunnskap og arbeidsmåter - på alle nivåer? 2. Holdninger, relasjoner og gjensidige forventninger? 3. Samarbeidsrutiner, klima og arbeidsmiljø? 4. Prioriteringer, organiseringsmåter og evalueringer? 11

Helhetlig leseopplæring i Hallingdal Lesing Avkoding Forståelse Ordenes indre holdepunkter Ordenes kontekst Forståelse av språk og struktur Akt fortolkning og læring 12

Ordenes detaljer Konteksten Språk og struktur Aktiv fortolkning Fonologisk * Bokstavlyder * Sammensatte lyder * Vokaler og stavelser Situasjon Bilder Språk *Ord og begreper *Grammatikk *Setningsstrukturer *Tekstbånd og avsnitt Avkoding Setningen og forståelse Lese om igjen, lese videre, lære ord, sjekke Planlegge, overvåke og tilpasse lesemåter Utdype * Forkunnskaper * Visualisere og danne indre forestillinger *Stille spørsmål Oppklare Ortografisk og morfologisk * Ikke lydrette ord * Sammensatte ord * Meningsdeler og grammatikk Struktur * Sjanger og tekststrukturer * Metaforer og litterære virkemidler * Strukturelle virkemidler * Pedagogiske virkemidler * Gjøre forutsigelser * Oppsummere * Slutninger om implisitt innhold Organisere *Nøkkelord * Sammendrag Vurdere 13

Leseundervisning nivå 1 Lesekartlegginger Individuelle utredninger Tiltaksutprøving nivå 2 Evalueringer Justeringer Henvisning PPT nivå 3 Nivå 2 Nivå 3 PPT Intensive lesekurs «Klasselesekurs» Individuelle tilpasninger Nivå 1 Forebyggende og oppfølgende Leseopplæring for alle elever 14

S Y S T E M B E T I N G E L S E R Forebyggende språklig arbeid RUTINER Tilpasninger i fagopplæring KARTLEGGINGER Intensivt lesekurs SAMARBEID Tilpasset og vedvarende balansert leseopplæring EVALUERINGER Oppfølging før, under og etter intensivet lesekurs 15

Kommunestyre RÅDMANN KOMMUNE /SKOLESJEF Skolefaglig ansvarlig/utviklingsleder PPT LEDER PPT ANSATTE Forskning STATPED REKTOR REKTOR REKTOR Leseveiledere Kontaktlærere Faglærere Spesialpedagoger Leseveiledere Kontaktlærere Faglærere Spesialpedagoger Leseveiledere Kontaktlærere Faglærere Spesialpedagoger ELEVENE ELEVENE ELEVENE 16

Hva må skolesjefen gjøre? 1) Sikre mål og innhold med forankring i politiske føringer og forskningsbasert kunnskap ikke fikse ideer 2) Være nøkterne i valg av samtidige satsingsområder- - ikke flere nye ting samtidig 3) Lede og følge opp rektorene både sammen og individuelt ikke la de stå alene 4) Organisere varige og faste kommunale læringsarenaer og nettverk ikke tro at det går av seg selv 21.09.2017 17 17

Hva må rektor gjøre? 1. Være urokkelig og tydelig, informere godt og imøtekomme motstand på en bestemt og respektfull måte, fra sunn og god skepsis til sterk uenighet -- bruke tid på å skape felles forståelse for det som skal gjøres 2. Holde et tydelig fokus på elevenes situasjon og behov 3. Organisere gode felles læringsarenaer, sikre funksjonelt teamsamarbeid, etterspørre praksis daglig og følge aktivt opp 4. Delegere oppgaver og bruke både interne og eksterne ressurspersoner, avklare PPT`s rolle tydelig 21.09.2017 18 18

Hva må PPT gjøre? 1. Sette av stillingsressurser og faste tider til systemarbeid, etter avtale med skoleeier og den enkelte skole 2. Avklare forskjellen mellom rådgiving og prosessveiledning, roller og forventninger og samarbeide om felles læring 1. Avtale faste tider og praktiske rammer for hvordan skolebesøk og prosessveiledning skal gjennomføres 2. Lede faste faglige nettverk på skolene og i kommunen 3. Holde kurs på skole- og kommunenivå 19 19

Hva kan ressurslærere gjøre? Hver kommune og skole definerer systemoppgaver til lærere som har særlig kompetanse på ett område, som f.eks. lesing

Kommunalt leseprosjekt 2016 2019 Høknes barneskole 21

22

Funksjonsbeskrivelse leseveileder Oppgaver: Bistå med å drifte leseprosjektet ved Høknes Barneskole. Samarbeide med PPT i forhold til veiledninger på ulike trinn og oppfølging av veiledninger i etterkant av besøk. Bidra til erfaringsutveksling og samarbeid innad og med andre skoler. Direkte arbeid med enkeltelever og grupper i undervisning. Bidra til at kartleggingsprøver blir tatt på de ulike trinnene til de tidspunkt som er beskrevet i den kommunale lese og skriveplan/årshjulet for kartlegging Bidra til kartlegging og videre oppfølging av enkeltelever der det er bekymring rundt den faglige utviklingen i lesing utfra kontaktlærers Lundbergsskjema på den enkelte elev. 23

24

Elevenes praksis? Undervisningspraksis! Innovasjonspraksis! Innovasjon, veiledning og kommunikasjon Kunnskapssyn og læringsteori 25