Stier og gangveier til transport og friluftsliv Nasjonal gåstrategi - samarbeid og rolledeling

Like dokumenter
Gåstrategi: Hvordan få flere til å gå - og gå mer?

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Søren Kierkegaard

God drift og vedlikehold hele året slik at flere velger å gå og sykle!

Gåstrategien og prioriteringskriterier for gåprosjekter

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Nettverkssamling, Haugesund, 15. juni 2017

Foto: Knut Opeide Gående

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Gåstrategi Nasjonale mål for lokal gjennomføring. Liv Øvstedal, Vegdirektoratet Porsgrunn : Gevinster ved gåvennlige steder for alle

Planlegging for gåing og sykling

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Nasjonal gåstrategi. TEKNA Transport- og trafikkanalyser april Guro Berge

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

Hovedmål. Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer. Nasjonal gåstrategi - Et verktøy i Statens vegvesen HELSE OG GRØNNE VERDIER

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Nye mål for sykkelandel i byer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Bypakke Nedre Glomma

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Byrådssak /19 Saksframstilling

Byvekstavtale NVTF

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Arkitektur som virkemiddel for å få flere til å gå og sykle til skolen

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Gode byer - fornøyde fotgjengere - attraktiv kollektivtransport. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen?

Omfang av gåing til holdeplass

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Ulykkesstatistikk Buskerud

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Fornøyde fotgjengere gir kunder til kollektivtrafikken. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Kommuneplan for Grane Kommune

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

NPRA reports Norwegian Public Roads Administration. Statens vegvesens rapporter. National walking strategy. Nasjonal gåstrategi

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Oslo kommune Levende Oslo

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Fagdag «Universell utforming» NTP Knut Hågensen Miljø og trafikksikkerhet

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Gående og universell utforming. Analyse- og strategifase Delnotat 30. september 2014

Statens innsats for bærekraftig mobilitet

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling Marit Espeland, Vegdirektoratet

Mobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

Vegvesenet som samfunnsaktør

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Hva er fysisk aktivitet?

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Transkript:

Stier og gangveier til transport og friluftsliv Nasjonal gåstrategi - samarbeid og rolledeling Stikonferansen 2017, 9. mars Hamar Liv Øvstedal, Vegdirektoratet 17. 03.2017

Nasjonal gåstrategi Nasjonal strategi for å legge til rette for gående og gjøre det mer attraktivt å gå Presenterer nasjonale mål for 2014-23 Publisert 2012 på oppdrag for Samferdselsdepartementet Liv Øvstedal Mål: Det skal være attraktivt å gå for alle! Flere skal gå mer! Gjelder hverdagsgåing og gåing ifm. kollektivtransport i byer og tettsteder.

Hovedmål Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer

Fokus: Å gå i hverdagen til kollektivtrafikk i byer, tettsteder og nærmiljø der folk bor Prinsipper for løsninger Universell utforming Nullvisjonen God arkitektur

Definisjon av å gå Veitrafikklovgivningen bruker begrepene fotgjenger og gående. Trafikkreglenes definisjon av gående i 2 nr. 3 inkluderer personer som ferdes til fots og den som går på ski eller rulleski, fører rullestol eller sparkstøtting eller aker kjelke, leier sykkel eller moped, triller barnevogn eller bruker lekekjøretøy. Dette inkluderer personer som bruker hjelpemidler som rullator, rullestol (elektrisk og manuell), scooter, førerhund, mobilitetsstokk eller lignende

Fotgjengeraktiviteter

Resultatmål for 2023 ØKE Andel hele turer til fots Andel personer som går hele turen totalt og i ulike befolkningsgrupper - barneforeldre, yrkesaktive menn, personer med høy inntekt Andel som går i eget nærmiljø Andel som går minst 1500 m Andelen som ikke går skal ned

21 19 Andel hele reiser til fots 30 28 29 26 24 23 23 23 23 21 17 17 19 17 32 24 26 28 18 15 19 21 19 37 27 23 19 17 18 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14

Innsatsområder Ansvar og samarbeid FOU og formidling Gåkultur Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Utforming av fysiske omgivelser Helårsdrift og vedlikehold Foto: Espen Burud

Klimagasser Lokal forurensing Et globalt perspektiv Et lokalt perspektiv Et samfunnsøkonomisk perspektiv Svevestøv Støy Barrierer Trafikkulykker Dominerende trafikk Trafikkareal Sosialt liv Oppholdssteder 0-vekst, 0-visjon, 0-utslipp Foto: Knut Opheim

Boligpriser Attraktive butikker Byliv Deltakelse og like muligheter Hverdagsaktivitet, inaktivitet Et næringslivs perspektiv Et sosialt perspektiv Et personlig perspektiv Vi vil ha mer trivsel i nærmiljøet og mer attraktive byer Foto: Guro Berge

DESIGN OG FYSISK AKTIVITET Mennesket har ikke endret seg men omgivelsene har

Helsegevinster ved fysisk aktivitet Psykisk helse: Økt velvære, bedre evne til å takle stress, mer energi, bedre søvn. Dokumentert behandlingsalternativ til mild til moderat depresjon og kronisk trøtthetssyndrom. Hjerte- og kar: Senker blodtrykk, risiko for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer. Type 2 diabetes voksne: Gode kostvaner og 30 min. daglig fysisk aktivitet kan halvere risiko for type 2 diabetes. Type 2 diabetes barn og unge: Kan være behov for 90 min. daglig moderat fysisk aktivitet for normal blodsukkerregulering og forebyggelse av type 2 diabetes. Kreft. Jevnlig fysisk aktivitet utover dagliglivets lette aktiviteter forebygger tykktarmskreft, trolig brystkreft, livmorkreft, lungekreft, bukspyttkjertelkreft. Skjelett. Gåing, løping, hopping bidrar til sterkere skjelett, kan redusere tap av beinmasse og motvirke fall fordi balanse, koordinasjon og muskelstyrke holdes vedlike. Hvis alle i en by på 10 000 innbyggere fulgte anbefalinger om 30 min daglig fysisk aktivitet: estimert gevinst på 250 mill. kr. årlig

Ditt livs beste investering! Sport 1 skriver i sine annonser: 19.01.2014; Kom-i-gang med å gå Vi har valgt gåturer som treningsform fordi det er den enkleste aktiviteten å starte med for de fleste. Gange er skånsomt for muskler og ledd, noe de fleste kan gjøre alene og sammen med andre. Man bruker store muskelgrupper! Hver dag er en fin dag for å komme i gang! 30 minutter om dagen ditt livs beste investering!

FOU og formidling Gåkultur Ansvar og samarbeid Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Utforming av fysiske omgivelser Helårsdrift og vedlikehold Mål om samarbeid Gåstrategien skal bidra til at myndigheter, etater, organisasjoner og private aktører tilrettelegger for: At det er attraktivt å gå for alle At flere skal gå mer Kommuner Fylkeskommuner Statens vegvesen Departementer Samferdselsdepartementet Miljøverndepartementet Kommunal og regionaldepartementet Helse og omsorgsdepartementet Direktorater Helsedirektoratet Direktoratet for naturforvaltning Private aktører, utbyggere Privatpersoner

FOU og formidling Ansvar og samarbeid Det skal være attraktivt å gå for alle Utforming av fysiske omgivelser Mål om samarbeid Tiltak på nasjonalt nivå Gåkultur Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Helårsdrift og vedlikehold Integrere gåendes interesser I statlige, regionale og lokale satsinger og programmer I ulike temaveiledere, www.tiltakskatalog.no, www.stedsutvikling.no (emner) Veileder for lokale gåstrategier (2014) Bidra i lokale gåstrategier, bymiljøavtaler mv. Tilskuddsordning for tiltak som øker framkommeligheten for gåing og sykling

FOU og formidling Ansvar og samarbeid Det skal være attraktivt å gå for alle Utforming av fysiske omgivelser Fysiske omgivelser Gåkultur Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Helårsdrift og vedlikehold Tiltak på nasjonalt nivå Sikre at gående er prioritert i nasjonale føringer Ivareta gående på eget vegnett Bidra til utvikling av trygge, sikre og attraktive skoleveger Demonstrasjonsprosjekter for å få nye erfaringer

FOU og formidling Gåkultur Ansvar og samarbeid Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Utforming av fysiske omgivelser Helårsdrift og vedlikehold 10-minutters «byen» Mennesket som utgangspunkt for planlegging Fortetting i sentrale områder og knutepunkter Funksjonsblanding Funksjonsblanding Stedsidentitet Fortett med vett Fortetting i knutepunkter

FOU og formidling Gåkultur Ansvar og samarbeid Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Utforming av fysiske omgivelser Helårsdrift og vedlikehold Sammenhengende nett av gangforbindelser Direkte og logiske gangforbindelser Hovednett binder bydeler/områder sammen Variert lokalnett Mange knutepunkter Flere alternative ruter, mange kryss Mange veier inn/ut av området

Definere et hovednett for gående som er universelt utformet hele året Foto: Knut Opeide

En grunn til å komme seg ut: Gode steder å komme til, møtes, hvile Noe å gjøre og noe å se på Kilde: kunst.trondheim.no/no/byasen-skole Foto: Niels Riis Ebbesen Foto: Willy Hagen

Gran kommune: Møteplasser langs skolevegen steder å treffes for å ta følge steder å være steder som gir opplevelse steder for påminnelse steder som også kan ha en funksjon for flere enn skolebarna? Foto: Pasi Aalto

I fotgjenger-orienterte byområder er gådistanser 70% lengre enn i bildominerte byområder. Kilde: Helge Hillnhütter (2016): Pedestrian Access to Public Transport. Kilde: TØI-rapport 1526/2016

Differensierte behov Hverdagsreiser korte og lange Spasere sosialt, flanere, kafe, handle, se og bli sett Rekreasjon, mosjon frisk luft, stillhet, opplevelse, trim, trening Hele befolkningen (alder, livssituasjon, språk, erfaringer, ferdigheter, funksjonsevne) Aktivitetsplikt for universell utforming: Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål.

Gangturer per person alle formål, og rekreasjon 17.03.2017 Kilde: Yngve Frøyen NTNU / RVU 2013-14

Led meg gjerne ut i fristelse Foto: Pasi Aalto

Merkehåndboka s. 89-90 Spesielle hensyn langs og fra offentlig vei Skilting og merking langs eller fra offentlig vei, krever alltid tillatelse fra offentlige veimyndigheter (kommune, Statens vegvesen) og det anbefales å ta kontakt tidlig i planprosessen. N300 Trafikkskilt (skiltnomalen) Serviceskilt Visningsskilt - bør lages visningsplan: vise severdigheter og viktige off. servicetilbud i sentrum Traseer som bare benyttes av gående, i parker, større gangvegområder http://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/hand boker Foto: Pasi Aalto

FOU og formidling Gåkultur Ansvar og samarbeid Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Utforming av fysiske omgivelser Helårsdrift og vedlikehol d Gåkultur Tjukkasgjengen» sosialt og su Eksempler Gå-app Gå-kart Gå-kafe Turforslag Gå-kalender: Byvandringer, happenings, gatefestival, vintergåfestival Korttids møblering, installasjoner, lek Skilt, kart, reiseplanlegger, informasjon Kommunikasjonsstrategi http://www.wienzufuss.at/ Stimulere lokale tiltak for å påvirke ulike befolkningsgrupper Aktiviteter, arrangement: Elvelangs, geocathing Annonser, kampanjer Snarveiskilt Walk&Talk Kunnskap, vekke interesse Legge til rette for ulike grupper

Takk for oppmerksomheten! «Å gå dreier seg om å bevege seg fra A til B raskt og effektivt. Å komme seg fra hjem til skole, butikk eller jobb. Men å gå kan også dreie seg om å komme i bedre form. Folkehelse. Når jeg vandret gjennom byens gater har jeg oppdaget en tredje dimensjon: Jeg ser byen på en annen måte. Jeg ser detaljene...menneskene Kulturen» Kronikk 12.09.2015 Kjetil Utne, byvandrer og bystyrekandidat (H), etter 135 mil gjennom 1562 bygater Foto: Tom Melby

FOU og formidling Gåkultur Ansvar og samarbeid Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Utforming av fysiske omgivelser Helårsdrift og vedlikehold Kunnskap og formidling bruke ny og eksisterende kunnskap Tilgjengelighet Kort gangtid til kontaktpunktene Lett / bekvem gange Fri gange (ikke trengsel) Kort avstand mellom kontaktpunktene Direkte vegsamband, finmasket vegnett Ikke bratt veg (Trapper/ramper) Fast vegdekke brøyting Trygghet mot biler Stor nok vegbredde Gangvegnettet som ferdsels- og oppholdssted Trygghet Trygghet mot takras, is, hålke Trygghet mot overfall Eget vegnett for fotgjengere Bilfritt nærmiljø Fravær av bilstøy, eksos, støv, søle Takoverbygg, arkade Gode omgivelsesfaktorer Beskyttelse mot regn, snø, vind Belysning ved gangveg Mulighet for hvile Gangveg ved bygninger Mulighet for div. aktiviteter Repos / benker Div. utstyr Funksjon Generelle mål Konkrete (operasjonelle) mål Fysiske tiltak (Kilde: Nistov og Farner 1973

Meter Gåing er en del av alle reiser Gjennomsnittlig ganglengde i forbindelse med ulike transportmidler Meter 1200 1000 968 800 809 600 603 526 400 200 86 122 Bilfører Bilpassasjer Buss Trikk T-bane Tog Kilde: Liva Vågane - Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Foto: Arne Danielsen

FOU og formidling Ansvar og samarbeid Det skal være attraktivt å gå for alle Utforming av fysiske omgivelser Drift og vedlikehold Gåkultur Flere skal gå mer Samspillet i trafikken Helårsdrift og vedlikehold Hele året: Trivsel, trygghet, framkommelighet Driftsrutiner basert på kunnskap om gående Samarbeid, prioritere hvor og når, følge opp kontrakter Kartlegge og evaluere praksis Økt oppmerksomhet