Utviklingstrekk i det samiske området Hva gjør kommuner som lykkes?
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
52 000 51 000 51 123 1,5 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Årlig befolkningsvekst 50 000 1 49 000 0,5 48 000 47 000 46 000 45 000 47 019 0-0,5-1 -1,5 44 000 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-2 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Befolkningsnedgangen har stoppet opp Fødselsunderskudd og utflytting, men innvandring 0,5 0-0,5-1 -1,5 Fødsel, relativ Innvandring, relativ Innenlands flytting Årlig befolkningsvekst, relativ -2 Litt negativt utvikling i 2014-2,5-3 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Om arbeidsplassutviklingen i det samiske området
Samisk område Norge Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 120 115 110 105 115,8 113,8 110,8 107,3 100 95 96,0 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Det samiske området har hatt nedgang i antall arbeidsplasser siden 2000.
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Innflytting og arbeidsplassvekst i det samiske området
Nettoflytting 2000-2013 50 Alle Lineær (Alle) 40 30 20 10 0-10 -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48-30 -50 0 50 100 Arbeidsplassvekst 2000-2013 Norske kommuner etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden 2000-2013. Hver kommuner er en prikk.
Nettoflytting 2000-2013 50 Alle Samisk område Lineær (Alle) 40 30 20 10 0-10 -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48-30 -50 0 50 100 Arbeidsplassvekst 2000-2013 Mange kommuner i det samiske området har mer utflytting enn normalt ut fra arbeidsplassutviklingen
Nettoflytting 2000-2013 50 Alle Samisk område Røyrvik Sørreisa Loppa Storfjord Lavangen Karasjok Lineær (Alle) 40 30 20 10 0 Sørreisa Lavangen Kvalsund Storfjord -10-20 Loppa Røyrvik Karasjok Kautokeino y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48-30 -50 0 50 100 Arbeidsplassvekst 2000-2013 Mange kommuner i det samiske området har mer utflytting enn normalt ut fra arbeidsplassutviklingen
Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Befolkningsvekst Fødsels-balanse Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Flytting Befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kommunene i det samiske området er små, og de fleste ligger utenfor store arbeidsmarkeder. Det gir dårlige betingelser for innflytting. Kvalsund - 192 Sørreisa - 217 Skånland - 262 Evenes - 265 Storfjord - 314 Lyngen - 322 Kåfjord - 346 Tana - 348 Porsanger - 349 Gratangen - 358 Snåsa - 364 Kautokeino - 365 Lavangen - 366 Hamarøy - 368 Nesseby - 373 Karasjok - 375 Tysfjord - 381 Nordkapp - 382 Kvænangen - 400 Loppa - 405 Lebesby - 417 Røyrvik - 418 Måsøy - 419 Gamvik - 422 Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst -3-2 -1 0 1 Effekten av de strukturelle flyttefaktorene på kommunenes nettoflytting siste fire treårsperioder. Rangering blant landets 428 kommuner.
15 10 5 0 Samlet nettoflytting inkl innvandring i det samiske området. Tre års gjennomsnitt. -5-10 -15-20 -25-30 -35 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Det samiske området har fått mye bedre flyttetall de siste årene.
15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 -30 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet -35 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Arbeidsplassveksten har vært svak, og bidratt negativt til flyttingen, men det har vært bedre de siste årene.
15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 -30 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet -35 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Ugunstige strukturelle flyttebetingelser har bidratt negativt.
15 10 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet 5 10,2 0 0,3-5 -10-15 -7,6-0,3-20 -25-4,4-8,2-10,3-9,8-9,8-9,2-12,5-30 -35 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Bostedsattraktiviteten var veldig dårlig fram til 2011, men er nå sterkt positiv.
Bostedsattraktivitet i kommunene i det samiske området siste tre år: Stor spredning. Mange med høy bostedsattraktivitet, men også kommuner med lav attraktivitet. Gamvik Kvalsund Måsøy Hamarøy Evenes Kåfjord Skånland Storfjord Tysfjord Nesseby Porsanger Gratangen Snåsa Lavangen Nordkapp Røyrvik Kautokeino Sørreisa Loppa Lebesby Lyngen Tana Kvænangen Karasjok -2-1 0 1 2 3 Bostedsattraktiviteten for den siste treårsperioden.
Arbeidsplasser - næringsliv
Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
20 000 15 000 Privat Offentlig 8 630 8 663 8 776 8 701 8 572 8 540 8 527 8 399 8 319 8 565 8 648 8 661 9 197 9 010 120 115 110 Samisk område privat Samisk område offentlig Norge privat Norge offentlig 118,5 114,6 10 000 105 5 000 10 957 10 935 10 955 10 812 10 984 11 238 11 351 11 018 10 840 10 747 11 062 11 154 11 004 11 388 100 95 96,2 95,8 0 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Det samiske området har hatt nedgang både i offentlige arbeidsplasser og i næringslivet.
Hvis det samiske området var et fylke: Ville ikke nedgangen i antall arbeidsplasser etter 2008 vært spesielt høy. Mange fylker har mye svakere utvikling. Rogaland Finnmark Akershus Hordaland Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Norge Møre og Romsdal Troms Buskerud Nord-Trøndelag Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder Samisk område Nordland Vestfold Østfold Oppland Telemark Hedmark -0,5-0,8-2,0-2,3-2,5-3,1-3,2-5,3-5,7-5,9-6,5 7,0 4,5 4,5 3,6 2,4 2,4 1,1 0,3 0,2 0,1-10 -5 0 5 10 Arbeidsplassvekst i privat sektor i samisk område, fylkene og Norge, 2008-2013.
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Samisk område Netto utpendling; 3 249; 14 % Basis 3 572 16 % Fylke og stat 329 420 13 % Basis 492 091 19 % Norge Fylke og stat 2 090 9 % Besøk 2 495 11 % Lokal og kommune 573 451 22 % Besøk 376 104 14 % Lokal og kommune 7 279 32 % Regional 4 151 18 % Regional 847 934 32 % Arbeidsplasser i samiske området Mye netto utpendling Mange arbeidsplasser i kommunene Lite regionale næringer Lite næringsliv
Basis Besøk Nedgang i basisnæringer Nedgang i besøksnæringer Ned og opp stat/fylke Litt vekst i de regionale næringene 115 110 105 100 95 90 85 80 Fylke og stat Regional Lokal og kommune 106,1 101,6 95,5 87,4 82,7 125 120 115 Basis Fylke og stat Regional Norge Besøk Lokal og kommune 121,4 120,6 119,3 113,8 75 70 Samisk område 2004 2003 2002 2001 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 110 105 100 95 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 103,6 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i det samiske området fra 2000 til 2013.
Regional * Besøk Basis Næringsstruktur i samiske område: Mye fisk/havbruk Mye landbruk Mye næringsmiddelindustri Mye overnatting Prosessindustri Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,8 1,4 0,0 1,0 0,3 1,5 0,0 0,1 0,1 0,8 0,7 1,4 0,5 0,8 0,1 0,6 0,7 0,3 0,4 1,0 0,5 3,1 6,3 0 2 4 6 8 Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i samiske området, 2013.
Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,8 1,4 0,0 1,0 0,3 1,5 0,0 0,1 0,1 0,8 0,7 1,4 0,5 0,8 0,1 0,6 0,7 0,3 0,4 1,0 0,5 3,1 6,3 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 62,9 10,2 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42,2 186,6 0 2 4 6 8-100 0 100 200 LQ i samiske område Vekst i Norge siden 2000 Samisk område har mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang
Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 500 400 300 200 161 100 30 0-100 -200-176 -300 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Arbeidsplassveksten i næringslivet i det samiske området. Tre års glidende gjennomsnitt.
Nasjonalt bidrag Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 500 400 367 300 200 161 120 100 30 0-100 -200-300 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 De nasjonale konjunkturene forklarer mye.
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 500 400 300 200 100 30 0-100 -158-200 -300 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 De strukturelle betingelsene har vært ugunstige for det samiske området de siste årene
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 500 400 300 200 100 30 0-100 -158-200 -300 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Attraktiviteten for basisnæringer har variert, men er god i de siste periodene
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 500 Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 400 300 200 100 30 0-100 -158-200 -300 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 God besøksattraktivitet i de siste periodene
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 500 Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 400 300 200 100 30 0-100 -158-200 -300 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Dårlig attraktivitet for de regionale næringene
150 Basis Besøk Regional Sum 100 50 68 0-50 -100-150 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Samlet næringsattraktivitet i det samiske området: Veldig positiv trend. Fra svært lite attraktivt i 2006 til attraktivt etter 2010.
Samlet næringsattraktivitet etter 2008: Store forskjeller mellom kommunene, fra svært høy næringsattraktivitet til svært dårlig. Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regional attraktivitet Gamvik - 8 Nesseby - 18 Tana - 46 Hamarøy - 50 Storfjord - 70 Kåfjord - 81 Lyngen - 82 Nordkapp - 87 Lavangen - 153 Gratangen - 158 Kautokeino - 185 Lebesby - 189 Kvalsund - 223 Tysfjord - 228 Karasjok - 246 Loppa - 267 Porsanger - 269 Snåsa - 282 Skånland - 319 Kvænangen - 339 Sørreisa - 374 Måsøy - 397 Røyrvik - 398 Evenes - 407 Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet -15-5 5 15 Samlet attraktivitet, nasjonal vekst og strukturelle forhold i basis-, besøks- og de regionale næringene i kommunene i det Samiske området fra 2008 til 2013. Rangering mht. samlet næringsattraktivitet blant landets 428 kommuner.
NHOs NæringsNM Rangerer næringsliv i kommuner, regioner og fylker etter: 1. Nyetableringer 2. Lønnsomhet 3. Vekst i omsetning og verdiskaping 4. Næringslivets størrelse
10 Nyetableringer 9 8 Litt bedre nyetablering i det samiske området de to siste årene. 7 6 5 4 3 Median kommuner 7,1 5,4 2 Samisk område 1 Norge 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Etableringsfrekvensen i Norge og det samiske området i perioden 2001-2013.
Lønnsomhet Lav lønnsomhet blant bedriftene i det samiske området 75 70 65 60 55 50 Mediankommunen Samisk område Norge 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 68,9 66,7 61,9 Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt i Norge og det samiske området i perioden 2000-2013.
Vekst 70 65 Samisk område Norge Ikke så stor forskjell på andel vekstbedrifter i det samiske området og resten av landet 60 55 50 45 40 35 30 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 50,7 50,5
424 420 413 401 384 374 361 349 345 332 300 291 289 280 250 235 231 230 218 209 190 169 152 116 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse NHOs NæringsNM Porsanger (255) Sørreisa (279) Skånland (385) 149 82 262 104 177 41 416 23455 80 177 389 De fleste kommunene i det samiske området skårer under middels. Tysfjord (268) Lebesby (306) Snåsa (334) Hamarøy (267) Kåfjord (381) Lyngen (238) 80 405 29 280 77 389 88 262 16660 313 287 21914 321 290 26113189 384 407 43186 216 Gratangen (350) 394 1435 352 Porsanger best siste år som nummer 116 av 428 kommuner. Kvalsund (408) Nordkapp (372) Karasjok (370) Deatnu-Tana (115) Røyrvik (396) Nesseby (374) 319 6243 388 370 357 99 159 307 241 199 239 353 413 91 151 386 18 365 343 408 186164 379 Storfjord (328) 363 186 246 344 Evenes best siste ti år som nummer 111 Evenes (111) Måsøy (422) Lavangen (425) Gamvik (384) 368 276 340 170 124 416 382 271 345 57 418 407 256 384 424 221 Kvænangen (418) 315 405 253 377 Loppa (399) 400 310 356 333 Kautokeino (413) 393 403 372 300
Utdanningsnivå i næringslivet
Andelen av de ansatte i næringslivet med minst tre års høyere utdanning er lav. Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Norge Rogaland Buskerud Vest-Agder Vestfold Troms Aust-Agder Møre og Romsdal Telemark Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Finnmark Nordland Samisk område 42,5 31,0 28,0 27,3 26,8 25,9 23,0 22,2 22,1 21,2 19,9 19,5 19,5 18,3 17,9 17,8 17,3 17,2 16,4 16,2 14,2 0 10 20 30 40 50 Andel med høyere utdanning i næringslivet etter arbeidssted, 2013.
Bransjejustert Bransjeeffekt Det skyldes at næringslivet for en stor del består av bransjer med lavt utdanningsnivå. Mange av kommunene har høyt utdanningsnivå i forhold til de bransjene de har. Gratangen - 24 Snåsa - 55 Karasjok - 59 Skånland - 63 Kvalsund - 79 Kvænangen - 152 Lebesby - 160 Loppa - 174 Tysfjord - 215 Gamvik - 219 Måsøy - 236 Hamarøy - 248 Porsanger - 275 Lyngen - 298 Tana - 313 Nesseby - 328 Kautokeino - 329 Nordkapp - 330 Lavangen - 352 Sørreisa - 355 Evenes - 400 Kåfjord - 402 Storfjord - 407 Røyrvik - 420-20 -15-10 -5 0 Avvik mellom kommunenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. Rangering mht. bransjejustert nivå blant landets 428 kommuner.
Framtiden
Antall arbeidsplasser i Nroge, linje Årlig vekst i antall arbeidsplasser Den nasjonale veksten 3 000 000 4,0 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Skal bli svakere
Regional * Besøk Basis Hvordan blir den strukturelle utviklingen? Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26-13 -33-1 -21-29 -4-12 10 63 71 35 28 13 16 44 4 53 19 10 37 42 187-75 0 75 150 225
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenariomodellen
Uheldige strukturelle forhold: Fødselsunderskudd Små kommuner Lav arbeidsmarkedsintegrasjon Høy andel arbeidsplasser i bransjer med nedgang (det kan snu) Dersom kommunene i det samiske området ikke greier å bli attraktive som bosted og for næringsliv, vil de fleste kommunene få synkende folketall. Sørreisa - 3654 Karasjok - 2694 Storfjord - 1883 Kautokeino - 2839 Skånland - 2828 Snåsa - 2053 Porsanger - 3769 Evenes - 1322 Nordkapp - 3027 Kåfjord - 2087 Samisk område - 44159 Lavangen - 929 Hamarøy - 1660 Tana - 2623 Lyngen - 2707 Nesseby - 822 Lebesby - 1194 Kvalsund - 934 Gratangen - 1002 Røyrvik - 439 Gamvik - 967 Tysfjord - 1762 Kvænangen - 1081 Måsøy - 1064 Loppa - 818 Befolkningsvekst %, 2013-2030 -0,1-3,0-3,2-4,2-4,8-4,9-5,0-5,8-6,0-6,4-8,4-8,8-9,0-9,5-10,6-11,0-11,1-11,7-11,8-11,9-11,9-12,4-14,3-20,3 5,9-30 -20-10 0 10
Med høy attraktivitet For bedrifter For besøk For bosetting Vil mange av kommunene i det samiske området kunne oppnå befolkningsvekst. Det samiske området vil også kunne vokse i folketall. Befolkningsvekst %, normal- og høyvekstscenario, 2014-2030 Sørreisa - 3976 Karasjok - 2928 Storfjord - 2059 Kautokeino - 3085 Skånland - 3085 Evenes - 1452 Snåsa - 2242 Porsanger - 4116 Nordkapp - 3310 Kåfjord - 2281 Samisk område - 48199 Lavangen - 1012 Hamarøy - 1815 Tana - 2864 Lyngen - 2966 Nesseby - 895 Lebesby - 1304 Kvalsund - 1020 Gamvik - 1058 Røyrvik - 480 Gratangen - 1093 Tysfjord - 1923 Kvænangen - 1177 Måsøy - 1162 Loppa - 895-12,9-4,6-6,3-2,6-2,7-2,9-3,6-3,7-3,7-3,9-0,2-0,3-0,7-0,9 3,0 2,7 2,2 5,3 4,5 4,4 4,0 3,9 6,1 8,5-25 -15-5 5 15 15,2
Hva skaper attraktivitet?
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Betyr det noe å være attraktiv? Hitra/Frøya hadde et dårlig strukturelt utgangspunkt, men har likevel oppnådd høy vekst. 115 110 105 100 95 90 HAFS Nordfjord Sogn Hitra/Frøya Nord-Troms Hitra/Frøya og de regionene som hadde samme strukturelle betingelser, befolkningsutviklingen indeksert 2000=100
Gamvik Unjargga-Nesseby Hasvik 2 000 1 944 1999 Hamarøy 1 888 1 832 1799 1 776 1 720 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 10.02.2015 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 55
Det finnes ingen ferdig oppskrift for hvordan et sted skal bli attraktivt Alle steder er forskjellige, de har ulik historie, kultur, natur og næringsstruktur Det som kan virke attraktivt i en periode, trenger ikke å virke i en annen periode Attraktivitet er relativt. Steder er attraktive i forhold til andre steder Attraktivitet er et produkt av mange ulike faktorer som spiller sammen
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
Areal og bygninger Eller fem? Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- vekst eller endringskultur?
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk
Defensive faktorer Omdømme og salg Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Gode Barnehager Fine Skoler Bra kulturtilbud Kultur og stedlig identitet Vekstkultur og samhandling Har næringsforening Har en årlig festival, eller flere Kommunen responderer positivt på henvendelser Kommunen har næringsplan Har sentrumsplan Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv Steder hvor alle disse elementene er på plass er kanskje middels attraktive
Offensive attraktivitetsfaktorer Omdømme og salg Bedrift Besøk Bosted Har lokalt/regionalt destinasjonsselskap Areal og bygg Næringsareal finnes Ledige lokaler finnes Ny næringshage skal bygges ut Overnattingsmuligheter Tilgjengelige hyttetomter Nye (spesielle) overnattingstilbud bygges ut Tilgjengelige boligtomter Fungerende boligmarked Ameniteter Har etablererkontor Fin natur, skog og mark Det skal investeres i ny tilrettelegging i stor skala med kassa-apparater Kultur og stedlig identitet Vekstkultur samhandling Har næringsforening Har en aktiv næringsforening som har samme mål som kommunen Har en årlig festival Er landskjent for sin festival, som skal ekspandere videre Kommunen responderer positivt på henvendelser. Kommunen tar initiativ til OK Barnehager OK Skoler I nyhetene pga landets beste skole Bra kulturtilbud Er landskjent for sitt kulturtilbud Koselig sted med aktivt kultur- og foreningsliv En kommune må finne sin egen X-faktor som er spesiell
For å bli attraktiv må et sted: Gjøre noe mer og noe smartere enn før Gjøre noe mer og noe smartere enn andre Forbedre seg på mange felt og områder samtidig
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk Mange må bidra! Kommunene, næringslivet og deres organisasjoner, frivillig sektor og befolkning.
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk En kultur for å arbeide sammen for å bli attraktiv Felles forståelse felles mål og mobilisering av alle som kan bidra En rekke gode idéer som omsettes til handling
Takk for meg! Knut Vareide