VURDERINGSRAPPORT Tema: Vurdering for læring 8. - 11. mai 2017 rektor: Bjørn Vidar Andersen Adresse: Strømmeveien 95, 4638 Kristiansand e-post: stromme.skole@kristiansand.kommune.no
Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen og valg av vurderingstema 3. Vurdering 4. Framtidsbilde 5. Skolens sterke sider 6. Praksis som kan bli bedre 7. Til refleksjon 8. Videre arbeid 9. Vedlegg Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan og timeplan for vurderingsuka 3. Metoder 4. Maler som har vært brukt i vurderinga a. Samtaleguide lærere b. Samtaleguide elever c. Samtaleguide andre ansatte d. Samtaleguide foreldre - 2! -
1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven 13-10 som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbildet). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurdererne forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs kriterium på kvalitet og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives - 3! -
! SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyser, intervju med elever, lærere, fagarbeidere og assistenter, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet 15.02.2011 Åse Paulsen Koordinator - 4! -
2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA er en barneskole som ligger i Randesund omtrent åtte kilometer øst for Kristiansand sentrum. Skoleåret 2016-2017 har skolen 342 elever og 36 ansatte. Beliggenhet Skolen har en sentral plassering i Strømme-, Søm- og Korsvikområdet nær Strømme senter og Søm kirke. Sukkevann idrettspark med fotballbaner, tennisbaner og idrettshall ligger et steinkast unna. Idrettshallen disponeres av skolen til kroppsøvingsundervisning. Sukkevannsområdet er skolens nærmeste nabo med lysløype og flott natur som blant annet brukes til uteskole. Skolelokalene Den eldste delen av skolen er fra 1976. Skolen er påbygd og ombygd flere ganger, og ved skolestart i 2007 ble et bygg på 1944 kvm tatt i bruk, og deretter ble den gamle delen av skolen ominnredet og pusset opp. Vi har nå en topp moderne skole. Alle klassetrinn har en egen åpen base med tilhørende formidlingsrom og grupperom. På alle trinn er det god og lett tilgang til datamaskiner, andre digitale hjelpemidler, bøker og materiell. De nye lokalene er godt tilrettelagt for å drive tilpasset opplæring og for å ta i bruk varierte undervisningsmetoder. - 5! -
Skolegården SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Skolegården på Strømme inspirerer elevene til fysisk aktivitet: Her finnes to «Tarzanjungler", ballbane med ballvegg, klatrevegg, vannlekområde, turnbasseng, lekehytter, lekeapparater og et eget "utforskningsområde" for biologi og naturfag. Valg av vurderingstema Vurderingstemaet «vurdering for læring» ble valgt på bakgrunn av resultater fra Ståstedsanalysen. Valget ble gjort på et tidlig tidspunkt og uten at dette var tatt bredt opp i personalet. I mellomtiden fikk skolen ny rektor og personalet valgte da å gå for temaet selv om skolen ikke hadde jobbet spesielt mye med læringsfremmende vurderingspraksis: Et spenstig valg! 3 VURDERING Når vurdererne gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Tegn på god praksis i denne rapporten er utforma i samarbeid mellom vurdererne og skolen. Skolevurdering Endring av praksis - 6! -
Vurdering for læring 4 FRAMTIDSBILDE Kvalitetsmål Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Tegn på god praksis Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut fra Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene og hvordan de kan forbedre seg Elevene får trening i å vurdere eget arbeid Lærerne har felles forståelse for hva som er god vurderingspraksis. Foreldrene er inkludert i vurderingsarbeidet og er en ressurs i elevenes læring. Lærerne gir tydelige og konkrete framovermeldinger til alle sine elever Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Lærerne gjennomfører minst to vurderingssamtaler i året med hver elev. Foreldrene er kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Foreldrene får begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted Foreldrene vet hvordan de kan hjelpe sitt barn i læringsarbeidet på best mulig måte På vår skole har vi en felles plattform for arbeidet med læringsfremmende vurdering. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis På vår skole diskuterer vi hvordan lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene å lære bedre Lærerne på skolen har fått nødvendig opplæring i vurderingsarbeid Skolen har arenaer for refleksjon og læring - 7! -
!! SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot. Både elever, foresatte, andre tilsatte og lærerne sier gjennom intervju at bruk av læringsmål er satt i system. Våre observasjoner bekrefter dette. Læringsmålene for en kortere periode står på ukeplanen og lærerne kommuniserer målene for elevene på skolen slik at elevene er kjent med dem. Målene er synlige i klasserommene og de blir sendt hjem til foreldrene med elevene. Skolen har en helhetlig og lik praksis på dette området og de innarbeidete rutinene gir et godt grunnlag for å videreutvikle arbeidet med læringsfremmende vurderingspraksis knyttet opp mot læreplanens kompetansemål. Denne praksisen beskriver lærerne slik i ståstedsanalysen: 5 SKOLENS STERKE SIDER 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene 63,2% 36,8% 0,0% 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot 42,1% 57,9% 0,0% 4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot 73,7% 26,3% 0,0%! - 8! -
Lærerne har felles forståelse for hva som er god vurderingspraksis Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene. er en skole preget av et trygt læringsmiljø. Lærerne har et positivt lærings- og elevsyn. Personalet har innarbeidete rutiner som gjør at foreldrene sier de er trygge når de sender elevene til skolen. Elevene gir utrykk for at de blir sett av lærerne, at skoledagen er forutsigbar og det er lett å spørre om hjelp. Vi har gjennom intervju med elever hørt om tydelige og vennlige voksne, god og trygg klasseledelse og "NOK!-kampanjen som har medvirket til at skolen har mindre mobbing. Elevene sier også at på skolen er elevene venner, også på tvers av klassetrinn, og at de trives på skolen. Lærerne og andre ansatte har en felles bevissthet av viktigheten av trivsel og trygghet for elevens læring. Dette underbygges også gjennom observasjon. Lærerens vurdering av elevenes arbeid og innsats blir i stor grad gitt i muntlig form, den er positiv og oppmuntrende. Elevsamtaler gjennomføres ofte med vekt på sosiale forhold som trivsel og relasjoner, men også i noen grad som en samtale omkring elevens faglige ferdigheter. Lærerne fremhever betydningen av "rask feedback" under, eller like etter, et læringsforløp. I Ståstedsanalysen gir lærerne blant annet uttrykk for: 1. På vår skole har lærerne forventninger om at elevene kan nå målene for opplæringen 89,5% 10,5% 0,0%! 8. På vår skole får alle elever systematisk tilbakemeldinger på hva de mestrer i faget i forhold til målene 47,4% 52,6% 0,0%! 13. å vår skole utvikler vi en læringskultur der elevene opplever at det er positivt å gjøre sitt beste 94,7% 5,3% 0,0%! - 9! -
! SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Foreldrene er inkludert i vurderingsarbeidet og er en ressurs i elevenes læring. Foreldrene vet hvordan de kan hjelpe sitt barn i læringsarbeidet på best mulig måte Foreldrene gir i intervju uttrykk for at de i stor grad blir holdt informert om elevens læringsarbeid og vurderingen av dette. Dette gjøres ved at ukeplaner sendes hjem med nødvendig informasjon som ukeslutt-prøver etc. Videre gir de uttrykk for at det er uproblematisk å ta kontakt med læreren ved behov og at det er en gjensidighet hvor terskelen for å ta kontakt synes lav. Lærerne sier på sin side at foresatte bidrar positivt til barnas læring og utvikling og foreldrene bekrefter gjennom intervju at de bidrar gjennom oppfølging av lekser og har fokus på oppførsel og positive holdninger. Dette bekrefter også elevene. En foreldregruppe som bidrar positivt til elevens læring er en viktig bidragsyter i skolens arbeid. Fra Ståstedsanalysen: 102. På vår skole har vi gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet 84,2% 15,8% 0,0%! 103. På vår skole gir vi ærlige tilbakemeldinger til hjemmet 78,9% 21,1% 0,0% 104. Skolen møter kritikk med faglige argumenter 78,9% 21,1% 0,0%! - 10! -
På vår skole har vi en felles plattform for arbeidet med læringsfremmende vurdering. Skolen har arenaer for refleksjon og læring Lærerne uttrykker at de har felles møtesteder til pedagogisk utviklingsarbeid. Det finnes planer for disse møtene. Personalet ved skolen har utviklet en kultur for å hjelpe hverandre og å dele erfaringer. Lærerne beskriver en samarbeidskultur på skolen med at de har en "vi-skole", alle elevene er «våre elever». Lærerteamene samarbeider tett om utviklingen av det gode læringsmiljøet, undervisningen og vurderingen på trinn. I intervju gir lærerne også uttrykk for at intensjonen er å få til mest mulig felles praktisering av vurderingsarbeidet innad og på tvers av trinnteamene. Det er laget en plan for samarbeidstid for vårhalvåret og høsten. Samarbeidstid brukes både til informasjon og til utviklingsarbeid. Lærerne uttrykker ønske om å bruke mer tid til utviklingsarbeid, blant annet for å få en felles forståelse for hvordan man kan få til en mer læringsfremmende vurderingskultur i tettere samspill med undervisningen. -! 11 -
6 PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Selv om læringsmål er godt etablert på skolen kan vi ikke se at det samme er tilfelle for kompetansemål. Vi har ikke gjort observasjoner hvor kompetansemålene blir brukt i den daglige læringssituasjonen. Elevene vi snakket med var ikke klar over hva kompetansemål er, og det samme gjaldt foreldrene. Enkelte lærere sier at de bruker kompetansemålene mer eller mindre aktivt, men de er også klare på at dette ikke er innarbeidet som rutine på skolen. Vår gjennomgang av ukeplaner støtter dette. Selv om læringsmålene er tydelige, er det få av dem som peker mot kompetansemålene eller bruker de samme verbene som finnes i kompetansemålene. I Ståstedsanalysen svarer 57,9% av lærerne at praksisen på dette området må bedres. 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot 42,1% 57,9% 0,0%! Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene og hvordan de kan forbedre seg Vi har ikke funnet at elevene på skolen får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene eller om hvordan de kan forbedre seg. I Ståstedsanalysen svarer 84,2% av lærerne at praksis på dette området må bedres. 33. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene 15,8% 84,2% 0,0%! - 12! -
Elevene mener de får, og lærerne mener de gir, tilbakemelding, men når vi spør om innholdet i denne tilbakemeldingen er det lite som tyder på at den er konkret og begrunnet. Enkelte gode eksempler nevnes av lærere, elever og foreldre, men vi kan ikke si at dette er satt i system på skolen. En gjennomgang av et utvalg elevbøker på alle trinn ser ut til å støtte konklusjonen. Vi fant noen få gode eksempler på skriftlig tilbakemelding, men stort sett er de tilbakemeldinger vi fant av typen «Flott!», «Fint!», «Jobb mer!». Som tidligere nevnt er kompetansemålene lite fremme i skolehverdagen. Av det kommer også at tilbakemeldingen elevene får i liten grad er relatert til kompetansemål, men heller til læringsmålene lærerne lager selv. Elevene får trening i å vurdere eget arbeid Lærerne forteller om at de ved enkelte anledninger lar elevene være med og vurdere eget arbeid. Vi kan likevel ikke si at trening i egenvurdering er innarbeidet ved skolen. Både lærere, elever og foreldre beskriver egenvurderingen som veldig enkel. Den er gjerne i form av en avkryssingsrute (Hvordan synes du du fikk det til?) eller lignende. Hverken elever, lærere eller foreldre beskriver situasjoner der elevene vurderer hverandres arbeid. Dette har vi heller ikke sett eksempler på i våre observasjoner. I elevundersøkelsen scorer mellomtrinnselevene slik på dette punktet: Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,4 Gjennomsnittscore for kommunen er 4,0. I Ståstedsanalysen svarer 68,4% av lærerne at praksis på dette området må bedres eller endres: 34. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer 31,6% 57,9% 10,5%! - 13! -
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING På vår skole har vi en felles plattform for arbeidet med læringsfremmende vurdering På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis I valg av tema for denne eksterne vurderingen har skolen vært modig. Som Ståstedsanalysen viser, er personalet klar over at en felles forståelse av god vurderingspraksis ikke er etablert. 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis 26,3% 42,1% 31,6%! Ut fra observasjoner og intervjuer med ulike aktører, ser vi tydelig at personalet ikke har en felles forståelse for prinsipper for læringsfremmende vurdering. Vurderingen er tenkt å være en integrert del av undervisningen for å støtte elevens læring i størst mulig grad. Dette innbefatter også at elevene ikke får en systematisk opplæring i å vurdere eget arbeid. - 14! -
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING 7 TIL REFLEKSJON Hva bør en «felles forståelse av god vurderingspraksis» inneholde? Hva sier Vurderingsforskriften om godt vurderingsarbeid? Hvilke fordeler kan det være i at elevene er med og lager kriterier? Hvordan kan elevene involveres i vurderingsarbeidet? Å forandre praksis «smerter». Hva kan dere sammen gjøre for å overkomme denne «smerten»? Skolen har store lokaler og ofte mange voksne tilstede sammen med elevene. Hvordan kan dere bruke dette som en ressurs i vurderingsarbeidet? - 15! -
8 VIDERE ARBEID 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/ skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Strømme, 11.05.17 Ole Martin Kyllo Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Svein Anders Heggem Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. - 16! -
9 VEDLEGG Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga Interne: Elever, ledelsen, lærere, andre tilsatte og foresatte Eksterne vurderere : Ole Martin Kyllo og Svein Anders Heggem Grunn for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er intervjuet. Vedlegg 2 Tidsplan Skolevurdering uke 19. Tidsplan før vurderingsuka uke Ansvar Uke 11 Mailkontakt mellom vurdererne og skolen Vurdererne Uke 12 Uke 14 Uke 14 Uke 14 Uke 16 Uke 16 Første møte mellom skolens ledelse og vurdererne 22.mars kl 13.00. Ståstedsanalysen gjennomført høsten 2016, og skolen har bestemt vurderingstema; Vurdering for læring. Vurdererne sender forslag til framdriftsplan og plan for vurderingsuka til skolen Skolen sender relevante dokumenter til vurdererne Vurdererne utarbeider forslag til Framtidsbilde og oversender skolen. Første møte mellom skolens ansatte og vurdererne i fellestiden 18.april kl 08.30. Vurdererne gir personalet et innblikk i hva ekstern vurdering er, og i korte trekk hvordan vurderingsuka blir. Personalet drøfter forslag til Framtidsbilde og sender sine kommentarer og endringsforslag til vurdererne innen fredag 21.04. Vurdererne og rektor Vurdererne Rektor Vurdererne Vurdererne og rektor Rektor - 17! -
Uke 17 Vurdererne sender endelig Framtidsbilde til skolen Vurdererne Uke 17 Uke 18 Uke 18 Uke 18 Uke 19 Rektor sender ut foreldrebrev om ekstern vurdering til alle foresatte Vurdererne utarbeider samtaleguider og sender til rektor, som distribuerer disse Rektor lager en kort beskrivelse av skolen. Dette skal være innledning på rapporten. SISTE FORBEREDELSER før vurderingsuka: Utarbeidelse av endelig timeplan for uke 19 Se egen plan for vurderingsuka. Rektor Vurdererne Rektor Rektor og vurdererne Endelig rapport oversendes skolen, skoleeier og Ped.senter. Evalueringsskjema til vurdererne Vurderere Rektor Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der de eksterne vurdererne møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er de eksterne vurdererne på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder de eksterne vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv.for å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sendte vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel plan for fellestid, ståstedsanalyse og elevundersøkelsen. Kvalitetsmål og tegn på god praksis De eksterne vurdererne utarbeidet forslag til et framtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i LK-06, Opplæringslova med forskrift, - 18! -
skolens planer og direktoratets nettside vurdering for læring. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse. Samtaleguider For å fange lik tematikk, utarbeidet vurdererne i forkant ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør Rektor og inspektør har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klassetrinn ved skolen. - 19! -
Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga Samtaleguide - lærere EKSTERN SKOLEVURDERING, STRØMME SKOLE, MAI 2017 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem I hvilken grad stemmer det at.: elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot? elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut fra? elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetanse-målene og hvordan de kan forbedre seg? elevene får trening i å vurdere eget arbeid? Lærerne har felles forståelse for hva som er god vurderingspraksis. Hvordan mener du det stemmer at: du som lærer gir tydelige og konkrete framovermeldinger til alle dine elever? du forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene? du følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev? du gjennomfører minst to vurderings-samtaler i året med hver elev? Foreldrene er inkludert i vurderingsarbeidet og er en ressurs i elevenes læring. I hvor stor grad tenker du at.: foreldrene er kjent med de kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot? foreldrene får begrunnet og konkret tilbakemelding om elevens faglige ståsted? foreldrene vet hvordan de kan hjelpe sitt barn i læringsarbeidet på en god måte? På vår skole har vi en felles plattform for arbeidet med læringsfremmende vurdering. - 20! -
I hvilken grad.: har kollegiet en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? drøfter dere hvordan lærernes vurderingspraksis kan hjelpe elevene til å lære bedre? har lærerne på skolen fått nødvendig opplæring i vurderingsarbeid? har skolen arenaer for felles refleksjon og læring? Samtaleguide - elever EKSTERN SKOLEVURDERING STRØMME SKOLE, MAI 2017 Hva er bra med å være elev på? Hvordan vet du hva dere skal lære på skolen? Vet du hva kompetansemål er? Når dere skal arbeide med en oppgave, hvordan vet du hva som er en bra måte å løse oppgaven på? Eks. Skrive en tekst. (kriterier) Forteller lærerne deg noen ganger hvor bra du gjør det på skolen? Hva sier/skriver de da? (begrunnet tilbakemelding, tydelige konkrete) Forteller lærerne deg noen ganger hva du må gjøre for å komme videre? Hva sier/skriver de da? (hvordan forbedre seg, hvordan nå kompetansemålene) Får du noen ganger være med og vurdere ditt eget arbeid eller arbeidet til medelever? Hender det at du og læreren snakker sammen, utenfor klasserommet, om hvordan det går på skolen? Hva snakker dere om da? (utvikling?) Av og til har dere noen kartleggingsprøver. Snakker dere ofte om dem? Hva snakker dere om da? - 21! -
Samtaleguide - Andre tilsatte EKSTERN SKOLEVURDERING, STRØMME SKOLE, MAI 2017 Kvalitetsmål: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Tenker du det stemmer at.: elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot? elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut fra? elevene får tilbakemelding om hvordan de kan forbedre seg? elevene får trening i å vurdere eget arbeid? Kvalitetsmål: Lærerne har felles forståelse for hva som er god vurderingspraksis. Hvordan mener du det stemmer at: lærerne gir tydelige og konkrete framovermeldinger til alle dine elever? lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene? lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev? Kvalitetsmål: Foreldrene er inkludert i vurderingsarbeidet og er en ressurs i elevenes læring. I hvor stor grad tenker du at.: foreldrene vet hvordan de kan hjelpe sitt barn i læringsarbeidet på en god måte? Kvalitetsmål: På vår skole har vi en felles plattform for arbeidet med læringsfremmende vurdering. Tenker du at kollegiet har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis? Har dere fått noen opplæring i vurderingsarbeid? Har skolen arenaer for felles refleksjon og læring hvor dere deltar? - 22! -
Samtaleguide - foresatte EKSTERN SKOLEVURDERING, STRØMME SKOLE, MAI 2017 A. Hva er bra med å være foresatt på? 1. Hvor godt kjent er dere med læringsmålene elevene arbeider mot? 2. Hvor godt kjent er dere med kompetansemålene elevene arbeider mot? 3. Hva slags tilbakemeldinger får dere fra skolen om hvordan deres barn ligger an i forhold til lærings- og kompetansemålene? (muntlig/skriftlig/ samtale) 4. I hvilken grad sier disse tilbakemeldingene noe konkret om hva barnet bør gjøre for å bli bedre? 5. Hvor godt er dere orientert om hva dere konkret kan gjøre for å hjelpe eget barn? 6. I hvilken grad har dere inntrykk av at elevene forstår hvilke lærings- og kompetansemål de jobber mot? 7. I hvilken grad har dere inntrykk av at elevene kjenner til kriterier for et bra arbeid? (eks: Hva er kjennetegnene på en god faktatekst/presentasjon/ utregning etc.) 8. I hvilken grad har dere inntrykk av at elevene får trening i å vurdere sitt eget arbeid? 9. I hvilken grad har dere inntrykk av at skolen følger opp resultater fra kartlegginger i det daglige arbeidet med elevene? 10.Hva er innholdet i de to samtalene i året dere har med læreren om deres barn? Hvor konkrete tilbakemeldinger får dere? - 23! -