Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1
2
Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3
4
Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt i det ettårige perspektivet i gjeldende handlingsprogram, og gir en oppsummering av perioden sett i forhold til mål og rammer gitt i handlingsprogrammet. I henhold til Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 10 skal kommunen gjennom budsjettåret legge frem rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene foreslås nødvendige tiltak. Befolkningsutvikling beskriver i korte trekk befolkningsutviklingen 1. kvartal. Sykefravær oppsummerer sykefraværsutviklingen i 1. kvartal. Økonomi følger opp vedtatt årsbudsjett fra gjeldende handlingsprogram med justeringer, med hovedfokus på prognoser for året. En oversikt over status på alle enheter og investeringsprosjekter, samt en finansrapport er vedlegg til tertialrapporten. 5
Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling, hovedkomponenter Pr.01.04.2017 består Rælingens befolkning av 17 759 innbyggere. Veksten de tre første måneder er på noe under 0,2 %, dvs. 29 innbyggere. Veksten i samme periode i perioden 2014-2016 lå på et høyere nivå. Det er spesielt nettoinnflyttingen som ligger på et lavere nivå. Forutsatt lik vekst gjennom hele året vil veksten på årsbasis bli 0,8 %. De siste årene har imidlertid veksten variert betydelig mellom kvartalene, spesielt nettoinnflyttingen som varierer etter hvilke nye boligfelt som blir ferdigstilt i kvartalet. Befolkningsutvikling siste 10 år Fødselsoverskuddet er svakt økende sett i forhold til samme periode i 2015 og 2016. 6
Sykefravær 1. kvartal 2017 2016 2015 2014 Totalt 8,6 7,2 10,6 9,4 PLO 9,6 7,6 12,6 11,9 Barnehagene 12,8 10,2 15,9 12,4 Skoler og SFO 7,9 6,6 10,9 10,0 Normalt er 1. kvartal det kvartalet med høyest sykefravær gjennom året. Sykefraværet totalt i kommunen for 1. kvartal var på 8,6 %, hvorav 3,1 % var korttidsfravær (kortere enn 16 dager) og 5,5 % var langtidsfravær. Dette er en oppgang på 1,4 prosentpoeng fra 1. kvartal i fjor. Det er spesielt langtidsfraværet som har økt, fra 4,1 % i samme periode i fjor, til 5,5 % nå. 8,6 % tilsvarer 22 dager pr. ansatt pr. år, eller 20 dager hvis man trekker fra ferie. Influensaen kom for fullt i 1. kvartal, noe som antakelig har hatt innvirkning på tallene. Pleie og omsorg (PLO) har i 1. kvartal et sykefravær på 9,6 %, hvorav 3,3 % er korttidsfravær. Dette er en økning på 1,9 prosentpoeng i fht samme periode i fjor. Historisk sett er det dog et godt resultat, og det er kun i fjor vi hadde et bedre tall for PLO i 1. kvartal. Institusjonstjenestene har hatt en liten økning fra 9,0 % til 9,7 % hvorav 3,8 % er korttidsfravær og 5,9 % er langtidsfravær. Korttidsfraværet har økt mest, fra 3,3 %. Fjerdingby omsorgssenter hadde 6,7 %, og Løvenstadtunet hadde 11,2 %. Endring fra 2016 er at Løvenstadtoppen nå er i drift, og at Solstua har flyttet ut fra Fjerdingby omsorgssenter. ETT har 7,6 % 1. kvartal, og har dermed gått opp 2,7 prosentpoeng i fht. samme periode i fjor, men ligger fortsatt 1,3 prosentpoeng lavere enn 2015. Korttidsfraværet er 3,4 %, mens langtidsfraværet er 6,9 %. Hjemmebaserte tjenester har en oppgang i sykefraværet, fra 7,1 % til 9,4 %, men det er fortsatt betydelig lavere enn i 2015 da det var 12,2 %. Fraværet er fordelt på 2,5 % korttidsfravær og 6,9 % langtidsfravær. Det er langtidsfraværet som har økt siden i fjor. Tjenestekontoret har hatt økning i sykefraværet i 2017, fra 0,8 % i fjor, mot nå 6,3 %. I 2015 hadde de 2,7 %. Det er korttidsfraværet som er høyt med 4,2 %. Barnehagene har økt sykefravær igjen etter en stor reduksjon i 2016, og har nå 12,8 %, mot 10,2 % i fjor. Dog var det 15,9 % i 2015. Sykefraværet fordeler seg på 4,2 % korttidsfravær og 8,6 % langtidsfravær, og oppgangen er størst for langtidsfraværet. Blystadlia barnehage har stadig svært lavt sykefravær, og har 1,5 % i 1. kvartal hvorav alt er korttidsfravær. De har hatt svært lavt sykefravær helt siden barnehagen ble opprettet. Ingen andre barnehager har så lave sykefraværstall, nærmest er Løvenstad barnehage med 7,8 %. Fem barnehager har over 11 %, mens én barnehage har over 20 % sykefravær. Skole og SFO hadde 7,9 % i 1. kvartal, 7,3 % i skolene og 12,1 % på SFO. 1. kvartal i fjor hadde de 6,6 %, noe som gir en oppgang på 1,3 prosentpoeng. Samtidig ser vi av tabellen at det er betydelig lavere enn i 2014 og 2015, og at det i fjor var en nedgang på hele 4,3 prosentpoeng fra 2015. På skolene varierer sykefraværet fra 3,5 % på Sandbekken, til 10,9 %, mens SFO varierer fra 0,5 % på Blystadlia, til 24,4 %. Noen SFO har svært få ansatte, og det gir store utslag i sykefraværstallene. Man regner 2-4 % som et normalt sykefravær. De nye sykefraværsrutinene har vært i bruk i godt over ett år og skal gi tidligere og tettere oppfølging av ansatte med sykefravær. Dette er krevende, men verktøykassen som hører med rutinene vil samtidig kunne lette oppfølgingen for lederne. Det er viktig nå at vi fortsetter det gode arbeidet for å holde sykefraværet nede. 7
Økonomi Status Regn Bud 1. tert 17 1. tert 17 Avvik Skatt og rammetilskudd 304 388 300 343 4 045 Rentekompensasjon 373 1 167-793 Sentrale inntekter 304 761 301 510 3 251 Enhetsrammer 279 195 282 062 2 867 Sentral lønn og pensjon 282 0-282 Sentrale driftskostnader 3 986 4 068 82 Finans 12 623 12 883 261 Overføring til investeringer 0 0 0 Sentrale kostnader 16 891 16 952 61 Regnskapet pr. 1. tertial 2017 er ca 6,2 mill bedre enn periodisert budsjett for samme periode. De foreløpige avvikene skyldes hovedsakelig at skatteinntektene har vært bedre enn budsjettert de første månedene i år. Prognosene for 2017 viser er forventet underskudd på ca 5 mill. Enhetene forventer et samlet merforbruk på ca 8 mill, mens vi ser positive avvik på hhv pensjon og finans. Det kan være noe positiv usikkerhet i skatteanslagene, basert på positive avvik i begynnelsen av året. Resultat 8 676 2 496 6 179 Prognoser Prog Bud 2017 2017 Avvik Skatt og rammetilskudd 877 800 877 800 0 Rentekompensasjon 3 500 3 500 0 Sentrale inntekter 881 300 881 300 0 Enhetsrammer 807 084 798 764-8 320 Sentral lønn og pensjon 5 356 6 786 1 430 Sentrale driftskostnader 6 850 6 850 0 Finans 65 000 66 500 1 500 Overføring til investeringer 2 400 2 400 0 Sentrale kostnader 79 606 82 536 2 930 Resultat -5 390 0 5 390 8
Enhetsrammer Status Regn Bud 1. tert 17 1. tert 17 Avvik Støtteenheter 43 717 42 101-1 616 Skoler 55 905 56 879 974 Barnehager 46 818 46 849 31 Kultur 4 245 5 159 914 Helse og sosial 33 839 31 256-2 584 Pleie og omsorg 92 843 97 649 4 806 Teknisk 1 827 2 169 341 Enhetsrammer 279 195 282 062 2 867 Prognoser Prog Bud 2017 2017 Avvik Støtteenheter 107 621 102 821-4 800 Skoler 177 037 177 037 0 Barnehager 140 673 138 506-2 167 Kultur 15 080 15 080 0 Helse og sosial 96 920 95 940-980 Pleie og omsorg 248 743 248 370-373 Teknisk 21 010 21 010 0 Enhetsrammer 807 084 798 764-8 320 Enhetsrammene skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling, med rammestyring som prinsipp. Enhetsrammene er budsjettmessig delt inn i enheter slik de er presentert i organisasjonskartet, og i tillegg er det budsjettmessig opprettet tre fellesområder som inngår i tjenesteområdene, for skoler, barnehager og helse og sosial. Fellesområdene inneholder budsjettmidler som er felles for et tjenesteområde, for eksempel tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kompetansemidler og samhandlingsreformen. Støtteenhetene forventer et betydelig negativt avvik knyttet til innsparinger som ikke får effekt i 2017 og utgifter til sentrumsutviklingen på Fjerdingby. Skolene forventer å gå i balanse da negative avvik på Marikollen og Fjerdingby veies opp av forventet mindreforbruk på fellesomådet. Barnehagene viser et samlet negativt avvik på omtrent 2,2 mill. Dette skyldes i hovedsak fellesområdet for barnehagene og høyere kommunalt tilskudd til private barnehager enn planlagt. Det ser ut til å bli flere barn enn forventet fra høsten i private barnehager, samt at andelen barn i private barnehager øker. Dette kan forklares med at det åpner ny privat barnehage på Smestad høsten 2017 som medfører økt kapasitet i et pressområde. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til kostnader for barn i andre kommuner, i tillegg ser man en økning i kommunens moderasjonsordning for familier med lav inntekt. Helse og sosial forventer et samlet negativt avvik på omtrent 0,4 mill. Enhetene familie og helse, institusjonstjenesten og felles helse forventer negativt avvik. Både institusjonstjenesten og enhet familie og helse har med seg et underskudd fra 2016 som de har problemer med å dekke inn. I tillegg opplever institusjonstjenesten økte kostnader knyttet til smittehåndtering, økte matkostnader, samt mottak av komplekse pasienter fra Ahus. Avviket på felles helse er vedtatt innsparing på området helse og sosial. Enhet tilrettelagte tjenester forventer positivt avvik på omtrent 2,6 mill, som skyldes redusert nattevakttetthet, utsatt oppstart av Løvenstadvegen boliger, vakante stillinger ved flere avdelinger samt overført overskudd fra 2016. Nav og hjemmetjenesten forventer omtrent balanse. Kultur og teknisk forventer å gå i balanse. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt enhet henvises det til enhetssidene i eget vedlegg. 9
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1. tertial 2017 Skatt og rammetilskudd Status Regn Bud 1. tert 17 1. tert 17 Avvik Skatt 152 709 148 063 4 646 Rammetilskudd 151 679 152 280-601 Skatt og rammetilskudd 304 388 300 343 4 045 Prognoser Prog Bud 2017 2017 Avvik Skatt 491 900 491 900 0 Rammetilskudd 385 900 385 900 0 Skatt og rammetilskudd 877 800 877 800 0 Skatt pr. måned Regn Bud Avvik Januar 63 053 61 488 1 565 Februar 1 454 984 470 Mars 85 873 83 131 2 742 April 2 329 2 460-131 Sum 152 709 148 063 4 646 Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd, og er inntekter kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene mellom kommunene. Historisk sett har Rælingen hatt en skattevekst på omtrent samme nivå som landet. I 2014 og 2015 ble veksten noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens i 2016 ble den høyere. For 2017 er det lagt til grunn en vekst tilsvarende anslagene på nasjonalt nivå, og selv om vi ser en positiv utvikling de første månedene av året beholder vi det opprinnelige anslaget. Det nasjonale anslaget er heller ikke justert i revidert nasjonalbudsjett. Skattevekst i % 10,8 12,6 7,2 1,7 3,2 6,3 7,8 6,5 1,2 4,8 Rælingen - 5,8 Landet 10
Lønn og pensjon Status Regn Bud 1. tert 17 1. tert 17 Avvik Lønnsavsetning 0 0 0 Seniorordning 0 0 0 Lønnsperiodisering 0 0 0 Personforsikringer og OU 279 0-279 Pensjonsavsetning 3 0-3 Sentral lønn og pensjon 282 0-282 Prognoser Prog Bud 2017 2017 Avvik Lønnsavsetning 10 786 10 786 0 Seniorordning 1 800 1 900 100 Lønnsperiodisering 0 0 0 Personforsikringer og OU 1 270 1 100-170 Pensjonsavsetning -8 500-7 000 1 500 Sentral lønn og pensjon 5 356 6 786 1 430 Løpende lønnskostnader og sosiale utgifter inngår i enhetenes rammer. I tillegg settes det av midler til ulike fellesposter sentralt. Det er forventet et samlet positivt avvik på omtrent 1,4 mill knyttet til dette området. Lønnsoppgjøret for 2017 er ennå ikke klart. Ingen endringer i forutsetningene, forventer derfor foreløpig balanse på lønnsavsetningen. Den positive prognosen på 1,4 mill er i hovedsak knyttet til pensjonsavsetningen. De øvrige postene som seniorordning og personforsikringer forventes samlet å bli omtrent som budsjettert. 11
Finans Status Regn Bud 1. tert 17 1. tert 17 Avvik Renteinntekter -1 411-1 667-256 Renteutgifter 13 896 14 550 654 Avdrag 137 0-137 Finans 12 623 12 883 261 Prognoser Prog Bud 2017 2017 Avvik Renteinntekter -5 000-5 000 0 Renteutgifter 28 500 29 100 600 Avdrag 41 500 42 400 900 Finans 65 000 66 500 1 500 Renteinntekter på innskudd og formidlingslån forventes å bli som budsjettert på 5,0 mill. Renteutgiftene forventes å bli noe lavere enn budsjettert. Renter og marginer på lånene er marginalt lavere enn det som ble lagt til grunn i HP 2017-2020. Se vedlagt finansrapport for nærmere beskrivelse av rentenivå og gjeldsporteføljen. Avdragene blir noe lavere enn budsjettert da gjennomsnittlig levetid på anleggsmidlene er høyere enn det var ble lagt til grunn i HP 2017-2020. 12
Investeringer Investeringer Netto kostn 1.tert Vann og avløp 11 067 Boliger 9 568 Gruppeboliger 15 922 Inv.finansiert av selvkost og leie 36 558 Skole og barnehage 4 059 Sykehjem 1 779 Adm./IKT/maskiner/utstyr/kirken 2 576 Vei 6 140 Idrett og friluftsliv 271 Inv.finansiert av frie inntekter 14 826 Totalt 51 384 På gruppeboliger er utgiftene hovedsakelig knyttet til Hauger boliger og Løvenstadvegen boliger. Utgiftene på vei er gjelder i hovedsak investeringer gjennom justeringsmodellen hvor utbyggere finansierer kommunal infrastruktur som kommunen overtar driften på når det står ferdig. Detaljer om de enkelte prosjektene finnes i vedlegget «Enhets- og prosjektsider 1. tertial 2017». 13