TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag... 5 3.1 Rettslige krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger... 7 3.3 Fylkesmannens konklusjon...10 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte...10 4.1 Rettslige krav...10 4.2 Fylkesmannens undersøkelser...12 4.3 Fylkesmannens vurderinger...13 4.4 Fylkesmannens konklusjon...13 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...13 5.1 Rettslige krav...13 5.2 Fylkesmannens undersøkelser...14 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring...15 6.1 Rettslige krav...15 6.2 Fylkesmannens undersøkelser...15 6.3 Fylkesmannens vurderinger...16 6.4 Fylkesmannens konklusjon...17 7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd...17 7.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system...17 8. Avslutning av tilsynet...17 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...18 2

Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, herunder opplæringen i fag, underveisvurdering for å øke læringsutbyttet, underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning og vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Formålet med tilsynet er bedre regelverksetterlevelse på disse områdene slik at elevene får størst mulig utbytte av opplæringen. Gjennomføring Varselbrev ble sendt ut 15. juni 2016. Dokumentasjon ble oversendt Fylkesmannen innen fristen 16. september 2016. Våre vurderinger og konklusjoner er basert på egenvurderinger i RefLex og skriftlig dokumentasjon. Det ble gjennomført intervjuer på Nord-Aurdal ungdomsskole 27. september 2016. Det ble gjennomført intervjuer med lærere, elever og rektor. Varselbrevet beskrev en mulig utvidelse av tilsynet til å omfatte skoleeiers forsvarlige system. Egenvurdering fra skoleeier er oversendt Fylkesmannen i RefLex. Fylkesmannen vurderte å ikke utvide tilsynet til å omfatte skoleeier. Kapittel 7 i tilsynsrapporten omtaler dette. Avdekkede lovbrudd Det ble i foreløpig rapport avdekket lovbrudd i kapittel 3 som omhandler skolens arbeid med opplæringen i fag. Nord-Aurdal kommune fikk frist til å komme med tilbakemelding på foreløpig rapport 18.11.2016. Med bakgrunn i kommunens tilbakemelding, redegjørelse og underbyggende dokumentasjon, er det Fylkesmannens vurdering at Nord-Aurdal ungdomsskole nå har rutiner og tiltak som tar hånd om lovkravene som ble varslet som brudd. På tilsynspunktene om IOP samsvarer med enkeltvedtak om spesialundervisning IOP har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner har skolen redegjort for rutine og iverksetting av den. Disse punktene lukkes derfor i tilsynet. Det er ikke avdekket lovbrudd i tilsynet. Status på rapporten og veien videre. Dette er endelig tilsynsrapport og tilsynet avsluttes med denne. 3

1. Innledning Fylkesmannen åpnet 15. juni 2016 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Nord-Aurdal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Nord- Aurdal ungdomsskole. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Skoleeier er derfor adressat for tilsynsrapporten. Denne rapporten er endelig og det er ikke avdekket lovbrudd i tilsynet. Rapporten innebærer således en avslutning av tilsynet. 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: 1 http://www.udir.no/regelverk/regelverk/tilsyn/ 4

får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Nord-Aurdal ungdomsskole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nord-Aurdal kommune ble åpnet gjennom brev 15. juni 2016. Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju med rektor, lærere og et utvalg elever, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. 5

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1 eller. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 6

3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Nord-Aurdal ungdomsskole er deltakere i Vurdering for læring, pulje 6 og er midtveis i programmet. Skolen deltok i pulje 1 i Ungdomstrinn i utvikling. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget I egenvurderingene fra lærere og rektor kommer det fram at skolen har utarbeidet læreplaner i alle fag. Det gjøres en evaluering av årsplanene ved slutten av opplæringsåret, der det framkommer opplysninger om hvilke tema og mål som ikke har vært jobbet med og eventuelle utfordringer som kan være nyttige å være kjent med ved utarbeidelse av årsplaner neste skoleår. Ved skolestart i august gjøres det justeringer og endringer i læreplanene på bakgrunn av denne evalueringen. Forrige skoleår gjorde fagseksjonene på skolen en revidering av årsplanene og lærebøker ble gjennomgått med hensyn til kompetansemål. Det framkommer i egenvurderingene at rektor setter frist for ferdigstillelse av årsplaner. Årsplaner oppbevares på skolens elektronisk læringsplattform. Årsplanene er utarbeidet på bakgrunn av kompetansemålene i faget. Rektor tar stikkprøver av årsplanene for å sjekke om de holder den standarden som er forventet og bestemt. Årsplanene følger ikke samme mal. Hvert fag har sin mal. Felles for årsplanene er at de inneholder kompetansemål, arbeidsoppgaver og vurdering. Årsplaner i norsk, matematikk og engelsk for 9.trinn er lagt ved som dokumentasjon i tilsynet. Nord-Aurdal ungdomsskole har en rutine for det lokale arbeidet med læreplaner. Den skisserer opp de ulike planene som finnes på skolen, deriblant læreplaner. Rutinen viser at det lokale arbeidet med læreplaner skjer på fagseksjonsmøter/teammøter og viser prosessen i fire punkter, fra utarbeidelse av læreplan, årsrapport og evaluering til revidering av læreplanen. Dokumentet «Handlingsplan NAUS 2016-2017» er en plan for kulturbygging, kunnskap og kvalitet. «Lokale læreplaner» er et eget delområde i denne planen og viser punktvis hva som skal gjøres, hvordan arbeidet skal gjøres og hvilke datoer i skoleåret dette arbeidet skal skje. I tillegg har Nord-Aurdal ungdomsskole et årshjul for kvalitetssikring. Årshjulet inneholder aktiviteter fordelt på kommunalt nivå og på skolenivå. «Arbeid med LK06» er en av aktivitetene og er et arbeid som skal foregå kontinuerlig gjennom hele skoleåret, jf «Handlingsplan NAUS 2016-2017». At «Rektor skal sikre» betyr at rektor skal initiere og følge opp. Det er Fylkesmannens vurdering at gjennom de rutinene som skolen har og føringene fra rektor, aktiviteter i planer og den praksis som legges for dagen gjennom intervju og egenvurderingsskjemaene, oppfyller Nord-Aurdal ungdomsskole kravene til lov og forskrift på dette tema. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. I egenvurderingene framkommer det en praksis på skolen der lærere kommuniserer mål for timen til eleven. Dette skjer i læringsøkta ved å skrive mål på tavla. Mål formidles også muntlig til elevene. Skolen har utarbeidet en rutine, «Standard for god klasseledelse», der lærers rolle blir beskrevet. Rutinen sier at lærer må formidle mål til elevene ved å skrive mål og hensikt for timen på tavla. Elevene får innsikt i mål for opplæringa både i årsplaner, ukeplaner og mål for timen. Det framkommer i intervjuene at rektor har initiert utarbeidelsen av rutinen og at det forventes at den følges. Det presiseres at rutinen gjelder ordinær opplæring og spesialundervisning. Rektor 7

understreker i egenvurderingen at formidlingen av mål kan gjøres på ulike måter og kan være avhengig av undervisningsopplegg og fag. Gjennom egenvurderingene får Fylkesmannen opplyst at skolen benytter vurderingsskjema i fagene. Vurderingsskjemaet inneholder kompetansemål for faget eller tema, oppgaver og vurderingskriterier. Et eksemplar av skjemaet ligger ved som dokumentasjon i tilsynet. Det framkommer i intervjuene at bruk av vurderingsskjema er en etablert praksis på skolen. Gjennom aktiviteter som er nedtegnet i skolens handlingsplan og årshjul for kvalitetssikring initierer og følger rektor opp utviklingstiltak. Et utviklingstiltak er arbeidet med vurdering for læring. Handlingsplanene viser at skolen skal arbeide med tema annenhver uke hele skoleåret. Planen beskriver hvordan det skal arbeides med tema og hva som er målsettingen med arbeidet. Rektor er ifølge handlingsplanen ansvarlig for oppfølging og evaluering. Gjennom dokumentene «Handlingsplanen NAUS 2016-2017» og «Årshjul for kvalitetsutvikling» vurderer Fylkesmannen at rektor sikrer elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. I dokumentet «Årshjul for kvalitetssikring» finner vi aktiviteter som «arbeid med LK06 fagplandel» og «arbeid med LK06 generell del». I «Handlingsplan NAUS 2016-2017» blir disse aktivitetene operasjonalisert gjennom arbeidet med punktet «lokale læreplaner». Utviklingsområdene viser at skolen skal arbeide med tema «læreplaner» en gang per måned gjennom hele skoleåret. Arbeidet med læreplanene inneholder konkretisering av kompetansemål og oppfølging av kompetansemålene. I tillegg har skolen en konkret rutinebeskrivelse for arbeidet med de enkelte læreplaner. Den viser at ved avslutningen på skoleåret skal læreplanene evalueres av faglærere. Evalueringen tar for seg innhold, erfaringer gjort i ulike tema og anbefalinger for neste skoleår. Gjennom egenvurderinger og intervju framkommer det at det systemet skolen har for lokalt arbeid med læreplaner og med tilhørende evalueringer, er kjent for lærere. Rektor følger opp evalueringene av gjennomførte årsplaner og får nye årsplaner til gjennomsyn. Fylkesmannen vurderer at rektor sikrer at alle kompetansemålene i fag og de individuelle opplæringsmålene i IOP dekkes. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen har ansvaret med å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er i tilsynet lagt ved sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP for fire elever på 9.trinn. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at alle elever som har vedtak om spesialundervisning også har en IOP. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal utarbeides på bakgrunn av det som framgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som framgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsen av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanen, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet, skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Tilsynet er forelagt fire enkeltvedtak om spesialundervisning med tilhørende IOP. I tre av enkeltvedtakene er det ikke samsvar mellom enkeltvedtak og IOP. IOP inneholder tema 8

som ikke er beskrevet i enkeltvedtaket. IOP inneholder fag som ikke er beskrevet i enkeltvedtaket. Det fjerde enkeltvedtaket er et vedtak der tiltaket kun er nevnt og IOP`en angir ikke mål for opplæringen knyttet til dette spesielle tiltaket. Det er et krav om at IOP-en skal inneholde mål for opplæringa og at disse må settes med utgangspunkt i enkeltvedtaket og LK06. De skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Skolen har utarbeidet nye rutiner for kvalitetssikring/bedre kontroll av sammenhengen mellom enkeltvedtak og IOP-er. Rutinen går ut på at alle IOP-er og årsrapporter skal inn til godkjenning hos spes.ped.ansvarlig som vurderer planene opp mot enkeltvedtak før de signeres av rektor og sendes ut. Kontrollskjema/sjekkliste for IOP og årsrapport er vedlagt. IOP for inneværende skoleår for elev der temaet ADL/sosiale ferdigheter manglet foregående år er lagt ved. Vedtaket for inneværende skoleår har her med en forklaring på at emnet skal flettes inn i de andre fagene, og det er utarbeidet en egen IOP på emnet der dette vises. Nord-Aurdal kommune beskriver en ny rutine for bedre kontroll med sammenhengen mellom enkeltvedtak og IOP enn det som har vært gjeldende til nå. Slik rutinen fremstår, vurderer Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at de rettslige kravene til sammenheng mellom enkeltvedtak og IOP er oppfylt. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Målene i IOP-en kan også omhandle kompetanse som er relatert til generell del i Læreplanverket. Det kan for eksempel dreie seg om holdninger og sosial kompetanse. ADL-trening kan for eksempel være mål i en IOP. Et enkeltvedtak om spesialundervisning som er forelagt tilsynet viser behov for opplæring utover ordinære læreplaner. IOP-en har ikke egne mål for dette. Fylkesmannen vurderer dette som avvik mellom enkeltvedtak og IOP og er beskrevet i avsnittet over. Det er et krav at skolen skal samordne IOP-ene med planene i den ordinære opplæringen, det vil si klassens plan. IOP-en skal omfatte og beskrive hvilke fag og deler av fag eleven skal få spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag elevene skal følge planen for den ordinære opplæringen. Samlet sett skal dette bidra til å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon. Det framkommer i intervju at utarbeidelsen av IOP-er alltid tar utgangspunkt i klassens planer. Det framkommer også at nivået på utfordringer elev har, er med på å avgjøre hvilke mål og metoder som blir gjeldende. Videre framkommer det at elever følger tema i ordinær undervisning, men har egne mål. Tre av IOP-ene som er lagt fram i tilsynet viser spesialundervisning der eleven skal følge trinnets plan med tilpasninger. I den fjerde IOP`en er det uklart hva som er målene med opplæringa. IOP inneholder ikke klare mål for opplæringa. Nord-Aurdal kommune har i etterkant av intervjuene sendt oss følgende dokumentasjon: Siden vi inneværende skoleår har bare en elev med IOP på 9.trinn, sendte vi inn IOP-er for elever på fjorårets 9.trinn. For disse elevene kan ikke vedtak og IOP-er fra forrige 9

skoleår gjøres om, men det er, som beskrevet, lagt vekt på en bedre sikring av samsvar mellom vedtak og IOP fra dette skoleåret. For elev på årets 9.trinn ble det sendt inn IOP/årsrapport fra forrige skoleår og IOP for inneværende skoleår. IOP for forrige skoleår hadde med IOP i norsk, mens det er rettet opp for inneværende skoleår. Tiltak som er gjort for å kvalitetssikre framtidig arbeid med elevenes utbytte av opplæringen: Rutine og kontrollskjema/sjekkliste for IOP og årsrapport er utarbeidet. Valdres har i inneværende uke regionalt møte der det skal diskuteres/lages felles IOP-mal, der PP-tjenesten deltar sammen med skolene. Der vi vil sikre at de rettslige kravene ivaretas. For å sikre at de rettslige kravene følges, vil det rutinemessig og jevnlig gjennomføres gjennomgang av prosesser og prosedyrer knyttet til spesialundervisning, herunder f.eks. IOP-skjema, rettslige krav, rutiner og frister. De nye rutinene for kvalitetssikring vil bli lagt inn i skolens årshjul Nord-Aurdal kommune redegjør her for en forbedring av rutinen i samarbeid med PPT i Valdres. Slik rutinene framstår og slik det er beskrevet, vurderer Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at de rettslige kravene til at IOP skal ha egne mål for opplæringa når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner er oppfylt. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Nord-Aurdal ungdomsskole sørger for at det lokale arbeidet med læreplaner oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Rektor ved Nord-Aurdal ungdomsskole sørger for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Nord-Aurdal ungdomsskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5 når det gjelder IOP samsvarer med enkeltvedtak om spesialundervisning IOP har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en 10

IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og 3-11. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 11

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Nord-Aurdal ungdomsskole dokumenterer at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til. Det dreier seg i første rekke om dokumentene «Arbeidet med undervegsvurdering ved Nord-Aurdal ungdomsskole», «Standarder for god klasseledelse ved Nord-Aurdal ungdomsskole» og ulike periodeplaner og lokale læreplaner i fagene norsk, engelsk og matematikk. I enkelte fag er læreboka et sentralt verktøy i arbeidet med å veilede elevene i hvilke kompetansemål som til enhver tid er aktuell i undervisningen. I disse tilfellene fremkommer det i tilsynet at det ved skolen er et bevisst forhold mellom kompetansemål i læreplanen og lærebokas innhold og struktur. Både gjennom skriftlig dokumentasjon og intervju kommer det fram at der det blir vurdert at læreboka ikke dekker kravene i læreplanen, tas det grep slik at opplæringen tilfredsstiller kravene i LK06 med forskrifter. I tillegg fremkommer det i tilsynet at lærerne ved skolen gjennomgående og rutinemessig starter en undervisningsøkt med en muntlig gjennomgang av både kompetansemål og vurderingskriterier, og sammenhengen mellom disse. Vi ser også flere eksempler på at elevene får skriftlig veiledning i hva det legges vekt på i vurdering i faget, for eksempel i en egen vurderingsmatrise (vurderingsskjema). Skriftlige vurderingskriterier blir delt ut, og ofte gjennomgått muntlig, ved oppstart av en undervisningsøkt eller periode, og i forbindelse med prøver. Det fremkommer i tilsynet at dette, som en «naturlig og selvsagt» del, også blir gjort underveis i undervisningen og opplæringen. Kompetansemål og vurderingskriterier blir gjennomgått og veiledet om i tilknytning til prøver, både i fellesskap og individuelt med enkeltelever. I den forbindelse får elevene ved Nord-Aurdal ungdomsskole både tilbakemeldinger på hva de mestrer og fremovermeldinger på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Fylkesmannen ser i den skriftlige dokumentasjonen flere spor av at elevene er aktivt involvert i eget læringsarbeid på en rekke områder. Dette bekreftes i intervju, men det kommer frem i intervjuene at dette er et område skolen ser at det er behov for å jobbe mer med. Alle elevene ved Nord-Aurdal ungdomsskole får utlevert halvårsvurdering med karakter før juleferien. Det fremkommer i intervju med både lærere og elever ved skolen at ingen av karakterene kommer som en overraskelse på elevene. Alle elevene har en egen individuell samtale med sin lærer i forkant av karakterutdelingen, og rett i etterkant av tentamener og halvårsprøver. Det fremkommer i intervju med både elever og lærerne ved skolene at elevene på bakgrunn av den løpende veiledningen og oppfølgingen de får i den daglige undervisningen og opplæringen, heller ikke i denne samtalen blir overrasket over det læreren har å si. I disse samtalene får elevene både fremover- og tilbakemeldinger. Det fremkommer gjennom tilsynet at det ved Nord-Aurdal ungdomsskole skrives årsrapporter for alle elever med individuelle opplæringsplaner. Av skriftlig dokumentasjon framlagt i tilsynet viser vi til årsrapporten som føres i egen kolonne i elevens IOP. Denne framgangsmåten bekreftes gjennom intervju av både rektor og lærere. 12

4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Nord-Aurdal ungdomsskole har et system som oppfyller de rettslige kravene for skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Det er Fylkesmannens vurdering at elevene ved skolen får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene blir veiledet i hva det legges vekt på i vurderingen i fagene, og de får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Det er Fylkesmannens vurdering at elevene ved Nord-Aurdal ungdomsskole er aktivt involvert i eget læringsarbeid. Fylkesmannen vurderer også skolens rutine for årsrapportering ved spesialundervisning til å være tilstrekkelig for å dekke lovkravet om en innarbeidet framgangsmåte. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at Nord-Aurdal ungdomsskole har et forsvarlig system som oppfyller de rettslige kravene for skolens system for organisering og innholdet i underveisvurdering, jf forskrift til Oppll 3-1, 3-2, 3-12, 3-13, oppll 5-5. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 13

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Nord-Aurdal ungdomsskole legger ved flere dokumenter i tilsynet som viser at de har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elvene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette bekreftes i intervjuene. Dokumentene «Veileder for PP-tjenesten i Valdres» og «Arbeidet med undervegsvurdering ved Nord-Aurdal ungdomsskole» viser de innarbeidede rutinene, og i intervjuene kommer det frem at disse rutinene er kjent i personalet og i daglig bruk. I tillegg har skolen også en egen sjekkliste og skriftlige lokale retningslinjer knyttet til denne. Videre har Nord-Aurdal ungdomsskole faste møtearenaer der den enkelte elevs utbytte av opplæringen vurderes og diskuteres av kontaktlærere, faglærere og lærere med særlig ansvar for spesialundervisning. Det er særlig i de faste, ukentlige teammøtene at blant annet dette rutinemessig tas opp. I tillegg er det er gode overføringsmøter fra barnetrinnet som legger grunnlaget med møter mellom kontaktlærerne vår og høst. Deretter kommer de nasjonale prøvene før høstferien. Det fremkommer i intervju at disse gir en god pekepinn sammen med den daglige kontakten med elvene. Slik avdekker lærerne raskt om det er noe det bør tas tak i. Det fremkommer i intervju at resultatet fra nasjonale prøver kommer sjelden overraskende på lærerne. Det er rutiner ved Nord-Aurdal ungdomsskole for hvordan de nasjonale prøvene skal følges opp, og det fremkommer i intervju at disse rutinen er godt kjent og etterleves i praksis av lærerne ved skolen. Ytterligere kartlegging settes i gang hvis det blir vurdert å være nødvendig. I veileder fra PPT og i henvisningsskjemaet «HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES» beskrives det flere tiltak skolen skal gjøre før henvisning blir sendt. Virkningen av tiltakene skal evalueres. Resultatene fra kartlegging, nasjonale prøver og andre prøver ved skolen, sammen med inntrykket lærerne har av eleven i undervisningssituasjonen, drøftes deretter i teammøtene. Der blir det vurdert om mer tilpasset opplæring er et hensiktsmessig tiltak eller om det skal «tas videre» til rektor. I teammøtene diskuteres arbeidsformer, hva eleven trenger, vurderingspraksis og arbeidsmiljø. Lærerne legger i fellesskap vekt på å prøve ut ulike tiltak og evaluere disse kontinuerlig. Skolens ledelse varsles tidlig av lærere hvis de er bekymret, og de er sammen involvert i oppfølgingen av den enkelte elev. Dette fremkommer i «Veileder for PP-tjenesten i Valdres» og i de lokale retningslinjene for nasjonale prøver, og det bekreftes i intervju. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Nord-Aurdal ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne vurderer løpende og systematisk om alle elevene har 14

tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For elever som ikke har tilfredsstillende utbytte, gjøres det vurderinger av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet, og tiltak iverksettes for å forsøke å endre dette. Fylkesmannen mener også at det gjennom både dokumentasjon og intervju er vist at skolen har en innarbeidet framgangsmåte for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning, og at lærere melder slike behov til rektor. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Nord-Aurdal ungdomsskole ivaretar lovens krav om å foreta en vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og om det er behov for tilpasninger av den ordinære opplæringen, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-11, jf opplæringsloven 1-3 jf 5-1 og 5-4. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Nord-Aurdal kommune har en egen veileder i særskilt språkopplæring for grunnskolen. Veilederen rammer inn rettigheter, ansvar og oppgaver knyttet til elever med rett til særskilt språkopplæring. Veileder inneholder maler for introduksjonssamtaler, oppsummering av kartlegging om særskilt språkopplæring, mal for enkeltvedtak 15

(innvilget, avslag), mal for enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring og mal for årsrapport. Rektor og lærere gir en egenvurdering på tema. Det er lagt ved to eksempler på enkeltvedtak om særskilt språkopplæring som dokumentasjon. Nord-Aurdal kommune har tilbud om særskilt språkopplæring lokalisert på Nord-Aurdal barneskole. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Egenvurderinger fra rektor og lærere henviser til «Veileder i særskilt språkopplæring for Nord-Aurdal kommune». Særskilt språkopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Nord-Aurdal barneskole har ressurspersoner som sammen med rektor koordinerer arbeidet med minoritetsspråklige elever for hele Nord-Aurdal kommune. Koordineringsansvaret betyr kartlegging, enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og undervisning. «Veileder i særskilt språkopplæring for Nord-Aurdal kommune» beskriver rettigheter, ansvar og arbeidsoppgaver knyttet til elever med rett til særskilt språkopplæring. I følge veileder blir alle elever og foreldre med annet morsmål enn norsk og samisk innkalt til en innskrivings- og introduksjonssamtale. I denne samtalen kan foreldre samtykke i at det gjøres en kartlegging av elevens norskferdigheter. Etter kartlegging vurderes behovet for særskilt språkopplæring og enkeltvedtak fattes på bakgrunn av dette. Opplæringstilbudet blir gitt ved Nord-Aurdal barneskole i egen introduksjonsklasse i det omfang som enkeltvedtaket tilsier. Veilederen presiserer at det er læreplan i grunnleggende norsk som følges. Elever som har behov for særskilt språkopplæring, kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Da vil de også ha rett til en slik opplæring. Dette vil gjelde for nyankomne elever og andre minoritetsspråklige elever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke klarer å følge opplæring i norsk. Gjennom kartleggingen vil det avdekkes hvilket behov eleven har. I Nord-Aurdal kommune blir alle nyankomne og andre minoritetsspråklige elever med svært begrensede ferdigheter i norsk gitt tilbud om opplæring i introduksjonsklasse. Tilbudet har en varighet på inntil to år og gjelder for alle elever på 1.-10.trinn. Nord-Aurdal kommune påpeker det som mange kommuner påpeker, nemlig utfordringen med å skaffe til veie morsmålslærere med det til enhver tid riktige morsmålet. I veilederen om særskilt språkopplæring i Nord-Aurdal kommune i kapittel 6 står det at ressursperson sammen med rektor på Nord-Aurdal barneskole har ansvar for enkeltvedtak. Det er vedlagt to enkeltvedtak om særskilt språkopplæring som begge er fattet av rektor på Nord-Aurdal ungdomsskole. Fylkesmannen vil i denne sammenheng kun påpeke dette og gjøre Nord-Aurdal kommune oppmerksom på forholdet. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring, har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge den vanlige opplæringen i skolen. Skolen vurdere hvor lang tid det skal gå mellom hver kartlegging i hvert enkelt tilfelle. Nord-Aurdal kommune kartlegger elevene jevnlig underveis i 16

opplæringen. I veileder for særskilt språkopplæring beskrives kartleggingen slik: «Utføres ved ankomst/oppstart og etter 3 måneder. Deretter etter evt 6 måneder og evt etter 1 år. Progresjonen til eleven avgjør om eleven skal delta i særskilt språkopplæring og evt hvor lenge eleven deltar.» Egenvurderingene viser at veileder for særskilt språkopplæring i Nord-Aurdal kommune er kjent. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Nord-Aurdal ungdomsskole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8, jf 3-12, forskrift 3-11. 7. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd 7.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Dette gikk frem av vårt varselbrev. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn skoleeiers og skolens egenvurdering, intervju på skolen og dokumenter og funn i og i etterkant av tilsynet. Samlet sett vurderer vi at informasjon fra disse kildene ikke tilsier en utvidelse av tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system innenfor det temaet tilsynet omfatter. Vi understreker at denne informasjonen ikke er et godt nok grunnlag til å vurdere om skoleeiers system oppfyller alle kravene i regelverket. Vi kan derfor på et senere tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skoleeier har et forsvarlig system innenfor temaet i dette tilsynet eller på andre områder. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysninger fra andre kilder eller gjennom andre tilsyn. 8. Avslutning av tilsynet Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd ved tilsynet. Tilsynet blir med dette avsluttet. 17

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Egenvurderingsskjema fra 6 lærer, rektor og skoleeier ble levert i RefLex. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Lokal læreplan i matematikk, 9.trinn Lokal læreplan i norsk, 9.trinn Lokal læreplan i engelsk, 9.trinn Eksempel på undervisningsopplegg norsk, vurderingsskjema Evaluering, årsplan, matematikk Evaluering, årsplan, norsk Evaluering, årsplan, engelsk Rutine for arbeid med lokale læreplaner Plan for pedagogisk arbeid ved Nord-Aurdal ungdomsskole Rutine for arbeid med underveisvurdering Årshjul skole Standarder for god klasseledelse PPT veileder Rutine for arbeid med Nasjonale prøver Nasjonale prøver, retningslinjer PPT henvisningsskjema Veileder særskilt språkopplæring Tilbakemelding og redegjørelse på foreløpig rapport datert 17.11.2016. Det ble gjennomført stedlig tilsyn 27.09.2016 Det ble avholdt intervjuer med 5 elever fra 9.trinn 6 lærere fra ulike trinn rektor 18