KUNDEMAGASIN 4-2009 MyPack til Coop Fortsatt gods på Raumabanen Meltveit Kleppa: Snubler i starten Se bildene! Transport og Logistikk 2009 Fiske giganten Historien om Nergårdkonsernet Knut Arild Hareide: Grønne visjoner
LEDER Grønne rammer Avgift på biodiesel har vært høstens store mediesak. Kanskje oppsiktsvekkende nok med transportnæringen på den «grønne» siden av bordet, mens regjeringssjefen er blitt framstilt som en miljøsinke. Krangelen om biodieselavgiften enten den nå handler om makt, statlige inntekter eller hva som faktisk er riktig miljøpolitikk setter imidlertid søkelyset på en prinsipielt viktig sak for alle oss som er i transport- og logistikknæringen: Rammebetingelsene for å drive miljørettet arbeid. I dette nummeret av Tempo kan du lese om kampen for å opprettholde tilbudet om godstrafikk på Raumabanen, der lokale krefter og bransjen til slutt ble hørt. Alle er enige om målet om at mer gods bør gå på skinner, ikke minst vi i Tollpost Globe applauderer en slik utvikling, men i praksis viser det seg likevel vanskelig å få etablert et konkurransedyktig alternativ til gummihjul og asfalt. Infrastrukturen er mangelfull, mens tilbudet ikke tilfredsstiller markedets forventninger. Her har vi i Norge opplagt en jobb å gjøre, og vi i Tollpost Globe er i så måte optimister. Regjeringens bebudede satsing på norsk jernbane gir håp om at rammebetingelsene for oss i bransjen på sikt vil endre seg til det merkbart bedre. Senere i magasinet kan du også lese om konferansen Transport og Logistikk 2009 høstens store bransjemønstring der nettopp miljøet var et gjennomgangstema. Eller du kan ta en titt på det ambisiøse prosjektet «Grønn godstransport» som har til hensikt å etablere en nøyaktig beregningsverktøy for miljøutslipp til nytte for så vel oss i bransjen som for våre kunder. Det betyr imidlertid ikke at vi kan løse miljøfloken alene. Vi trenger den riktige infrastrukturen, og vi trenger de riktige rammene å jobbe innenfor. Og ikke minst: Vi trenger stabile, langsiktige rammer som gjør det mulig å planlegge og investere miljøriktig. Med dette ønsker jeg alle våre kunder en riktig god julehøytid! KNUT ARILD HAREIDE: Utgiver Tollpost Globe AS Ansvarlig REDAKTØR Ole A. Hagen Redaktør Anita Kiil I REDAKSJONEN Guttorm Sand og Trine Sand Tekst / Foto / Design / Produksjonsledelse Metro Branding AS FORSIDEFOTO: Jan-Morten Bjørnbakk, Scanpix Trykk Zoom Grafisk AS Opplag 3 000 ROBIN OLSEN Administrerende direktør Tollpost Globe «I tillegg skal vi være lyttende og fokusert. Regjeringens bebudede satsing Vi står for en sikker og trygg leveranse og har kundenes konkurransekraft i fokus! på norsk jernbane gir håp om at rammebetingelsene for oss i bransjen på sikt vil endre seg til det merkbart bedre. TIPS OSS 24 28 915 74 756 tempo@tollpost.no MyPack til Coop Fortsatt gods på Raumabanen MELTVEIT KLEPPA: SNUBLER I S TA RTEN MyPack til Coop Se bildene! Transport og Logistikk 2009 Fortsatt gods på Raumabanen MELTVEIT KLEPPA: SNUBLER I S TA RTEN Se bildene! Transport og Logistikk 2009 Tollpost Globes verdigrunnlag FISKE GIGANTEN HISTORIEN OM NERGÅRD- KONSERNET GRØNNE VISJONER FISKE GIGANTEN Våre grunnverdier skal gjenspeile hvordan vi som en del av et nordisk konsern opptrer i alle sammenhenger. HISTORIEN OM NERGÅRD- KONSERNET Den overordnede kommunikasjonsstrategien skal tydeliggjøre Tollpost Globes rolle som den mest kompetente samarbeidspartner KNUT ARILD for HAREIDE: sine kunder. Alle våre dyktige med arbeidere er viktige ambassadører for Tollpost Globe. GRØNNE VISJONER All vår kommunikasjon skal være: ÅPEN. Vi deler vår kompetanse med våre kunder og andre. Vi forteller hvilke mål vi har, hva vi gjør og hvilke resultater vi bidrar til å skape. De som måtte lure på noe vedrørende vår virksomhet skal og vil få svar. Vi er selvsagt også åpne i forhold til våre kolleger; vi deler vår kunnskap med andre. ÆRLIG. Som markedets ledende aktør har vi ingenting å skjule. Vi svarer alle interessegrupper, våre kolleger inkludert, med ærlighet. TYDELIG. Vi kommuniserer alltid på en måte som er lett å forstå for andre. 04/2009 INNHOLD 2 tempo 4 2009 tempo 4 2009 3 06 10 18 04 06 MyPack til Coop Flere Coop-butikker skal tilby pakkehenting til sine kunder. 08 10 14 22 24 28 30 32 Nytt fra tollpost Ny minister Magnhild Meltveit Kleppa har fått en vanskelig start. Ikke helt på skinner Raumabanen overlevde med et nødskrik. Miljøverktøy Nytt verktøy skal gi nøyaktig oversikt over miljøpåvirkningen. 16 et lite stykke norge 18 Fisk til verden Nergård-konsernet spiller en nøkkelrolle i Nord-Norge. Årets viktigste Transport og Logistikk 2009. effektiv Design Tollpost Globe i Stavanger stortrives i ny terminal. MyPack Stadig flere nettbedrifter bruker MyPack. Bransjenytt Showrommet Full kontroll over sendingene.
<< NYTT FRA TOLLPOST GLOBE På ledertoppen Avdelingssjefene Merethe Didriksen Nydal og Kariann Ellefsen i Tollpost Globe kan stikke av med seieren i den nasjonale kåringen «Årets unge ledere». Det er konsulentselskapet Kåring Assessit som står bak kåringen, sammen med Handelshøyskolen BI og Dagens Næringsliv. Tanken er å peke ut noen av dagens unge ledere som kan bli morgendagens toppledere. Kariann Ellefsen er 38 år og har vært i Tollpost Globe siden 1994. I dagens jobb som avdelingsleder i Larvik har hun har ansvaret for 45 medarbeidere. Kariann Ellefsen En takknemmelig og spennende jobb. Her er det så utrolig mange flinke folk med solid erfaring og arbeidslyst, sier hun. Vurderingen av kandidatene skjer ved å måle personlige egenskaper, I år er det 35 år siden truckføreropplæringen ble etablert i Norge, opplæring og få tar sikkerheten på større alvor enn Tollpost Globe. Dette ifølge Gunnar Luthen, som er en nestor innen truckopplæring. Han har utviklet et eget løp for etterutdanning, i samarbeid med Tollpost Globe, som gjennomføres av ledere og terminalarbeidere i hele organisasjonen i disse dager. Luthen bruker Tollpost Globe som et eksempel til etterfølgelse når han holder sine foredrag i næringsliv og offentlig sektor. Det er dessverre alt for få som kjører en opplæringsrunde nummer to, slik Tollpost Globe gjør det, sier han. Holdninger og kompetanse er to nøkkelfaktorer i arbeidet med å få ned antallet truckulykker. Gunnar Luthen og opplæringsleder Svein Boye Hansen i Tollpost Globe. Gunnar Luthen (i vernevest) etterutdanner truckførere i Tollpost Globe. Her med terminalsjef Gøte Østby og klubbleder Wiggo Vinje (i trucken), Oslo. Sikkert med truck innhente informasjon om hvordan de takler dagens arbeidssituasjon, samt å observere yrkesrelevante kompetanser gjennom effektive jobbsimuleringer. Totalt er 100 unge ledere nominert, og 26. januar 2010 vil «Ti på topp» og én vinner presenteres på BI kompetanseforums årskonferanse. Merethe Didriksen Nydal fyller 39 år ved Merethe Didriksen Nydal juletider, og hun har jobbet i Tollpost Globe i 22 år, hvorav 10 år som avdelingsleder i Bodø. Jeg har foreløpig vært med på én runde med Assessit, og det må jeg si var både lærerikt og utfordrende. Det var uvant, men også spennende å få tilbakemeldinger fra eksterne, forteller hun. < Nye MyPackkunder Tollpost Globe har signert avtaler med Yantramatta og Fotoknutsen. Det forventes et betydelig volum og begge har hatt oppstart, sier assisterende salgsdirektør Christopher Ø. Andersen i Tollpost Globe. Markedet for netthandel er i sterk vekst, og i MyPack jobbes det for fullt mot flere nye potensielle kunder. Sjåførene i Tollpost Globe bruker mye av dagen til køkjøring. Hent der du handler Merker finanskrisen Delårsrapporten fra Posten Norden viser at omsetningen har gått noe ned i forhold til 2008 som følge av den pågående finanskrisen. Nettoomsetningen endte på MSEK 32.997, mens resultat før skatt er MSEK 3135 for månedene januar september. Posten Norden ble formelt stiftet tidligere i år, som en sammenslåing av svenske Posten AB og Post Danmark AS. Konsernet eier Tollpost Globe. Det jobbes kontinuerlig med å ta ut effektivitetsgevinst av sammenslåingen. Posten Norden skal være den mest konkurransekraftige aktøren innen kommunikasjons- og logistikkløsninger til, fra og innen Norden, fastslår administrerende direktør Lars G. Nordström i en kommentar til delårsrapporten. Lars G. Nordström i Posten Norden gleder seg over et stort engasjement og høyt tempo i den pågående fusjons prosessen. Ole A. Hagen mener kulturen utretter store ting for Tollpost Globe. www.tollpost.no Berømmer kulturen Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen gir kulturen i Tollpost Styrke Globe mye av æren for at selskapet har klart seg bra gjennom den turbulente finanskrisen. Tollpost Globe har kapret markedsandeler også i 2009. Stå-påholdning, kompetanse, lojalitet og endringsvilje. Dette er egenskaper som opplagt har vært en styrke, mener han. Kaotisk i Bergen I Bergen har Tollpost Globe en årlig transportvekst på rundt 30 prosent. Daglig taper sjåførene mye tid i form av køkjøring. Beregninger utført av Trafikkøkonomisk institutt (TØI) viser at trafikkaoset i Bergen koster 1,3 milliarder kroner hvert år. For næringslivet alene er regningen 230 millioner. «Konsekvensene er store både for kundene og miljøet. En rushtidsavgift kombinert med en sterkere satsing på kollektivtrafikk er den eneste løsningen som er dokumentert å gi resultater», heter det i en uttalelse fra Tollpost Globe. 4 tempo 4 2009 tempo 4 2009 5
Coop-avtale Dette har vært positivt MyPack har vært et godt bidrag til å skape enda mer liv i butikken, sier butikksjef Gunnar Myrvang hos Coop Mega Slemmestad. Hovedansvarlig for MyPack hos Coop Mega Slemmestad, Elin Eriksen (t.v.), butikksjef Gunnar Myrvang og kasserer Torill Transeth mener at MyPack er et godt tilbud til butikkens kunder. Nylig skrev Tollpost Globe, ved produktsjef May-Kristin Willoch (t.h.), og Coop ved sortimentssjef Barbara Fredriksen, under på en rammeavtale. Coops mange butikker skal bidra til at MyPack-konseptet blir landsdekkende. D et syder av trafikk i Rortunet Handlesenter i Slemmestad. Ikke minst kommer folk for å gjøre fredagshanden på Coop Mega, og stadig flere benytter samtidig sjansen til å hente pakker i den samme butikken. Vi startet som en pilotbutikk for MyPackordningen ved påsketider. Pilotperioden er over, men dette ønsker vi virkelig å fortsette med, sier Myrvang. MyPack har vært positivt for butikken. Butikksjefen peker blant annet på at det bidrar til å utnytte de ansattes ressurser på en bedre måte. Det går ikke ut over annet arbeid de skal utføre. Jeg er ikke redd for å anbefale dette til andre Coop-forretninger, sier han. Hovedansvarlig for MyPack hos Coop Mega Slemmestad, Elin Eriksen, mener at rutinene for utlevering av pakker er enkle å lære. For kunden (t.h.) er det enkelt å hente pakker i butikken. Landsdekkende. Nylig skrev produktsjef i Tollpost Globe, May-Kristin Willoch, under på en rammeavtale med Coop. Avtalen innebærer at Tollpost Globe kan oppnå målet om at pakkeutlevering i butikk skal bli landsdekkende. Med sine 1200 butikker er Coop godt forankret i lokalmiljøene over hele landet. Ved å tilby Coop flere tjenester, bidrar vi til å trekke flere kunder til butikkene, sier Willoch. MyPack er et strategisk satsningsområde for Tollpost Globe, som nå er hovedutfordreren til Posten. Kundene ønsker dette alternativet, sier Willoch. Bedre service. MyPack-avtalen betyr at vi befester og utvider et pågående samarbeid med en betydelig logistikkaktør, fastslår sortimentssjef Barbara Fredriksen i Coop. Hun framforhandlet og underskrev rammeavtalen for Coop. Det er viktig for oss å yte kunden enda bedre service. Jo flere ting som kan utføres samme sted, jo bedre legger vi til rette for kundene. Vi er stolte av å kunne utvide tjenestetilbudet vårt på denne måten, sier hun. Avtalen kan være et skritt på veien til et framtidig utvidet partnerskap med Tollpost Globe når det gjelder distribusjon. Vi har klokkertro på netthandel, og er opptatt av en framtidsrettet omsetningsutvikling. Forutsetningen for å lykkes er et godt distribusjonsapparat, sier hun. MyPack MyPack-feiring hos H&M H&M sender stadig flere pakker til forventningsfulle kunder landet rundt. Pakkene hentes der kundene likevel er for å handle brød og melk. Nett butikken er som et kinderegg. H&M oppfyller tre ønsker på én gang: Bruker vennlig og tiltalende nettbutikk, spennende innhold med mote og design, samt en trygg og sikker kjøpsopplevelse. H&M startet som MyPack-kunde tidligere i år, og i dag sendes det pakker i stor stil til kunder over hele landet kundene kan enkelt hente sine pakker i nærmeste MyPack-butikk. Ordningen er en suksess, noe som ble ettertrykkelig feiret med MyPack-kake tidligere i høst. Utfordrende poser. En viktig nøkkel til suksessen er H&M sine gode rutiner på egen logistikk. Det spesielle med klær er at avsender for det meste pakker forsendelsene i poser. Dette er en utfordring for tradisjonelle sorteringsanlegg, som er laget for å håndtere stykkgod og pakker og der plastposene lett kan sette seg fast. Tollpost Globe har imidlertid investert i nytt sorteringsanlegg, og dette håndterer alle typer gods og passer perfekt for kunder med samme godssammensetning som H&M. Tid for en pause med MyPackkake. Coop n Detaljhandelsvirksomhet eid av over en million medlemmer, som hver har én eierandel i lokalt samvirkelag og som får sin del av overskuddet. n Coop har til sammen mer enn tusen butikker: Hver fjerde handlepose kommer fra en Coop-butikk. n MyPack er en direkte konkurrent til Postens Servicepakke i forbrukersegmentet n Alle byer og tettsteder dekkes i dag gjennom Tollpost Globes distribusjonsnett n Mottaker får beskjed via SMS, e-post eller brev når pakken ankommer ut - leveringsstedet n Informasjonsløsningen til Tollpost Globe gjør det enkelt å administrere både utleveringer og returer med og uten betaling Anne Sæthre (t.v.) i Tollpost Globe og daglig leder i HM Mailordre, Signe Karlsen. 6 tempo 4 2009 tempo 4 2009 7
Ny samferdselsminister Startvansker Magnhild Meltveit Kleppa Magnhild Meltveit Kleppa er utdannet lærer fra Kristiansand lærerskole 1970, og har senere studert samfunnsfag, biologi og spesialpedagogikk ved Stavanger lærerskole. Hun jobbet som lærer og rådgiver fra 1967 til 1992. Det for tidlig å påstå at den nye samferdselsministeren, Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), er en politisk råkjører. Men solid politisk erfaring skulle gi håp om stødig kurs til tross for at biodieselsaken gir mange prikker. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg trives godt i Kommunal- og regionaldepartementet. Men nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye oppgaver i samferdselsdepartementet, sa en svært blid Kleppa på pressekonferansen da Stoltenberg i høst presenterte sin nye regjering. Partitaktikk Magnhild Meltveit Kleppa kommer til å bidra med sin bakgrunn og sin erfaring til å gjennomføre det samferdselsløftet vi skal gjøre innenfor veg og bane, sa statsministeren på samme pressekonferanse. Ingenting i det Stoltenberg sier skulle tilsi at fartsgrensene for gjennomføringen av samferdselsløftet endres ved statsrådsskiftet i oktober. Men så dreier vel rokaden mellom Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete seg mer om partitaktiske vurderinger enn om dyktighet og gjennomslagskraft. Tungvekter. Magnhild Meltveit Kleppa er ingen politisk lettvekter. Hun har tidligere vært sosialminister i den første Bondevik-regjeringen fra 1997 til 2000 og har sittet på Stortinget i flere perioder. I tillegg har Meltveit Kleppa mange år bak seg fra lokal- og fylkespolitikken. Samferdsel er heller ikke noe nytt fagfelt for Kleppa. Hun satt i samferdselsstyret i Rogaland fra 1988 til 1991. Samferdsel betyr mye for mange og jeg skal bidra til at landet blir mindre, tryggere og mer miljøvennlig, har Meltveit Kleppa uttalt. Følge opp NTP. I et intervju i Aftenposten like etter at hun overtok som samferdselsminister, ville ikke Kleppa peke ut noe hovedsatsingsområde når hun tok over som samferdselsminister. Til avisen sier hun at hun vil jobbe for at Nasjonal transportplan (NTP) blir oppfylt: Jeg er glad for NTP, som har lagt veldig viktige føringer både på veg og bane, så nå kan vi få til begge deler. Nasjonal transportplan skal følges opp til punkt og prikke, lover Kleppa. Det levende liv. Om Meltveit Kleppa ikke i første omgang skal revolusjonere samferdselspolitikken som er nedfelt i NTP, har hun i alle Jeg er glad for NTP, som har lagt veldig viktige føringer både på vei og bane, så nå kan vi få til begge deler. Nasjonal transportplan skal følges opp til punkt og prikke «Magnhild Meltveit Kleppa fall vist at hun er mer enn en politisk robot. Hun har åpenbart spennende personlige egenskaper som gjør at hun tør å vise usikkerhet. Ikke alle politikere er villige til å blottstille seg slik hun gjorde da hun skiftet standpunkt fra nei til ja i diskusjonen om ny ekteskapslov. Jeg går for felles ekteskapslov! Jeg velger det levende livet, sa hun etter å ha brukt sin homofile sønn som samtalepartner. Flaut om biodiesel. I saken om ekteskapsloven var det ikke regjeringspartner Arbeiderpartiet som tvang henne i kne. Det var hennes egen samvittighet. Når det gjelder den famøse biodieselsaken virker den nye samferdselsministeren ikke like samvittighetsfull. Ifølge VG skal spesielt tidligere samferdselsminister og partifelle med Kleppa, Liv Signe Navarsete, ha protestert høylydt mot forslaget innad i regjeringen. Men det var samferdselsminister Kleppa som fikk oppgaven med å forsvare regjeringens beslutning, en jobb opposisjonen mener hun gjorde usedvanlig slett. Pinlig er bare forbokstaven på det vi så i salen, sa KrFs Knut Arild Hareide til NTB. Taus Kleppa. Kleppa ville ikke peke ut et hovedsatsingsområde like etter utnevnelsen. Det kan vi forstå. Men det knytter seg fortsatt stor spenning til hva hun egentlig står for som leder for samferdselsdepartementet. Kan vi forvente noen endring? Hvilke tiltak kan Kleppa bidra med for å gjøre «landet mindre, tryggere og mer miljøvennlig»? Er hun villig til å ta imot invitasjonen fra leder i Stortingets transportkomité, Knut Arild Hareide, som inviterer til samarbeid om et nasjonalt samferdselsforlik? Flere henvendelser til samferdselsdepartementet besvares med øredøvende taushet. Vi er spente på om nølingen skyldes startvansker eller kjørevegring. Foto: Scanpix/Stats ministerens kontor Erfaren politiker Magnhild Meltveit Kleppa (60) har vært kommunal- og regionalminister i den rødgrønne regjeringen siden 2007 til hun høsten 2009 overtok som samferdselsminister. Hun ble innvalgt på Stortinget fra Rogaland i 1993. I perioden 1991 til 1997 var Kleppa nestleder i Senterpartiet under Anne Enger og parlamentarisk leder for partiet på Stortinget fra 2005 til 2007. Meltveit Kleppa var også sosialminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering (1997-2000). Fra 1992 til 1993 var Kleppa gruppeleder for Senterpartiet i Rogaland fylkeskommune, hun var også fylkesleder i Rogaland 1987-1990. Hun satt i samferdselsstyret i Rogaland fylkeskommune fra 1988 til 1991. Magnhild Meltveit Kleppa er ikke et uskrevet blad i politikken, men det er foreløpig ukjent hva hun står for som samferdsels minister. 8 tempo 4 2009 tempo 4 2009 9
Gods på Bane Dette var en riktig beslutning, vi vil nå kunne fortsette å ha en effektiv godstransport på Raumabanen, sier avdelingsleder Katrine Deunk hos Tollpost Globe sin avdeling på Åndalsnes. Ikke helt på skinner Både kunder, transportnæring og myndigheter vil ha mer gods på bane, men den praktiske virkeligheten kan være fjernt fra denne intensjonen. Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto odstogene mellom Oslo og Åndalsnes vil videreføres også i 2010. Tilbudet har vært vurdert som konsekvens av en krevende konkurransesituasjon i forhold til lastebil, men etter en totalvurdering er det nå besluttet å fortsette driften. Dette er en riktig beslutning. For Tollpost Globe sin del ville en avvikling av godstogene ha overført omkring 30 vogntog til en hardt belastet vegstrekning. I tillegg ville vi jo også ha fått en negativ miljøpåvirkning med økt vegtrafikk, sier en lettet avdelingsleder på Åndalsnes. Kampen om Raumabanen står som en lysende kontrast til det offisielle samferdselsmålet, der norske myndigheter ønsker mer godstrafikk på bane. Mange kritiske røster hevder fraværet av reell konkurranse på skinnegangene gjør at tilbudet ikke fungerer slik det skal. I tillegg har det lenge manglet investeringsmidler til opprusting av infrastrukturen. Ikke hyggelig. CargoNet besluttet i høst til slutt å opprettholde tilbudet på Raumabanen. Målet er å skape et bærekraftig tilbud, som gir næringslivet tilgang til et europeisk nettverk for containertransport på bane. Tilbudet vil årlig kunne erstatte over 12.000 lastebilturer på strekningen. Dette betyr god samfunnsøkonomi, men det er en utfordring å få på plass rammebetingelser som gjør strekningen økonomisk bærekraftig over tid. Det er ikke en hyggelig situasjon å måtte vurdere nedleggelse av en del av nettverket vårt, og jeg er glad for at vi finner rom for å kunne opprettholde tilbudet. Vi har hatt en god og konstruktiv dialog med våre kunder, som gjør at vi nå satser videre. Vi vil fortsette med å jobbe for å bedre vår produksjonseffektivitet på strekningen, og håper at engasjement og drahjelp fra våre egne ansatte, kunder og lokale myndigheter kan bidra til at tilbudet også kan utvikles videre på sikt. Vi ønsker å tilby våre kunder det beste nettverket for kombinerte transporter på jernbane, og i dette inngår Raumabanen, sier administrerende direktør Are Kjensli i CargoNet. Bærebjelken. Tollpost Globe vil kunne overføre enda mer gods fra veg til bane. Kundene våre etterspør miljøriktig godstransport. Hvis nedleggelsen hadde blitt virkelighet, hadde det vært et stort skritt tilbake, sier kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen i Tollpost Globe. I dag går rundt 80 prosent av all gods fra Tollpost Globe med jernbanen. Gjennom langsiktig og sterk fokusering på planlegging og styring av vårt miljøarbeid, skal forholdene legges til rette for våre ansatte for utvikling av en aktiv og bevisst holdning til kontinuerlig forbedring. Våre miljømål skal Dette er en riktig beslutning. For Tollpost Globe sin del ville en avvikling av godstogene ha overført omkring 30 vogntog til en hardt belastet vegstrekning. Katrine Deunk imøtekomme viktige interessegruppers behov og forventninger, samtidig som de skal kunne oppfylles i vår daglige drift. Tollpost Globe legger størst mulig grad vekt på å benytte miljøvennlig godstransport. Jernbanen er selve bærebjelken i våre tranportopplegg, understreker Hagen. Flaskehals. Etterslepet på både veg og jernbane har økt kontinuerlig de siste 20 årene. Problemet er nå så stort at Tollpost Globe har sin fulle hyre med å klare å levere varene i tide. Ofte må vegen benyttes fordi togene står, noe som gjør slitasjen og køproblemene enda større. Nå er det viktig at Stortinget bruker penger på de prosjektene som gir størst avkastning for oss som døgnet rundt befinner oss på veg og bane, sier Hagen. Han får støtte av Jo Eirik Frøise, direktør i Transportbrukernes Fellesorganisasjon. Fra transportbrukernes side vet vi at det er fraktpris og kvalitetskrav som framføringshastighet, punktlighet og dør-til-dør-leveranser som er viktig for valg av transportform. I de siste årene har vi også sett at miljøkrav er blitt en viktig faktor. Ved en nedlegging av viktige baner, slik som Raumabanen, får vi en svært negativ miljøeffekt. Det er derfor gledelig at vi har fått en løsning på forslaget om å legge ned godstransporten på den eneste toglinjen inn og ut av Møre og Romsdal, sier han. Raumabanen n 114,2 km lang jernbanestrekning mellom Dovre banen (Dombås) og Åndalsnes. n Banen er ikke elektri fisert. n Eneste jernbane med stoppested i Møre og Romsdal. Fem stoppesteder hvorav tre er betjente. n Fra 1924 og fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. n Tollpost Globe benytter både CargoNet og Cargo link på banen. Are Kjensli Ole A. Hagen 10 tempo 4 2009 tempo 4 2009 11
Både bransjen og myndigheter ønsker mer gods på bane. Det innebærer imidlertid at det fra sentralt hold tilrettelegges med riktige intensiver, mener NHO. På Raumabanen vant lokale krefter fram med sitt syn. Lokalt initiativ seiret Raumabanen er også viktig for persontransporten. En eventuell nedlegging av godstransporten ville fått store konsekvenser for den allerede tungt belastede «Eksportveien». E-136 mellom Åndalsnes og Dombås har allerede en alt for dårlig standard i forhold til dagens trafikk, og en slik tenkt økning i trailertrafikken kunne ha fått vegnettet til å bryte sammen. Ikke minst ville det fått konsekvenser for sikkerheten. Det er derfor gledelig at vi har fått en fortsatt drift på Raumabanen, mener regiondirektør Torill Ytreberg i NHO Møre og Romsdal. For å oppfylle målet om mer gods på bane, er det avgjørende at sentrale myndigheter er aktive for å finne insentiver som er med og påvirker en slik utvikling, mener hun. Da det ble det kjent at CargoNet av økonomiske grunner vurderte å legge ned virksomheten, manet dette til et storstilt lokalinitiativ. Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Lesja kommune involverte seg aktivt i saken. Rauma-ordfører Torbjørn Rødstøl sendte brev til Samferdselsdepartementet hvor han uttrykker sin bekymring. Han understreker betydningen for miljøet, men også for distriktets levedyktighet er banen viktig. Muligheten for å kunne benytte jernbanen til framføring av gods er av stor betydning for næringslivet i hele vår region. Framtidige avgiftssystem vil også sannsynligvis favorisere jernbane og gjøre den til et gunstigere transport alternativ, mener han. Tollpost Globe ønsker at enda mer gods skal gå på skinner. Foto: Leif J. Olestad Tilrettelagt for satsing Ved Stortingets godkjennelse av Nasjonal Transportplan 2009 2019 (NTP) i år, ligger mye til rette for en nasjonal satsing på godsframføring via jernbanenettet. Konkurransen fungerer ikke Flere eksperter påpeker at konkurransen på norske jernbanestrekninger ikke fungerer slik den skal. Økt utbygging av terminaler og bygging av krysningsspor er noe av det NTP framhever som viktige satsingsområder. Norsk næringsliv er helt avhengig av et velfungerende jernbane- og vegnett. Selv om det satses på overføring av gods til sjø og bane, vil lastebilen spille en rolle i begge ender av transporten. Derfor tas det til orde for en «ja, takk begge deler» der investeringer på de viktigste vegene og banestrekningene prioriteres først. I høringen til NTP var det et samlet næringsliv som ønsker at terminalkapasiteten nå må økes, samtidig som det gjennomføres kapasitetsøkende tiltak på banenettet i form av flere og lengre kryssingsspor. Ved mangel på kapasitet i skinnegangen må det vurderes om godstogene skal ha fortrinnsrett, heter det. I dag er det ifølge logistikkbarometeret kun 28 prosent som er fornøyde med effektiviteten på godsknutepunkter. I nye NTP legges det økonomisk til rette for en betydelig økt satsing på norsk jernbane. Det er mye å gripe fatt i. Foto: CargoNet Økt terminal kapasitet trekkes fram spesielt i NTP. Det kom tydelig fram på årets store bransje begivenhet, Transport og Logistikk 2009 som gikk av stabelen på Gardermoen tidligere i høst. I Norge er monopolet avskaffet, likevel fører det ikke til økt konkurranse på sporet. Formelt er det meste tilrettelagt, men de private aktørene diskrimineres, fastslo forsker Ronny Klæboe fra Transportøkonomisk institutt (TØI) i sitt foredrag. Departementet ødelegger. Jernbanen taper markedsandeler i forhold til veg, og innovasjonsgraden er liten. Det er et annet funn fra den grundige europeiske analysen til TØI. Et land som Polen har en bedre konkurransesituasjon enn Norge, ifølge Klæboe. Lars H. Strøm i H. Strøm Logistikk, som er en utfordrer til det statlig eide CargoNet, brukte sitt innlegg på å rette sterk kritikk mot departementet som ikke har ryddet opp i gammel eierstruktur. Dette har ødelagt for mange gode private initiativ. Myndighetene legger ikke til rette for å flytte gods fra veg til bane, mener han. 12 tempo 4 2009 tempo 4 2009 13
Grønn Godstransport Miljøeffektiv gods transport blir stadig viktigere. Om halvannet år kan du som logistikkunde skaffe deg en pinlig nøyaktig oversikt over bedriftens faktiske miljøpåvirkning. I alle fall hvis forskningsprosjektet «Grønn godstransport» lykkes. Nøyaktig I det nye verktøyet vil blant annet følgende faktorer tas med i miljøberegningen: n Transportmiddel og kombi- n Utnyttelsesgrad nasjon av disse på transport n Drivstofftype n Topografi n Motortype n Terminaldrift n Kjørestil Nøyaktig miljø verktøy Resultatet av «Grønn godstransport» blir et verktøy som vil gi et atskillig mer presist bilde av de faktiske miljøpåvirkningene enn dagens forenklede miljøkalkulatorer, sier Øyvind Haugen. g lykkes, det vil det gjøre, mener kvalitetssjef Øyvind Haugen i Tollpost Globe. Prosjektet er i rute. Vi er kommet langt med det teoretiske grunnlaget, og til neste år starter vi en pilot her i Tollpost Globe hvor prinsippene skal testes ut. 2010 blir et meget spennende år. Med det nye verktøyet vil faktorer som motorens egenskaper og topografi bli tatt med i miljøregnestykket. Det er et stor prosjekt vi har igangsatt, det er det ingen tvil om, fastslår Øyvind. Beslutningsverktøy. Formålet med forskningsprosjektet «Grønn godstransport» er å utvikle et standardisert beregningsverktøy som transportbransjen kan bruke i sitt arbeid med å frakte godset mer miljø- og klimavennlig. Verktøyet skal gi input til transportbedrifters miljøregnskap, og dessuten synliggjøre effekter av de ulike miljøtiltakene som iverksettes. For transportkjøperne, vil verktøyet på sin side bli et viktig beslutningsgrunnlag hvordan transporterer vi gods med minst mulig miljøpåvirkning? I tillegg vil verktøyet naturligvis også gi transportkjøperne et nøyaktig miljøregnskap, noe som blir stadig viktigere for næringslivet. Målet er å etablere en felles bransjestandard for måling og beregning av miljøpåvirkning. Ikke minst for kundene er dette viktig: På den måten kan de gjøre realistiske sammenligninger av ulike alternativer, mener Øyvind. Faktiske utslipp. Tollpost Globe og flere andre tilbyr i dag en miljøkalkulator som gir et estimat over utslipp knyttet til transport av gods. Kalkulatoren har en rekke begrensninger og legger i hovedsak snittberegninger til grunn. Det er imidlertid mange variabler som påvirker de faktiske utslippene. Det nye verktøyet vi nå utvikler vil uten sammenligning ha en langt større nøyaktighet. Målet er at vi skal kunne beregne faktiske utslipp av karbondioksid (CO2), nitrogenoksid (NOx), svoveldioksid (SO2) og karbonmonoksid (CO) og dermed se hvilke effekter planlagte eller igangsatte tiltak har. Det vil gi et mye bedre grunnlag for det videre miljøog klimaarbeidet, understreker Øyvind. Transportutslipp Transportsektoren står for ca. 1/3 av CO2-utslippene i Norge. Dessuten kan rundt halvparten av CO- og over 60 prosent av NOx-utslippene tilskrives bransjen. Næringstransportene alene (gods) står for ca. 11 % av CO2-utslippene. Hareide vil bli grønnere Nå er tiden inne for å skape et bredest mulig flertall for en grønnere og enda mer offensiv transportpolitikk. Jeg tror faktisk det er klima for det nå. «Målet er å etablere en felles bransjestandard for måling og beregning av miljøpåvirkning. Ikke minst for kundene er dette viktig. Øyvind Haugen Grønn godstransport n Prosjektets hovedmål er å bidra til renere godstransport gjennom å utvikle et beslutningsstøttesystem for håndtering av miljøutfordringer for godstransporten. n Verktøyet skal kunne brukes av både transportbransjen og deres kunder. n Partnere: Tollpost Globe, SINTEF, Statens vegvesen, CargoNet, Jernbaneverket, Norges Lastebileierforbund og Transportbrukernes Fellesorganisasjon. n Prosjektet startet i 2008 og skal avsluttes i 2010. n Mer informasjon: www.gronngodstransport.no Foto: Lillian og Lena Knut Arild Hareide (KrF) leder Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. et mener den nye lederen av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, Knut Arild Hareide (KrF). Han har allerede rukket å ha to møter med Tollpost Globe, hvor han understreker at han ønsker en aktiv dialog for å sikre at næringslivets behov blir hørt. Jeg er klar for å samarbeide om å løfte infrastrukturen i dette landet. Bondevik II-regjeringen begynte, og den rødgrønne regjeringen har videreført økningen i bevilgningene. Men Norge har et stort etterslep å ta igjen, og det har bygd seg opp over flere stortingsperioder. Vi er ikke i nærheten av der vi bør være, sier han til Jernbanemagasinet. Samtidig understreker den tidligere miljø ministeren at han vil gå i bresjen for en grønn utvikling. Det skal likevel ikke hindre oss i å gå løs på basisoppgaven framover, og det er å få på plass en infrastruktur som løser transporten rundt storbyene. Han ønsker en langsiktig og forutsigbar politikk, der de riktige klimahensynene er ivaretatt. Derfor er det viktig at vi finner fram til langsiktige løsninger for et bærekraftig, nasjonalt transportsystem. Dagens system innbyr i altfor stor grad til kortsiktige løsninger og klattvise utbygginger. Nå må vi inngå levedyktige kompromisser som strekker seg over stortingsperioder, sier han til Jernbanemagasinet. 14 tempo 4 2009 tempo 4 2009 15
ET LITE STYKKE NORGE Likar no Med den nye firefeltsstrekningen Vist-Figga på E6 har vi absolutt fått en «likar» veg til Steinkjer. Vi får våre containere framført fra Trondheim, og strekningen sørover er også den hvor vi har mest trafikk ut. Vegen gjør både tids- og miljøregnestykket bedre, samtidig som vi får en sikrere hverdag. Beregninger viser at den 12 kilometer lange vegen vil spare samfunnet for totalt 40 millioner kroner i transportkostnader hvert år, og det er ikke akkurat ubetydelig. Det har blitt en veldig fin veg, og vi er glade for at anleggsperioden nå endelig er over den har skapt en del trøbbel og gjort det tungvint for oss. Hvis vi lokalt skulle ønske oss noe mer nå, er det i første rekke et løft også for jernbanen. Togskinnene går rett gjennom Steinkjer, men togene stopper ikke for avlessing av containere. Det er jo temmelig meningsløst, sett både i et økonomisk og miljømessig lys. Camilla Stav Lyngseth, avdelingssjef Tollpost Globe Steinkjer Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa 16 tempo 4 2009 tempo 4 2009 17
Kundeprofil Nergård spiller en nøkkelbedrift i mange kystsamfunn. Nergård n Rundt 500 ansatte n Aktivitet i 10 kommuner i tre fylker n Foredlingsanlegg fra Sørøya i Finnmark til Værøy i Lofoten n Familieeid bedrift n NOK 1,7 milliarder i omsetning n Er nest største kvoteeier i havgående flåte i Norge n Eier seks havfiskefartøy n Medeier i 10 kystfiskefartøy n Nergårds fabrikker kjøper 15 20 prosent av all torskefisk i Nord-Norge n Kjøper 30 prosent av all sild i Nord-Norge n Sild utgjør det største produksjonsvolumet n I 2008 Norges største eksportør av saltfisk n Har det største eksportselskapet i Nord-Norge Når fisken forlater våre produksjonsanlegg, er det Tollpost Globe sitt ansvar at den kommer til kundene til rett tid, sier salgssjef Morten Hermansen. Foto: Kalle Seip Forsyner daglig verden Saltfisk, klippfisk, tørrfisk, sild, ferskfisk og reker. Det er hovedproduktene til Nord-Norges nest største fiskerikonsern, med aktiviteter i hele verdikjeden fra fisken hentes opp av havet til de ferdige produktene havner hos importører verden over. Fra lekter til konsern. Eventyret Nergård startet med fartøyet Ovedia på slutten av 1940-tallet en 90 fot stor lekter. Etableringen av fiskebruk på Lysnes på Senja var første skritt inn på land. Da et fiskebruk i Senjahopen ble kjøpt i 1972, skjedde den første ekspansjonen. Gründerne Arvid og Olga Nergårds sønn, Ole-Arvid ble satt til å styre den. Han har hatt enorm betydning for utviklingen av næringen generelt, og Nergårdkonsernet spesielt, fastslår salgssjef Morten Hermansen. Nøkkelbedrift. I løpet av noen årtier har konsernet vokst fra å være en enkel fiskeindustribedrift på Senja i Troms, til å bli en stor aktør i norsk fiskerinæring med omsetning på 1,7 milliarder kroner per år. Fortsatt er Nergård en familiebedrift en nøkkelbedrift i mange små lokalsamfunn i Nord-Norge. Slik sett tar vi ansvaret for å opprettholde spredt bosetning langs kysten, sier Hermansen. Selskapets knowhow har gått i arv fra generasjon til generasjon. I dag er Nergårds hovedoppgave å gjøre veien fra verdens beste fiskeområder til konsumentene rundt i verden så kort som mulig. Det at vi er spredt over et stort geografisk område, setter store krav til logistikk og transport, sier Hermansen. Store mengder. Fra produksjonsanleggene i de tre nordlige fylkene viderebefordres fisk til de store markedene i sør. Konsernet har hele verden som nedslagsfelt. Det er store mengder fisk det er snakk om. Årlig produserer vi et fiskevolum tilsvarende 15 billass hver dag året rundt. For oss er det derfor viktig at den som tar ansvaret for logistikken enten det dreier seg om frakt av sild med båt til Russland eller saltfisk på bil til Portugal faktisk løser det kompliserte puslespillet. Våre varer skal fram til rett sted til rett tid, fastslår Hermansen. Vill natur og blått vann er god reklame når man skal selge fisk fra Norge. Men når Nergård-konsernet har spredd sine aktiviteter på 20 kystsamfunn i tre fylker, skaper det spennende utfordringer. Kystbåter i Senjahopen. Nergård er en betydelig arbeidsgiver i alle de tre nordligste fylkene. Alle foto: Anita Arntzen (Nergårds bildearkiv) 18 tempo 4 2009 tempo 4 2009 19
forventninger NY KTU Kundene har høye forventninger til Tollpost Globe. Det viser årets kundetilfredshetsundersøkelse (KTU) som nå er ferdig. Lite avvik. De siste fem årene har Nergård forholdt seg til Tollpost Globe som en samarbeidspartner. En bil kjører daglig av gårde med saltfisk, klippfisk eller frossenfisk, og for salgsavdelingen hos Nergård er det helt avgjørende at de samarbeidende parter holder hva de lover. Det gjelder både i forhold til fabrikkene som produserer fiskeproduktene, og i forhold til kundene i andre enden. Hvis bilen ikke dukker opp til avtalt tid, skaper det irritasjon. At det er lite avvik, er uhyre viktig for oss for fortsatt å kunne oppfattes som en seriøs aktør, sier salgssjefen. Fleksibilitet. Uten en logistikkpartner som fungerer, ville Nergård ha liten mulighet i et marked som krever fleksibilitet. Når en importør av ferskfisk i Europa vil ha fisken sin på onsdag, kan det være kritisk hvis lasten ikke kommer før torsdag. Logistikkpartneren må løse denne utfordringen. Fleksibilitet fra Tollpost Globe er en vesentlig styrke, mener Hermansen. Hardt arbeid Vinterdag i Senjahopen. Nergård var i fjor landets største eksportør av saltfisk. Samarbeidsklimaet er svært godt, og Nergård svarer på sin side også med å være fleksible. Vi jobber sammen for å få kabalen til å gå opp. Høy kvalitet på materiell som skal frakte fisken til kundene, er et selvfølgelig krav fra Nergård. I tillegg er det viktig at samarbeidspartneren kan tilby en konkurransedyktig pris. Vi kjører så store mengder fiskeprodukter fra våre anlegg at pris selvsagt betyr mye. Men prisen må ikke være så lav at det går på bekostning av kvaliteten på tjenestene. Historien om Nergård går tilbake til 1947 og den 90 fot store lekteren Ovedia. I 1950 ble det første landbaserte anlegget til Nergård bygd. I 1969 brant hele fabrikken ned. Da den ble gjenoppbygd i 1972, var Nergård den største kjøperen av sei i Nord-Norge. Den første fiskebåten, Lysnes, ble kjøpt i 1963. Investeringen på 700 kroner var en ubetinget suksess. For å komme nærmere torskemarkedet, ble Ole Arvid Nergård sønn av gründerparet sendt til Senjahopen for å lede arbeidet på den nylig innkjøpte fabrikken der i 1972. Historien forteller hvordan hardt arbeid og utholdenhet i det lange løp fører til suksess. Det er også en historie om tusener av mennesker langs kysten av Nord-Norge som skaper et levebrød av verdens fineste spiskammers. Nergård deltar i hele verdikjeden n Kystflåte n Havflåte n Fryselager n Foredling av hvitfisk n Pelagisk foredling n Foredling av reker n Salg og marked Viktige markeder: n Pelagisk fisk: Selges i hovedsak til Russland, Ukraina og Nigeria n Saltfisk/klippfisk: Portugal, Spania, Italia, Brasil, Dominikanske republikk og Kongo n Ferskfisk: Frankrike, England, Danmark, Sverige, Belgia n Frossen fisk: EU, Øst-Europa og Kina n Reker: England, Sverige og Finland n Lodde: Japan Den familieeide bedriften sysselsetter 500 mennesker. Nergårds fabrikker kjøper rundt 30 prosent av all torskefisk i Nord-Norge. ndersøkelsen viser at kundene har en langt høyere forventning til Tollpost Globe enn benchmark for øvrig norsk næringsliv. Det er svært hyggelig at våre kunder har høye forventninger til oss. Samtidig gjør det det enda mer krevende å innfri; det viktigste er tross alt de faktiske erfaringene kundene gjør seg, sier markedssjef Anita Kiil i Tollpost Globe. Undersøkelsen peker naturligvis også ut forbedringspotensial. KTU gjennomføres nettopp for å sikre en god og riktig utvikling, i tråd med kundenes ønsker og forventninger. Tilbakemeldingene fra kundene er alfa og omega i vårt utviklingsarbeid. Det er nettopp ved å lytte til kundene at vi kan klare å innfri forventningene, slår Anita fast. Utfordringer Tollpost Globe har gjennomført flere ulike forbedringstiltak det siste året, ikke minst på kundeservice der en omorganisering skal gi en mer helhetlig servicefunksjon. Samtidig har omleggingen medført en rekke utfordringer, og som har fått en konsekvens for kundene. Til tider opplever kundene våre for lang ventetid på telefon, noe som er veldig Kundene har store forventninger til Tollpost Globe, konstaterer markedssjef Anita Kiil. beklagelig. Vi jobber imidlertid steinhardt for at vi skal leve opp til forventningene, og jeg føler meg overbevist om at omleggingen etter hvert vil oppleves som positivt for kundene, sier assisterende kundeservicedirektør Espen Ellingsen. Tollpost Globe bretter også opp ermene for å gi mer og bedre personlig oppfølging til kundene og jobber kontinuerlig med utvikling av e-tjenester, blant annet som følge av kundetilfredshetsundersøkelsen. Resultater n Kundene er fornøyde med det generelle tilbudet av produkter/tjenester. n Jo flere tjenester som brukes, jo mer fornøyde er kundene. n Tilfredshet rundt punktlighet og leveringskvalitet. n Høyere forventninger til Tollpost Globe enn snittet i øvrig næringsliv. Kilde: Tollpost Globes KTU 2009 blant 750 kunder 20 tempo 4 2009 tempo 4 2009 21
Knut Arild Hareide Forsker ved Transportøkonomisk institutt, Ronny Klæboe, mener det gjenstår mye før liberaliseringen av jernbanen er i havn. Blir bønnhørt? Konferansen er også en politisk arena, der særlig medlemmene av den nye Transport- og kommunikasjonskomiteen markerte seg i år. Avgift på biodrivstoff ble et sentralt tema. Da det spontant fra salen ble hevdet at den vil ødelegge miljøarbeidet i transportbransjen, og Per Waagan ba komiteen på sine knær om hjelp til å fjerne avgiften, lot ikke formann Knut Arild Hareide (KrF) muligheten gå fra seg. Vi i KrF pleier å høre på de som ber, sa han. I første runde ser det imidlertid ikke ut til at verken Hareide eller Waagan blir hørt. Underholdningsinnslag hører med! Marianne Støvne, logistikkrådgiver i Tollpost Globe. Utdeling av «Årets studentoppgaver». Juryen hadde seks bachelor og ni masteroppgaver til vurdering. Transport og Logistikk 2009 n Hva: Årlig konferanse for kjøpere og tilbydere av transport- og logistikktjenester. n Hvor: Clarion Hotel Oslo Airport. n Arrangeres av: Transportbrukernes Fellesorganisasjon og Logistikk- og transportindustriens Landsforening. Tollpost Globe var en hovedsponsor til årets konferanse. n Antall deltakere: Ca. 700. n Program: Flere parallelle foredrag over to dager. n Årets tema: Finanskrise + miljøkrav = innovasjon i transportnæringen? Med rundt 700 deltakere, er årets Transport og Logistikk den største i historien. Når bransjefolkene er samlet, lar ikke politikerne sjansen gå fra seg. Biodieselavgiften ble et sentralt tema i debatten. På sporet av Transport og logistikk 2009 NHO-direktør John G. Bernander åpnet konferansen. grønn transport Miljø er uten tvil et av de viktigste bransje ordene for tiden. På årets store bransjebegivenhet ble temaet grundig belyst. Konferansen Transport og Logistikk er en av de viktigste arenaene der kjøpere og tilbydere av transportog logistikktjenester møtes. Det er bransjens «se og bli sett», men også et forum med høyt faglig fokus der viktige utviklingstrekk og bransjetrender kommer for en dag. Programmet var riktignok bredt anlagt delt inn i blant annet innovasjon, samferdsel og transportpolitikk men det er liten tvil om at det er en grønn tråd gjennom årets konferanse. Ikke minst sto den norske jernbanen ettertrykkelig på dagsorden. Liberaliseringen av jernbanemarkedet har nybegynnerutfordringer. Mye funker dårlig, men det er et stort potensial, sa kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen i Tollpost Globe i sitt innlegg. Inntrykket fra konferansen tyder på at både forskere og bransjefolk deler denne oppfatningen, selv om godstrafikken på bane fikk hardt skyts i flere innlegg. Beskrivende nok gikk foredraget til CargoNet under tittelen «Hvordan vil CargoNet øke påliteligheten?» Hva ser du mest fram til? Stor interesse rundt spillebordet på Tollpost Globes stand. Tollpost Globe var en av hovedsponsorene til årets konferanse. Kjell Ove Hansen, Norsk Laste BÆrerpool Konferansen har flere spennende foredrag. Det er viktig å være orientert om trender og framtidens løsninger, og dessuten høre hva kundene våre sier i sine foredrag. Lars Inge Fenes, LogistiKK FOreningen For meg er det viktig å møte folk i bransjen, og her er jo alle samlet på ett brett. Nettverksbygging er avgjørende, i tillegg til at foredragene gir viktig påfyll av kunnskap. Beate Kihle, Tollpost Globe Møte kunder og konkurrenter. Det er ingen tvil om at det er viktig å møte bransjefolk, enten det er i form av foredrag eller mer uformell kontakt. Tone Manum, Baneservice Jeg ser fram til seminarene og til å bli kjent med nye folk. Dette er en god arena for å bli kjent med miljøet og hva som rører seg i bransjen. 22 tempo 4 2009 tempo 4 2009 23
Tollpost Globe Stavanger Designet for effektivitet Tollpost Globes Stavanger-avdeling flyttet inn i en flunkende ny terminal i august i fjor. Etter en hektisk innkjøringsperiode kan avdelingen nå håndtere fire ganger så mye gods som før. Tollpost Globe Stavanger n lav sol titter forsiktig over Tollpost Globes terminal på Ganddal, et lite stykke sør for Sandnes sentrum. Anlegget ligger midt i smørøyet, rett ved NSBs nye godsterminal og med gode vegforbindelser både sørover og nordover. Nå har vi fått det romslig og godt. Tidligere hadde vi ikke engang plass til bilene på utsiden. Plasseringen her på Ganddal er optimal. Vi ligger midt i distriktet vi betjener, fastslår avdelingssjef Anders Jørpeland. Tidligere holdt avdelingen til i Paradis i Stavanger, og måtte hver dag kjempe seg gjennom en av oljehovedstadens mest trafikkerte utfartsårer. Før brukte vi halvannen time bare for å komme oss ut og inn av terminalen i rushet. Nå klarer vi oss med en halvtime, smiler Jørpeland. Effektiv design. Man kan nesten høre ekkoet av hammerslag og kjenne lukten av maling i de nye lokalene. I øverste etasje, på mezzaninen, sitter de som jobber med trafikk og bilstyring. Driftsledere, kjøreledere og befraktere planlegger dagens kjøringer. Herfra styres bilene både for nær- og langtransport. Et vindu i veggen åpner ned til terminalområdet. På veggen sitter et display som viser hvilke porter som er i bruk. Her har befrakterne full oversikt over virksomheten. Det blir litt mer «hands on» nå, fastslår Jørpeland, som begynte hos Tollpost Globe for 20 år siden og har jobbet seg opp til Nå har vi fått det romslig og godt. Tidligere hadde vi ikke engang plass til bilene på utsiden. «Anders Jørpeland avdelingsleder. Jørpeland var også med å designe den nye terminalen. Det var interessant og givende. Jeg fikk virkelig brukt det jeg har lært her. I dette anlegget er god logistikk designet inn allerede på tegnebrettet, sier han. Automatisert. Alt gods kommer inn i sørenden av bygget. I dag står det et lite fjell av esker her, klart til å sorteres og distribueres. Sorteringen tar et helautomatisk samlebåndsanlegg seg av. Med stor fart skannes og veies eskene, som deretter suser bortover og ned til rett port. Det har vært en utfordrende innkjøringsperiode, med mange nye rutiner som skulle på plass. Men nå fungerer ting veldig bra. Samlebåndet har gjort hverdagen lettere for godsekspeditørene. Det er færre tunge løft nå, sier Jørpeland. Det gamle anlegget i Paradis kunne håndtere 1000 kolli i timen. I dag kjøres det 4000 pakker gjennom på like kort tid. Vi har testet anlegget og klarte nærmere 4800 pakker på maks, men det var bare med små pakker, sier en synlig stolt avdelingsleder. Sorteringsanlegget kostet fire og en halv million kroner og vil kunne spare inn mellom to og fire årsverk. Ytre faktorer. I det nye anlegget på Ganddal har Jørpeland fått drømmeterminalen sin. Alt er tilrettelagt og de siste finjusteringene er på plass. Det ligger til rette for optimal drift. Jeg har en stabil og dyktig stab Sorteringsanlegget kan kjøre 4000 kolli i timen. n Totalt på 4400 kvadratmeter, hvorav terminalen utgjør 3600 n Tomten er 30.000 kvadratmeter n Total kostnad 80 millioner n Totalt 54 bilporter n Sorteringsanlegget har en kapasitet på 4000 kolli per time n Avdelingen håndterer i snitt 6500 kolli per dag, inn og ut n 25 ansatte og 60 sjåfører Klare mål må til for å få god drift. Automatisering Mye av virksomheten er automatisert. Dette gjør driften effektiv i følge Anders Jørpeland. Pakkene skannes og veies mens de kjøres gjennom på full fart. Destinasjonene er klart merket. 24 tempo 4 2009 tempo 4 2009 25
FOTO: Inger Marie Grini Kjøreleder Anita Rettedal har god oversikt over terminalen fra mezzaninen. som er godt organisert. Et godt arbeidsmiljø sikrer oss kontinuitet. Anlegget er moderne og effektivt. Derfor handler våre utfordringer mer om ytre faktorer, sier avdelingslederen og trekker fram distriktets infrastruktur, med manglende vegsatsing og tog som ikke holder tidene. Her på Ganddal har jeg fått det slik jeg vil ha det. Nå får vi bare håpe det skjer noe på samferdselssiden. God infrastruktur skaper grunnlaget for det vi klarer å få til, sier Jørpeland. Garn og jordbruksredskaper Det er mest konsumvarer som går gjennom anlegget på Ganddal. Store kunder som Sandnes Garn, Norprint og Njærheim Engros sender alt fra garn og jordbruksredskap til møbler og trykksaker gjennom anlegget. Før finanskrisen var gjennomsnittsvekten på 120 kilo per kolli. I dag er den på 80. Antall kolli har ikke gått ned. 90 prosent av varene kommer inn med tog. Fornøyd Marius Grinevicius er godt fornøyd med den nye avdelingen i Stavanger. Vi lot oss ikke lure av de gode tidene. Derfor frykter vi heller ikke fremtiden. Anders Lilja fra Göteborg trives godt hos Tollpost Globe. Trives i Tollpost Globe Iet hjørne i nordenden av terminalen finner vi Alfred Lilja. For noen måneder siden flyttet han fra Göteborg til Sandnes. Jobb fikk han hos Tollpost Globe. Jeg trives veldig godt her. Det er en kjekk jobb og kjekke kollegaer. Arbeidsdagen er variert og gjør at jeg gleder meg til å komme på jobb, sier han på klingene svensk. Lilja jobber som kundemottaker på kundetorget og er ansvarlig for advisering, avtale utkjøring og pakkeutlevering og -innlevering. Kan vi gjøre det raskere? Kan vi gjøre det mer kostnadseffektivt? Kan vi gjøre det med høyere kvalitet? Vårt fokus er det samme som det alltid har vært, å utvikle bedre og mer lønnsomme logistikkløsninger, på å skape konkurransefortrinn for våre kunder. Da er det viktig å se hele bildet, ha oversikt over alle de små detaljene. Lagerstyring, transport, utlevering og informasjon. Konjunkturene svinger som de alltid har gjort. Vi holder stø kurs mot det eneste som virkelig teller, å prestere enda bedre i morgen. 26 tempo 4 2009 www.tollpost.no Alltid i forkant
My Pack 4 1 2 Sjåfør Henrik Kjekshus gjør klar pakkene som skal leveres i Rimi-butikken på Triaden i Lørenskog. Tollpost Globe sørger for at buret med pakker blir hentet fra nettbutikkens lager og transportert til terminalen på Alfaset i Oslo på ettermiddagen. På Alfaset sorteres varene. Hent der du handler netthandel 3 Samme kveld lastes og kjøres varene som skal til andre terminaler i Norge. Pakker som skal til Osloområdet går ut tidlig neste morgen. 5 Henrik Kjekshus leverer MyPack-pakkene til Rimiansatt Kjell Roger Johnsrud. Markedet for netthandel vokser. Nettbutikkene trenger et sikkert, raskt og godt distribusjonssystem. Mange av de største finner det de leter etter hos Tollpost Globe. ollpost Globes MyPack-tilbud gjør netthandelen ekstra enkel. Ikke minst fordi åpningstidene i utleveringsstedene er gunstige. Kort leveringstid. MyPack har markedets mest ambisiøse transportplan. Netthandel krever rask transport, og kunden stiller strenge krav. Henting i nettbutikkens lager bør skje senest mulig, og pakkene skal komme til sluttbruker tidligst mulig, fastslår produktsjef May-Kristin Willoch. Nettbutikker som Komplett.no, Ellos og Klingel har lenge benyttet seg av MyPack, og i den senere tid har blant andre H&M, Gina Tricot, Adlibris og Panduro Hobby kommet til. Men MyPack er også en god løsning for mindre kunder, understreker Willoch. Utvider butikknettverket. Nettverket av utleveringssteder, eller servicepartnerne, består i dag i hovedsak av Ica- og Rimi-butikker. Vi har inngått rammeavtale med kjedene, forteller Willoch. Men nettkunder i hele landet skal ha et fullgodt tilbud. Derfor er også flere Bunnpris-butikker og frittstående forretninger, som kiosker og bensinstasjoner, utleveringssteder. Hovedoppgaven i 2010 er å utvide butikknettverket, sier Willoch. Alfaset er navet. Enten godset hentes på et sentrallager i Norge eller varene kommer direkte fra utenlandsk nettbutikk, blir alt hentet til Tollpost Globe sin terminal på Alfaset i Oslo på ettermiddagen. Der blir varene sortert, og enten sendt videre til en av de andre terminalene i Norge samme kveld, eller distribuert direkte til utleveringssted i Oslo-området når butikkene åpner morgenen etter, forklarer Willoch. På utleveringsstedene sørger butikkpersonalet for at sluttkundene får utlevert varene. MyPack 6 Kjell Roger Johnsrud sorterer pakkene i lageret i Rimibutikke. Der ligger de til kundene henter dem. n MyPack er pakkeutlevering i butikk, og i dag dekker MyPack ca. 73% av landet i eget nett. Posten Norge benyttes som underleverandør enkelte steder for å oppnå 100 prosent dekning. n Du får beskjed via SMS, e-post eller brev når pakken ankommer utleveringsstedet og er klar for henting. n Informasjonsløsningen til Tollpost Globe gjør det enkelt å administrere både utleveringer og returer med og uten betaling. n MyPak har Nordens største aktører innen netthandel som sine kunder. Avsender 7 En fornøyd kunde, Reidun Myrvold, kan hente pakken fra Ellos samtidig som hun kjøper brød og melk. n Må ha avtale med Tollpost Globe. n Fraktbrevinformasjon må komme på EDI iht. spesifikasjon gitt av Tollpost Globe. n Enkle rutiner for retur. n MyPack er et én-kolloprodukt. n Krav til størrelse på pakkene. 28 tempo 4 2009 tempo 4 2009 29
BRANSJE NYTT Alltid i forkant Regjeringen avblåser klimaarbeidet Regjeringspartiene er blitt enige om innføring av biodieselavgift fra 2010. Til tross for at flertallet i Stortinget er mot avgift, Avgift presser Arbeiderpartiet avgiften igjennom. Med dette legges klimasatsingen på alternativ drivstoff død i Norge, mener Logistikk- og transportindustrien (LTL). Ifølge LTL kan en overgang til biodiesel B30 redusere bransjens utslipp av CO2 med 50 prosent innen 2020. Nå river regjeringen bunnen bort for næringens klimapakke, uttaler styreleder Erling Sæther i LTF. Avgift på biodiesel ødelegger for klimaet, mener LTL. Erling Sæther Nye tider nye tanker Bedring i norsk økonomi Transportbransjen opplever igjen vekst i godstrafikken etter at bransjen ble hardt rammet Økning av finanskrisen i 2009, melder Logistikk- og transportindustriens landsforening. I oktober var volumveksten for første gang positiv, sammenlignet med i fjor. Mange selskaper har gjennomført kraftige kostnadstilpasninger i en tid med lavere volumer, i tillegg til et skjerpet kostnads fokus fra kundene. Nå frykter bransjen en situasjon med ny knapphet på transportmateriell og derav kostnadsvekst. Det er tittelen for det årlige årsseminaret til Logistikkforeningen som Seminar går av stabelen 19.-21. mars om bord på MS Color Magic. På konferansen vil du møte sentrale bransjeaktører, store som små, offentlige så vel som fra det private næringslivet. Se www.logistikkforeningen.no for mer informasjon. Veøy TOK prisen Forlenger luft avtale Den såkalte «EU-US Open Skies Agreement» forlenges. Den nye avtalen gir EU-selskap rett til å operere lufttransport mellom Island og Norge og USA. Og motsatt: Norske selskap kan fly mellom EU og USA. Magnhild Meltveit Kleppa Lån sikrer framdrift Oslopakke 3 Med dette låneopptaket sikrer vi at veg- og kollektiv prosjekt som alt er igangsatt innenfor Oslopakke 3, kan videreføres i 2010. I tillegg holder vi fast ved at minst 25 prosent av de årlige bompengeinntektene skal benyttes til å finansiere drift og mindre vedlikeholdsinvesteringer i kollektivtrafikken. Det sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i forbindelse med at regjeringen vil gi Fjellinjen AS et lån på 1,1, milliarder kroner i 2010. Jernbaneverkets budsjettrammer oppgraderes kraftig i 2010. 8,4 milliarder til jernbanen Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 å gi 8,4 milliarder kroner til Jernbane verket. Det er nesten 20 prosent mer enn i år, og både potten til vedlikehold og investeringer øker. Budsjettet for 2010 er en viktig brikke i det store løftet for jernbanen. Vi setter av ressurser til å sikre rasjonell framdrift på alle de store, igangsatte prosjektene. Sammen med en framskynding av vedlikeholdsarbeidet, bedre publikumsinformasjon, oppgradering av eksisterende tog og gradvis innfasing av NSBs 50 nye togsett fra 2011, vil folk få et langt bedre og mer pålitelig togtilbud, sa daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete da hun la fram budsjettforslaget på Alnabru. Budsjett LTL-direktør Tom Rune Nilsen (i midten) overrekker prisen til Rune Slemmen og Geir Martinsen under Logistikk og Transport 2009. Til venstre i bildet er Stian Aagaard fra Rewind. Logistikk- og transportindustriens (LTL) Miljøpris miljø pris gikk i år til Veøy AS. Selskapet er i god rute for å kunne innfri målene om halvering av CO2-utslippene innen 2020. Prisen lyder på 100.000 kroner. Juryen berømmer Veøy AS for å tenke «miljøvennlig utvikling på flere området som skaper en helhet». Nordisk logistikkekspert IKEA vant den prestisjetunge Posten Logistics Award for 2009. Samtidig understreker Posten Norden at konsernet vil forsterke sin rolle som logistikkekspert. Svenskene står bak utdelingen av logistikkprisen, som går til kandidaten som har skapt den mest effektive, innovative og kreative logistikkløsningen. IKEA får prisen for sitt femårige prosjekt der hele konsernets globale logistikk har vært gjennom en endringsprosess. I forbindelse med prisutdelingen signaliserer Posten Norden at Anne-Catherine Worth vil ha posisjonen som nordisk logistikkekspert. konsernet ønsker å forsterke sin posisjon som nordisk logistikkekspert. Dette handler om troverdighet. Når media har spørsmål om logistikk, skal de tenke «jeg ringer Posten Logistik», sier kommunikasjonssjef Anne- Catherine Worth. Jeanette Skjelmose og Mats Rignell (i midten) mottar prisen på vegne av IKEA. Møbelgiganten vant årets Posten Logistics Award. Foto: Posten Norden Det målrettede arbeidet er imidlertid langt mer enn den årlige utdelingen av Posten Logistics Award. Arbeidet med etablere Posten Norden som den fremste logistikkeksperten i hele Norden er en prioritert arbeidsgave framover, ifølge Worth. Posten Norden er en sammenslåing mellom postvesenet i Sverige og Danmark, og konsernet eier Tollpost Globe. 30 tempo 4 2009 tempo 4 2009 31
TOLLPOST GLOBE AS Alfaset 3. Industrivei 25 0668 Oslo Full kontroll Det omtales gjerne som «showrommet», men hensikten for Tollpost Globe er ikke å vise seg fram. Tvert imot brukes rommet til å gi innsikt. Kontroll Det er mange skjermer, men ingen TV-titting i kontrollrommet til Øyvind Haugen og hans kolleger. år det er sagt, er det liten tvil om at rommet på hovedkontoret til Tollpost Globe er av det visuelt spennende slaget. Det kunne godt ha blitt tatt for å være kontrollsentralen i en FBI-film. Her fra kontrollrommet får vi en svært detaljert oversikt over driften, forklarer kvalitetssjef Øyvind Haugen. Tollpost Globe har alltid drevet en utstrakt måling av egne prestasjoner, noe som er en viktig forutsetning for at selskapet følger ruteplanen i 97 prosent av tilfellene i dag. Når dette kvalitetsmålet skal heves enda et hakk, er det avgjørende med forbedrede og mer detaljerte målinger. Kontrollrommet er bemannet med to skift, og på skjermene kan man følge med på dagens status for samtlige avdelinger, eller skaffe seg mer detaljert informasjon på rute- og sendingsnivå. Dette gir oss som selskap nyttig kunnskap som er svært viktig i vårt kontinuerlige arbeid for stadig å prestere bedre for våre kunder. Vi driver et betydelig analyse arbeid basert på datafangsten vi tilegner oss herfra, og dette benytter vi til å forbedre våre løsninger. Samtidig gjør kontrollrommet det mulig for oss å følge enkeltkunder eller konkrete sendinger og gripe inn hvis det oppstår avvik, sier Øyvind.