Prosjektrapport fra delprosjekt: Vurdering for læring

OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport fra delprosjekt: Vurdering for læring

Innhold Hvorfor Omstilling 2012?...3 Mål for prosjektområdet...3 Mandat for delprosjektet...3 Prosjektgruppe...3 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk...3 Interessenter - involvering og dialog...3 Oppsummering anbefalinger...4 Dagens situasjon...4 Anbefalinger...4 Bidrag til måloppnåelse...4 Konsekvenser av anbefalingene...5 Kvalitet i tjenestene?...5 Konsekvenser for brukerne?...5 Konsekvenser for prosjektområdet?...5 Konsekvenser for medarbeiderne?...5 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?...5 Effekt av anbefalingene i 2013...5 Effekt av anbefalingene i 2014...5 Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt...5 Risiko...6 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart

kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Mål for prosjektområdet Oppvekst skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge kompetanse og motivasjon for å lykkes med hele opplæringsløpet (fra 0 år). Mandat for delprosjektet Vi ønsker å holde fokus på vurdering for læring. Lovverket. Hva er målet for vurdering av ulike aldersgrupper? Vi ønsker å se på vurdering for læring i et utvidet perspektiv. a) fra 0 år b) Hva skal vurderes innen oppvekst? Diskutere begrepssettet: vurdering for læring - for hele oppvekst og hjelpetjenestene. Risikoutsatte barn påpeke det viktige at alle enheter jobber sammen. Vedrørende punktet om standardiserte rutinesett/vurderingskriterier: c) Lage et rutinesett fra 0 år og oppover, som er preget av et overordnet

likt menneskesyn - den røde tråden. d) Fokus på framovermeldinger e) Oversikt over kartlegginger f) Lage systemer og metoder som er enkle og rasjonelle g) Se på IKT-løsninger h) Overføringsmøter/rutiner ved overganger mellom barnehage - skole og barneskole ungdomsskole og ungdomsskole videregående skole Lage implementeringsplan Innsparing/rasjonalisering Prosjektgruppe Delprosjektleder Mari Anne Rapstad Prosjektmedlem Berit Johnsrud Prosjektmedlem Anne Brænden Prosjektmedlem Knut Olav Nordseth Prosjektmedlem Mona Kvale Prosjektmedlem Anne Marit Woll Prosjektmedlem Anne Kjersti Digerud Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Det er blitt avholdt en rekke møter med meget godt oppmøte av prosjektmedlemmene. Mellom møtene har medlemmene jobbet både enkeltvis eller noen sammen. Det har vært samarbeid og samhandling med andre delprosjekter. Interessenter - involvering og dialog Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen? Delprosjektets interessenter Dialog / involvering? Informasjon?

Foresatte Spørreskjema Kommunens hjemmeside Ansatte i oppvekstsektoren Elever Rådmannsteam, prosjektleder og andre interesserte Dialog og informasjon underveis Elevrådet ved Tråstad ungdomsskole Ved behov underveis Underveis Synspunkter fra foresatte Det ble enighet om å sende ut et spørreskjema til foresatte i noen grunnskoler for å høre hvordan de var fornøyd med nåværende vurderingsordning. Spørsmålene er foreslått av et veilederkorps som hadde et samarbeid med Tråstad ungdomsskole. 25 hjem ved hver skole fikk spørreskjema tilsendt i papirversjon. Svarene vises på følgende samleskjema: TRÅSTAD UNGDOMSSKOLE

Synspunkter fra elever: Tegn på god praksis 1. Elevene får tydelige og konkrete læringsmål for perioder og timer ( dette skal du kunne -mål. Ikke dette skal du gjøre -mål). Dette sa elevene 1 Vi mener vi får konkrete læringsmål for perioden/uken/timen det står på planen. 2. Ved avslutning av perioder og timer legger lærerne til rette for oppsummering og refleksjon rundt måloppnåelse. 3. Elevene får begrunnet og konkret tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. 4. Elevene får konkret og spesifikk informasjon om hva de skal gjøre for å nå høyere måloppnåelse. 2.Vi mener at lærerne kan bli bedre på å legge til rette for oppsummering og refleksjon rundt måloppnåelse ved avslutning av perioder og timer. 3. Noen lærere er flinke på å begrunne og gi konkret tilbakemelding på hvordan man ligger an i forhold til kompetansemålene, men dette kan det jobbes med. XX er spesielt flink! 4. Ja, vi får konkret informasjon om hva vi kan gjøre for å få høyere grad av måloppnåelse. 5. Elevene vet hvilke mål de jobber mot (periode/uke/time) 5. Vi mener det kan forklares bedre hvilke læringsmål vi jobber mot (periode/uke/time), og gå mer gjennom det.

6. Elevene vet hva de skal gjøre for å nå målene. 6. For å nå læringsmålene må man jobbe. 7. Elevene vurderer jevnlig egne arbeider. 7. Nei, vi får ikke trening i å vurdere egne arbeider sett i forhold til læringsmålene 8. Elevene opplever vurderingen som motiverende for videre læring 8. Det spørs hvordan vurderingene er, positivt/negativt om vi blir motiverte for videre arbeid etter at vi har fått vurdering fra lærerne. Oppsummering anbefalinger Tidlig innsats fra 0 år. (pkt.a.1.1, B 4.1, C 6.1, D 5.1 i temaplanen)

Sped- og småbarnsteam 0 6 år. Tverrfaglig tilnærming og innsats Vi kan bare endre fortiden til dem som ennå ikke født. Derfor er forebygging så viktig! Bakgrunn Små barn er totalt avhengige av sine omsorgsgivere for sin psykiske og fysiske utvikling. Hjelp til barnet må i det alt vesentlige skje gjennom og i samarbeid med de primære omsorgsgivere. Dette krever en tverrfaglig og helhetlig innsats og tilnærming. For sårbare barn vil selv små mangler i responderende atferd og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet som varer over tid, kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige forstyrrelser dersom de ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer. Der hvor både omsorgsperson og barn er sårbare, er risikoen størst for en uheldig utvikling. Tidlig innsats overfor små barn i familier med flere utfordringer, handler om et bredt utvalg av tilnærminger og metoder. Disse har som mål å fremme barns utvikling gjennom å styrke omsorgspersonens sensitivitet overfor barnet og forståelse av barnets behov. Forankring: Helsestasjonen.

Barn og unge enheten Helsestasjonen Barnevernstjenesten Tiltakstjeneste for pedagogikk og psykologi Sped- og småbarnsteam Mandat : Oppdage tidlig nok Gi hjelp og støtte tidlig Forbygge tidlig gjennom tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse Mottaksteam/drøftingsteam: Enhetsleder Barn og Unge enheten Fagleder Helsesøstertjenesten Fagleder Barneverstjenesten Fagleder Tiltakstjeneste for ped.spyk Nye saker drøftes på fagledermøte hver tirsdag fra kl 12.00 13.00. Tverrfaglig tilnærming i forhold til tidlig innsats drøftes. Tilbud - tiltak: Støttesamtaler med forelde/foresatte Fokus på samspill og tilknytning Individuelt tilpasset støtte og veiledning Samspillsveiledning, direkte og/eller videobasert Familiesamtaler Hjemmebesøk Veiledning til barnehagen Samarbeid med andre COS Circle of Security - tilknytningsbasert behandlingsmetode. Logoped; kan for eksempel være med i foreldresamtaler på helsestasjonen. PMT-O

Med mer Fagpersoner/kompetanse: Psykolog Helsesøster/Marte Meo-terapeut Familieterapeut, Barnevernspedagog Spesialpedag/Marte Meo-terapeut Spesialpedagog/ Marte Meo-supervisor. Logoped Spesialpedagog med viderutdanning i sped- og småbarns psykiske helse. Målgruppe: Barnet 0 6 år Mistrivsel Søvnvansker Grensesetting Tilbaketrukkethet Sinne/raseri Spesifikke vansker/funksjonshemninger Forsinket språkutvikling Traumer/kriser Familier som opplever vansker i samspill mellom barnet og de voksne Psykisk syke foreldre/foresatte Opplevelse av utslitthet/utilstrekkelighet Belastning i barnets miljø Belastende livshistorie Tidligere psykiske problemer Rusproblemer Ung alder Konfliktfull/vanskelig relasjon til egen mor/foreldre Konfliktfylt forhold til barnefar/ konflikter i par-relasjonen Sosioøkonomiske vansker Lite nettverk Alene med omsorgen for barnet

Ammer ikke barnet Anbefalinger fortsetter: Flere helsesøstre (Løser utfordringer på et lavt nivå) Flere helsesøstre i skolen (Uansett utfordringer raskt på plass) En utvidet og framtidsrettet helsestasjon Utvikle samhandlingsrutinene. Konkretisering (i enkeltsaker og i overganger) Rolleavklaringer. Klare beslutninger på alle nivåer. Forventningsavklaringer. Et felles system for vurdering i grunnskolene i Kongsvinger må på plass. Vår gruppe har sett på IKT-løsninger i denne sammenheng. Det må arbeides videre med den saken. System for kompetanseheving av pedagoger. (kursing og veiledning). Mye av det vi anbefaler, må utredes videre.

Dagens situasjon Ulik praksis Det er tidligere gjort en god del arbeid knyttet opp mot vurdering i skolen. Noen skoler har arbeidet med dette i ulike nettverk. Sju av Kongsvingerskolene har arbeidet i et nettverk med temaet Vurdering i ett år. Der ble man blant annet enige om begrepene som skulle brukes i forhold til måloppnåelse. Fagnettverkene skulle arbeide videre med dette temaet. Det er for tiden ulik praksis ved skolene. Noen har utarbeidet gode rutiner etter det vi ble enige om og har gode erfaringer med det. (Se synspunkter fra foresatte) Andre synes egen praksis fungerer bra. Oppad brukes som et verktøy av flere skoler. Noen få bruker egne skjema. Uklare forventninger For dårlige samhandlingsrutiner Beslutningsvegring (?) Man kan for lite om hverandre

Anbefalinger

Punktene i temaplanen om foreldresamarbeid blir ivaretatt av gruppe 2. Punktet i temaplanen om forsterket skole blir ivaretatt av gruppe 4.

Overganger Overgang barneskole ungdomsskole Dagens situasjon preges av mange tilfeldigheter når det gjelder overlevering av informasjon. Vi ønsker en profesjonalisering av overgangsrutiner. Følgende informasjon om enkeltelever bør etter vår mening overføres. - Informasjonen bør være klar til møtet med representanter fra ungdomstrinnet. - Det bør lages et enkelt overføringsskjema som fylles ut av avleverende skole - Foreldre bør ha godkjent denne informasjonen og ha mulighet til å komme med tilleggsopplysninger. Faglig ståsted Faglig ståsted som læringshistorikk i Vokal. Det forutsetter at vi har en minstestandard for hvilke tester som legges inn i Vokal. Har eleven spesielle tilretteleggingsbehov? (fysisk, faglig, sosialt) Sykdommer eller funksjonshemminger skolen må kjenne til. Kontakt med hjelpeapparatet Er eleven meldt PPT. Hvorfor ble barnet meldt? Hva ble resultatet? Har eleven/skolen på hjelp av BUE? (saksbehandler) Har eleven tiltak gjennom BUP? Barn med behov for spesialpedagogiske tiltak Hvilke avvik fra læreplanen er blitt gjort? innhold metoder annen tilrettelegging Behov for egne overføringsmøter? Minoritetsspråklige barn Morsmål? Hvor lenge har barnet gått i norsk skole? Behov for morsmålsopplæring/ to-språklig fagopplæring? Har foreldrene behov for tolketjester? Undervises eleven etter Læreplan i norsk for språklige minoriteter? I tilfelle, hvilket nivå er eleven på? (jfr kartleggingsverktøyet til læreplanen) Annet Her kan skole/foreldre komme med tilleggsopplysninger.

Overgang ungdomsskole videregående skole. Utdanningsvalg alle elever Faget utdanningsvalg som elevene har alle tre årene på ungdomstrinnet har som formål å knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Slik at arbeidet med å få elevene til å velge rett slik at man unngår; Omvalg i videregående skole Drop-outs i videregående skole begynner allerede på 8.trinn Vi har Lokal læreplan for utdanningsvalg (regionalt samarbeid). Planen beskriver alle rutiner i forbindelse med overgang grunnskole videregående skole. Tiltak: Denne planen er foreslått revidert i det regionale rektornettverket. Møte er planlagt allerede. Arbeidslivsfag kan velges Faget arbeidslivsfag tilbys som alternativ til annet fremmedspråk og språklig fordyping. Her får elever som er interessert i det mulighet til å fordype seg i yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. I dag er det bare Tråstad som har dette tilbudet. Tiltak: Arbeidslivsfag innføres i alle ungdomsskolene NY GIV de 10% svakeste. NY GIV er et prosjekt som går ut 2013. Her får de 10 % svakeste elevene i 10.trinn et intensivkurs i lesing, skriving og regning den andre terminen av skoleåret. Denne satsningen er ikke evaluert godt nok ennå. Tiltak: Det bør tas stilling til om dette tilbudet skal gis også etter 2013. Innsøking til videregående skole. Innsøkingen styres av fylkeskommunen. Elevene søkes inn; særskilt, ordinært m/spes. ped, ordinært som meldingselev, ordinært. Tiltak: Redusere antall elever som søkes inn på videregående skole med karakterfritak. (Ønske fra de videregående skolene).

Kartleggingsverktøy: 1.trinn : Bokstavtesten av G.S Ofteland (tidlig høst og januar) Carlsten SOL Karlegging av leseferdighet (utdanningsdir.) Kartlegging av tallforståelse og refgneferdighet (utdanningsdir.) 2.-3.trinn Carlsten Kartlegging av leseferdighet (utdanningsdir.) SOL M2, M3- Vår Kartlegging av tallforståelse og refgneferdighet (utdanningsdir.) (obligatorisk for 2.trinn, frivillig for 3.trinn). Som tillegg kan en benytte disse testene : Alle teller OL 64, OL 120 Mini SL 1 og Mini SL 2 4.-7.trinn SOL Carlsten M-prøvene Nasjonaleprøver ( for 5.trinn) Ordkjedetesten For elever med norsk som andre språk: TOSP ( tospråklig prøve) Som tillegg kan benyttes: Setningsleserprøven Alle teller

For å teste mer: Språk 6-16, Arbeidsprøven ( enkelte deler). Dette er en oversikt over det som kan benyttes. Gruppa vår synes det er i meste laget. Vi anbefaler derfor at det arbeides videre med å finne en felles oversikt med de testene man virkelig trenger. Fagnettverkene for basisfagene i grunnskolen kan ta seg av noe av dette. Vokal vil være et godt hjelpemiddel for registrering av resultatene. Bidrag til måloppnåelse Hvordan / på hvilke måte vil delprosjektets anbefalinger kunne bidra til effektmålet for prosjektområdet? Viktig å ha et sterkt fokus på beredskap for læring, vurdering for læring og et optimalt læringsutbytte. Barn må gis beredskap for læring. Viktig med rask og profesjonell hjelp. Avklaringer Hvilke avklaringer må gjøres for å kunne gjennomføre anbefalingene? Avklare hvem som skal jobbe videre med punktene i temaplanen. Må bli gitt/avsatt tid til det. Få på plass avklaringer med andre grupper og med andre forslag. Forventningsavklaringer i forhold til våre ønsker og behov. Vedtak må gjøres.

Konsekvenser av anbefalingene Kvalitet i tjenestene? Ved å gjennomføre delprosjektets anbefalinger, hva vil dette ha å si for kvalitet på tjenestene innen prosjektområdet? Økt læringsutbyttet Kvalitetsøkning på tjenestene Konsekvenser for brukerne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for brukerne av tjenestene innen prosjektområdet (oppvekst, helse/omsorg, samfunn eller administrasjon/stab/støtte/ledelse)? Tydelighet Avklaring av forventninger Systemet er gjenkjennbart Konsekvenser for prosjektområdet? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for prosjektområdet? Organisatorisk, bemanningsmessig m.v Bedrer samhandlingsrutinene. Mer effektivt. Besparende på sikt. Konsekvenser for medarbeiderne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for medarbeiderne innen prosjektområdet? Gode rutiner Forutsigbarhet Tydelige og avklarte forventninger

Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for andre prosjektområder? Oppvekst: se overnevnte punkter Vil bli konsekvenser for B&U-enheten Skoler og barnehager: flytte fokus over til læring Effekt av anbefalingene i 2013 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2013? Vi ser ingen økonomisk effekt på kort tid. Effekt av anbefalingene i 2014 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2014/på lengre sikt? Viser til punktene i temaplanen Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt Beskrivelse tiltak Vurdering av effekt Se skjema Risiko Hvilke risikoer kan oppstå ved gjennomføring av tiltakene og hvordan anbefaler delprosjektet minimere risikoene? Risikoområder Sannsynlighet (høy/middel/lav) Konsekvens (stor/middels/liten) Hvordan minimere risikoen? Ledelse Høy Stor Skape felles forståelse.

Ta tydelige og gode beslutninger Implementering Stor Avhengig av godt forarbeid Forskjellige lokale kulturer (fag, enhetsvise, og i møtet mellom disse) Høy Stor Informasjon, deltagelse og lojalitet Implementering Viser til implementeringsplanen i Gruppe 2 : Foreldresamarbeid der Britt-Marie Paulsson er gruppeleder. «INGEN KOMMER TIL FJELLS PÅ FLAT VEG»