KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! Kystens Forretningsbank Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger TROMSØ TRONDHEIMBERGENSVOLVÆR HONNINGSVÅGBÅTSFJORD VARDØ MEHAMN 6. MARS 1969 10

Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1969. 10 A V N N H O L D ET DETTE N R.: Side Første vintersidtabe pr.. mars 156 Verdi av utførse av fh;< og fiskeprod., sefangst og hvafangstprod. jan. 1968... 156 Stortingstry<<saker mottatt i febr. 157 Loddeundersøkeser med F/F«Johan Hjort» i Barentshavet i tiden 1. okt. ti. nov. 1968....... 161 Ansvar! ig utgiver: FISKERI D REKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet R.ådstupass 1 O Bergen Teefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og 31 938/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,00 pr. år. Øvrige utand kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 150 Værforhodene i uken som endte 1. mars var forhosvis bra, men de nordigste distrikter medte om devis værhindring. torsk og skreifisket be det en bra uke med høyere utbytte enn foregående uke og uken ti. mars i fjor. Eers merker en seg at det på strekningen Trøndeag Sogn og Fjordane be andet en de storsei tatt med garn og ikeedes bra med storsei tatt på trå. Sogn og Fjordane hadde også meget pigghå. Sørover kysten var fisket som vanig for årstiden. Rogaand hadde bra med reker. den peagiske sektor viste storsidfisket en treg utviking med en de mindre fangster utfor kysten av Trøndeeg. Nordsjøen foregikk det en de makresnurping og utfor Østfinnmark og Troms en de oddefiske. Været hemmet oddefisket devis. Fisk m.v. utenom sid, øyepå og odde. Finnmark: Det medes om devis værhindring og ukefangst på 50,5 tonn fisk og 16,9 tonn reke mot 760 og 19,9 tonn uken før. I fisket detok 07 båter, hvorav 377 motorfarkoster, 7 tråere og 3 åpne båter med i at 30 mann. Uken før detok 305 båter og 08 7 mann. Med trå be det andet 88, tonn fisk, med garn og not 1,6 tonn, med ine 1,7 tonn og med snøre 09,1 tonn. I ukefangsten inngikk 03 tonn torsk, hvorav det i at er tatt 11 37 8 tonn mot 7 067 tonn i fjor. Det er hengt 868 tonn, satet 508 tonn, iset m. m. 153 tonn og fietert 7 89 tonn. Enn videre besto ukefangsten av 109,6 tonn hyse, 160,8 tonn sei, 1,3 tonn brosme, 1,3 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre, 3,5 tonn steinbit,, tonn uer og 0,5 tonn båkveite. En hadde everutbytte på 31 h, tranutbytte 103 h og rognutbytte 7 h. Skreifiske og annet fiske: I skreifisket i T r01ns merker en seg bedring i garnfisket for ØyfjordHiesøy, hvor ukefangsten be 500 tonn og for Berg og Torsken 66 tonn. Fykets skreiparti økte i uken med 18 tonn og utgjorde i at 7 77 tonn mot 7 10 tonn i fjor. Det er hengt 350 tonn, satet 3 08 tonn, iset m. m. 51 tonn og fietert 3 15 tonn i Troms. Av annen fish hadde Troms iføge Fiskeriinspektørens meding 6,3 tonn mot 89 tonn uken før. I ukefangsten inngikk 638,8 tonn annen torsk, 1, tonn sei, 65,7 tonn brosme, 99, tonn hyse,,9 tonn kveite, 3 7, 7 tonn båkveite, 18,7 tonn uer, 8,9 tonn ange og 53 tonn reke. Skreifisket for VesteråenYttersiden ga bra utbytte med samet ukefangst på 0 tonn, hvorav for Andøya tonn, Øksnes 398 tonn, Bø 57 tonn, Borge 3 tonn og Gimsøy 7 3 tonn. I at har distriktet 8 906 tonn mot

Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 1. mars 1969. Fiskesort Meng Ising og frysing Rund Fiet Annvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 11378 1153 7 89 1508 868 Lodde torsk.. Annen torsk. Hyse... 7 3 1797 18 Sei... 93 5 860 9 9 Brosme... 117 117 Kveite... Båkveite... 51 51 Fyndre... 3 3 Uer... 103 103 Steinbit... 1 1 Reke... 79 79 Annen fisk.. Sa Hende Her~Oppme rnatikk ing tonn tonn I at 1 1 1 9611 871 110 50611 537 11 03 «pr. /368 110 81511 59 7 07911 567 619 1 «pr. /367 7 7611 76 8661 736 867 1 1 Lever 3 37 h. Rogn 19 h. Tran 100 h. 6 791 tonn i fjor. Det er hengt 8 tonn, satet 38 tonn, iset 386 tonn og fietert 7 tonn. Fra Andenes oppyses det at garnfisket var godt og at fartøyene, som før har brukt snurrevad, nå egger om. Utenom torsk hadde stedet 1 tonn hyse, 9 tonn sei, tonn uer og tonn diverse fisk Lofotfisket foregikk under bra driftsforhod. Det be fortsatt registrert skrei ved Eggakanten, særig I ØstLofoten og spredte forekomster nærmere and. Line og juksafisket var bra angs hee Lofoten og etter hvert tok garnfisket seg opp for VærøyRøst, hvor det muigens dreier seg om nytt innsig. Ukefangsten be på 3 98 tonn mot 3 7 51 tonn samme uke i fjor. I at er det fisket 13 670 tonn, hvorav hengt 6 191 tonn, satet 5 197, iset m. m. 113 tonn, fietert 18 tonn, damptran 7 1 h og rognparti 7 915 h. I fjor var det i Lofoten andet 1 837 tonn skrei. I Lofotfisket detok ved ukens utgang 500 farkoster med 60 mann, mens det i fjor samtidig detok 966 båter og 5 861 mann. Hegeand har nå i at 0 tonn fisk mot 33 tonn i fjor, Vikna 69 tonn mot 11 tonn og SørTrøndeag 93 tonn mot 8 i fjor. På Møre be det i uken fisket 03 tonn skrei og i at er det tatt 161 tonn mot 978 tonn i fjor. Det er hengt tonn og satet 15 tonn, resten benyttet ti forskjeige ferske formå. Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar... 1. mars 1969. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund i Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 7 77 51 315 3 08 1350 Annen torsk. 3 3 6 19 793 8 Sei... 565 50 59 Lange... 9 9 Brosme... 631 631 Hyse... 156 1 170 35 Kveite... 16 16 Båkveite... 367 170 197 Fyndre... Uer... 10 1 106 Steinbit... Annen... Reke... 0 13 Her 7 I at 11 69311 311 7 1613 856 1 357 7 «pr. /368 1111951 79 3 35!5 61 I 815 18 me tikk Dyrefor tonn «pr. /367 1 7 8501 867 1 1113 16 11 368 76 9 1 Tran 56 h. Lever 1013 h. Rogn 1959 h, hvorav satet 63 h, fersk 135 h. Det samete utbytte av Finmnarkstorsk og skrei utgjorde 3 71 tonn, hvorav hengt 11 09 tonn, satet 1 19 tonn, iset m. m. 06 tonn og fietert 13 91 tonn, produsert av damptran 16 857 h, satet av rogn 76 h, sukkersatet 5 57 h og benyttet på andre måter 7 77 h mot i fjor henhodsvis: 37 678 7 13 19 367 3 6 7 931 17 065 767 738 8 77. SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte. februar andet 317 tonn fisk, hvorav 150 tonn torsk, 19 tonn sei, tonn yr, tonn ange, 3 tonn brosme, 5 tonn hyse, tonn kveite, 3 tonn uer og tonn diverse fisk Levendefisk: Det oppyses at Levendefisdaget stoppet mottaket av evende torsk, sik at Trondheim ikke har hatt noen tigang på denne vare. Bergen/ Hordaand mottok fra Sogn og Fjordane 9,5 tonn evende torsk og tonn evende fyndre. I Hordaand be evendefiskutbyttet 1 tonn torsk og,5 tonn fyndre. Rogaand meder om evendefiskutbytte på 15 tonn. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte. februar andet 19 tonn fersk fisk, hvorav 0 tonn torsk, 118 tonn sei, tonn yr, 6 tonn ange, 6 tonn brosme, 5 tonn hyse, tonn 151

Fisk brakt i and i Vesteråen... NordHegeand i tiden 1. januar 15. februar 1969. 1 Uken ti Anvendt ti Meng Her Oppde Fersk Fryst ing ing Sat Hengme ma tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 115 301 9901 1801 15f 1969 1566 1 I at pr. 8/ 1969 11 I at pr. 115 83311 781 011 5 61 3 981 1'199851 050 5 3911 7 101 5 zos 15/ 1969 16 I at pr. 17/ 1968 60 118 3911 61 3 3831 9 8751 3 5671 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 8 / 5 tonn tørrfisk, 31 tonn 73 tonn tørrfisk, 58 tonn satfisk. satfisk. Pr. 15 J kveite, tonn uer, 18 tonn hå og tonn annen fisk. Om fisket i siste uke oppyses det at tråere andet 13 storseifangster på tisammen 190 tonn, som be sogt ti hengning og sating. Tre notfangster på 7, O og O tonn av småsei be åssatt. Dessuten kom inebåt inn med 18 tonn brosme og ange. Sunnmøre og Romsda meder om andinger utenom skrei på 80,5 tonn. Fangsten besto av 337 tonn storsei, 0,5 tonn yr, 76 tonn ange, tonn brosme, 5 tonn hyse, tonn kveite, 15 tonn hå, 3 tonn skate og tonn diverse. Storseifisket: Det fiskes fortsatt med garn, men dessuten får tråere nå pent 1ned storsei. Trondheim meder om 1 fangster (garn) på Hatenbanken på tisammen 0 tonn storsei. Nordmøre hadde tigang på 190 tonn tråfanget storsei, Sunnmøre og Romsda 337 tonn, for det meste tråfanget storsei, og Sogn og Fjordane 153,5 tonn garnfanget storsei. Fjerne farvann: Åesund meder at en hekktråer er kommet derti med 50 tonn satfisk. Den hadde fisket på både nordvest og nordøstatantiske fet. Enn videre kom en fabrikktråer inn etter å ha evert 5 tonn frossen fiet i Grimsby, mens en annen fabrikktråer passerte på vei fra nordøstatantiske fet ti Grimsby med 570 tonn frossen fiet. Sogn og Fjordane: Ukefangsten be på 563 tonn og besto av 16,8 tonn torsk, 153,5 tonn sei,,9 tonn ange, 1,3 tonn brosme, 1 tonn yr,,1 tonn hyse, 15 fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. januar. februar 1969. 1 Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Her Sa Henog fryting ging sing tikk tonn tonn tonn Fiskeme me og dyrefor tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk... 83 69 5 11 7 Sei... 65 96 8 38 13 Lyr... 1 13 Lange... 13 O 3 Båange... Brosme... 39 38 Hyse... 6 5 Kveite... 39 39 Rødspette... Marefyndre... 3 3 Uer... 1 1 Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk... 3 3 I at... 181 863 71 505 0 «/ 1968 175 I 039 10 563 30 «5/ 1967 1963 985 119 81 1 1 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 79 h. Rogn 13 h. 0,7 tonn kveite,,3 tonn fyndre, 0, tonn skate, 0,7 tonn komue, 39 tonn pigghå og 6,3 tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten ink. evendefisk be på 6 tonn. Av søyd fisk hadde en 11 tonn sei, tonn yr, 15 tonn torsk, tonn hyse, 3 tonn brosme, 16 tonn ange, 11 O tonn hå og 5 tonn diverse fisk. Herti kommer 5 tonn reke. Rogaand: Av fisk be det andet 100 tonn søyd og 15 tonn evende konsumfisk. Skagerakkysten: Det be andet 0 tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk mottok 3 tonn fisk, hvorav en de fisk fra Revet. Makrefisket: Det be snurpet i området SirahoetViking banken. Det medes om andinger i søre distrikt av 76 tonn makre ti bedre anvendese og 8 900 h ti me og oje. I distriktet er disse andinger nå kommet opp i tisammen 185 80 h. Nord

Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar. februar 1969.1 Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa Hen me og og fryting ging me dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 3 758 369 10 1 8 Annen torsk... 1 17 1031 3 71 1 9 Sei... 018 1515 019 0 8 Lyr... 1 1 Lange... 1 33 1 3 Båange... Brosme... 1 55 193 6 Hyse... 119 119 Kveite... Rødspette... 1 1 = Marefyndre... Å... Uer... 1 1 s. b' tein It...,.., Skate og rokke. 7 7 Håbrann... Pigghå... 13 13 Makrestørje... Annen fisk... 19 19 Hummer... = Krabbe... I at... 10 099 3 5 95 86 Herav: Nordmøre... 88 109 '109 386 Sunnmøre og Romsda... 7 51 1 835 5 896 100 0 I at / 1968 1 8167 119 15 061 1 335 1 55 1 117 «5/ 1967 1118 13 30 16 00 11 50 358 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 % Lever 138 h. 3 Tran 13 h. Rogn 53 h, herav 88 h satet, h fersk. "' Herav 07 t. satfisk :>: 700 t. råfisk. 5 Herav 1550 t. satfisk, :>: 666 t. råfisk. for Stad medes det om andinger av 660 h ti agn og 6 h ti me og oje. Skadyr: Fjordfisk meder å ha mottatt,5 tonn kokte og tonn rå sjøkreps. Av reke hadde Fjordfisk 7 tonn kokte og 1,5 tonn rå, Skagerakfisk 1 og S tonn, Rogaand Fiskesasag 6 og 9 tonn. Enn videre hadde Hordaand 5 tonn reke, Troms 53 tonn og Finnmark 16,9 tonn. Sid, øyepå og odde. Feitsid og småsid fisket: Det medes om fangst av 39 h feitsid i distriktet BuhomsråsaStad. Av Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar.... februar 1969. 1 Fiskesort I at Torsk Sei Lyr. 01 85 5 Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn tonn 01 85 5 Lange... 6 6 Brosme.. 18 18 Hyse 10 10 Uer... Kveite... 5 5 Rødspette.. Skate 3 3 Pigghå... 3 565 3 565 Å... 1 1 Havå.... Hummer... Fyndre... Krabbe = Annenfisk.. 37 37 I at... j 5169 888 37 «pr. /68 3 65 17 11109 18 «pr. 5/67 3 779 735 110 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. denne be 9 h satet, 0 h sogt ti agn og O h ti innenands bruk. Sotrsidfisket: Dette ga i ukens øp 70 055 h og i at er det tatt 7 81 O h, at med snurpenot. Fisket ga for det meste bare mindre fangster og foregikk på havet utfor Sua. Siden er bitt fordet ti forskjeige bedre anvendeser bant annet 11 660 h ti eksport, 135 h ti frysing, 11 77 5 h ti sating og røking, 8 635 h ti hermetikk og 18 55 h ti innenands bruk. Fjordsid: Det be tatt 73 tonn i Fjordfisks og 3 tonn i Skagerakfisks distrikt. Av dette be 5 tonn iset for eksport. Fisket i Nordsjøen: Her fikk snurperne i at om ag 9 00 h makre. Det vises for øvrig ti meding om makre foran. Øyepå: I distriktet BuhomsråsaStad be det andet 5 h øyepå ti me og 60 h ti f6r. Sør for Stad utgjorde andingene henhodsvis 5 805 og 160 h. 153

Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken /1/3 og pr. 1/3 1969. I uken I at Fersk, ising 1 Frysing Feitsifiskernes Sagsag, H H H H Harstadkontoret ~Grense Jakobsev uhomsråsa) Feitsid... 60 60 3 38 Småsid... 0 Lodde... 01 779 376 86 Øyepå... Tobis... I at... j1 0 0391 381 391 Feitsifiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... 39 896 13 Småsid... 15~1 Brukt ti 8 1f g Henne Dyre og Me og Eksport Innen. Konsum Agn a m tikk fiskefor oje 375 Øyepå... 6 695 To bis... I at... 5511 13 9661 1 Noregs Sidesasad (Sør for Stad) Nordsjøsid... 30 879 19 77 Feitsid... 8 8 Småsid... 300 Øyepå... 5 965 30 63 To bis... I at... 5 9651 6 6901 19 771 I at: H H H 63 135 160 663 18 99 5 51 H 7 0 53 531 650 300 1 95o 650 H H 59 6 376 8 6 1 379 3 791 1 39 6 303 511 10 09 8 718 801 9 66 8011 38 380 8 718 Nordsjøsid... 30 879 19 77 99 5 51 Feitsid... 99 8 7 160 16 83 7 6 387 Småsid... 915 793 1 Vintersid... Isandssid... os Fjordsid... 817 65 53 37 Sid i at 1 1161 6 711 0 11 7651 0891 1801 331 5 5171 3591 15 105»» pr. /368 6 93 1 790 5 760 39 865 83 5 603 6 198 88 8 157 Lodde...,1 01 7791 376 861 = = = = = = 1 376 86 Øyepå........... 7 77 37 158 11~ 35 9~ Tobis............ I at...,1 09 561 13 981» pr. i3 68 883 695 = = = = = = 1931 1 791 058 883 637 Brising, skjepper.. 30 170 100 3 30 070» pr. /368 9 980 930 000 7 050 Makre, tonn 5 61 13 581 13 13 38 17 55 100 9 69» pr. /68 53 70 7 383 78 1 53 11 5 958 1 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Pr. /69. 3 Herav 800 skj. ti ansjos. Loddefisket: V æret a en demper på dette fiske i forøpne uke og andingene be noe mindre enn uken før, men fortsatt betydeige. Det be i området VarangerSytefjordMakkaur tatt 586 950 h og i området SvensgrundenAndenes tatt 0 800 h. Det er nå anmedt everet ti me og ojefabrikker 376 86 h odde mot i fjor 869 19 h. 15 Summary. Reports for the week ending Marsh 1st te of party unfavourabe fisking conditions off Finnmark and Troms. The Finnmark cod and spawningcod fisheries continue and must be described as good. The andings

Rapport nr. 6. om skreifisket pr. 1. mars 1969. Anvendese Lever Rogn Uke Anta Tota Damp ti annen h ever prosent fark os mann mg tmg ring tran ting m.m. ter tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst f!eng~ ~a Fersk Fi ete tran Sa Fersk Finnmark, vinterf. 1031 07 130 11378 868 508 1153 7 891 100 1 173 Troms... 1181 800100 650 5 98 7 77 1350 3 08 51 3151 56 013 63 135 Lofoten opps.d... 3 98 805970 50 1500 60 13 6701 6191 5 197 113 118 7 11 10 78 3 187 Lofoten for øvrig.} Vesteråen... 0 750950 55 73 190 8 906 8 38 386 17 5 5581 8[ NordTrøndeag... 98 56 1081 9 00 69 17 11 1 7 11 55 ~~~ 191 8 0661 8981 9 56,3 71111 0911 1911 06113 91,16 8571 5 1 31J 3 6 81 8 19 Hegeand, Saten.. 36 108 0 19 95 106 7 5 139 SørTrøndeag... 93 1 17 71 601 3 Møre og Romsda. 03 9001000 50 35 73 1161 i 15 9 313 9 717 År Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten IH 1 N d Møre f. e ge or Sør Henging Sating Fersk Fiet Troms! Lofotens Vin~ Våror øvrig and Trøn Trønog Tis. ering ter. opps. d. og~ ester Saten deag f k fiske deag Roms IS e a en 1 da tonn tonn tonn tonn 1969 ti 1 / 3 111 3781 7 77 1 13 670 8 906 0 69 9311161 371 11 09 119 06 13 91 1968 j31 7 067 7 10 1 837 6 791 33 11 8 978 37 678 713 19 367 3 6 7 931 1967 f 3 59 360 9 577 6 86 11 71 97 6 37 7 768 10 560 3 75 769 1966 6 / 6 301 5 96 6 635 6 573 9 59 660 6 8 399 1157 3 091 7 535 1965 7 Jj 807 87 5 09 8 105 91 39 6 18 766 3 36 6 3 838 5 30 196 "13 885 810 5186 5 07 1 10 86 11 17 38 03 6 716 6 63 1963 f 3 5 055 3 71 5 06 03 1 10 69 800 19 353 5 86 973 301 5 16 196 3 f3 6 930 73 10 30 5011 169 6 67 903 7 737 5 3 10 67 5 301 6 566 1961 J 3 9 6 3 763 11 986 6 856 33 68 107 975 33 11 7 351 15 695 975 5 393 1960 7;15815 3 080 8 039 896 70 78 5 63 5 1171 6 07 1 Herav rundfrosset 811 tonn, hvorav Finnmark 691 tonn, Lofoten 36 tonn og Møre 8 tonn. Herav ti Hermetikk 89 tonn. 8 Herav sukkersatet 557 h, hvorav Lofoten 710 h, Vesteråen 86 h. Herav ti hermetikk 380 h, hvorav Lofoten 179 h, Vesteråen 171 h, Hegeand 56 h, Vikna 8 h, Møre 313 h. 5 Leveren bir oppgitt å være anvendt fersk og ti hermetikk. during the week amounted to 8 066 tons and the tota has reached 3 71 tons compared with 37 67 8 tons ast year correspondingy. The fish was disposed of in this way: Sod for drying, 11 09 tons, sating 1 19 tonn, fresk purposes 06 tons and fieting 13 91 tons. Last year's figures were: 7 13..;.;_ 19 367 367931. Trawers and net boats take good catches of saithe on deep sea grounds from the H atenbank to Aktivnesset. The andings amounted to about 100 tons this week. Off Sogn og Fjordane onginers take same dogfish, and about 00 tons were anded this week. In the peagic section andings of 70 000 hectoitres of soeherring (winter herring) are noted. The individua catches were, however, sma. A the andings were sod for different hetter purposes. In the North Sea pur se seiners caught about 9 000 hectoitres of mackere. Capein fishing goes on off Easten~ Finnmark and between the Svensgrund and Andenes. The week' s andings amounted to about 800 000 hectoitres, and the tota to 376 86 hectoitres so far. 155

Vintersidfisket pr. /3 1969 I tiden I at Mot i Mot i Anvendese 6/ 7/ 8/ 1/3 1968 1967 195/ pr. /3 3/3 5/3 h h h h h h h h Iset for eksport 3 100 330 000 100 7 130 11 660 6 50 165 050 Frosset for eksp. 7 750 3 5 7 350 990 3 510 3 05 38 950 317 355 Satet... 3 00 630 300 650 3 860 10 60 17 30 19 810 Røket... 50 30 35 315 7 800 7 155 Hermetikk... 3 170 55 580 590 3 770 8 635 1 865 85 0 Fabrikksid... 80 80 6 335 306 80 Agn... 60 830 00 090 570 Fersk innen... 90 70 150 3 90 7 5 18 55 380 0 880 7 5 I at.......... 19 070 10 610 1 380 5 80 6 930 7 810 115 70 13839 535 Fangstredskap: Snurpenot... 19 070 10 610 1 380 Garn... Landnot... Trå... 5 80 6 930 7 810 15 690 3818 660 50 1 185 8 690 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstprodukter januar 1969 Fisk og fiskeprodukter: Fisk, krepsdyr og bøtdyr......... Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Sidoje...... Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran Januar 1000 kr. 7 708 I 3 93 og oje)................................... 7 Sidemjø... 309 Annet mjø av fisk, krepsdyr og bøtdyr......... 0 Tang og taremjø.......................... 70 Andre fiskeprodukter......................... 550 Hvafangstprodukter: 1 at 135 556 Mot i at januar 1968 135 088 Hvakjøtt...... 36 Hvaoje.... Sperm og bottenoseoje...................... 76 Herdet fett.................................. 7 779 Hvakjøttekstrakt............................ 0 Kjøttmjø................................... 58 Andre hvafangstprodukter.................... 1 ~at 9_0_1_0 Makrefisket. 1 Anvendese 1969 1968 i tiden i at i at 15(/ pr. / pr. / tonn tonn tonn Fersk innenands... 11 7 Fersk eksport... 5 13 Frysing, rund... 163 799 16 Frysing, fietert.... 5 5 Frysing, søyd... 05 15 367 Sating... 167 55 1 Hermetikk... 100 53 Agn... 159 96 78 Dyre og fiskefor... 11 Røking..... Me og oje... 58 9 61 5 958 Diverse... 8 I at 5 555 13 351 53 70 1 Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Levert ti sidemeindusttien. Mot i at januar 1968 10 371 Sefangsprodukter : Seoje.... 1 _6 Rå og beredte pesskinn av se, kobbe og kappermyss..._._ _. I at 656 156 Mot i at januar 1968 300 EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER~

Auksjonsomsetning (ferskfisk og fersksid).. Industrifisk Mengde Verdi tonn 000 DM 170 00 31 Frossenfisk 90 180 10 81 58 067 mottat i februar. Satfisk.. 818 5 061 Innst. S. nr. 101. (196869). Levertran og presstran.. Diverse tyske andinger Innstiing fra utenriks og konstitusjonskomiteen om samtykke ti ratifikasjon av en overenskomst meom Norge og Sverige om avgrensning av kontinentasokkeen. Import (eksk. Hamburg): St. jhp. nr. 71. (196869). Avtae meom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarag om ekstraordinære titak for å ette produksjonen i torskefiskeriene i 1969. Forhandinger i Stortinget nr. 6567. 1969. 31. januar. 7 061 Fiskeme.. 71 13 551 637 953 6 905 6 509 Ferskfisk.. Frossen fisk Fersksid.. Frossen sid Industrifisk Diverse 16 08 30 359 00 77 0 616 O 5 000 099 1 17 3 16 6 9 6 777 808 65 55 17 1 Sak nr. 3. Tota...................... 81 96 337 773 Interpeasjon fra representanten Bjorvatn om ny vurdering av spørsmået om fredning av trange fjorder mot ysfiske. Omsetningen på de fire tyske hovedfiske markeder i 1968. «AFZ» (7. februar) innehoder oppgaver over de1me omsetning som for Bremerhavens vedkommende beøp seg ti 19 81 tonn, Cuxhaven hadde 150 50 tonn, Hamburg 91 605 tonn og Kie 7 37 tonn. Omsetningen og dens verdi viser føgende fordeing: i tonn Den vesttyske havfiskefåtes struktur. Strukturendringen i det tyske havfiskeri fortsatte også forøpne år, skriver «AFZ» (7. februar) og gir føgende ta, som bant annet viser at kapasiteten for frossenfisk stiger: Anta skip...... B. reg. tonnasje.... Ferskfiskrom i tonn Fryserom i tonn.. Rom ti aternativt bruk 1968 1967 1966 1965 13 15 155 15 13 000 138 000 131 000 10 000 6 300 3 800 35 100 35 800 15 300 1 00 10 000 3 300 5 800 6 100 5 00 3 700 Storbritannia fremdees verdens neststørste fiskeimportør. FAO's siste statistiske årbok viser at Storbritannia har økt sin fiskeimport med mer enn 00 000 m.tonn Økningen fant sted i 1967 da Storbritannia hadde en rekordimport på 90 800 tonn ti en verdi av i 105 8 000. Importen året før var 699 900 tonn ti en verdi av i 95 318 000. Bare USA var en større importør av fiskeprodukter. I 1967 øket USA importen av fiskeprodukter med 10 000 tonn i forhod ti 1966, med en tota på 31 900 tonn ti en verdi av mer enn i 10 mi. VestTyskand importerte 859 000 tonn i 1967, Frankrike og Hoand 33 700 tonn og 35 900, så også disse and var store importørei av fiskeprodukter i et år hvor verdens fiskehande igjen viste en utstrakt økning. Detajer av denne hande er gitt i Vo. 5 Fishery Commodities of the FAO Y earbook of Fishery Statistics. Her F. G. nr. 10, 6. mars 1969 er tatt med, foruten produksjon, import og eksport, også en oppgave over hvoredes verdens totae fiskefangst i 1967 på 60,5 mi. tonn be brukt. Av de 39, mi. tonn som be ansått å gå direkte ti konsum, be 18,7 mi. tonn (18, mi. tonn i 1966) omsatt fersk, 7,3 mi. tonn (7 mi. tonn i 1966) omsatt frosset, 8 mi. t01m (8,) satet, tørket m. m. og 5 mi. tonn (5 mi. tonn) hermetisert. Fisk brukt ti «andre formå» økte fra 18,7 mi. i 1966 ti 1,3 mi. i 1967, og den de av dette som be brukt ti me og oje økte fra 17,7 mi. ti 0,3 mi. tonn. FAO's ta fra 15 fiskeproduserende and, som utgjør 89 prosent av verdens totafangst, viser at mens kvantumet av andet fisk øket med omkring 80 prosent i forhod ti de 10 foregående år, øket kvantumet ti internasjona hande med 17 5 prosent. Av 53 600 000 tonn som be iandbrakt av 15 and, be prosent, eer 80 000 tonn tivirket for eksport. Den kontinuerige økningen i industrifisket var et av de mest betydningsfue trekk i 1967 når det gjadt produksjon og hande. I kvantum utgjorde dette fisket hovedparten i økningen og totae for den amerikanske, britiske, franske, tyske og hoandske fiskeimport, og passerte Peru, Norge, SydAfrika og Isand bant verdens 6 største eksportand. I 1958, da fangsten var 33, mi. tonn, be,3 mi. tonn brukt ti me og oje. Ti år senere hadde dette kvantum øket ti itt mer enn tredjedeen av fangsten og utgjorde 76 000 tonn me mot 3 778 000 tonn i 1966. I tiegg steg produksjonen av ferskfiskme av bunnfisksorter tivirket ti konsum fra 98 000 tonn i 1966 ti 30 000 tonn i 1967. Av hee verdens produksjon av fisk og hvame på 66 000 tonn, be 89 000 tonn eksportert. Det var dette me som brakte importtaene opp for de and som har en utstrakt produksjon av svin og fjærkre. 157

Fra 1966 ti 1967 øket importen av me ti USA fra 10 000 tonn ti 59 300 tonn, ti VestTyskand fra 00 000 tonn ti 50 500 tonn, ti Stotrbritannia fra 313 00 tonn, ti 01 800 tonn og ti Hoand fra 138 00 ti 15 000. Med en økning i fiskeojeproduksjonen, fra 831 000 tonn ti 050 000, be der også en økning i den internasjonae hande for dette produkt og eksporten av oje og fett av fisk og sjøpattedyr økte fra 711 000 tonn i 1966 ti 85 000 tonn i 1967. Den britiske import steg fra 180 600 ti 86 00 tonn, den tyske fra 113 800 ti 13 700 tonn og importen ti Hoand fra 105 800 ti 13 500 tonn. (Fra «Fishing News», 7. februar 1969). Birds Eyeanegg i Newfoundand stenges. I en notis i februarutgaven av «Word Fishing» skrives det: Unieverseskapet den massive britiske industrigruppenhvorav Eyeseskapet i frosne matvarer er en de trekker seg nå tibake fra sine newfoundandske tråfiske og fisketivirkningsforetakender. Dets anegg i Haurbour Grace stenges på grunn av finansiee tap, og de feste engeske skippere og styrmenn, som dro ti N ewfoundand våren 1968, har vendt tibake. Seskapet håper at ei ;ndomskapet ti anegget kan overdrages. Boston Deep Sea Fisheries ikke interessert i sammensutning. Boston Deep Sea Fisheries bekjentgjorde torsdag at seskapet hadde besuttet å trekke seg tibake fra forhandinger med Associated Fisheries og Ross Group om forsaget om å så de tre rederiers tråerinteresser sammen. En tasmann for Boston pekte på at hans seskap var et privat famiiefiskerikonsern, og at det i seskapets funksjonærers interesse var bitt besuttet å fortsette med å operere uavhengig gjennom den nærmest overskueige fremtid. Forhandingene meom de to øvrige seskaper og Industria Reorganisation Corporation synes imidertid å fortsette. («Fish Trades Gazette», 8. februar). Det nye fryserianegg for brising i nverness fikk god start. Det nye norskdrevne fryseanegg i Imverness har suksess, skriver «Fishing News» (1. februar), og oppyser at de to 158 første større forsendeser av brising og sid fra fryseanegget be skipet ti Norge og Tyskand med to skip, som hver tok 30000 tonn. Administrerende direktør Harad Aarrestad uttate at en for å etterkomme den nåværenede etterspørse på frossensid og brising måtte arbeide døgnet rundt. Hvis sideforsyningene fortsatt hodt seg store, vie fryseriet kunne hodes i drift året rundt. Det hadde tatt en time å fryse fisken, men venteig vie operasjonen bi redusert med minst 15 minutter. Forhåpentig vie en kunne få agerpass nær fryseanegget, sik at en kunne unngå å transportere fisken annet steds. FusHden fra Georges Bank finner sin pass. I tiden 0.. januar har Deutsche HaringshandesGeseschaft mbh i Munchen, Stuttgart og Diissedorf hatt fagige samtaer med fisk engros og detajhandeen om sagt av fusiden fra Georges Bank, og da først og frems om størresene EEG = 00/500 sid pr. tønne og EG = 500/600 pr. tønne, oppyser «AFZ» (7. februar). Ved disse anedninger be fusiden presentert i tønne så ve som servert i deikate tiberedninger etter de forskj e Egste oppskrifter. Tisteningene var veykkete. Engros og detajhandeen erkærte at også den store 00/500 og 500/600 sid bir ett å sege. Ved tisteningen i Dussedorf detok bant annet formannen ti fiskehanderne i Kon, herr Koppe og forretningsføreren for den innandske fiskengroshande, Dr. Weidke. Bant de informasjoner som be gitt nevner en: Det tyske sidefiske, som kan s'; tibake på en mer enn 00 år ang tradisjon. For 30 år siden omfattet det fremdees 17 skip, som tisammen produserte nesten mi. kantj es satsid ( = fiskepakkete tønner med innhod 75 kio). Ved begynnesen av inneværende tiår var fremdees ca. 100 oggere i drift og disse andet gjennomsnittig over 600 000 kantj es årig. Som føge av tibakegående omsetning var fåten ved begynnesen av 1968 bitt forminsket ti 57 enheter og dernest innenfor rammen av strukturpanen redusert ti 6 enheter. Av disse bir i fremtiden ca. 80 prosent konsentrert i Bremerhaven og 0 prosent i Giickstadt. Fåtereduksjonen vi ikke få føger for satsidtibudet. En utjevning bir oppnådd gjennom stigning i de benyttete skips produktivitet på grunn av nyere fangstmetoder samt ved utvidet fiske på utbytterikere fangstfet. Trass i forminsking av fåten i 1968 be det produsert nesten 15 000 kantjes eer ca. 35 000 fere enn i 1967. Det tradisjonee fangstfet er Nordsjøen. I de siste år har tibakegående fangster fremtvunget fiske på nye fangstfet. Tibakegangen i sidefisket i Nordsjøen bir tibakeført ti bioogiske og hydrografiske endringer og dessuten ti en, gjennom noen år, for intensiv beskatning av ungsidbestandene ti fiskeme og ojefabrikasjon. Utvidesen av Nordsjøstatenes suverenitetsfarvann her også spite en roe. Av disse årsaker be Skagerak og den norske vestkyst utenfor Norges' fiskerigrense sterkere utnyttet i det meomiggende tidsrom. Dessuten fikk fangstfetene ved Irand økende betydning. Da det heer ikke på disse fet yktes å finne utikning for mindreutbyttet i «det store sidefiske» be sidefisket i 1968 også tatt opp utfor den amerikanske østkyst. På Georges Bankområdet hadde aerede fabrikkskip fra Sovjetunionen og den vesttyske tråerfåte vært i virksomhet noen år med gode resutater. De tyske sidefiskere utprøvet i apri og mai 1968 den derværende sid's skikkethet for sating. Det be sendt 10 oggere ti f ;tet, og disse har ti oktober måned produsert tisammen 7 5 000 kantj es satsid. Denne mengde motsvarer om ag 30 prosent av den samete tyske satsidproduksj on. Ti produksjon av de øvrige 70 prosent trengtes om ag 0 oggere. Dette viser hvor høy produktiviteten er på fetene utfor N ordamerikas østkyst. Støttepunktet for det tyske oggerfiske i Vestatanteren var St. Pierre et Miqueon, som er et fiskeristøttepunkt for Feesmarkedsand. Der be oggerne utrustet og fangsten agt opp. Transporten ti Forbundsrepubidcen foregikk med fraktskip. På grunn av de gode resutater vi en også fiske på Georges Bank i 1969. Den sid som hitti har vært fisket på Georges Bank har vært storfaen. Siden veier innti 0 gram. Den spisbare de av denne sid er større enn fra den mest givende N ordsj ø sid. Statsveterinærkontoret i Bremerhaven har funnet at den andrar ti over 63 prosent, hviket er O prosent mer ',;nn tifeet er med nordsjøsiden. For øvrig motsvarer siden med hensyn ti konsistens og i fiskekjøttets sammensetning nordsj ø siden. Forbrukeet av satsid i Forbundsrepubikken kan for tiden ansås ti 300 000 a 350 000 for handespakkete tønner (inn

hod = 100 kio). På dette nivået har konsumet stabiisert seg de to siste år. «Det store sidefiske» dekker 50 ti 60 prosent av dette. Det resterende er hovedsakeig bitt impottert fra Hoand, som er Feesmarkedets annen store satsidprodusent. Satsiden har over hee Forbundsrepubikken sine faste markeder; i den seneste tid er forbrukertaene sogar ett stigende. Satsidforbruket er størst i NordrheinWestfaen, i Berin og i kystområdet. I indretysk hande har satsidforbruk ikke mer ike stor betydning som for O år siden. I det nåværende DDRområde og i det tyske østområde a forbruket før krigen besag på om ag 5 prosent av den tyske satsidproduksjon. I eksporten er Poen, Tsjekkosovakia og Romania viktige avtakere. Også Israe er en betydningsfu satsidkunde. Satsiden var i begynnesen av femtiårene en biig matvare, men har i meomtiden endret biede. På grunn av forbedret kvaitet og nyere tiberedningsmåter bir den i dag i Forbundsrepubikken også ansett som deikatesse. Tidigere var det bare matj es som be sett på på samtn'~ måten. Storbritannia bør begynne med industrifiske. Et britisk industrifiske vi kunne redusere en de av importen på 00 000 tonn fiskeme årig. Spørsmået om å begynne sikt fiske har mange ganger vært fremme, og be aktuet igjen, da fiskeriministeren nyig besøkte fiskemefabrikken i Hu, beretter «Fishing News» (1. februar). Som sin personige oppfatning mener Dr. M. L. Windsor ved Torry Research Station's Humberaboratorium at en bør søke å få i gang industrifiske. Det er tre grunner for dette:. Fisket vi bi en importbesparer.. En bestand av industrifisk finnes på nære fet og vi har båter. Undersøkeser, som fiskeribiooger har foretatt nyig, har avdekket store forekomster av tobis og brising utfor østkysten. Begge sorter gir godt me og er ette å fiske, sa Dr. Windsor, og dessuten har de betydeig fettinnhod, som vi gi 0 tonn me og 10 tonn oje pr. 100 tonn råstoff. Ojen betyr et vesentig puss, som en ikke oppnår når produksjonen baseres på ferskfisk. Mr. Basi Parkes i Boston Group uttate at gruppen hadde innsett muighetene, og at den sin tid gikk ti be tydeige omkostninger i utrustningen av to båter for industrifiske. Det be ti og med sørget for mekaniske osseinnretninger. «Fisket var veykket, men vi kom i vansker, fordi oven som først be endret i fjor forbød oss å ande en eneste undermåsfisk. Vi fikk to foreegg og det be sagt oss at vi, dersom vi fortsatte med industrifiske, vie komme opp i avorige ubehageigheter. «I betraktning av den nyig stedfundne oppmyking av oven kan det hende at vi forsøker igjen.» Nederandsk institutt om svøpt fersk torskefiet. Av «AFZ» (1. februar) går det frem at det Nederandske Institut for Fiskeriprodukter har att svøpt fersk torskefiet undersøke. Resutatene: Råstoffet må være meget ferskere ( dødsstivere) enn om bordfrosset fisk. Den ytterste rensighet må herske V'ed fieteringen. Bukappene må fjernes. Etter agring ved O ti grader må vare av denne art være sogt innen tre dager. Ved iakttakese av særskit hygiene forenges hodbarheten med fere døgn. Derti trenges skj ærebord av kunststoff, vasking av hee fisken under rinnende vann. Tre ti fire dagers iset fisk gir svøpt bare fisk av middemådig smak. Den må også bi sogt innen to døgn. Fisk som er edre enn sju døgn kommer ikke i betraktning for svøping. rsk sidefiske har hatt rekordsesong. Irske fiskere har oppevet en av de beste sidesesonger på mange år, rapporterer Bord Iascaigh Mhara. Med andinger på over 0 000 tonn er fiskernes inntekter på i 600 000 de største i noe år siden fangstene første gang be registrert. De feste båter har nå på ny gått over ti ferskfiskfangst, men sideandinger fant fremdees sted i Cobh forrige uke. Landingene på hovedsentrene Kiybegs og Dunmore East be denne sesong økt også med store fangster for Cobh og Sigo. Prisene på sørøstkysten be bedre enn forrige sesong og gjennomsnittig på f. 5 pr. cran, men i Kiybegs og Sigo, be gjennomsnittsprisen på 75 sh på grunn av avere kvaitet, mindre enn de betate priser i de sydige havner. De nye sidesentrene Cobh og Sigo har hiset fiskeriaktiviteten vekommen. Den har medført hande, skipsfart og økt forretning for disse havner. BIM tibakefører økningen i irsk sidefiske ti de store investeringer som har funnet sted i størr'e tråere og ti den dyktighet hvormed irske fiskere gjør bruk av moderne fiskemetoder. «Før denne sesong», sier BIM, «var 1960, da fiskefartøyer fra Northern Ireand opererte ved Dunmore East, et usedvanig godt år. Men det er nå bitt overgått av hjemmefåten med dens mange nye kraftige tråere med unge skippere. Hovedtyngden av Donegasiden be skipet ti Frankrike. Lokae eksportseskaper rotsatet (rough packed) siden i tønner og rundt om 50 000 tønner be skipet fra Donegahavnene. I sørøsthavnene be det meste av siden behandet på samme måte og sendt ti Nederand. («Fishing News» 1. februar). Fersksid fra kysten utfor Canada ti det tyske marked. Nedenfor gjengis en notis fra «AFZ» (1. februar) i oversettese: «Fersksid fra kanadakysten; det har ti nå ikke vært å finne på de tyske markeder for satvannsfisk! «]ochen Homann» virkeiggjorde det dristige eksperiment og var. ti 3. februar ved Bremerhavenmarkedet med 7 19 zentner sid fra Banquereaubanken utfor NordAmerikas kyst. Den 05 tonn store tråeren hadde aerede i begynnesen av 1967 samet oppmerksomheten om seg med en rekordfangst på 10 000 z.::ntner sid. Banquereaubanken, øst av Nova Scotia viste seg å være meget givende. Etter tre ti fire døgn var skipet fuastet, og det ykkes, takket være sterk akterig vind, å gjennomføre rundturen på 19 døgn. Rederiet Kåmpf har dermed nok en gang tydeig bevist at tysk havfiske, hva vågemot og teknisk formuenhet angår, står i særkasse.» Finsk ovforsag om støtte ti fiskerinæringen. Av ovforsaget fremgår at det i Finand finnes ca. 1 000 yrkesfiskere, herav får 3 000 sin hovedinntekt fra fiske. I 1965 var den totae fiskefangsten ca. 73 miioner kio. Av dette be 83,5 prosent anvendt ti menneskeføde og ca. 16,5 prosent ti f6r. Samme år var importen ca. 80,6 miioner kio ti en verdi av rundt 7 miioner mark. Herav gikk 60,6 mi. kio ti en verdi av 3 mi. mark ti dyrefor. F. G. nr._10, 6. mars 1969 159

På grunn av den senere års utviking når det gjeder fangstmetoder og redskaper og den dermed føgende kostnadsøkningen, mener regjeringen at det er nødvendig med økte statige titak for å bedre grunnaget for den finske fiskerinæringen. På grunn av statsfinansenes vanskeige stiing foreigger det ikke forutsetninger for tistrekkeige ån over statsbudsjettet. Hitti har staten støtte ti fiskerinæringen gått ut på at staten har dekket en de av renteutgiften på bankån ti anskaffese av fiskeredskaper for yrkesfiskere. Iføge ovforsaget ska fiskeriån kunne beviges ti finansiering av anskaffese og bygging av fiskefartøyer samt ti anskaffese av maskiner og utstyr. Sike ån ska beviges bare ti yrkesfiskere eer ti sike som får sin vesentige inntekt fra fiske og som på grunn av sin økonomiske stiing ansees å ha behov for sike ån. Lånebetingesene ska være spesiet fordeaktige. Tibakebetaingstiden ska være innti 0 år, varierende med hva ånet ska brukes ti. Lånene ska beviges av andesbanker, sparebanker og forretningsbanker. De nærmere ånebetingesene ska fastsettes av andbruksministeriet. Som sikkerhet for ånet ska det sties statsgaranti når de gjeder ån ti anskaffese av fiskefartøy eer derti tihørende motorer. Statsgarantien ska beviges av andbruksministeriet. I forsaget er det ansått et tak på statsgarantien ti sammenagt høyst 5 miioner mark. Intervju med fabrikksnurperne «Warwick Bay» og «Dewonshire Bay's» reder. «South African Shipping News and Fishing Industry Review» (januarutgave) har intervjuet rederen ti disse to fartøyer som er bygget i Norge, og skriver: «I de tre siste måneder har to 170 fots fabrikksnurpere «Warwick Bay» og «Devonshire Bay» operert utfor Sørvest Afrika og har andet sin fiskeme og ojeproduksjon i Wavis Bay for skipning ti europeiske markeci'.:r. De eies og drives av Fishing Internationa Ltd. og er bygget av den norske Akersgruppens verft for kapita som for det meste be reist på Bermuda. Mannen bak prosjektet er Mr. A. Ewood, administrerende direktør i rederiet. I et intervju kommenterer han aspekter ved h'cdriften. Han er for øvrig ve kjent bant sørafrikanske fiskerifok og var tidigere knyttet ti fiskeindustrien i Angoa. Spørsmå: «De skipet nyig Deres første 160 000 tonn fiskeme ti Europa. Har foretakendet vært en suksess ti nå?» Svar: «Våre fartøyer har i de siste måneder bevist at de er effektive maskiner for fangst av pichard, og fabrikasjon av samme, ti fiskeme og oje. Det har imidertid vært nødvendig for oss å tiegne oss en ny fangstteknikk, for som De vet har båtene norske mannskaper og pichard er noe ganske annet enn Nordsjøsid. Den er uberegneig, den er snar og den såss ti siste stund. Hva vi har gjort er å tipasse den norske fiskeriteknikk og redskapsdesign ti okae fiskeriforhod. Våre norske fiskere har studert sørafrikanske fiskere i aksjon. De har sett at den sørafrikanske snurpemåte er en av de strieste og hurtigste fremgangsmåte i sitt sag i verden, og de er bitt forbauset over dens effektivitet.» Spørsmå: «Et av hovedargumentene, som er bitt fremsatt ti gunst for Deres ommefabrikkskipsforme er at det vi produsere me av ekstra høy kvaitet. De har nå hatt anedning ti å anaysere den første tids produksjon. Hoder resutatene hva De krevet?» Svar: «Over de første 000 tonn me har anaysen konstant vist 71,5 ti 7,5 prosent protein med 6 ti 6,5 prosent fett. Dessuten har meet hatt en ysere farge, hviket kan påvirke avsetningsutsiktene. Det faktum at vårt me har sikt et betydeig høyere proteininnhod enn normat fiskeme betyr at sagsprisen igger omtrent 10 prosent høyere, når produktet seges på basis av anta proteinenheter.» Spørsmå: «Som De sannsynigvis vet er antioksidanter bitt brukt med betydeig suksess for å forebygge truseen om spontan varmeutviking i fiskeme om bord i de to sørafrikanske fabrikkskipene. Det bir også påstått at de tifører meet en høyere ernæringsverdi ved å stanse oksideringen av gjenbitt fett (residua oi). Har De eksperimentert med en iknende fremgangsmåte om bord i Deres skip?» Svar: «Et gedeig trekk ved driften ti nå er at vi ikke har hatt noe varmeprobem trass i at ingen antioksidanter er bitt brukt. Vårt erdeige må er å omsette vårt fiskeme som fiskepuver ti menneskeig konsum i underutvikete and, og hvis vi har heet med oss, vi det åpne opp for virkeig ubegrensete markeder. Ved en anedning, da vi fisket sid i Nordsjøen, aget vi en de fiskekaker av vårt fiskeme som et forsøk, og det var vanskeig å kjenne forskje på disse kakene og de som var aget av fersk sid.» Spørsmå: «Har De paner om å bi værende permanent utfor SørvestAfrika?» Svar: «]eg mener at fangst og tivirkingsskip, som våre, har en roe å spie i utvikingen av Sør og SørvestAfrikas fiskerinæring, og jeg håper med tiden at det vi bi muig for oss å samarbeide med den okae industri. Dette er ikke et midertidig eer et døgnfueforetakende, og der er visse viktige poenger ti gunst for vår prosjekttype, som bør appeere ti en teknisk høytstående industri som SørAfrikas.» Spørsmå: «Vi De nevne hvike hovedfordeer De mener å ha?» Svar: «Deres okae treskip har stadig økt i pris innti de nå koster godt Rand 10 000 hver fut utrustet. Likeve har dere fortsatt et fartøy med begrenset rekkevidde, varighet og fangstevne, som har moderat romkubikk og som må føre fangsten tibake ti en andfast fabrikk for tivirking. Dessuten har disse båtene bare en begrenset evetid og vi oftest kreve atskiig vedikehod straks de bir et par år game. Vår fartøytype kan på sin side operere over utstrakte perioder hvor som hest fisket tisier det, kan ta fatt med en forhodsvis stor forekomst og tivirke sin egen fangst, mens den er virkeig fersk. Mannskapsbekvemmeighetene under fiske over engre tid er angt bedre enn de som kan skaffes i et mindre skrog. Vi kan fange og tivirke 150 tonn fisk pr. døgn med et mannskap på 19, men da vi arbeider som et utenandsk seskap har våre kostnader tendens ti å bi høye. Det meste av våre inntekter ti dags dato er bitt brukt i SørvestAfrika på skipning, oje, forsyninger og reparasjoner og dette har resutert i netto vinning i utenandsk vauta for SørAfrika. Noe av pengene har gått ti konstruksjon og forarbeiding av nye nøter, hvori innvundne erfaringer er bitt inkorporert.» Spørsmå: «Hviken sags forbindese har De ti nå opprettet med den okae fiskerinæring?» «Svar: «Utmerket, så angt den rekker. Sørvestafrikanske fiskere har vært om bord i våre skip i Wavis Bay, og skjønt de stiet seg meget skeptisk ti å begynne med, har de senere hen fisket på siden av oss utfor 1misgrensen og de synes nå å betrakte vår type fartøy som fremtidens fangstskip. De innser at vår formuar gir enger fisketid, bedre forhod på engre turer og bringer mer fise innen rekkevidde. Når at kommer ti at er fise 80 prosent vann. Hvorfor sepe vannet med seg i and?» F. G. nr. 10,:6. mars 1969

LODDEUNDERSØKELSER MED FjF <<JOHAN HJORT» I BARENTSHAVET I TIDEN 1. OKTOBER TIL. NOVEMBE.R 1968 [Investigations on capein in the Barents Sea October 1 November, 1968] Av TERJE MoNSTAD Fiskeri direktoratets Ha vf orskningsinsti tutt INNLEDNING Undersøkesene hadde ti hovedformå å kartegge den modnende!oddens utbredese og mengde i Barentshavet og å gi kjennskap ti dens sammensetning med hensyn ti kjønn, ader og engde. For videre å øke kjennskapet tioddens økoogi skue det foretas måinger så ve av temperatur som ysforhod. Fra Havforskningsinstituttet detok S. Agdestein, O. Chruickshank, S. L y gren, T. Monstad (tokteder), H. E. Osen, A. Romso og G. Sangot. FIF «Johan Hjort» gikk fra Bergen den 1. oktober, og undersøkesene be avsuttet i Tromsø den. november. På turen nordover var det agt inn en de fiskeforsøk, og det be i den forbindese tatt bunntråtrekk på Storegga og Hatenbanken. Loddeundersøkesene tok ti utenfor VestFinnmark den 6. oktober. Ti innsaming av oddemateriae be det brukt en bunntrå med innagt finmasket nett, en fire dørs peagisk trå, en «Abraham Midwatertraw» og en 3' «saacskidd Midwatertraw». Den hydrografiske situasjon be kartagt ved hjep Fig.. Utgåtte kurser, stasjonsnett og områder. F/F «Johan Hjort» 6. oktober 1. november 1968. ) kurs, ) områdegrense, 3) peagisk trå st., ) bunntrå st., 5) hydrografisk st., 6) bathy st., 7) isgrense. av ett snitt fra Fugøya ti Bjørnøya, ett snitt fra Vardø ti N 73 57', Ø 31 13' og ved et nett av bathytermografstas joner. De akustiske instrumentene be brukt på føgende måte: 11 khzoddet be kjørt som asdic, 30 khzoddet som «bunnodd» med mottakerstyrke 1 db, fu effekt, sma stråe, bånd vidde 000 Hz og pusengde 1, m/s. EHoddet be kjørt på skaa 050 m, styrke 5, fu effekt og pusengde 1, m/s. På stasjoner med odderegistreringer be det foruten fiskeforsøk foretatt måinger av ysmengden i uften med Luxmeter, samtidig som vannets gjennomskinneighet be måt med Secchiskive. Hensikten var å finne en eventue korreasjon meom registreringstype, registreringsdyp og ysforhod. Fig. viser de utgåtte kurser, tråstasjoner og hydrografiske stasjoner. På grunnag av resutatene av registreringene og oddefangstene be det undersøkte havområde det inn i mindre områder som også er vist på figuren. RESULTATER OG KONKLUSJON Tidigere års undersøkeser har vist at det på denne årstid vanigvis står voksen odde i bakkekanten meom Bjørnøya og Hopen, på Sentrabanken og på Storbanken. På grunn av uvanige isforhod i år fikk en imidertid ikke undersøkt noen havområder nord for 7 N. Det viste seg senere på toktet at isgrensen stort sett gikk angs denne breddegrad, iafa meom Bjørnøya og Ø 38. Undersøkesene be derfor agt ti det tigjengeige havområdet meom iskanten og Finnmarkskysten. Dårige værforhod gjorde at en ikke fikk nyttet de akustiske instrumentene fut ut, og heer ikke foreta tråforsøk når en ønsket det. Fra Bjørnøya værstasjon fikk en oppyst at det fra. oktober ti 6. november hadde båst vedvarende nordøstig vind med varierende styrke på Bjørnøya. Dette må ha vært en medvirkende årsak ti at iskanten var så tett og sammenhengende og at den å såpass angt syd på denne årstid. Temperaturen i Barentshavet i oktobernovemher var i visse områder forskjeig fra samme periode 161

w ~ ~ Fig.. Temperatur i 5 m og odderegistreringer med F/F «Johan Hjort» i tiden 6. oktober 1. november 1968. Forekomster: ) meget spredte, ) spredte, 3) gode, ) meget gode, 5) isgrense. i fjor. Syd av Sentrabanken var temperaturen i 50 m meom ; 0, og ; 0,9 C, mens den i 1967 var meom + og + 3 C. Fig. viser isgrensen og temperaturen i 50 m i den undersøkte de av Barentshavet. Temperaturfordeingen i et snitt fra Vardø ti posisjon N 73 57', Ø 31 13' er vist i Fig. 3. Ved kysten var temperaturen i VestFinnmark meom+ 6 og+ 7 C, mens den i ØstFinnmark var omkring +,5 C. Den første de av toktet be agt ti områdene ved Bjørnøya. Der be det bare registrert forekomster av ungodde, og en kom ikke i kontakt med den voksne odden som sist sommer var gjenstand for snurpefisket i disse områder. De første registreringer og den første fangst hvor voksen odde var ibandet, var i Varde~ N!Y 50 100 150 00 50 300 350 N71 30' 031 13' '...... ~/ 3,",...,, ) (,' \ \ N 73 57' o 31 13' ~( 1~ Fig. 3. Temperaturfordeing i vertikasnitt, Vardø N 73 57' O 31 13', 11.1. november 1968. Fig.. Foto av odderegistreringer fra tråstasjon i område B, 1. novemb cr 1968. Pos. N 7 10' O 5 '. Fart,5 knop. EH odd, styrke 5, 1/1 effekt og pusengde 0,8 m/s. posisjon N 7 10' og Ø 5 ' (Fig. ). I dette området som å het opp ti iskanten, opptrådte den i stimer på dyp fra 0 ti 150 meter. Både over og under disse stimene hadde en også odde. Den be her registrert som et sammenhengende diffust bete, og sto het ned ti ca. 00 meter. De øvre registreringene som gikk het opp ti overfaten, var forårsaket av maneter og annet pankton og ungodde. På Fig. er også oddens utbredese tegnet inn. Det er en banding av ung og voksen, da det ikke atid ot seg gjøre å skie de forskjeige årskasser fra hverandre på grunnag av registreringene. De feste forekomstene be registrert i temperaturer på omkring + 3,5 C eer kadere. Det var en kar sammenheng meom temperaturfa og registrering av odde. På yngetoktet i augustseptember registrerte F IF «Johan Hjort» gode oddeforekomster i bakkekanten fra Hopen og sydover mot Bjørnøya. Det er ikke muig å si om denne odden fremdees var i dette området, men det er sannsynig at de registreringene en nå hadde i område B sto i forbindese med oddeforekomster under isen. I område1~ enger øst hadde en hyppige registreringer av odde. Den be registrert både som stimer og sør og opptrådte i ae dyp fra overfaten ti bunnen. Prøvene som be samet inn, viste at ungodden dominerte i områdene. Y ngeforekomster be registrert omtrent uten avbrudd gjennom hee toktet, noe som stemmer godt med det resutatet en kom frem ti under yngetoktet i augustseptember. Den år game odden opptrådte mer samet i områder og be ofte funnet i vann med negativ temperatur. Øst for Ø 3 be det registrert et tett sør ike 16