Jeg skal prøve å snakke Litt om arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og mulige konsekvenser. Litt om Fellesforbundet, myndigheter og rammeforhold. Litt om lærlinger. Jeg håper vi kan ha dialog de neste 30 min, så får lysark være lysark.
Arbeidsmarkedet og noen utviklingstrekk. I løpet av fire år har det blitt 37.000 færre nordmenn i: mekanisk produksjon bygg og anlegg varehandel transport hotell og restaurant. I samme periode har det blitt 40.000 arbeidsinnvandrere i de samme bransjene. I følge Econ så er 16 % fast ansatte med garantilønn.
Arbeidsmarkedet og noen utviklingstrekk. Arbeidstilsynets Inspektører sier i en rapport den 26.05.14: 98,2 % sier at språk og kommunikasjon utgjør en risiko innen bygg. 89,1 % svarer at de fleste utenlandske arbeidstakerne mangler opplæring, har ikke verneutstyr og utsettes for større risiko en andre. Dette gjelder mange bransjer, ikke spesifikt bygg. De er klare på 2 deling av arbeidsmarkedet går fort i flere bransjer. De nevner Bilpleie, Landbruk/gartneri, Transport, Varehandel, Fiskeindustri, Renhold, Bygg/Anlegg og Overnatting/Servering. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=246581
Arbeidsmarkedet, utviklingstrekk og konsekvenser for oss. Arbeidsinnvandring, arbeidskraftmobiliteten er begrunnet i mangel på arbeidsmuligheter i eget land. Mange søker seg hit. Presset på vår tradisjon med forholdsvis små lønnsforskjeller/solidariske lønnsforhandlinger, universelle velferdsordninger, høy sysselsetting, høy produktivitet, høy kvinneandel i arbeidslivet og sterke fagforeninger. Ikke minst et minimum av streik/arbeidskonflikter, Norge/Sverige har uoffisiell verdensrekord i fravær av streiker og arbeidskonflikter fra 1945. Fører åpenbart til mindre etterspørsel på faglært arbeidskraft på mange av våre overenskomstområder Mer innleie av arbeidskraft og vikarbyråer. Arbeidsmiljøkriminalitet mye dritt skjer i arbeidslivet som en følge av fri flytt av arbeidskraft i en globalisert økonomi.
Litt om myndigheter og rammeforhold Fellesforbundet har sagt og mener. Tariffpartene skal være styrende og ledende i tilretteleggingen og gjennomføringen av fagopplæringen. Fag-/yrkesopplæringen skal være en likestilt del av det offentlige utdanningssystemet og bygge på yrkesfaglige prinsipper. Det skal legges til rette for alternative opplæringsmetoder. Alle skal ha rett til å få dokumentert sin realkompetanse.
Litt om myndigheter og rammeforhold Fellesforbundet har sagt og mener. Alle skal ha rett til etter- og videreutdanning. Retten til etter- og videreutdanning må følges opp med økonomiske rammer som sikrer den enkelte en reell mulighet til å delta. Mer enn hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter. En av fire avbryter videregående opplæring. Over 400 000 voksne har lese og skrivevansker
Litt om myndigheter og rammeforhold Fellesforbundet vet at lav kompetanse gir negative konsekvenser på mange områder. Mindre produksjon mer administrasjon 2004: 66 % håndverkere 19 % ledelse/administrasjon 2012: 61 % håndverkere 22 % ledelse/administrasjon Mer byggefeil /produksjonsfeil eller mer tilsyn og kontroll «prosjekterte» byggefeil oppdages og rettes av håndverkerne om de har nødvendig kompetanse og det finnes bedriftskultur for det. Lite utvikling og innovasjon Mindre medarbeiderdrevet innovasjon uten produksjonsarbeidere med kunnskap og engasjement for det som produseres.
Så til han kameraten her, han er i stor grad «sjefsrammegiver» Minister Isaksen (H) trodde han bevilget 50.000 kroner til 200 lærlingebedrifter, men i realiteten var det 2000 bedrifter. Hans parti mener mye i sitt program om yrkesfaglige studier og mulige løp. Men vi har ikke sett føringer på dette i politisk utførelse. Men vil det føre til dårligere rammer for lærlingeinntak.. Tiden vil vise det..
Litt om myndigheter og rammeforhold Omtrent like mange som begynner på yrkesfag som på studieforberedende. Bare litt over halvparten av elevene på yrkesfag fullfører i løpet av fem år. En av tre elever på yrkesfag ender opp med yrkeskompetanse. En av fire elever på yrkesfag ender opp med studiekompetanse.
Generelt om lærlinger og inntak. Opplæring i bedrift er en viktig del av en yrkesfaglig utdanning. 1. desember 2012 var det totalt 24 211 primærsøkere til læreplass. Av disse var det 7 714 primærsøkere ikke fikk tilbud om læreplass. For våre «største» overenskomster har jeg snakket med en del bedrifter. Om de tilbakemeldingene jeg har fått er «gjennomsnittlige» når det gjelder lærlingeinntak er det ingen lystig utvikling på gang. Innleie og bemanningsselskaper er i stor grad deres ledestjerne.
Generelt om lærlinger. Jeg fant en del om offshore og behov på nett og hos forskningsmiljøer. Jeg fant veldig lite som kunne brukes fra leverandørindustrien, men det har vel med at denne delen av industrien er sammensatt og mange forhold spiller inn.. Fremtidsbehovet av arbeidskraft i Nordsjøen er stort. Men dette forutsetter samme nivå på kontraktfordeling som i dag. Behovet for arbeidskraft vil være økende grunnet alderssammensetningen og muligheten for pensjonering bl.a. de siste 20 årene. Rogaland og Hordaland har mye å være stolt av i forhold til lærlingeinntak. Andre miljøer har mye å lære her.
Hva er dette, bortsett fra Norgeskartet..?. De rød/rosa viser tap av arbeidsinnsats knyttet til uføre, arbeidsledige og AFPmottakere som andel av potensiell arbeidsstyrke. De rød/rosa er tapere også i forhold til opplæring/rekruttering/lærlingeinntak.
Offshore ansatte og utdanningsnivå 47,8% Fagbrev 25,0% Grunnskole 10,3% Videregående, uten fagbrev 7,7% Teknisk fagskole 8,7% Høyere utdanning De ansatte med fagbrev har fagbrev: 58,3% TIP 16,9% Bygg og Anlegg 12,8% Elektro 9,5% Forpleining 2,5% Annet
Utenlandske ansatte offshore: Utgjør ca. 0 %, vært relativt stabilt de siste ti årene. (i 2000: 8,4%). Stor økning i antall land. Fra 69 land i 2000, til 103 land i 2012 Antatt fremtidig rekrutteringsbehov offshore: 750 med fagbrev hvert år. Dersom man har krav om at alle skal ha fagbrev: 870. I tillegg kommer det 1000-1500 som skal bemanne de nye riggene. Et betydelig behov.
Avslutningsvis Inntak av lærlinger har i mange av våre miljøer tapt betydelig terreng. Det er mange unntak, men over tid holder det ikke at noe hjørnesteinsbedrifter står for opplæringen i et stort geografisk område eller for en landsdel og en bransje. Personlig så tror jeg vi er best når vi snakker om egen bedriftskultur. Noe jeg håper de tidligere lysarkene faktisk beskriver litt om. Vi sier selv at ungdom ikke vil inn i våre miljøer, er det riktig, hvis ja hva kan vi bidra med for å snu dette.? Eller som A-laget sa i går vi skal være best på de 4 Kène.. Kostnader Kapasitet Kompetanse Kvalitet.