Høypassfiltre. INF2310 Digital bildebehandling. Høypassfiltrering med konvolusjon FORELESNING 7 FILTRERING I BILDEDOMENET II

Like dokumenter
Høypassfiltre. INF2310 Digital bildebehandling. Høypassfiltrering med konvolusjon FORELESNING 7 FILTRERING I BILDEDOMENET II

INF2310 Digital bildebehandling

INF 2310 Digital bildebehandling

INF2310 Digital bildebehandling

Filtrering i bildedomenet. 2D-konvolusjons-eksempel. 2D-konvolusjon. INF2310 Digital bildebehandling FORELESNING 8

Romlig frekvens. INF 2310 Digital bildebehandling. Sampling av kontinuerlige signaler. Samplingsteoremet (Shannon/Nyquist) En kort midtveis-repetisjon

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling

Gradient-operatorer. 1D Laplace-operator. Laplace-operatoren. INF 2310 Digital bildebehandling. Laplace-operatoren er gitt ved:

INF2310 Digital bildebehandling

INF 2310 Digital bildebehandling

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN ny og utsatt løsningsforslag

EKSAMEN Ny og utsatt Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag

Geometriske operasjoner

Geometriske operasjoner

Rayleigh-kriteriet. INF 2310 Digital bildebehandling. Hvor små detaljer kan en linse oppløse? Samplingsteoremet (Shannon/Nyquist)

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985)

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

Arbeid og potensiell energi

Arbeid og potensiell energi

Filter-egenskaper INF Fritz Albregtsen

Rayleigh-kriteriet. INF 2310 Digital bildebehandling. Hvor små detaljer kan en linse oppløse? Samplingsteoremet (Shannon/Nyquist)

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Arbeid og potensiell energi

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

INF 2310 Digital bildebehandling

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Optimalitetsprinsippet. Overlappende delproblemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

UNIVERSITETET I OSLO

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

TMA4265 Stokastiske prosesser

UNIVERSITETET I OSLO. Dette er et løsningsforslag

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Statistikk og økonomi, våren 2017

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Veiledning til obligatorisk oppgave i ECON 3610/4610 høsten N. Vi skal bestemme den fordeling av denne gitte arbeidsstyrken som

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

Convex hull. Konveks innhylling. La P være en mengde punkter i et k-dimensjonalt rom, P R k. (Vi skal for enkelthets skyld bare se på k = 2.

EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Tirsdag 15. mai 2001 Tid: 09:00 14:00

INF2310 Digital bildebehandling

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Magnetisk nivåregulering. Prosjektoppgave i faget TTK 4150 Ulineære systemer. Gruppe 4: Rune Haugom Pål-Jørgen Kyllesø Jon Kåre Solås Frode Efteland

Anvendelser. Plass og tid. INF2310 Digital bildebehandling. Eksempler: Plassbehov uten kompresjon. Forelesning 10. Kompresjon og koding I

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

TMA4265 Stokastiske prosesser

Løsningsforslag øving 10 TMA4110 høsten 2018

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning

Punkt, Linje og Kantdeteksjon

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

MA1301 Tallteori Høsten 2014

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

system 16 mm / 25 mm / 32 mm MONTERINGSVEILEDNING

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Løsning til seminar 3

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

UNIVERSITETET I OSLO

STK desember 2007

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 10 2

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004

INF Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold

-Aniänfáíiffiåííifi5fä1i. Antailayr éktététauet 29 DES {is. Norméltapsfirosent. kjell vidar Seljevoll. Isrw *f~';. xmljne.

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater

STK1000 Innføring i anvendt statistikk Eksamensdag: Tirsdag 12. desember 2017

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Sluttrapport. utprøvingen av

Fourieranalyse. Fourierrekker på reell form. Eksempel La. TMA4135 Matematikk 4D. En funksjon sies å ha periode p > 0 dersom

SEGMENTERING IN 106, V-2001 BILDE-SEGMENTERING DEL I 26/ Fritz Albregtsen SEGMENTERING SEGMENTERING

4 Energibalanse. TKT4124 Mekanikk 3, høst Energibalanse

UNIVERSITETET I OSLO

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

INF 2310 Digital bildebehandling

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Det første grafteoretiske problem: Broene i Königsberg

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober

INF 2310 Digital bildebehandling

Transkript:

Høpassltre INF3 Dtal bldebeandln FORELESNING 7 FILTRERING I BILDEDOMENET II Andreas Kleppe Høpassltrern: Bldeorbedrn o kantdetekson Gradent-operatorer Laplace-operatoren o LoG-operatoren Canns kantdetektor G&W: 3. o.-.. F7 3.3. INF3 Slpper ennom øe rekvenser o demper eller erner lave rekvenser. Tpsk ernes den aller laveste rekvensen elt dvs. at omoene områder år ut-verd. Eekt: Demper lansomme varasoner.eks. bakrunn. Fremever skarpe kanter lner o detaler. Tpske mål: «Forbedre» skarpeten detektere kanter. Q: Hva sker med stø? F7 3.3. INF3 Høpassltrern med konvoluson Summen av vektene konvolusonslteret er tpsk. Q: Hvoror er dette lurt når v skal øpassltrere? Da blr oså summen av ut-bldets pkselverder bl. Antar nullutvdelse o bruker alle possoner med overlapp. => Postve o neatve pkselverder ut-bldet. Ikke alltd en od de å bruke. For ramvsnn: Gør postv ved å addere med en konstant o skaler resultatet tl ønsket ntervall. F7 3.3. INF3 3 Høpassltrern med konvoluson kursorsk Når summen av vektene konvolusonslteret er så blr oså summen av ut-bldets pkselverder. Antar nullutvdelse o bruker alle possoner med overlapp. M a N b a b antar nullutvdelse a satb a a satb m M N m b M a N b b m n s t s t satb b M N s t m n satb s t s t s t F7 3.3. INF3 a b M s N t a s b t

Punkt-detekson Eksempel på et øpasslter; Konvolusonslteret: Dette lteret kan bl.a. brukes tl detekson av solerte punkter: Beren konvolusonen av lteret betenet o nn-bldet : Isolerte punkter vl sklle se ut med ø respons absoluttverd. For passende terskel T> er de detektert punktene: Q: Hva er responsen omoene områder? Q: Hva med en ellende råtone-late? F7 3.3. INF3 5 s t t s t s T Eksempel: Punkt-detekson Oppave: Detekson av pore turbnblad. F7 3.3. INF3 Eksempel: Punkt-detekson Oppave: Detekson av skp radar-blde over sø. F7 3.3. INF3 7 De små lse punktene er skpene. Flteret vl lere øe responser or vert skp. O nesten lke ø respons kanter o speselt ørner. Bedre å bruke et større lter av samme «tpe»: Bldeorbedrn ved øpassltrern Konvolusonslteret kan oså brukes tl bldeorbedrn. Grunntanke: Fltrernen detekterer starten o slutten av kanter. Andre områder blr omtrent. Deror: Ved å addere ltrernen tl ornalen år v sterkere kanter bldet vrker skarpere. F7 3.3. INF3

Eksempel: Bldeorbedrn ved øpassltrern Oppave: Øk skarpeten ølende blde av Nordpolen: Mul løsnn:. Fltrer med. Summer ltrernen o ornalen. Bldeorbedrn ved øpassltrern Konvolusonslteret v ar sett på kan uttrkkes slk: 9 øpass = ornal lavpass Husk: Konvoluson er dstrbutv: *+ = * + * G&W. 3.3: a Ornal e Resultat F7 3.3. INF3 9 Bldeorbedrnen vl ar sett på tlsvarer altså:. Lavpassltrer med 33-mddelverdlter.. Subtraer resultatet ra ornalen. 3. Adder 9*deransen tl ornalen. Dette er én orm or boost-ltrern. Husk: Konvoluson er assosatv ved skalar multplkason: a* = *a F7 3.3. INF3 Unsarp maskn o boost-ltrern Gtt et blde ornal: tl venstre: et D-blde av en rampe. Lavpassltrer. tl venstre er ornalen stplet. Beren deransen: ornal ltrern 3. Resultatet er: ornal + k deransen k er en postv konstant. Unsarp maskn: k = G&W. 3.39 Hboost-ltrern: k > F7 3.3. INF3 Eksempel: Unsarp maskn. Lavpassltrern => uskarpt blde. Bruk.eks. et mddelverdlter.. Subtraer uskarpt blde ra ornalen. Ornal Lavpass = Høpass 3. Adder deransen tl ornalen. Fremever kanter resultatet vrker skarpere enn ornalen. F7 3.3. INF3

Motvason or kant-detekson Intenstets-later -kanter o -lner Det meste av normasonen et blde nnes ved kantene tl obektene/reonene bldet. Med «kanter» menes er ntenstets-kanter are-kanter tekstur-kanter osv. Boloske vsuelle sstemer er basert på kant-detekson. Slke sstemer arbeder ote både parallelt o sekvenselt: Alle lokale omvelser beandles uaven av verandre. Lokale resultat kan være aven av tdlere resultater. Homoen late: Et område der alle pkselverdene er lke. Kant: Overanen mellom to områder med orskell mddelverd. Ste-kant: Én-pksels overan. Rampe: Fler-pksels overan med konstant ntenstetsendrn dvs. konstant radent. «Kant» brukes oså om skllepunktet mellom de to områdene. Forskelle måter å modellere vor skller er. For ste-kanter: Et alternatv er mdt mellom nabo-pksler som tlører orskell områder. I sementern ønsker man tpsk å nne ørste pksel på sden som tlører obektet. Merk at en lne består av to kanter. Hver kan.eks. være ste-kant eller rampe. Idealstrukturer er ntt or modellern men prakss nner v otest strukturer som bare lner. F7 3.3. INF3 3 F7 3.3. INF3 Kant-tper Dtal dervason En kant kennetenes ved endrn ntenstetsverd. Sden en ntenstetskant er overanen mellom to områder med orskell mddelverd så må ntensteten endres kanten. Ste-kant Rampe Tak-kant Den derverte av en unkson er denert som: lm o anr stnnstallet tl punktet så anr vor me endrer se punktet. Lne ltt lattet Kant med stø F7 3.3. INF3 5 Den derverte er kke denert or dskrete unksoner men v kan tlnærme den ved å la densonen. => Tlnærme vba. deranser mellom nærlende pksler. F7 3.3. INF3

Dervason av blder Et dtalt blde er en to-varabel dskret unkson. En kontnuerl unkson kan derveres mp. o. Kalles å partell-dervere mp. o. Betenes enoldsvs / o / Vektoren av de to partell-derverte kalles radenten o betenes : F7 3.3. INF3 7 Gradent et kontnuerl blde Gradenten peker retnnen der unksonen øker mest: Den retnnsderverte tl retnn dvs. lans r er: r r r cos sn Når den retnnsderverte er størst er: r r Dvs. vnkelen der den retnnsderverte er størst oppller: sn cos cos sn F7 3.3. INF3 θ δ/δr r Gradent et kontnuerl blde Gentar: Når den retnnsderverte er størst er vnkelen : cos sn sn cos tan Deror: Gradenten peker retnnen der unksonen øker mest: tan o øknnen er som kalles radent-mantuden er: r F7 3.3. INF3 9 anr bare en lne som er parallell med radenten men ved å dobbeltdervere den retnnsderverte kan man vse at unksonen øker mest med radentretnnen o avtar mest mot radentretnn. / r er den retnnsderverte radentretnnen. Gradent Kant Gradenten peker retnnen der unksonen øker mest o kanten år vnkelrett på radenten. F7 3.3. INF3

Dtale radent-tlnærmner V ønsker å tlnærme radenten med deranser mellom nærlende pksler. Tl dette kan v bruke to konvolusonsltre som tlnærmer ver sn radent-komponent. To slke konvolusonsltre kalles en radent-operator. Konvolusonsltrene betenes ote som o F.eks. tlnærmer den partell-dervert -retnn ved å berene deransen vertkal retnn av nærlende pksler. Mane muleter! F7 3.3. INF3 Dtale radent-tlnærmner Asmmetrsk D-operator: = + - = + - Densonene er tt slk at radent-komponentene er postve or en kant der ntensteten øker nedover o ra venstre mot øre bldet. Problemer med denne operatoren: Hver av radent-estmatene reererer tl et punkt mdt mellom to pksler. - o -estmatet reererer kke tl samme punkt bldet. F7 3.3. INF3 Dtale radent-tlnærmner Smmetrsk D-operator: = + - - = + - - Gradent-estmatene reererer nå tl. Tlsvarer å mldt latte av den asmmetrske Doperatoren retnnen or radent-tlnærmnen: Normalt sett uproblematsk kanske t.o.m. postvt. F7 3.3. INF3 3 Gradent-operatorer Asmmetrsk D-operator: Oså kalt «pel derence»-operatoren. Smmetrsk D-operator: Oså kalt «separated pel derence»-operatoren. Roberts-operatoren oså kalt Roberts krssradent-operator: F7 3.3. INF3 PS: V anr konvolusonsltre den tanke at de skal brukes tl konvoluson. G&W anr ltermasker som skal brukes tl korrelason. Fltrene vl deror avvke med en raders rotason.

F7 3.3. INF3 5 Dtale radent-tlnærmner Problem: D-operatorene er veld ølsom or stø. Stø kan da lett bl detektert som kanter. «Løsnn»: Beren deransen or tre smmetrske par: Gradent-estmatene blr mer robuste mot stø bldet. F7 3.3. INF3 Gradent-operatorer Prewtt-operatoren: Sobel-operatoren: Fre-Cen-operatoren: PS: V anr konvolusonsltre den tanke at de skal brukes tl konvoluson. G&W anr ltermasker som skal brukes tl korrelason. Fltrene vl deror avvke med en raders rotason. F7 3.3. INF3 7 Separason av radent-operatorer Separason av Prewtt-operatoren: Separason av Sobel-operatoren: Separason av Fre-Cen-operatoren: F7 3.3. INF3 Eenskaper ved radent-operatorer Operatoren øres mndre ølsom or stø ved å lavpassltrere en retnn o dervere den ortoonale retnnen. Sees tdel ra separasonene. Eksempler: Prewtt Sobel Fre-Cen. Prewtt er mer ølsom or orsontale o vertkale enn or daonale kanter. Det motsatte er tlelle or Sobel. Fre-Cen r samme radent-mantude om kanten ler lans aksene eller daonalt. Fre-Cen Prewtt Sobel

Gradent-berenn V nner de orsontale kantene: Beren: = * V nner de vertkale kantene: Beren: = * Beren radent-mantude o -retnn: F7 3.3. INF3 9 tan M Gradent-mantude Gradent-retnn Eksempel: Gradent-berenn med Sobel-operatoren F7 3.3. INF3 3 = * + / Inn-blde = * Merk: Hvert blde er skalert ved å dele på stt maksmum. De neatve verdene o er satt tl. Større radent-operatorer Gradent-operatorer kan øres mer stø-robuste ved å be nn mer lavpassltrern. Eksempel: Følende 5 5-Sobel-operator: er resultatet av konvolusonene: F7 3.3. INF3 3 Implementasoner av radent-operatorer Som vanl lurt å utntte separabltet. For 55-Sobel-operatoren på orre ol: Med 55-ltrene kreves 5 multplkasoner. Ved bruk av de re 33-ltrene kreves 3 multplkasoner. Fnnes mane måter man dele opp på men det raskeste blr å separere 55-ltrene drekte: Dsse krever bare multplkasoner. F7 3.3. INF3 3

55-55 - 5 5 Gradent tl kant-detekson Gradent tl kant-detekson Gradent-mantuden ndkerer strken av kanten en pksel. Gradent-mantuden ar «bred respons» men v ønsker eksakt tnn kant. Kantene radent-mantuden blr tpsk brede / tkke. Kan være uønsket. Bredden avener av størrelsen på ltrene o bredden på kanten bldet. Mule remansmåter or å nne eksakt tnn kant: Terskle rad.ma. o tnne. Fnne maksmum rad.ma. / bruke den andrederverte. For en ste-kant: Merk: Bredden på responsen er aven av størrelsen på lteret. For en bred kant lattet med [ 3 ]/9: Merk: Bredden på responsen er aven av bredden på kanten. Maksmumet er lkt o ornut lokalsert! Bruke den andrederverte tl å nne maksmumene? step [- ] [- - ] smoot [- ] [- - ] PS: Fltrene tl venstre er brukt tl korrelason. F7 3.3. INF3 33 F7 3.3. INF3 3 Laplace-operatoren D-Laplace-operator Laplace-operatoren er tt ved: smoot Den endrer orten der et vendepunkt. [- -] = markerer kant-posson. [- -] ar to ekstremverder per kant; på starten o på slutten av kanten. Deror brukte v den tdlere tl - å orbedre bldeskarpeten! Kantens eksakte posson er nullennomanen. Dette r tnne kanter. V nner bare kant-possoner kke kant-retnner. 5 5 Kontnuerl = Dtalt +- +- = [+-+] - [+-] = +-++ I D er ekvvalent med den andrederverte. Av smmetr-ensn sentrerer v om. Dessuten btter v orten av konvenson. Altså år v: - = -- + - + F7 3.3. INF3 35 F7 3.3. INF3 3

F7 3.3. INF3 37 D-Laplace-operator Anvend D-Laplace-tlnærmnen bee retnner o summer: Dette kan berenes ved å konvolvere med F7 3.3. INF3 3 Full 33-Laplace-operator Hvs v tlle anvender D-Laplace-tlnærmnen lans bee daonaler år v det som kan berenes med: Dette konvolusonslteret kenner v en. Punkt-detekson. Øke bldeskarpeten. Laplace på andreradspolnom La de lokale ntenstetene omkrn være modellert ved andreradspolnomet mn er koordnater relatvt tl : mn = k +k m +k 3 n+k m +k 5 mn+k n I et 33-naboskap rundt ar v da ntenstetene: Den korrekte Laplace-verden er tt ved: Både -nabo- o -nabo- Laplace-operatoren øre r korrekt estmat! F7 3.3. INF3 39 k -k -k 3 +k +k 5 +k k -k +k k -k +k 3 +k -k 5 +k k -k 3 +k k k +k 3 +k k +k -k 3 +k -k 5 +k k +k +k k +k +k 3 +k +k 5 +k k k 3 F7 3.3. INF3 Sobel vs Laplace Sobel-ltrern => bred kant Laplace-ltrern => dobbelt-kant

F7 3.3. INF3 Ste-kanter o ste-kantede lner Merk: «Grad.ma.» bruker smmetrsk D-operator: + - «Laplace» er D-Laplace-operatoren: -- + + For ste-kanter: Gradentmantuden r samme respons ørste pksel utenor o ørste pksel nnenor kanten. Laplace r responser med motsatt orten o rkt kant null-ennoman. På tvers av en lne med to ste-kanter: Én-pksels lne r respons på ver sde av lna med radentmantuden nen respons. Laplace r rkte kanter nullennomanene. Grad.ma. Laplace Andre Laplace-operatorer Kan bl.a. nnes ved å bruke radent-operatorer. Eksempel: Bruker 33-Sobel-operatoren: F7 3.3. INF3 5 5 Implementason av Laplace-operatorer Generelt kke separable. Flere Laplace-operatorer kan lkevel deles opp D-operasoner. Eksempel: Laplace-operatoren ra orre ol: er kke separabel men kan deles opp D-operasonene: Krever da 37 operasoner stedet or 9 vba. 55-lteret. F7 3.3. INF3 3 5 5 T T F7 3.3. INF3 Fra Laplace tl LoG V orde radent-operatorene stø-robuste ved å be nn en lavpassltrern. Eksempel: 33-Sobel-operatoren: V kan øre det samme med en Laplace-operator. Det er vanl å be nn et Gauss-lter G med tt σ : er en Laplace-operator o er en Laplacan-o-Gaussan-operator. LoG G G Husk: Konvoluson er assosatv: ** = ** LoG G

En 7 7-LoG-operator Oså lavpassltrere? Konvolverer v 33-Gauss-tlnærmnen: * T G 33 med Laplace-operatoren vl kk ved å bruke 33-Sobel-operatoren: T T 55 or å å ølende 77-LoG-operator: 3 LoG 7 7 5 5 * G3 3 3 3 3 F7 3.3. INF3 5 Snal Dervert Laplace F7 3.3. INF3 To måter å lae LoG-operatorer Utlednn av LoG-unksonen Ote laes o mplementeres en LoG-operator som konvolusonen av en Laplace-operator o et Gauss-lter. Ote deneres en LoG-operator som en sampln av LoG-unksonen som er resultatet av å anvende Laplace-operatoren på Gauss-unksonen det kontnuerle domenet. Dsse remansmåtene r enerelt kke elt lke ltre men bee resulterer ltre v kaller LoG-operatorer. D - Gauss - unkson : G e Derverer mp. : G e Derverer mp. : G e Andredervert mp. : G e Andredervert mp. : G e Laplace er summen av dsse : G e F7 3.3. INF3 7 F7 3.3. INF3

-5-5 -5 5-5 5-5 -5-5 5-5 5 LoG-unksonen Kalles noen aner «Mecan at»-operatoren. LoG-operator ra LoG-unksonen Får en LoG-operator ved å sample en varant av LoG-unksonen or eltalle o. G V brr oss denne anen kke om mplementasonsdetalene; ustern slk at vektene summerer se tl o eventuell eltallstlnærmn av vektene. e er standard-avvket tl Gauss-en o er en parameter. G & W denerer G som LoG - unksonen men v denerer den som G F7 3.3. INF3 9 I de leste tleller er størrelsen av operatoren 3w.5 LoG-unksonen omtrent utenor dette området. Den postve toppen tl LoG-unksonen kalles kernen o w = er bredden av denne. Et kvadrant av LoG-unksonen F7 3.3. INF3 5 Bruk av LoG-operatorer Laplace-operator detekterer kanter men er ølsomme or stø. Ote må man lavpassltrere ør Laplace-ltrern. En LoG-operator ør bee dsse operasonene ett. Funerer ellers som en Laplace-operator: I omoene områder vl en LoG-operator respons. Den vl a postv respons på den ene sden av kanten er deelt sett kantskllet o ar neatv respons på den andre sden. Nullennomaner anr kanter. Intenstetsprol av en ste-kant LoG-ltrernen av prolen NB: Fltrernen er utørt med den neerte av en LoG-operator. PS: LoG-operatorer med varerende σ unerer oså odt som «blob»-detektorer. F7 3.3. INF3 5 Kantdetekson ved LoG-nullennomaner Tommelnerreel or strukturer: LoG-kernen må være smalere enn strukturen. Strukturen er mndre enn alvparten av LoG-kernen => Nullennomanene er utenor kantskllene Strukturen er større enn alvparten av LoG-lteret => Nullennomanene er nøakt kantskllene Et sted mellom: Avener av dskretsernen o tlnærmnen av LoG-lteret. Tommelnerreel or ramper: LoG-lteret må være større enn rampen. Rampen er bredere enn LoG-lteret => Inen nullennoman bare et null-platå. Ellers: Nullennoman mdt på rampen kan å én -respons akkurat på mdten altså en ornut denson av kantskllet tl rampen. P..a. stø krever ote at nullpassernen er skarp => LoG-lteret må være betdel større enn rampen. => Vel kerne- o lterstørrelsen med omu! Ans ørst o remst av standardavvket tl Gauss-unksonen som r bredden av LoG-kernen o antder størrelsen av LoG-lteret. F7 3.3. INF3 5

Eksempel: LoG-kantdetekson Oppave: Fnn remtredende kanter. Inn-blde LoG-ltrern Alle nullennomaner De med større d. enn T F7 3.3. INF3 53 Robust kantdetekson Vanlvs tre ste robust kantdetektor:. Stø-redukson: Forsøker å erne så me stø som mul uten å latte ut kantene or me. Lavpassltrern.. Kant-ltrern: Fnner kantene. Høpassltrern; anvender.eks. radent-operatorer. 3. Kant-lokalsern: Etterbeandler resultatet ra kant-ltrernen or å nne eksakte kantpossoner. Kantresponsen skal elst være én pksel tkk o være lokalsert der kanten aktsk er nn-bldet. F7 3.3. INF3 5 Hva kennetener en od kantdetektor? Fnner alle o bare de relevante kantene. Possonen tl detektert kant samsvarer med der kanten aktsk nnes nn-bldet. En kant r én enkelt respons. Robust or stø. Trade-o / kompromss mellom stø-robustet o kant-lokalsern. F7 3.3. INF3 55 Ideen tl Cann La en kantdetektor som er optmal orold tl ølende tre krterer: Best mul detekson alle kanter o bare kanter God kant-lokalsern Én enkelt respons Optmer ved bruk av et blde med stø. Resultat: Følende enkle alortme oppnår nesten optmumet: F7 3.3. INF3 5

Canns alortme. Lavpassltrer med Gauss-lter med tt.. Fnn radent-mantuden o radent-retnnen. 3. Tnnn av radent-mantude ortoonalt på kant. F.eks.: Hvs en pksel radent-mantude-bldet ar en -nabo eller mot radent-retnnen med øere verd så settes pkselverden tl.. Hsterese-terskln to terskler T o T l : a. Merk alle pksler der T b. For alle pksler der [T l T : Hvs eller -nabo tl en merket pksel så merkes denne pkselen oså. c. Genta ra trnn b tl konverens. F7 3.3. INF3 57 Eksempel: Kantdetekson Oppave: Fnn remtredende kanter. Inn-blde Tersklet lattet rad.ma. LoG-kantdetektor Canns kantdetektor F7 3.3. INF3 5 Eksempel: Kantdetekson Oppave: Fnn remtredende kanter. Inn-blde Tersklet lattet rad.ma. LoG-kantdetektor Canns kantdetektor F7 3.3. INF3 59 Oppsummern V ar utledet enkle kant-deteksonsoperatorer. Gradent-operatorene latter den ene retnnen o ør kantdetekson den andre retnnen. Gradent-operatorer r både kant-strke o retnn. Laplace-operatorer r press lokalsern av kanten men orsterker stø. LoG-operatoren er en mer robust verson av Laplace som nkluderer Gauss-lattn. Kernens o lterets størrelse må passe tl oppaven! Canns kantdetektor r et kompromss mellom støredukson o kantlokalsern. F7 3.3. INF3