Individuell jobbstøtte Arbeid og psykisk helse Heidi Fossen Mobil: 916 27 606 E-mail: heidi.fossen@nav.no Marit Bøe Olsborg Mobil: 928 69 007 E-mail: marit.boe.olsborg@nav.no Organiseringen Helse- og omsorgsdept. Helsedirektoratet FAGUTVIKLINGSPROGRAM FAGUTVIKLINGSPROGRAM
Oppgave Hvorfor oppgaven? Individuell jobbstøttes viktigste fundament er at det er bruker som hele tiden er i sentrum, i forhold til Motivasjon Avklaringer Samarbeid mellom aktørene Ønsker Fremdrift Mm
Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. 8 prinsipper for Individuell jobbstøtte (IPS) 1. Målet er ordinær, lønnet jobb 2. Deltagelse skjer på bakgrunn av brukers eget ønske 3. Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen 4. Jobbsøk skjer ut fra deltagerens interesser og ferdigheter. 5. Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser 6. Jobbsøk starter raskt og senest etter 1 måned 7. Systematisk jobbutvikling 8. Oppfølgingen er ubegrenset i tid, og individuelt tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver (Oversatt fra Bond,2008)
1. Målet ordinær, lønnet jobb Vanlig jobb defineres som: Hel- eller deltidsjobber på det åpne arb.marked. Betales minimum med minstelønn Jobber som hvem som helst kan søke på Fokus på dette med en gang man kommer inn i programmet Det skal ikke brukes ressurser til å finne ut om noen er jobb-klar, og heller ikke lengre perioder med avklaring. Hvorfor er arbeid viktig? Retten til arbeid er nedfelt i FN s verdenserklæring om menneskerettigheter, og i Grunnlovens 110 Arbeid er bra for helsen for de aller fleste, og det er en viktig faktor for å fremme psykisk helse. (Warr,1987). Det er sammenheng mellom arbeidsløshet og problemer med den psykiske helse. (Warr, 1987) Å være i arbeid er den beste løsningen for mennesker som har eller har hatt psykiske helseproblemer. (Kinderman&Coke 2000)
Arbeid er et gode for den psykiske helse (for de aller fleste) Beholde arbeid eller retur til arbeid betyr: Trygg økonomi Forbedring av helsen færre innleggelser Deltagelse i samfunnet hindrer ekskludering Bedret livskvalitet Stor sammenheng mellom arbeidsløshet og selvmord for de under 35 år Waddel&Burton (2006,) Is work good for your health and well-being) 2. Deltakelse skjer på bakgrunn av brukerens egne ønsker Hva sier brukerne selv? De fleste med psykiske helseproblemer ønsker å jobbe. 70-90% av dem som er falt ut av arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer, ønsker å komme tilbake. 50% sier at de ikke har fått noen hjelp Hvordan er det i Norge? Hva skal til for å komme i arbeid? En undersøkelse gjennomført av Mental helse i 2009 (Rambøll, 2009): Tilrettelegging av arbeidstid og arbeidsoppgaver Økt kunnskap blant arbeidsgiverne Ønske om mer åpenhet og dialog
Hvem kan delta i modellen for individuell jobbstøtte? Alle som har et ønske om å komme i arbeid, skal få muligheten til det. Dette gjøres ved å: Fokusere på at det å komme i arbeid faktisk er oppnåelig Oppmuntre arbeidssøkeren til å snakke om hva som de tror hindrer dem i å komme i jobb, og hva som skal til får å komme over disse hinder. Bygge opp tilliten til den enkelte, ved å lytte til ønsker og fokusere på den enkeltes ressurser. Utelukkes ikke pga: diagnose, symptomer, arbeidshistorie, stoffmisbruk, kognitiv svikt etc... Er for alle. Forskning: Diagnose, symptomer, alder, kjønn, tidligere innleggelser, utdannelse eller stoffmisbruk predikerer ikke (dårligere) yrkesdeltakelse 3. Individuell Jobbstøtte er en integrert del av behandlingen Jobbspesialistene er integrert i behandlingsteamene. Sitter i samme team eller Har faste møter med teamene Behandling fokuserer på hvordan komme i arbeid og beholde arbeid: symptomer, medisinering Tilgang til felles journal => Bedre kommunikasjon og samhandling
Hva kan hindre mennesker fra å komme tilbake til arbeid? Det går for lang tid fra en person er blitt syk, til det faktisk fokuseres på arbeid. Kombinasjon av sykdom og lite utdanning. For mye fragmentert hjelp og for lite samhandling. Stigma Fra arbeidsgiver Fra behandlingsapparat Fra NAV Redd for åpenhet => manglende tilrettelegging For lite hjelp og tilrettelegging Dårlig økonomisk veiledning Hjelpeapparatet sier at mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer har liten mulighet for å komme i jobb Arbeidsgivere tror at mennesker med psykiske helseproblemer ikke kan jobbe derfor ansetter de dem ikke Mennesker med psykiske helseproblemer tror at de ikke kan jobbe, og gir opp å forsøke å få seg jobb Veldig få mennesker med psykiske helseproblemer jobber
Recovery å komme seg /på bedringens vei/ klarer å leve med Å ta brukerens bedringsprosesser på alvor Handler om å bygge opp et meningsfullt liv, definert av den det gjelder. Betyr ikke nødvendigvis at man blir symptomfri, men at man blir i stand til å leve med symptomene, og ha en aktiv rolle i samfunnet. For å lykkes må bruker erkjennes som en aktiv aktør i eget liv. Komponenter i recovery-prosessen Skape og opprettholde håp Tro på seg selv, ha en personlig aktørbevissthet Gjenskape en positiv identitet Inkludere sykdommen, men med en positiv selvoppfattelse Skape et meningsfullt liv Finne frem til en mening med livet, tross sykdom Påta seg ansvar og styring Føle at man har kontroll både over sykdom og eget liv. (Etter Andersen, Oades & Caputi 2003)
4. Jobbsøk skjer ut i fra søkers intreresser og muligheter Mestring - og ressursfokus Tradisjonell behandling: Finne og behandle symptomer Redusere symptomer er ikke nok i seg selv og det er ikke alltid mulig å fjerne alle symptomer Dreie fokuset mot det som fungerer mestring styrker => øker livskvaliteten og mulighetene! Jobbsøk-prosessen skal legge vekt på brukers interesser, ønsker, styrker, og tidligere jobberfaring. Bistå arbeidssøker med gode råd m.h.t åpenhet rundt egen sykdom. Bistå med å tilrettelegge på best mulig måte for arbeidssøker. At jobb-spesialist anerkjenner brukers preferanser er avgjørende for resultatoppnåelse.
Arbeidets betydning for recovery «In following people for 30 years and then following patiens who are in dozens and dozens of research studies that are sent around, it s totally clear to me at this point that there s notthing about medications or psychotherapies or rehabilitation programs or case management programs or any of the other things that we study that helps people to recover in the same way that supported employment does» (Drake, 2008) 5. Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser Frykt for å miste ytelser er faktisk noe som hindrer mennesker på å søke lønnet arbeid. Viktig at der er tilgang på veiledning i økonomiske spørsmål. Trygge brukerne på alt som har med økonomi å gjøre, slik at fokuset på arbeid opprettholdes. Denne veiledningen pågår gjerne kontinuerlig
6. Jobbsøk starter raskt og senest etter 1 måned Bruker ønsker jobb! I løpet av den første måneden skal bruker være klar til å søke arbeid etter eget ønske. Sikre god fremdrift og driv i søkeprosessen. Tilby bistand med å finne jobb, men oppfordre søker i størst mulig grad til selv å være aktiv i søkeprosessen. Bruke hele teamet. 7. Systematisk jobbutvikling Jobbspesialisten utvikler relasjoner med arbeidsgiver ut fra personens yrkesønsker og behov for oppfølging. Oppfølging av arbeidsgiver etter behov. Jobbutvikling den viktigste oppgaven til jobbspesialisten Forstå arbeidsmarkedet Aktivt oppsøke arbeidsgiver lage nettverk Bygge opp kontakt og relasjon til arbeidsgivere Arbeidstaker fyller arbeidsgivers behov/arbeidskraft
8. Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset arbeidstaker og arbeidsgiver Viktig å trygge både brukere og arbeidsgivere på at de kan få støtte så lenge de selv har behov for det. Også etter at arbeidsforholdet er etablert. Målet er at bruker gradvis blir uavhengig av oppfølging. Bistå dem som ønsker å skifte jobb. Mange ønsker å bytte arbeid og skal få støtte til det Individuell jobbstøtte (IPS) En evidensbasert oppfølgingsmetodikk som i betydelig grad har lykkes med å bistå mennesker med alvorlige psykiske lidelser til å få ordinært arbeid. Metoden er gjennomprøvd, evaluert, systematisert og kvalitetssikret. I motsetning til tradisjonell arbeidsretta rehabilitering, starter man i ordinær virksomhet og gir støtten der (Train and place vs. Place and train) Alle som jobber med IPS, må ha tro på at mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer kan ha en vanlig jobb. Finne en god jobbmatch mellom deltagers styrker og erfaringer, og de jobber som finnes. Integrerte team hvor jobbspesialisten samarbeider tett med behandler og andre som følger bruker
Utspring fra SE-metodikken Supported Employment utviklet i USA og Canada tidlig på 80-tallet. Skal sørge for at mennesker med funksjonshemming skal få og beholde ordinært arbeid. Metoden brukes nå over hele verden. Norge: Arbeid med bistand (AB) tidlig på 90-tallet. Ved Dartmouth Psychiatric Research Center har man siden midten av 90-tallet forsket på og utviklet IPS-metodikken. www.darthmouth.edu/~ips IPS-teamet i sin rendyrkede form: Består av flere fagpersoner, f,eks: Teamleder (fagbakgrunn ikke avgjørende) Psykiater Psykolog Sosionom Saksbehandler/veileder Miljøarbeider Jobbspesialist Hele teamet skal veiledes av en superveileder
Jobb-spesialisten Har en sentral rolle i teamet Koordinerer alt som har med yrkesplanlegging i teamet Max 20 personer som følges opp (jfr. tilretteleggere i AB) Bygge gode relasjoner med dem som følges opp Fokusere på den enkeltes styrker 70% av arbeidstiden ute av kontoret Oppfølging av arbeidstagere og arbeidsgivere Bygge nettverk med arbeidsgivere Oppdatere seg på det som skjer i markedet Hva kan jobbveileder tilby? Karriereveiledning Veileder i jobbsøkerprosessen Kunnskap om arbeidsmarkedet Etablering av kontakt med aktuelle arbeidsgivere Oppfølging på arbeidsplassen både av deltaker og arbeidsgiver Kan noe om de positive effektene av å være i jobb! Lett tilgjengelige ( mobil) Samkjører saken i NAV
Fidelity scale - kvalitetsskala For å måle om vi gjør det vi egentlig sier vi skal gjøre. Skaleringen gjøres av en superveileder og teamet De 8 prinsippene måles ut fra 3 kriterier: Bemanning Organisering IPS-tjenesten (hvordan den utføres) Skala fra 1-5 4-5 betyr at det er IPS Hvis man ikke lykkes med IPS, kan man gjennom denne skalering finne ut hvor det svikter. Kvalitetskalaen kan brukes som verktøy i forbedringen av tjenesten. MI - motiverende intervju Samtaleteknikk som skal bidra til positiv endring Passer når man vil stimulere til endring uten å vekke motstand Bidrar til at individet går fra overveielse til handling MI+IPS = sant i følge forskning
Karriereveiledning Karriereveiledning skal bygge opp brukerens bevissthet om egen yrkesidentitet. Er en systematisk gjennomgang av mestringsmønster i tidligere jobber, interesser, personlighet og verdier. Skal gjøre bruker bevisst egne karrierevalg. Læring skjer ved å bli kjent med seg selv og sine styrker IPS- gir bedre resultat enn alternativene Gjennom 14 randomiserte kontrollerte studier i USA, Europa, Asia og Australia har man påvist 2-3 ganger større effekt enn andre alternativ. Mer arbeid, flere arbeidstimer, høyere lønn Symptombedring Bedre selvbilde Gode resultater også på tvers av kulturer
IPS trials Forskning viser: SE forskningen er stor sett basert på at SE tjenestene tilbys fra helsevesenet. Norge noe annerledes? Gir bedre resultater en alternativer: mer arbeid, flere arbeidstimer, høyere lønn Symptombedring, selvbildebedring og økt fornøydhet med øk situasjon. SE gir resultater på tvers av kulturer Det finnes dokumentasjon som viser at IPS er lett å overføre mellom landene med omtrent de samme resultatene. IPS har blitt beskrevet som "relativt rimelig og svært kostnadseffektiv i forhold til andre former for yrkesrettede tjenester" (Drake og Bond, 2008).
Kvalitetssikring av IPS IPS er evidensbasert og praksis sjekkes ut etter en kvalitetsskala Alle undersøkelsene viste at de som holdt seg mest til IPSmetoden, lyktes best ved at gjennomsnittlig 61 % av deltakerne fikk jobb på det frie markedet sammenliknet med 23 % på steder som brukte andre metoder (Bond, Drake & Becker, 2008). En studie som dekket seks europeiske land, bl.a. Storbritannia. Den fant at IPS-deltakerne hadde dobbelt så stor sjanse til å skaffe seg arbeid sammenliknet med alternativer innen tradisjonell yrkesrettet attføring. Forskning viser at de instansene som strengt følger prinsippene i IPS, får flere folk i arbeid enn de som ikke gjør det (Becker et al., 2001, 2006; McGrew et al., 2005; Burns et al., 2007). De som ikke følger opp strengt har likevel bedre resultater en tradisjonelle tiltak. Arbeidets betydning for den psykiske helsen «People need two things - love and work. Work binds the individual to reality» Sigmund Freud (1856 1939)