Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen
100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg Unni Abrahamsen & Terje Tandsether Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I tillegg til at bygg kan få angrep av en rekke sykdommer slik som mjøldogg, grå øyeflekk, byggbrunflekk, spragleflekk, snerpsopp og bipolaris, har mange erfaring for at noen av sortene også har dårlig stråkvalitet. Det vil si at strået bryter svært raskt ned etter modning, noe som kan resultere i store høstetap dersom innhøstingen blir noe utsatt. Det er sortsforskjeller både i resistens mot de ulike sjukdommene, og hvor mye sortene er utsatt for nedbryting (se kapitlet om sortsprøving). Men det er ingen sorter på markedet som kombinerer alle de ønskede egenskapene. I 2010 ble det startet en forsøksserie for primært å se på hvordan en bør behandle sorter med dårlig stråkvalitet. I hvete er det i løpet av de siste årene utviklet resistens mot strobiluriner hos noen av soppsjukdommene, og middelgruppen er ikke så effektiv som før. En er redd for at en kan få tilsvarende utvikling i bygg, selv om behandlingshyppigheten er mye lavere enn den er i hvete. Resistens mot strobiluriner hos byggsykdommer er konstatert også i Norge, men en vet ikke hvor stort omfang dette har. Derfor har en med midler med noe ulik virkningsmekanisme i denne forsøksserien med vekstregulering og soppbekjempelse. Tabell 1. Forsøksplan for 2012. Det var med noen færre ledd i 2010 og 2011 Ledd Middel Mengde/daa Stadium BBCH 1 Ubehandlet 2 Moddus 250 EC 30 ml 31-32 3 Acanto Prima 40 g 31-32 4 Stereo 312,5 EC 75 ml 31-32 5 Moddus 250 EC + Acanto Prima 30 ml + 40 g 31-32 6 Moddus 250 EC + Bontima 30 ml + 150 ml 31-32 7 Cerone 40 ml 45-49 8 Acanto Prima 40 g 45-49 9 Comet Pro 60 ml 45-49 10 Proline 250 EC + Comet Pro 40 ml + 30 ml 45-49 11 Proline 250 EC 40 ml 45-49 12 Cerone + Proline 250 EC 40 ml + 40 ml 45-49 13 Bontima 150 ml 45-49 Soppbekjempingsmidlene som er brukt i forsøksserien er Stereo, Acanto Prima, Comet Pro, Proline og Bontima. Stereo er en blanding av to midler, cyprodinil og propikonazol. Cyprodinil er et anilinopyramidin, mens propikonazol hører inn under triazoler. Propikonazol var tidligere på det norske markedet med handelsnavnet Tilt. Komponentene i Stereo har forskjellige virkningsmekanismer. Cyprodinil-komponenten her kan være viktig for å forebygge resistensdannelse mot triazoler. Proline inneholder protiokonazol som også er et middel i triazol-gruppen. Proline har i tillegg til effekt mot bladsjukdommene også en effekt mot Fusarium. Bontima er et nytt preparat som ikke er på markedet i Norge. Bontima inneholder også cyprodinil i tillegg til isopyrazam. Begge to stoffer tilhører andre grupper midler enn triazoler og strobiluriner.
Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 101 Acanto Prima og Comet Pro (samme virkestoff som i Comet, dosen tilsvarer 50 ml Comet) inneholder ulike strobiluriner. Dersom en sopp utvikler resistens mot et av disse, er den også resistent mot de øvrige. En veksling mellom ulike strobiluriner er derfor ingen hjelp for å unngå resistensutvikling. Tabell 2. Noen opplysninger om forsøksfeltene i 2012 Sted Sort Sådato Høstedato Forgrøde Legde Stråknekk ubehandlet Avling kg/daa ubeh. Beh.tidspkt. BBCH Biof. Apelsvoll Helium 10/5 27/8 Høsthvete 0 0 580 31, 47 Biof. Kvithamar Tiril 8/5 29/8 Bygg 0 8 525 31, 49 SørØst Tiril 26/5 6/9 Høsthvete 0 0 430 32, 45 Solør-Odal Heder 21/9 Bygg 90 0 385 31, 49 Helium er en middels sein 2-radssort med god stråstyrke og svært god stråkvalitet. Sorten er sterk mot mjøldogg, og middels sterk mot grå øyeflekk og spragleflekk. Tiril er en svært tidlig 6-radssort med god stråstyrke, men dårlig stråkvalitet. Tiril har vært sterk mot grå øyeflekk, men nå ser det ut til at resistensen er brutt. Tiril er i tillegg svak mot mjøldogg, byggbrunflekk og spragleflekk. Heder er en halvtidlige 6-radssort, med god stråstyrke og middels god stråkvalitet. Sorten er sterk mot mjøldogg, men relativt svak mot grå øyeflekk og spragleflekk. Tabell 3 viser og kvalitet for de 4 feltene i 2012, tabell 4 sammendrag for forsøkene i 2010-2012 gruppert etter legde. I tabell 5 finner en sammendrag for forsøkene i 2011-2012. Dette sammendraget er laget fordi leddene med Bontima og leddet med blanding av Proline og Comet Pro bare har vært med i forsøkene de to årene. Korn Tabell 3. Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg 2012. Middel av 4 felt Avling kg/ daa Hl-vekt kg 1000- kv. g Strålengde, cm Stråknekk Aksknekk Byggbrunfl. Grå øyefl. Ubehandlet 480 100 65,3 38,4 80 8 26 8 18 Moddus 250 EC 526 110 64,8 39,8 79 4 29 7 45 Acanto Prima 517 108 65,4 37,9 80 2 23 6 16 Stereo 312,5 EC 516 107 65,8 38,0 81 5 23 6 4 Moddus + Acanto Prima 552 115 66,4 39,9 78 5 24 4 2 Moddus + Bontima 551 115 66,1 39,0 78 2 24 3 4 Cerone 521 109 65,2 36,4 74 1 6 7 20 Acanto Prima 557 116 67,6 41,6 81 2 8 1 4 Comet Pro 556 116 67,9 41,0 81 1 14 2 5 Proline + Comet Pro 557 116 67,4 40,8 78 1 6 2 7 Proline 250 EC 558 116 66,8 39,5 79 1 10 1 4 Cerone + Proline 558 116 66,9 40,0 76 0 7 2 10 Bontima 549 114 67,2 40,9 79 2 8 2 3 P 0,02 0,01 0,02 2,8 0,1 i.s. i.s. LSD 5 31 1,3 2,0 3 10 Ant. felt 4 4 4 4 1 2 4 1
102 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vekstregulering Avlingsnivået var bra i alle feltene i 2012 (tallene i tabell 2 viser på ubehandlet). Det var mye legde i feltet i Solør-Odal. Det var kun i 3 ruter i den ene enden av feltet at det var moderat med legde. Det var ingen sammenheng mellom behandlinger og legde i feltet. Legdetallene for dette feltet er derfor ikke presentert i tabell 3. I feltene i 2012 var det en liten og usikker reduksjon av strålengden ved bruk av Moddus. Dette gikk igjen i alle feltene, reduksjonen var 1 3 cm. Dette har en sett i andre forsøk i bygg i år (se Avlingspotensialet i bygg annet sted i boka). I gjennomsnitt for alle forsøkene i 2010 2012 (tabell 4) ser en at strålengdereduksjonen for Moddus er større, og legden er betydelig redusert. I en oppsummering av forsøk i flere år med Moddus i ulike kornarter (Jord- og Plantekultur 2003) konkluderte en med at den strålengdereduserende virkningen av Moddus var betydelig svakere i bygg enn i hvete. I gjennomsnitt for 13 forsøk med tilsvarende dose som i forsøkene i 2012, var imidlertid strålengden redusert med 7 cm. En konkluderte videre med at tidspunktet for behandling hadde liten betydning i bygg. Den svake virkningen av Moddus på strålengden i årets forsøk skyldes sannsynligvis værforholdene siden det var slik i alle forsøkene (og i ulike sorter). Blanding med et soppbekjempingsmiddel ga ikke noen sterkere stråforkorting enn bruk av Moddus aleine. Cerone ga større reduksjon av strålengden enn Moddus i forsøkene i 2012. I gjennomsnitt for forsøkene i 2010-2012 er imidlertid effekten omtrent lik. Heller ikke for Cerone har blanding med et soppbekjempingsmiddel noen sterkere stråforkorting enn når Cerone ble brukt aleine. I tabell 4 er forsøkene i 2010-2012 gruppert etter om det var legde eller ikke i feltene. For feltene uten legde ga vekstregulering ingen sikker effekt på. I gjennomsnitt for de 6 feltene (1 felt med legde i 2010 ble ikke høstet, sjukdoms- og legdenotater er med i beregningene) med legde ga vekstregulering en reduksjon av legda og en sikker søkning. Det var ingen påvisbar forskjell mellom bruken av Moddus eller Cerone i disse egenskapene for de dosene som er brukt i forsøkene. De siste årene har flere av feltene blitt stående ute etter at kornet er modent, og det er notert strå- og aksknekk i feltene der det ikke var legde. Spesielt har 6-radssorter som Tiril og Edel noe dårlig stråkvalitet. Moddus brukt tidlig i strekningsfasen har gitt en svak og usikker virkning på nedbrytingen av strået i slutten av sesongen (tabell 5). Cerone, enten brukt aleine eller i kombinasjon med et soppbekjempingsmiddel ved skyting, har imidlertid redusert andelen stråknekk. Virkningen av Cerone aleine var på nivå med et soppbekjempingsmiddel, mens Cerone i blanding med Proline ga den største reduksjonen i stråknekk. Virkningen av Cerone på aksknekk er noe mer variabel. I 2012 ble det registrert en reduksjon, mens den var liten og mer usikker i 2011. For forsøkene uten legde i 2010 (ikke vist i tabell) viste tallene for hl-vekt og 1000-kornvekt at Moddus ga en svak nedgang i kornstørrelsen i forhold til ubehandlet. I gjennomsnitt for feltene i både 2011 og 2012 så en ikke en slik effekt og i gjennomsnitt for alle feltene uten legde i perioden 2010 til 2012 er det bare en tendens til redusert hl-vekt ved bruk av Moddus. Avlingsnivået i feltene var høyt i både 2011 og 2012, det tyder på at vekstforholdene i feltene har vært gode gjennom store deler av sesongene. Redusert kornstørrelse ved brukt av vekstregulatorer ser en oftest hvis det har vært noe tørkestress. For feltene med legde (tabell 4) ser en uansett ikke en slik nedgang, heller en tendens til økt hl-vekt og kornstørrelse. Legde vil normalt gi en nedgang i kornstørrelsen. Når vekstregulatoren gir redusert legde, vil dette føre til økt kornstørrelse. Dette oppveier den mulige negative virkningen av Moddus på kornstørrelse og hl-vekt. I forsøkene har en ikke påvist noen negativ effekt av Cerone på kornstørrelsen, og i feltene med legde har Cerone ført til økt kornstørrelse. Både Moddus og Cerone ga en søkning i feltene i 2012, også i felt uten legde. Årsaken til dette er usikker. Normalt ser en en liten og usikker effekt på en dersom det ikke er legde i feltene. Bruk av Cerone har gitt noe bedre stråkvalitet, og dette kan være en del av årsaken. Men denne effekten har en ikke registrert for Moddus, i tillegg har Moddus gitt noe større angrep av grå øyeflekk.
Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 103 Tabell 4. Sammendrag av og kornstørrelse for alle feltene i 2010-2012, gruppert etter legde Strålengde cm Avling kg/daa 13 felt uten legde 7 felt m/legde Hl-vekt kg 1000 kornvekt g Avling kg/daa Hl-vekt kg 1000 kornvekt g Ubehandlet 81 505 100 65,0 37,1 512 100 64,5 37,4 56 Moddus 250 EC 76 517 102 64,4 37,1 555 108 65,1 37,9 35 Acanto Prima 82 546 108 66,5 38,6 551 108 65,6 39,6 55 Stereo 312,5 EC 82 534 106 66,3 38,0 562 110 65,7 39,1 50 Moddus + Acanto Prima 78 556 110 66,1 39,1 586 114 66,3 39,7 42 Sein legde Cerone 75 517 102 65,3 36,9 556 109 65,5 37,8 39 Acanto Prima 82 559 111 67,1 39,8 568 111 66,4 40,4 39 Comet/ Comet Pro 82 550 109 67,5 39,7 570 111 67,0 40,4 51 Proline 250 EC 81 569 113 67,3 39,8 584 114 65,7 39,6 46 Cerone + Proline 75 567 112 67,1 39,6 600 117 66,8 41,2 36 Korn P <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 1 0,3 0,5 LSD 5 2 17 0,7 1,2 27 1,3 1,9 13 Ant. felt 16 13 13 13 6 6 6 7 Tabell 5. Sammendrag av til sammen 11 felt med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg i 2011-2012 Avling kg/daa Strå-lengde cm Sein legde Stråknekk Aksknekk angrep Bygg brunfl. Grå øyefl. Ubehandlet 509 100 83 58 24 46 9 7 12 Moddus 250 EC 540 106 80 33 18 46 8 14 13 Acanto Prima 556 109 83 66 10 39 4 4 10 Stereo 312,5 EC 548 108 84 57 10 41 4 2 9 Moddus + Acanto Prima 576 113 80 55 9 43 3 1 8 Moddus + Bontima 569 112 79 57 8 45 4 2 6 Spragleflekk Cerone 532 105 77 47 6 38 9 8 14 Acanto Prima 575 113 84 39 9 34 2 2 7 Comet Pro 567 111 84 56 10 36 1 1 7 Proline + Comet Pro 592 116 82 53 5 28 2 2 5 Proline 250 EC 578 114 83 54 7 36 3 2 8 Cerone + Proline 583 115 77 43 3 32 2 3 6 P <0,01 <0,01 i.s. <0,01 0,2 <0,01 2,4 2,7 LSD 5 21 2 7 9 3 7 6 Ant. felt 11 10 3 6 6 11 5 4
104 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Soppbekjempelse Det ble registrert angrep av byggbrunflekk i alle feltene (tabell 3) i 2012. Angrep av grå øyeflekk ble registrert i 1 av feltene. Det ble satt inn soppbekjempelse ved begynnende strekning eller ved skyting i forsøkene. Det var sikre forskjeller i mellom behandlingstidspunktene i 2012, den seinest behandlingen ga større mer enn den tidlige behandlingen. Det var ingen forskjeller i mer mellom de prøvde midlene ved noen av tidspunktene. Soppbekjempelsen førte til høyere hl-vekt og 1000-kornvekt, og økingen var størst ved den seine behandlingen. Det var ingen sikre forskjeller i de registrerte sjukdomsangrepene mellom de soppbekjempingsmidlene som er prøvd. Det er heller ingen sikker forskjell mellom det tidlige og det seine bekjempingstidspunktet i 2012, selv om det er en tendens til noe bedre effekt på sjukdomsangrepet i slutten av sesongen når behandlingen er satt inn ved skyting. Notatene for grå øyeflekk ble gjort i et felt med mye legde, og det gjør noteringen vanskelig. Selv om det ser ut til å være store forskjeller er de ikke statistisk sikre. I gjennomsnitt for feltene i 2011 og 2012 har også forskjellene mellom midlene vært små og langt fra sikre (tabell 5). Verken sresultater eller sjukdomsnotater tyder på at det har vært strobilurinresistens i feltene. Begge forsøksårene har det vært mye strå- og aksknekk i feltene. Alle behandlinger ga mindre stråknekk. Både vekstregulering og soppbekjempelse hadde en effekt. Behandling ved skyting har gitt tendenser til å redusere stråknekk mer enn behandling ved begynnende strekning. Ved den tidlige behandlingen har soppbekjempelse hatt bedre effekt mot nedbryting av strå enn vekstregulering med Moddus. Ved behandling rundt skyting ga vekstregulering med Cerone reduksjon på samme nivå som soppbekjempingsmidlene, og kombinasjonen Cerone + Proline ga ytterligere reduksjon av stråknekk. Reduksjonen av aksknekk var liten i feltene alle årene. Reduksjonen går i retning av at den seine behandlingen ga litt mindre problemer med aksknekk, og at soppbekjempelse har vært viktigere enn vekstregulering. Kombinasjonen av vekstregulering og soppbekjemping ga ingen tilleggseffekt ut over summen av de to behandlingene på de registrerte parameterne. Oppsummering Vekstregulering kan gi svakt redusert kornstørrelse dersom det er tørke eller lignende forhold rett etter behandling. Vekstregulering gir normalt ingen gevinst dersom behandlingen ikke reduserer legden. Dersom behandlingen reduserer legden vil det normalt gi større og høyere hl-vekt. Høste- og tørkekostnadene reduseres i tillegg. Soppbekjempelse har i gjennomsnitt for 20 felt i perioden 2010 2012 gitt en søkning på rundt 10 prosent. Det har vært små og usikre forskjeller mellom de midlene som er prøvd, både når det gjelder og virkning på sjukdomsangrepene. Behandling rundt skyting, med soppbekjempingsmidler eller Cerone vil redusere problemer med nedbryting av strå. Kombinasjonen av soppbekjempingsmidler og vekstregulator har gitt best effekt. Behandling bør vurderes i sorter med dårlig stråkvalitet i tilfeller der en kan risikere utsatt innhøsting (svært store arealer, avhengig av leietresking m.m.) Kombinasjonen av vekstregulering og soppbekjemping ga ingen tilleggseffekt på de registrerte parameterne ut over summen av de to behandlingene.