TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt.
INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe s. 3 Viktige telefnnummer s. 3 Mediehåndtering s. 3 Ved alvrlig ulykke - elev s. 4 Dødsfall - elev s. 5 Når en elev utsettes fr en alvrlig ulykke/dødsfall på sklen -sjekkliste s. 8 Når en elev utsettes fr en alvrlig ulykke/dødsfall utenfr sklen -sjekkliste s. 8 Dødsfall - persnale s. 9 En elev pplever dødsfall i nær familie/vennekrets s. 10 Frmidling av dødsbudskap i sklen s. 11 Alvrlige hendelser s. 12 Vedlegg FORORD Små uhell g skader skjer i sklehverdagen av g til. Disse takler vi ved å bruke vår sunne frstand g de beredskapsrutiner vi jevnlig øver på slik sm livredning g førstehjelp. Alvrlige ulykker, død g srg rammer gså sklen. Hva gjør vi når dette skjer? Denne planen er ment sm en veiviser med frslag til håndtering av krisesituasjner når de ppstår. Det er viktig å huske at ingen situasjn eller hendelse er helt lik g derfr vil ikke denne veiviseren gi nen fasitsvar fr hva sm bør gjøres i alle situasjner. Det er viktig at sklen gså tar ansvar når kriser rammer. Å sende elevene heim vil være et signal m at dette ikke angår ss, eller at vi ikke mestrer situasjnen. Mange føler nk at de har manglende kmpetanse til å gå inn i krisearbeid. Her er det likevel ikke bare spørsmål m ekspertise, men først g fremst m å være medmenneske g m å bry seg. Vi må være til stede g prøve å hjelpe dem det rammer. Sklen har gså andre planer g dkument sm mhandler beredskap g rutiner fr helse-, miljøg sikkerhetsarbeid generelt. Denne planen retter seg først g fremst inn mt å sikre at vi har rutiner å hlde ss til slik at alle invlverte parter blir tatt vare på i en krisesituasjn. 2
Sm vedlegg til denne planen hører det derfr med en del maler fr skriv sm kan brukes til infrmasjn knyttet til kriser g ulykker. Sklen er anbefalt å inngå skriftlig avtale med fresatte dersm de ønsker at sklen v/kntaktlærer skal gjennmføre medisinering av elever. Det ligger derfr ved mal fr en slik skriftlig avtale. MÅLSETTING Planen er utarbeidet med tanke på å sikre at sklen g den enkelte blir i stand til å møte krisesituasjner på en prfesjnell g enhetlig måte. Planen skal avklare ansvarsfrhld g frdeling av ppgaver. Den skal være til støtte g praktisk hjelp fr barn g vksne på sklen. BEREDSKAPSGRUPPE REKTOR INSPEKTØRER VERNEOMBUD VAKTMESTER Leder, ansvarlig fr å ivareta persnalet g fr infrmasjn Ansvar fr elevene i samarbeid med kntaktlærere Kntaktpersn fr HMS g evt. ppfølging av dette Ansvar fr teknisk/praktiske ppgaver VIKTIGE TELEFONNUMMER AMK - AMBULANSE 113 BRANN. 110 POLITI. 112 LENSMANN (SELBU).73 81 69 20 LEGEVAKT..74 82 60 00 KOMMUNELEGE TYDAL.73 81 58 40 AVDELING FOR GIFTINFORMASJON..22 59 13 00 PPT.73 81 67 90 BARNEVERN...73 81 59 17 PRESTEKONTOR.73 81 69 01 KRISETEAM 73 81 59 00 MEDIEHÅNDTERING Rektr er ansvarlig g den eneste sm gir ekstern infrmasjn. Ved rektrs fravær delegeres ansvaret til inspektører. Oversikt ver hendelsen hva har skjedd? hvr har det skjedd? hvem har det skjedd med? 3
når skjedde det? hvem er varslet av hvem? hvilke tiltak er iverksatt? Beredskapsgruppa samles fr planlegging Legger en plan fr arbeidet med å håndtere den aktuelle situasjnen på en best mulig måte fr de invlverte parter. Varsling av pårørende Intern infrmasjn er viktig, men pårørende er de første sm skal ha full infrmasjn ved en krise/alvrlig ulykke. Sklen bør vurdere å tilby de pårørende å kmme til et sted der de kan få hjelp g støtte til å takle situasjnen g evt. mediepågang. Intern infrmasjn g håndtering Invlverte elever g ansatte skjermes fr media. Samtidig med at pårørende får hjelp, må den/de invlverte samles fr en gjennmgang av hva sm har skjedd g hva sm vil skje videre. Ved behv kan sklen vurdere å tilby hjelp til å takle situasjnen ved å kalle inn fagpersnell. Rektr infrmerer straks sentralbrdet g gir instruks m hvrdan de skal frhlde seg ved henvendelser. Ved ffentliggjøring Hendelsen kan mtales umiddelbart, men uten at årsak g navn på invlverte skal nevnes eller kmmenteres. Dersm ikke de faktiske frhld er helt klare, bør dette presiseres. Arbeidsgiver skal alltid verne g støtte dem sm er innblandet i en krise enten det er gjerningsmann, ffer, pårørende, elever g ansatte. Mediehåndtering Bare rektr eller rektrs stedfrtreder uttaler seg til media. Ved første henvendelse fra media uten at en har full versikt ver situasjnen kan en uttale følgende: Vi beklager på det sterkeste det sm har skjedd g jbber nå etter sklens egen plan fr krisehåndtering fr å kunne gi alle invlverte parter gd ppfølging. Vi gjør alt vi kan fr å få full versikt ver hendelsen/ulykken fr å kunne frhindre at ne slikt skjer igjen. Senere kan det være aktuelt å sende ut en skriftlig pressemelding. VED ALVORLIG ULYKKE - ELEV 1. Strakstiltak på ulykkesstedet 1.1. Den sm kmmer først til stedet sørger fr at: førstehjelp blir igangsatt ambulanse blir tilkalt rektr varsles de øvrige elever hldes mest mulig unna ulykkesstedet 1.2. Rektr sørger fr varsling: av freldre/fresatte ved arbeidsulykker kntaktes arbeidstilsynet 4
1.3. Rektr tilkaller plitiet: ved trafikkulykker ved alvrlig persnskade ved ulykker hvr strafferettslig ansvar kan bli gjrt gjeldende i tvilstilfeller - ring uansett 1.4. Rektr gir lærer ansvar fr å registrere g ta seg spesielt av den/de sm har vært vitne til ulykken. 2. Infrmasjn 2.1. Rektr infrmerer de ansatte g elevene. 2.2. Rektr infrmerer straks sentralbrdet g gir instruks m hvrdan de skal frhlde seg ved frespørsler. Rektr eller stedfrtreder er den eneste sm gir ekstern infrmasjn. 2.3. Rektr infrmerer barnehage g fagsjef/rådmann. 3. Etterarbeid 3.1. Hvis den skadde eleven får lengre sykehuspphld etter ulykken, følger kntaktlærer pp kntakten med hjemmet g sykehuset. 3.2. Hvis eleven kmmer tilbake med varige skader etter ulykken, følges dette spesielt pp av kntaktlærer i frhld til gjenfrening med klassen. DØDSFALL - ELEV 1. Umiddelbart etter dødsfallet 1.1. Rektr, inspektør, kntaktlærer, trinnleder g rådgiver varsles mgående 1.2. Rektr sørger fr verifisering av meldingen 1.3. Rektr eller stedfrtreder er den eneste sm gir ekstern infrmasjn 1.4. Rektr samler alt persnale til infrmasjn. Trinnleder er ansvarlig fr at alle klasser er representert med kntaktlærer. 1.5. Kntaktlærer fr klassen samler elevene på eget rm: snakk åpent g knkret m det sm har skjedd la elevene snakke m det de tenker g føler gi trøst hvis det er naturlig, men nærhet g åpenhet kan være viktigere enn trøst ta fram psitive episder, gde minner m den døde læreren legger til rette fr at elevene kan være samlet på sklen kntaktlærer varsler fraværende elever 1.6. Rektr samler de øvrige elevene i eget rm fr infrmasjn/enkel markering. 1.7. Flaggheising 5
Det har ingen hensikt å verdrive srgarbeidet verfr de sm ikke kjenner/står nær avdøde. Sklen må være varsm med å trekke uberørte elever inn i en srg de ikke har ne frhld til. En markering på sklen med flaggheising g minnestund gså fr de elevene sm ikke kjenner avdøde så gdt er fint, - men det kan gså være tilstrekkelig. 2. De påfølgende dager 2.1. Minnestund i egnet rm (Idrettshuset) fr alle sm ønsker det. Dette gjennmføres helst dagen etter dødsfallet. musikk fresatte/pårørende inviteres finne en naturlig persn til å lede seremnien 2.2. Minnestund fr klassen. fresatte/pårørende inviteres elevenes fresatte/pårørende inviteres 2.3. Samtale i klassen. m evt. bisettelse m begravelse m praktiske ting i frbindelse med begravelsen, kranspålegging, minnerd.a. m minnerd i avis m besøk hs fresatte/pårørende 3. Båreandakt, bisettelse 3.1. Båreandakt Hvis dette finner sted g det er ønskelig fra de pårørende, er det naturlig at klassen deltar. 3.2. Syning Det kan i frbindelse med båreandakt/bisettelse legges til rette fr syning av avdøde. Dette må skje i frståelse med, g etter avtale med elevenes fresatte g pårørende til den avdøde. 4. Begravelsesdagen 4.1. Flaggheising 4.2. Klassen møter tidlig i kirken fr å få sitte samlet. 4.3. Alle elever g ansatte må få anledning til å delta i begravelsen. 4.4. Organisering av transprt. 4.5. Klassen bør samles etter jrdfestingen - evt. etter familiens arrangement. 6
5. Etterarbeid 5.1. Støtte g hjelp i kllegafellesskapet. Klleger sm ikke er sterkt invlvert bør vise mtanke fr en lærer sm står midt i msrgsarbeidet. 5.2. Vær ppmerksm på elevenes ulike srgreaksjner. Nen kmmer raskt i gang med srgen etter at et dødsfall er kjent. Andre vil først etter ne tid få merkbare reaksjner. Skyldfølelsen er et typisk trekk i srgreaksjnen hs unge mennesker. Det kan fte frbindes med magisk tenkning. Døde han frdi han ble mbbet? Døde hun frdi vi sa hun var dum? Srgens fire faser er: Sjkkfasen: Varer fra et øyeblikk til nen døgn. Reaksjnsfasen: Kan vare i flere uker. Bearbeidingsfasen: Kan vare i ver et år. Nyrienteringsfasen: Vil vare framver. Individet lever med arr i seg sm ikke vil frsvinne. 5.3. Samtaler i klassen der man setter navn på tanker g følelser i tilknytning til det sm har skjedd vil frtsatt være av str betydning. Strukturen i et slikt klassemøte kan være følgende: 1. Intrduksjn 2. Fakta 3. Tanker 4. Reaksjner 5. Infrmasjn 6. Avslutning Det finnes en del skjønnlitteratur fr de ulike alderstrinn sm på en fin måte fanger pp reaksjner, tanker g følelser i frbindelse med srg g død. 5.4. Det kan ha str betydning fr klassen at : den avdødes pult blir stående tm en tid bilde av eleven henger i klassermmet en tid krans legges på graven ved spesielle anledninger Slike tiltak bør diskuteres med fresatte g i klassen. 7
NÅR EN ELEV UTSETTES FOR EN ALVORLIG ULYKKE/DØDSFALL PÅ SKOLEN - SJEKKLISTE Hendelse: Ansvarlig: Utført DET INNTREFFER EN ULYKKE/DØDSFALL Vurdere alvrlighetsgrad g gi evt. førstehjelp Varsle lege/ambulanse Varsle administrasjnen Første ansatte på stedet Første ansatte på stedet Første ansatte på stedet EKSTERN VARSLING Pliti Hjemmet Fagsjef Andre Rektr Pliti v/død Rektr Rektr ORGANISERING PÅ ULYKKESSTEDET Rektr OMSORG FOR ELEVENE Samling i klassen Fellessamling: Infrmasjn g enkel markering Kntaktlærer Rektr PERSONALMØTE Planlegging Bearbeiding av inntrykk Rektr Alle Alle TANKEKORS: Det finnes ikke én riktig måte å sørge på, men mange frskjellige. NÅR EN ELEV UTSETTES FOR EN ALVORLIG ULYKKE/DØDSFALL UTENFOR SKOLEN - SJEKKLISTE Hendelse: Ansvarlig: Utført BESKJEDEN KOMMER Rektr varsles Verifisering av meldingen Persnalet varsles Innkalle til persnalmøte Den sm får beskjed Rektr Rektr Rektr INNHENTE INFORMASJON Pliti Rektr Lege Rektr Rektr 8
Andre Rektr PLANLEGGINGSMØTE Sklens persnale møtes Rektr OMSORG FOR ELEVENE Samling i klassermmene Fellessamling infrmasjn enkel markering Kntaktlærer Rektr PERSONALMØTE Etter skledagens slutt Rektr DØDSFALL - PERSONALE 1. Umiddelbart etter dødsfallet: 1.1. Rektr, inspektør g kntaktlærere varsles mgående. 1.2. Rektr sørger fr verifisering av meldingen. 1.3. Rektr eller stedfrtreder er den eneste sm gir ekstern infrmasjn. 1.4. Rektr samler alt persnale til infrmasjn på persnalrmmet. 1.5. Klassene blir rientert: hvis kntaktlærer er død, bør en lærer klassen kjenner gdt underrette g ta vare på klassen utver dagen. snakk åpent m det sm har skjedd. la elevene snakke åpent m det de tenker g føler. Sklen må vkte seg vel fr å trekke uberørte elever inn i en srg de ikke har ne frhld til. En markering på sklen ved flaggheising g minnestund gså fr elever sm ikke kjente avdøde er fint, - men det kan gså være tilstrekkelig. De påfølgende dager: 1.6. Minnestund i egnet rm fr alle sm ønsker det, helst dagen etter dødsfallet 1.7. Et krt persnalmøte drøfter knkrete ppgaver frbundet med dødsfallet, bl.a. kntakt med pårørende. 2. Begravelsesdagen: 2.1. Flaggheising 2.2. Alle elever g ansatte må få anledning til å delta i begravelsen. 2.3. Organisering av transprt. 9
3. Etterarbeid: 3.1. Viktig med støtte g hjelp i kllegafellesskapet. 3.2. Vær ppmerksm på ulike srgreaksjner: nen kmmer raskt i gang med srgen etter at dødsfallet er kjent, mens andre vil få merkbare reaksjner først i etteretid skyldfølelse er et typisk trekk i srgreaksjnen hs unge mennesker g det er viktig med krrigering g veiledning husk srgens fire faser (se s. 7) 3.3. Dersm en lærer er død kan det være naturlig med samtale i klassen der man setter navn på tanker g følelser i tilknytning til det sm har skjedd. Strukturen i et slikt møte kan være følgende: intrduksjn fakta tanker reaksjner infrmasjn avslutning 3.4. Eventuelle ressurspersner utenfr sklen sm helsesøster, psykiatrisk sykepleier eller prest kan være viktige i dette arbeidet. EN ELEV OPPLEVER DØDSFALL I NÆR FAMILIE/VENNEKRETS 1. Tiden etter dødsfallet: 1.1. Når en elev mister en nær pårørende bør kntaktlærer infrmere klassen m dette. 1.2. Avtal med elevene eller fresatte m det er ønskelig at hans/hennes situasjn tas pp i klassen: hvis det er ønskelig tas dette pp når eleven er fraværende hvis det ikke er ønskelig, bør kntaktlærer infrmere eleven m at død g srg blir drøftet i klassen på generelt grunnlag mens han/hun er fraværende 1.3. Kntaktlærer bør i samråd med klassen g fresatte vurdere eventuelle tiltak/kndlanse fra klassen i frm av besøk, blmster, brev eller liknende. Elevene bør få mulighet til å delta i begravelsen. 2. Etterarbeid: 10
2.1. Kntaktlærer følger ppeleven. 2.2. Vær ppmerksm på ulike srgreaksjner. Husk gså srgens fire faser (se tidligere) 2.3. Undersøkelser har vist at elever i srg ønsker en vksenkntakt sm bare er deres. Elever sm ikke får slik hjelp g støtte, kan lett kmme inn i en ny krise. På bakgrunn av dette, bør kntaktlærer i samråd med eleven/fresatte vurdere elevens videre behv fr en fast vksenkntakt i eller utenfr sklene sm kan ivareta eleven en tid framver. 2.4. Eventuelle ressurspersner utenfr sklen kan være viktige i dette arbeidet. TANKEKORS: Det eneste de ikke må si, er at de frstår. Det gjør de ikke. FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP I SKOLEN 1. Før budskapet gis, bør en få bekreftet riktigheten av infrmasjnen, g samtidig skaffe seg tilstrekkelig infrmasjn til at en kan besvare spørsmål m når g hvrdan dødsfallet skjedde. 2. La den sm frmidler dødsbudskapet være en sm eleven har tillit til, frtrinnsvis kntaktlærer. 3. Hvis melding m dødsfall/ulykke kmmer til sklen med beskjed m å hente/varsle pårørende elev, må det skje via rektr eller kntaktlærer. Når eleven er varslet, må rektr vurdere m det skal gis tilbakemelding til den sm varslet sklen. 4. Læreren bør velge en egnet rlig g ufrstyrret plass. 5. Budskapet bør gis åpent g direkte. men med ne tid til mental frberedelse. Budskapet bør ikke utsettes til skledagens slutt. 6. Etter at budskapet er gitt, må det være tid til å sitte ned med eleven slik at reaksjner sm måtte kmme får utløp. 7. Fraser sm: Det skal nk gå bra g Tiden leger alle sår sv. må unngås. 8. La ikke elevene være alene. Gi trøst sm faller naturlig. Fysisk kntakt kan ha en berligende effekt, men det må respekteres m vedkmmende ikke ønsker en slik kntakt. 9. Læreren bør følge elevene heim eller til stedet der familien pphlder seg. Det kan eventuelt gjøres avtale m at nen fra familien henter eleven. 10. I samråd med eleven bør de andre elevene, eller evt. bare de elevene sm eleven selv utpeker, infrmeres m det sm har skjedd raskest mulig. 11
ALVORLIGE HENDELSER DER VÅPEN ER INVOLVERT Innledning I de senere år har det vært flere tilfeller av alvrlige skyteepisder g trusler på skler rundt m i verden. Fr ss her i Nrge vil skyteepisdene ved skler i Finland være en påminning m at det kan skje alvrlige vldshendelser gså i vår del av verden. Enkelte skler g enkeltpersner i Nrge har pplevd trusler fra tidligere eller nåværende elever. Ved nen få skler har ansatte bservert g beslaglagt stikkvåpen g skytevåpen uten at våpenbesittelsen har ført til knkrete vldshandlinger. Vi føler at dette er en prblemstilling veldig fjernt fra vår virkelighet i Tydal. Likevel vet vi at det gså her finnes elever sm er ensmme, sm pplever å bli utstøtt, sm gir uttrykk fr at de hater sklen g har liknende atferdsmønster sm kan gi grunn til bekymring. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med Plitidirektratet gjennmført en infrmasjnskampanje ved alle landets skler, der skler g kmmuner i etterkant er pålagt å utarbeide en beredskapsplan fr på best mulig måte å kunne håndtere slike alvrlige situasjner. Rutiner fr varsling g mediehåndtering er de samme ved alvrlige hendelser sm fr andre ulykker g dødsfall i sklen. 1. Frebygging 1.1 Være ppmerksm på frekmst g tilgang på våpen. 1.2 Være ppmerksm på ensmme elever sm ikke er inkludert i fellesskapet. 1.3 Være ppmerksmme på enkeltelever g miljøer sm frherliger g stimuleres av vld på film, spill g på internett. 1.4 Vurdere alvrlighetsgraden av trusler sm kmmer til uttrykk både muntlig g skriftlig. 1.5 Ha gde systemer sm fanger pp elever sm av en eller annen grunn faller utenfr fellesskapet. 1.6 Arbeide fr et gdt sklemiljø fritt fr mbbing (jf. mbbeplanen). 1.7 Samarbeide med andre fagmiljø fr å fange pp elever i faresnen g kunne sette i gang tiltak (se fregående delpunkt). 12
2. Beredskap 2.1 Sklen gjennmfører en skrivebrdsøvelse hvert skleår hvr en gjennmgår hvrdan persnalet skal pptre m det ppstår en reell vldssituasjn. 2.2 Sklens persnale gjennmgår evt. rømningsveier sm kan benyttes. Praktisk øving med evakuering av sklebygget fregår t ganger i året i kmbinasjn med rdinær brannøving. 2.3 Alle sklens ansatte må vite hvrdan de sikrer, blkkerer g låser av elevers g persnalets arbeids- g pphldsrm fr å hlde ute eller redusere fremkmmelighet fr eventuelle gjerningsmenn. 2.4 Elever bes rapprtere m internettaktivitet hvr medelever uttrykker planer m vldshendelser eller har tanker g hldninger sm er svært vldsfikserte. Terskelen fr å rapprtere skal være lav, g hvedbudskapet til elevene skal være at sklen har msrg g ansvar fr elever sm tydeligvis ikke har det bra verken med seg selv eller andre. 3. Håndtering av trusler 3.1 Alle innringete trusler eller meldinger m videer på nettsteder rapprteres umiddelbart til plitiet 3.2 Alvrlige trusler frmulert muntlig skal rapprteres til skleledelse sm får råd ved å ta kntakt med pliti, g eventuelt knfererer med freldre g sklemyndigheter. Om nen av de senere nevnte risikfrhld er til stede, utvises det særlig aktsmhet. 3.3 Læreres kunnskap m elever utgjør en ressurs fr vurdering av alvrsgrad g elevens ptensial fr å gjennmføre trussel Trusler nteres i lggbk g eskalering av trusler fra elever medfører kntakt til sklens fagapparat g eventuelt til pliti. 3.4 Trusler sm blir kjent blant elever krever gdt lederskap. Det innebærer rlig, tydelig, nøktern infrmasjn til elevene m hva sm har skjedd g m hva sm nå gjøres. 3.5 Alvrlige trusler frmidles til elevenes fresatte, enten skriftlig g/eller muntlig ved freldremøte 4. Håndtering av reell situasjn 4.1 Ring plitiet på 112. 13
4.2 Persnalet må være kjent med hva de kan gjøre i et rm fr å maksimere verlevelse låse dører, legge seg ned, hlde seg vekk fra vinduer g dører, søke mt sikre plasser, ikke tiltrekke seg ppmerksmhet. 4.3 Persnalet må vente på signal m at faren er ver. 4.4 Rlig pptreden fra lederes side rer ned elever g andre 4.5 Om du selv kjenner at uren g frykten stiger lås din ppmerksmhet utenfr deg selv. Om situasjnen krever lengre stillstand g ventetid knsentrer deg m å re elevene g hld mtet ppe hs dem Oppsummering Det er umulig å frberede seg på alt sm kan skje. Vi vet likevel at diskusjn g mentale g praktiske frberedelser, gjør både ledere g ansatte bedre rustet til å takle evt. krisesituasjner. Denne beredskapsplanen kan bidra til at sklen samlet sett håndterer alvrlige hendelser på en gd måte. Etterarbeid g dkumentasjn (skademelding g rapprtering) fregår etter samme rutiner sm ved andre avvik ved sklen. 14