Rv. 580 Flyplassvegen et Bergen, oktober 2009
INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. SAMMENDRAG... 4 3. BAKGRUNN... 5 3.1. PROSESS... 5 3.2. TRAFIKKMESSIGE PROBLEMSTILLINGER... 5 4. METODE... 8 4.1. ALTERNATIVE TRAFIKKSITUASJONER... 8 4.2. REGISTRERING AV TRAFIKKMENGDER... 8 4.3. REGISTRERING AV PASSASJERBELEGG... 8 4.4. REGISTRERING AV FREMKOMMELIGHET... 8 4.5. VURDERING AV FEILKILDER OG USIKKERHET... 8 5. MÅLSETTINGER OG MÅLEKRITERIER... 9 6. RESULTATER... 10 6.1. TRAFIKKMENGDER... 10 6.2. PASSASJERBELEGG... 13 6.3. FREMKOMMELIGHET... 16 7. EVALUERING... 18 8. KONKLUSJON... 19 Statens vegvesen, Region Vest 2
1. INNLEDNING Statens vegvesen, Region vest og Bergen kommune arbeider med å utrede tiltak for å bedre den generelle fremkommeligheten på vegnettet i Bergensområdet, spesielt for kollektivtrafikken. Utfordringene mht. fremkommelighet og trafikkavvikling på hovedvegene i Bergen er store, og veksten i boligbygging og næringsutviklingen i årene som kommer vil forsterke trafikkproblemene. Ett av tiltakene som er under vurdering er å innføre sambruksfelt på innfartsårene til sentrum. Statens vegvesen iverksatte januar 2008 en prøveordning med sambruksfelt 3+, på riksveg 580 mellom Rådalsskiftet og Birkelandsskiftet. Etter ca. 1 års prøvedrift ble det besluttet å avvikle ordningen for å prøve ut en ordning med sambruksfelt 2+ (januar 2009). Det ble forutsatt at ordningen skulle evalueres etter ca. et halvt år. Foreliggende rapport gir en samlet evaluering av prøveordningene med 3+ og 2+. Evalueringen er basert på registreringer av trafikkmengder, passasjerbelegg og fremkommelighet/forsinkelser i det ordinære kjørefeltet, i alle de tre trafikksituasjonene: - med kollektivfelt (registreringer utført januar 2008) - med sambruksfelt 3+ (registreringer utført juni 2008) - med sambruksfelt 2+ (registreringer utført juni 2009) Registreringene av fremkommelighet/forsinkelser i sambruksfeltet er kun utført i trafikksituasjonen med sambruksfelt 2+ (juni 2009). Målingene og registreringene er utført av Statens vegvesen, Region Vest. Sivilingeniør Helge Hopen har bistått med å utarbeide evalueringsrapporten. Statens vegvesen, Region Vest sin kontaktperson er Toralv Ramsøy. Bergen, 12. Oktober 2009 Statens vegvesen, Region Vest 3
2. SAMMENDRAG Statens vegvesen iverksatte januar 2008 en prøveordning med sambruksfelt 3+, på riksveg 580 mellom Rådalsskiftet og Birkelandsskiftet. Etter ca. 1 års prøvedrift ble det besluttet å avvikle ordningen for å prøve ut en ordning med sambruksfelt 2+ (januar 2009). Sambruksfeltet (2+) er primært sammenlignet med trafikksituasjonen før sambruksfelt ble innført (når det var kollektivfelt), men det er også foretatt sammenligning mellom 3+ og 2+. Sambruksfeltet er evaluert i forhold til følgende målsettinger/evalueringskriterier: Målekriterium 1: Stimulere til kameratkjøring, med sikte på å oppnå redusert bilbruk og dermed bedre miljø og fremkommelighet Resultat: God måloppnåelse. Registreringene viser en vesentlig økning av passasjerbelegget i personbilene, og dette har mest sannsynlig medvirket til at trafikken er redusert i forhold til hva den ellers ville vært: Andelen 2+ trafikk har økt fra ca. 13% i situasjonen med kollektivfelt til ca. 23% med sambruksfelt 2+. Den samlede sambruks-/kollektivtrafikken, medregnet buss, taxi og 2+ trafikk har økt fra ca. 22% når det var kollektivfelt, til ca. 34% med sambruksfelt 2+. Samlet trafikkmengde har vært stabil gjennom hele registreringsperioden, både totalt på døgnbasis og i rushperiodene. I samme periode har det vært en trafikkøkning på rundt 2 % på det øvrige hovedvegnettet i Bergen. Det er derfor rimelig grunn for å anta at sambruksfeltet med 2+ har bremset trafikkutviklingen på Flyplassvegen, ved at flere har valgt å reise sammen. Målekriterium 2: Oppnå bedring av fremkommeligheten ved å jevne ut trafikkbelastningen på feltnivå og redusere forsinkelsene for trafikantene som kan kjøre i sambruksfeltet. Resultat: Moderat måloppnåelse (men usikkerhet pga. begrenset dokumentasjon) Utjevning av feltfordelingen ser ikke ut til å ha stor innvirkning på fremkommeligheten fordi denne i all hovedsak styres av trafikkvolumene av motstrøms trafikk i kryssene på strekningen. Biler med 2 eller flere personer som kan bruke sambruksfeltet har oppnådd en bedre fremkommelighet og mindre forsinkelser. Effekten av dette er noe avgrenset fordi mye av de forsinkelsene som er registrert er i tilknytning til delstrekninger utenfor området med sambruksfelt og i tilfartene til kryss der sambruksfeltet er opphevet. Målingene av forsinkelser er noe mangelfulle og dokumentasjonen av effekter er derfor usikre. Målekriterium 3: Opprettholde fremkommeligheten for kollektivtrafikken Resultat: God måloppnåelse. Det er ikke foretatt før- og etterundersøkelser som dokumenterer effekten for fremkommeligheten i sambruksfeltet. Registreringene i 2009 viser relativt små forsinkelser i sambruksfeltet. Tallene indikerer at sambruksfeltet i seg selv ikke har vesentlig innvirkning på disse forsinkelsene, og at disse inntreffer hovedsakelig på delstrekninger der sambruksfeltet/kollektivfeltet er opphevet. Konklusjon Med unntak av målekriterium 2 er sambruksfeltet 2+ vurdert å gi god måloppnåelse. Når det gjelder pkt. 2 synes det å være andre faktorer som i større grad styrer trafikkavviklingen / fremkommeligheten enn innføring av sambruksfeltet. Usikkerhet i datagrunnlaget for registrering av fremkommelighet gjør det imidlertid vanskelig å trekke sikre konklusjoner mht. hvordan sambruksfeltet har påvirket trafikkavviklingen. Statens vegvesen, Region Vest 4
3. BAKGRUNN 3.1. Prosess Utprøving av sambruksfelt i Bergen er et ledd i en prosess med å forsøke nye virkemidler for å møte de miljømessige og trafikale problemstillingane i Bergensområdet. I en trafikkanalyse frå 2007 ble det vurdert innføring av sambruksfelt på søndre innfartsåre, for strekningen Birkelandsskiftet Fjøsanger. Ut i fra hensynet til trafikksikkerhet og fremkommelighet for bil- og busstrafikken ble det anbefalt å forsøke utprøving av sambruksfelt på Flyplassveien mellom Rådalskrysset og Birkelandskrysset. Øvrige delstrekninger ble ikke vurdert som egnet for innføring av sambruksfelt. Den 28.1.2008 ble det innført en prøveordning med sambruksfelt 3+ på rv.580 mellom Rådalskrysset og Birkelandskrysset. Ordningen ble evaluert høsten 2008 der det ble fastslått at tiltaket ikke har medført vesentlige endringer i trafikkavvikling, passasjerbelegg osv. Det ble anbefalt å prøve ut en ordning med 2+ som alternativ til kollektivfelt. Ordningen med sambruksfelt 2+ ble innført januar 2009. Under begge prøveperiodene er det foretatt kontinuerlige trafikktellinger og enkeltmålinger/stikkprøver av passasjerbelegg, fremkommelighet etc. Resultatene fra disse målingene gir grunnlag for foreliggende evaluering. 3.2. Trafikkmessige problemstillinger For å kunne gi en helhetlig evaluering av sambruksfeltets betydning for trafikkavvikling og fremkommelighet er det viktig å kjenne den aktuelle trafikksituasjonen og hva som innvirker på denne. Flyplassveien har i dag en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 27.000 kjt./døgn. Illustrasjon av Flyplassveien sin transportfunksjon: Arna E16 Oslo Askøy Sentrum Sotra Fyllingsdalen Nesttun Midttun Flesland Kokstad Sandsli Flyplassveien Rådal Fana/ E39Os Flyplassveien som del av overordnet hovedvegnett Figur 1. Flyplassveien som del av overordnet hovedvegnett. Statens vegvesen, Region Vest 5
Flyplassveien har i prinsippet tre viktige transportfunksjoner: - knytter sammen bydeler i Bergen (Kokstad/Sandsli mot Rådal/Nesttun samt E39 - forbindelse til Bergen Lufthavn, Flesland - del av ytre ringvegnett (ringveg vest ringveg øst) Figuren som følger viser hovedutfordringene med fremkommelighet i dag: Køer/ forsinkelser mot Sandslikrysset - ettermiddagsrush Køer / forsinkelser mot Sandslikrysset - morgenrush Rådalskrysset Birkelandsskiftet Sandslikrysset Køer/ forsinkelser mot Rådalskrysset - ettermiddagsrush Figur 2. Illustrasjon av dagens trafikksituasjon på Flyplassveien. Flyplassveien har fire felt. Hvert felt har en teoretisk feltkapasitet på ca. 1.700 kjt/time hvis vi ser bort i fra kryssene. Trafikkmengden i alle felt er lavere enn feltkapasiteten for de fleste kjøreretninger og tidspunkter på døgnet. Unntaket er morgenrushet i retning fra Rådalskrysset mot Sandsli, her er trafikknivået i korte perioder opp mot feltkapasiteten. For øvrig er det således trafikksituasjonen i kryssene som styrer kapasitet og avviklingen for trafikkstrømmene. Birkelandskrysset har moderate kapasitetsproblem. Her er det sjelden store køer og forsinkelser. De største avviklingsproblemene er i tilfart fra Kokstad, dvs. utenfor området for sambruksfeltet. I tilfart fra Sandsli er sambruksfeltet opphevet inn mot krysset og har derfor begrenset innvirkning fra trafikkavviklingen totalt sett i Birkelandskrysset. I Sandslikrysset er det gjennomgående sambruksfelt i retning mot Rådalskrysset, mens sambruksfeltet er opphevet inn mot Sandslikrysset for trafikk som kommer fra Rådalskrysset. Fremkommeligheten i ordinært kjørefelt i retning mot Rådalskrysset er i stor grad styrt av volumet av motstrøms trafikk som kommer fra Sandsli og skal mot Rådalskrysset. Her er belastningen størst ettermiddag. I kjøreretning fra Rådal mot Sandsli er det de totale volumene (trafikkintensiteten) og motstrøms trafikk i rundkjøringen (trafikk fra Birkelandskrysset og venstresving mot Sandsli) som i kombinasjon styrer trafikkaviklingen. I Rådalskrysset er sambruksfeltet opphevet inn mot krysset og har således liten innvirkning på trafikkavviklingen. Krysset har stor belastning både morgen og ettermiddag. Morgen er avviklingen påvirket av både begrensende feltkapasitet fra Lagunen mot Rådalskrysset, samt motstrøms trafikk i rundkjøringen. Ettermiddag er det i hovedsak motstrøms trafikkvolum fra Lagunen som skal venstresving mot Rådal/Fanaveien som påvirker trafikkavviklingen. Statens vegvesen, Region Vest 6
Vurderingen av om sambruksfelt er egnet langs Flyplassveien er oppsummert i trafikkanalysen fra 2007 som følger: Sambruksfeltet gir en bedre utnyttelse av tilgjengelig kapasitet uten at dette går ut over kollektivtrafikkens fremkommelighet. Sambruksfeltet må oppheves inn mot Birkelandsskiftet (fra øst), mot Sandslikrysset (fra øst) og Rådalskrysset (fra vest) slik det gjøres med kollektivfeltet i dag. Dette medfører ikke spesielt vanskelige forhold for veksling mellom kjørefelt og trafikksikkerhet i den forbindelse. Kapasiteten i Sandslikrysset bedres i tilfart fra vest ved at en større del av trafikken som skal rett frem mot Rådalskrysset kan benytte høyre felt i rundkjøringen. Fra øst mot Sandslikrysset og fra vest mot Rådals-krysset blir kapasiteten inn mot rundkjøringene uendret, men sambruksfeltet gir bedre utnyttelse av feltkapasiteten. Dette kan bidra til reduserte køproblemer i rushperiodene, bl.a. på grunn av mindre veksling like før kryssene. Mindre køer forventes å gi redusert press på sidevegnettet langs Flyplassveien. Innføring av sambruksfelt er ikke vurdert å medføre en forverring av fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Det vil være god kapasitetsreserve i sambruksfeltet, og verken kapasiteten eller trafikkvolumene inn mot Rådalskrysset eller Birkelandskrysset i det kjørefeltet som bussene bruker vil bli endret (sambruksfeltet oppheves før krysset). Samlet vurdert forventes sambruksfeltet på strekningen å gi vesentlige forbedringer av den generelle trafikkavviklingen uten at dette går på bekostning av fremkommeligheten for kollektivtrafikken eller skaper problemer i forhold til trafikksikkerheten. Forbedringene vil være størst for 2+ trafikk og dette vil kunne stimulere til økt kameratkjøring. I tillegg forventes det redusert trafikkpress på sidevegnettet langs Flyplassveien. Sambruksfelt anbefales. Statens vegvesen, Region Vest 7
4. METODE 4.1. Alternative trafikksituasjoner Registreringene dekker tre ulike trafikksituasjoner, som i evalueringsrapporten omtales som alternativer: Alternativ Beskrivelse Kollektivfelt Beskriver førsituasjonen frem til januar 2008 der de ytre feltene på Flyplassveien var skiltet som kollektivfelt 3+ Perioden med prøveordning sambruksfelt 3+, fra januar 2008 til januar 2009 2+ Perioden med prøveordning sambruksfelt 2+, fra januar 2009 til d.d. 4.2. Registrering av trafikkmengder Måling av trafikkvolum ble utført ved et av Statens vegvesens faste målepunkt som er plassert ved Håvardstun mellom Rådalskrysset og Sandslikrysset. 4.3. Registrering av passasjerbelegg Manuelle registreringer av antall kjøretøy med tre eller flere personer i ble foretatt i tidsrommet 7-9 og 15-17 en uke før ordningen med sambruksfelt 3+ble innført og på en tilsvarende ukedag etter ca. et halvt år (juni 2008), samt i juni 2009 (med 2+). Tellingene ble utført like før Sandslikrysset for trafikk i retning mot Flyplassen, og like før Rådalsskiftet for trafikk i retning mot sentrum. Motorsykler er ikke registrert. 4.4. Registrering av fremkommelighet Måling av kjøretid ble utført over to dager ved GPS-registrering av to kjøretøys posisjoner, mens disse kjørte strekningen Lagunen - Kokstadkrysset kontinuerlig i tidsrommene 7-9 og 15-17. Kjøretøyene benyttet de ordinære kjørefeltene på strekningen. Målingene ble utført like før tiltaket ble innført i januar 2008 (med kollektivfelt), i juni 2008 (med 3+) og i juni 2009 (med 2+). 4.5. Vurdering av feilkilder og usikkerhet Trafikkvolumene er basert på kontinuerlige tellinger, så her foreligger ingen usikkerhet/feilkilder av vesentlig betydning. Registreringene av passasjerbelegg og fremkommelighet er basert på stikkprøver / korttidsmålinger. Feilkildene i forhold til selve målingene antas små (enkle observasjoner, pålitelig utstyr), men usikkerhetene i forhold til om målingene er representative for gjennomsnittsnivået over en lengre periode må antas å være relativt store. Usikkerhetene er forsøkt redusert ved å sammenligne målinger for samme ukedag og samme måned (gjelder sammenligning av 3+ og 2+). Målingene i førsituasjonen (kollektivfelt) ble utført en annen måned, og deler av resultatene er hensyntatt/korrigert i forhold til trafikkvariasjon (årsvariasjon). Statens vegvesen, Region Vest 8
5. MÅLSETTINGER OG MÅLEKRITERIER I trafikkanalysen fra 2007 er hensikten med å innføre sambruksfelt beskrevet som følger: Oppnå bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken på flerfelts hovedveier der det ikke er kollektivprioritering fra før. Oppnå bedring av fremkommeligheten for flere trafikantgrupper ved å gjøre om kollektivfelt til sambruksfelt. Stimulere til kameratkjøring og dermed oppnå redusert bilbruk. I forhold til Flyplassveien er det første punktet ikke relevant siden det var kollektivfelt i utgangspunktet. Det er derfor behov for å tilpasse målsettingene til den aktuelle trafikksituasjonen. Det foreslås å legge til grunn følgende målsettinger for sambruksfelt på Flyplassveien: Stimulere til kameratkjøring, med sikte på å oppnå redusert bilbruk og dermed bedre miljø og fremkommelighet. Oppnå bedring av fremkommeligheten ved å jevne ut trafikkbelastningen på feltnivå og redusere forsinkelsene for trafikantene som kan kjøre i sambruksfeltet. Opprettholde fremkommeligheten for kollektivtrafikken Disse målsettingene vil samtidig være målekriterier i forhold til undersøkelsene om sambruksfeltet har hatt ønsket effekt. Når det gjelder punkt 1 vil målingene av passasjerbelegg være den avgjørende faktoren for å kunne si om tiltaket har ønsket virkning. Trafikkmengdene på vegnettet vil også være en viktig indikator, men her må vi ta hensyn til endringer i trafikkmengder som kan skyldes andre forhold (generell trafikkvekst, trafikkomlegginger etc.) Punkt to gjelder to forhold. Det første gjelder bedringen av den generelle trafikkavviklingen, først og fremst i forhold til avviklingen i det feltet som ikke er sambruksfelt. Det andre punktet gjelder bedringen i fremkommelighet for de trafikantgruppene som omfattes av tiltaket (3+ og 2+ trafikk). Det siste punktet gjelder kollektivtrafikken. Siden sambruksfelt ikke er et tiltak som direkte er til fordel for kollektivtrafikken (så lenge det var kollektivfelt der i utgangspunktet) er målsettingen å opprettholde den fremkommeligheten bussene har, tilsvarende som om det var kollektivfelt. Statens vegvesen, Region Vest 9
6. RESULTATER 6.1. Trafikkmengder 6.1.1. Årsdøgntrafikk (ÅDT) Registrert gjennomsnittlig døgntrafikk de tre siste årene: 35000 ÅDT Flyplassveien (Håvardstun) 30000 27 354 26 716 26 769 25000 20000 15000 2007 2008 2009 Figur 3. ÅDT Flyplassveien (tellepunkt Håvardstun). For 2009 er det beregnet ÅDT basert på telledata t.o.m. juni 2009 (prognose). Tellingene viser en rimelig stabil og flat trafikkutvikling for hele perioden. Det understrekes at målingene for 2007 er basert på korttidstellinger og er således noe usikre. 6.1.2. Ukedøgntrafikk, registreringsperiode 35000 UDT Flyplassveien (Håvardstun) 30000 29 394 29 673 27 078 25000 20000 15000 Figur 4. Ukedøgntrafikk, registreringsuker Flyplassveien (tellesnitt Håvardstun). Statens vegvesen, Region Vest 10
Figuren viser ukegjennomsnitt for døgntrafikken de ukene det ble foretatt målinger av passasjerbelegg og fremkommelighet. Dette var hhv. januar 2008 (kollektivfelt), juni 2008 (3+) og juni 2009 (2+). Ser vi på årsvariasjonen i trafikkvolum de tre siste årene så viser tellingene at junitrafikken er ca. 10% høyere enn januartrafikken. Korrigert for årsvariasjon tilsvarer tallene for kollektivfelt ca. 29.800, dvs. omtrent på samme nivå som i de to andre trafikksituasjonene. 6.1.3. Timetrafikk i rush, registreringsuker Figuren viser gjennomsnittlig timetrafikk, sum alle 4 kjørefelt, for rushperiodene 0700-0900 og 1500-1700 i de ukene det ble foretatt målinger av passasjerbelegg og forsinkelser: Sum timetrafikk M+E, snitt Håvardstun 6000 5000 4698 4716 4684 4000 3000 2000 1000 0 Figur 5. Timetrafikk (kjt/time), sum for begge rushperiodene, snitt for registreringsukene. Tellingene viser en stabil og flat trafikkutvikling, dvs. omtrent de samme totale rushtrafikkmengdene i alle tre trafikksituasjoner. Ser vi nærmere på timetrafikken fordelt på kjøreretning på de strekningene som har størst fremkommelighetsproblemer får vi følgende bilde: Statens vegvesen, Region Vest 11
kjt./time Timetrafikk Rådal Sandsli (m) 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Sambruksfelt 126 188 374 Vanlig felt 1525 1454 1303 sum 1651 1642 1677 Figur 6. Timetrafikk fra Rådal mot Sandsli (morgenrush). 1600 Timetrafikk Sandsli Rådal (e) 1400 1200 kjt./time 1000 800 600 400 200 0 Sambruksfelt 117 259 481 Vanlig felt 1262 981 658 sum 1379 1240 1139 Figur 7. Timetrafikk fra Sandsli mot Rådal (ettermiddagsrush). Tellingene viser en stabil trafikkmengde i morgenrushet mot Sandsli, men en endret feltfordeling som følge av sambruksfeltet. I ettermiddagsrushet mot Rådal har det derimot vært en nedgang i samlet rushtrafikk på ca. 17% og en mer balansert feltfordeling. I og med trafikken i de retningene som har størst fremkommelighetsproblemer har gått ned (ettermiddag Sandsli-Rådal), har motstrøms trafikk i forhold til rushretningene gått opp. For sum begge retninger er trafikknivået jevnt i de tre trafikksituasjonene (jfr. fig. 5). Statens vegvesen, Region Vest 12
6.2. Passasjerbelegg 6.2.1. Datagrunnlag Det er foretatt registreringer av passasjerbelegg i alle tre trafikksituasjoner. I registreringene fra januar 2008 (med kollektivfelt) ble det ikke skilt mellom kjøretøy med 1 person i og kjøretøy med 2 personer i. Det ble bare registrert sum kjøretøy med 1 eller 2 personer i. Forklaringen på dette var at registreringene ble gjort med tanke på evaluering av 3+. For å få sammenlignet trafikksituasjonen i førsituasjonen (med kollektivfelt) med de to andre trafikksituasjonene er det benyttet data fra tilsvarende registreringer i 2007 (Trafikkanalyse av sambruksfelt Birkelandsskiftet-Fjøsanger) for det som gjelder fordelingen mellom biler med 1 person i og 2 personer i. 6.2.2. Hovedtall Registreringene av passasjerbelegg viser følgende hovedtall: 100,0 % 1 person i bilen 90,0 % 80,0 % 78,0 % 74,7 % 70,0 % 66,4 % 60,0 % 50,0 % Figur 8. Andel av alle kjøretøyer i snitt Flyplassveien som er personbil med kun bilfører i bilen. Statens vegvesen, Region Vest 13
30,0 % 2 personer i bilen 25,0 % 20,0 % 18,3 % 15,0 % 10,0 % 11,0 % 12,4 % 5,0 % 0,0 % Figur 9. Andel av alle kjøretøyer i snitt Flyplassveien som er personbil med bilfører +1 passasjer i bilen. 10,0 % 3 + 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,6 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 2,2 % 3,2 % 0,0 % Figur 10. Andel av alle kjøretøyer i snitt Flyplassveien som er personbil med 2 eller flere passasjerer i bilen. Statens vegvesen, Region Vest 14
30,0 % 2 + 25,0 % 22,9 % 20,0 % 15,0 % 13,2 % 15,6 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Figur 11. Andel av alle kjøretøyer i snitt Flyplassveien som er personbil med 1 eller flere passasjerer i bilen. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 1 2 3+ Taxi Buss 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 12. Samlet oversikt over trafikkfordelingen. Statens vegvesen, Region Vest 15
6.2.3. Vurdering Registreringene viser en markert nedgang i andelen personbiler uten passasjerer ( matpakkekjørere ). Nedgangen er størst fra trafikksituasjonen 3+ til 2+, fra ca. 75% til ca. 66%. Tilsvarende er det observert en stor økning i andelen biler med bilføre og 1 passasjer (fra ca. 12% med 3+ til ca. 18% med 2+. Samlet sett har andelen 2+ trafikk økt vesentlig, fra ca.13% når det var kollektivfelt til ca. 23% med sambruksfelt 2+. Ser vi på den samlede sambruks-/kollektivtrafikken, medregnet buss, taxi og 2+ trafikk har denne økt fra ca. 22% når det var kollektivfelt, til ca. 34% med sambruksfelt 2+. 6.3. Fremkommelighet 6.3.1. Ordinært kjørefelt Forsinkelsene er målt for det ordinære kjørefeltet på hele strekningen fra Kokstadkrysset til Lagunekrysset, dvs. også på delstrekninger som ikke har sambruksfelt (Kokstadkrysset Birkelandskrysset og Rådalskrysset Lagunekrysset). Gjennomsnittlige forsinkelser over ca. 1 min. pr. kjt er kun registrert for kjøreretningene: Lagunen Kokstad (morgenrush) Kokstad Lagunen (ettermiddagsrush) Motsatte kjøreretninger har kun marginale forsinkelser i alle periodene. Målte forsinkelser: Forsinkelser (min/kjt) 12 Lagunen Kokstad (m) Kokstad Lagunen(e) 10 8 8,3 7,6 7,8 6 4 3,4 3,4 2,7 2 0 Figur 13. registrerte forsinkelser på aktuelle delstrekninger (min. pr. kjøretøy, gjennomsnitt alle observasjoner). Endringene i forsinkelser fra kollektivfelt til 3+ kan skyldes endringer i trafikkvolum pga ulike årstider, og er derfor vanskelig å sammenligne. Tellingene av timetrafikken viser omtrent samme volum på feltnivå, men det avgjørende i forhold til forsinkelser er volumene av motstrømstrafikk i kryssene. Statens vegvesen, Region Vest 16
Når det gjelder endringene fra 3+ til 2+, så er det registrert en betydelig økning av forsinkelser på strekningen Lagunen-Kokstad i morgenrushet. Nærmere analyse av tallene viser at ca. 25% av forsinkelsene skjer i tilknytning til kryss der det ikke er sambruksfelt (bl.a. inn mot Rådalskrysset fra Lagunen). Forsinkelsene der hvor det er sambruksfelt er i all hovedsak registrert i tilknytning til Sandslikrysset. Registreringen for 3+ er imidlertid ikke representativ for den typiske trafikksituasjonen på strekningen. Samtidig med at målingene ble utført, ble det gjennomført en politikontroll i sambruksfeltet ved Sandslikrysset, i retning sørover. Dette påvirket i stor grad trafikkavviklingen denne morgenen. På strekningen Kokstad- Lagunen i ettermiddagsrushet er det registret en liten/marginal reduksjon av forsinkelsene på ca. 6%. Samlet vurdert gjør begrensningene i datagrunnlaget det vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Målingene med kollektivfelt kan ikke sammenlignes med målingene med 2+ pga ulike årstider / trafikkvolum. Målingene i morgenrushet med 2+ var påvirket av en politikontroll som pågikk samtidig. 6.3.2. Sambruksfeltet Det er ikke foretatt før/etter-undersøkelser av fremkommeligheten i sambruksfeltet. Det foreligger kun målinger fra situasjonen med 2+, juni 2009. Målingene fra juni 2009 viser marginale forsinkelser i sambruksfeltet i morgenrushet for kjøreretning Kokstad Lagunen og ettermiddagsrushet Lagunen Kokstad (under 1 min). I morgenrushet fra Lagunen mot Kokstad er gjennomsnittlige forsinkelser 1, 2 min. pr. kjt. Ca. 40% av dette er utenfor området med sambruksfelt, primært på strekningen Lagunekrysset Rådalskrysset. Forsinkelsene innenfor området med sambruksfelt er marginale (0,4 min ved Sandslikrysset). Den eneste delstrekningen hvor det er målt signifikante forsinkelser er på strekningen Kokstad Lagunen (ettermiddagsrush). Målingene viser følgende forsinkelser: Strekning Sambruksfelt Gjennomsnittlig forsinkelse i minutter Kokstadkrysset - Birkelandskrysset Nei 0,81 Birkelandskrysset-Rådalskrysset Ja 1,45 Rådalskrysset - Lagunekrysset Nei 1,43 Sum hele strekningen 3,69 Målingene viser en gjennomsnittlig forsinkelse på 1,45 min. på den delen av Flyplassveien som har sambruksfelt. Av dette er det meste registrert som forsinkelser inn mot Rådalskrysset (1,38 min). Det er ikke registrert hvor mye av forsinkelsene mot Rådalskrysset som oppstår på strekningen fra sambruksfeltet oppheves og inn mot rundkjøringen, og tilsvarende hvor stor del av forsinkelsene som skjer i selve sambruksfeltet. Med de registreringer som er gjort av trafikkavviklingen i det ordinære kjørefeltet og ut i fra generell kunnskap om hva som genererer forsinkelser, er det grunn til å tro at det meste av forsinkelsene i sambruksfeltet inn mot Rådalskrysset opptrer på siste delen av strekningen inn mot krysset, dvs. der hvor sambruksfeltet er opphevet. På denne delstrekningen er trafikksituasjonen uendret og det er derfor ikke grunn til å tro at innføring av sambruksfelt 2+ har hatt innvirkning på forsinkelsene inn mot rundkjøringen. Statens vegvesen, Region Vest 17
De gjennomsnittlige forsinkelsene i sambruksfeltet mellom Sandsli og Rådal, dvs. utenfor den siste delstrekningen inn mot Rådalskrysset er på dette grunnlag vurdert som marginale (under 1 min. i snitt pr. kjøretøy). Dette betyr samlet vurdert at innføringen av sambruksfeltet ikke har hatt signifikant innvirkning på fremkommeligheten for kollektivtrafikken langs Flyplassveien. 7. EVALUERING Målekriterium 1: Stimulere til kameratkjøring, med sikte på å oppnå redusert bilbruk og dermed bedre miljø og fremkommelighet. Resultat: God måloppnåelse. Registreringene viser en vesentlig økning av passasjerbelegget i personbilene, og dette har mest sannsynlig medvirket til at trafikken er redusert i forhold til hva den ellers ville vært: Andelen 2+ trafikk har økt fra ca. 13% i situasjonen med kollektivfelt til ca. 23% med sambruksfelt 2+. Den samlede sambruks-/kollektivtrafikken, medregnet buss, taxi og 2+ trafikk har økt fra ca. 22% når det var kollektivfelt, til ca. 34% med sambruksfelt 2+. Samlet trafikkmengde har vært stabil gjennom hele registreringsperioden, både totalt på døgnbasis og i rushperiodene. I samme periode har det vært en trafikkøkning på rundt 2 % på det øvrige hovedvegnettet i Bergen. Det er derfor rimelig grunn for å anta at sambruksfeltet med 2+ har bremset trafikkutviklingen på Flyplassvegen, ved at flere har valgt å reise sammen. Målekriterium 2: Oppnå bedring av fremkommeligheten ved å jevne ut trafikkbelastningen på feltnivå og redusere forsinkelsene for trafikantene som kan kjøre i sambruksfeltet. Resultat: Moderat måloppnåelse (men usikkerhet pga. begrenset dokumentasjon) Utjevning av feltfordelingen ser ikke ut til å ha stor innvirkning på fremkommeligheten fordi denne i all hovedsak styres av trafikkvolumene av motstrøms trafikk i kryssene på strekningen. Biler med 2 eller flere personer som kan bruke sambruksfeltet har oppnådd en bedre fremkommelighet og mindre forsinkelser. Effekten av dette er noe avgrenset fordi mye av de forsinkelsene som er registrert er i tilknytning til delstrekninger utenfor området med sambruksfelt og i tilfartene til kryss der sambruksfeltet er opphevet. Målingene av forsinkelser er noe mangelfulle og dokumentasjonen av effekter er derfor usikre. Målekriterium 3: Opprettholde fremkommeligheten for kollektivtrafikken Resultat: God måloppnåelse. Det er ikke foretatt før- og etterundersøkelser som dokumenterer effekten for fremkommeligheten i sambruksfeltet. Registreringene i 2009 viser relativt små forsinkelser i sambruksfeltet. Tallene indikerer at sambruksfeltet i seg selv ikke har vesentlig innvirkning på disse forsinkelsene, og at disse inntreffer hovedsakelig på delstrekninger der sambruksfeltet/kollektivfeltet er opphevet. Statens vegvesen, Region Vest 18
8. KONKLUSJON Evaluering av effektene av sambruksfeltet 2+ er foretatt på bakgrunn av kriterier knyttet til å oppnå: 1. Økt passasjerbelegg / redusert bilbruk 2. Bedre generell fremkommelighet på vegnettet 3. Opprettholde kollektivtrafikkens fremkommelighet Med unntak av målekriterium 2 er sambruksfeltet 2+ vurdert å gi god måloppnåelse. Når det gjelder pkt. 2 synes det å være andre faktorer som i større grad styrer trafikkavviklingen / fremkommeligheten enn innføring av sambruksfeltet. Usikkerhet i datagrunnlaget for registrering av fremkommelighet gjør det imidlertid vanskelig å trekke sikre konklusjoner mht. hvordan sambruksfeltet har påvirket trafikkavviklingen. Statens vegvesen, Region Vest 19