Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Sogn og Fjordane Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Stryn 22. mars 2017

Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2

Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Bransjestruktur Befolkningsvekst 3

Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale

Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke

Attraktivitet betyr å skape mer vekst enn forventet ut fra stedets strukturelle betingelser Strukturell vekst + Attraktivitet = Faktisk vekst Attraktivitet for Bosted Næringsliv

Attraktivitet Skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier Bostedsattraktivitet: Skape høyere innflytting enn strukturelle forhold og arbeidsplassvekst tilsier. Det er den samlede attraktiviteten som teller Bedriftsattraktivitet: Trekke til seg flere bedrifter og skape mer vekst i eksisterende Besøksattraktivitet: Trekke til seg flere besøkende slik at besøksnæringene vokser Næringsattraktivitet: Skape høyere arbeidsplassvekst enn strukturelle forhold og befolkningsvekst tilsier.

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Attraktivitetsmodellen Befolkning

Utvikling og ståsted for Sogn og Fjordane

60 000 Offentlig Privat 105 100 50 000 40 000 30 000 34 057 35 736 35 330 35 293 35 488 35 440 35 326 36 067 36 121 34 875 34 575 34 187 34 891 35 085 35 301 35 810 95 90 85 Offentlig Privat 93,9 85,4 20 000 80 10 000 0 19 712 19 269 19 353 19 000 18 800 18 521 18 243 17 717 17 643 17 527 17 237 17 395 17 206 17 365 17 535 17 247 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Sogn og Fjordane. 75 70 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Sogn og Fjordane. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Næringslivet krymper Det offentlige vokser Næringslivet i Sogn og Fjordane har hatt en svak utvikling.

Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane - 13,1 Telemark- 14,5-7,1-7,2-7,4-9,3-9,4-4,0-4,3-4,4-6,1-2,7-2,8 0,9 7,4 6,1 8,3 14,2 13,5-20 -10 0 10 20 Figur 5: Relativ vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2015. Prosentpoeng avvik fra gjennomsnittet. Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Oslo Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Offentlig Privat - 16,2-7,5-40 -20 0 20 40 Figur 6: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor fra 2000 til 2015.Prosentpoeng avvik fra gjennomsnittet. Arbeidsplassutviklingen, både samlet og i næringslivet, er nest svakest av alle fylkene siden 2000.

Basis Besøk Regional Offentlig Bransje 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 00-15 Anna industri 2217 1831 1916 1896 2036 2022 1979 1931-286 Næringsmidler 2701 2130 1897 1908 1883 1830 1893 1804-897 Olje- og gassutvinning 27 39 40 41 47 46 48 65 38 Prosessindustri 1977 1629 1474 1535 1546 1565 1588 1569-408 Verkstedindustri 2871 2408 2136 2092 2114 1996 2044 1883-988 Fisk 1305 1010 970 948 923 902 894 916-389 Gruve 153 179 159 167 169 156 175 194 41 Landbruk 3175 2739 2346 2208 2147 2021 1929 1665-1510 Olje- og gasstjenester 26 24 83 102 109 113 127 114 88 Teknisk/vitenskap 498 669 689 567 583 565 615 627 129 Tele og IKT 106 255 392 405 439 463 494 426 320 Aktivitet 727 819 914 915 900 914 907 925 198 Handel 4762 5114 5173 5288 5165 5138 5257 4813 51 Overnatting 1159 1000 877 1008 922 962 1047 994-165 Servering 647 572 621 624 522 586 622 544-103 Agentur og Engros 974 1069 1122 1166 1116 1156 1102 1060 86 Bygg og anlegg 3188 3295 4032 4076 4204 4346 4495 4517 1329 Diverse 1623 2082 2149 2028 1977 1923 1932 2069 446 Finans, eiendom, utleie 1091 1126 1093 1084 1000 969 990 942-149 Forr. tjenesteyting 1185 1092 1409 1444 1519 1631 1578 1474 289 Transport 3225 3229 3442 3403 3443 3411 3425 3071-154 Utleie av arbeidskraft 1021 731 817 906 796 811 764 728-293 Lokal 1152 1533 1689 1677 1733 1804 1831 1726 574 Kommune 11600 11519 12388 12668 12800 12970 12798 13347 1747 Stat 2390 4336 4639 4629 4723 4890 5033 4953 2563 Fylke 3257 1382 1494 1503 1477 1493 1438 1412-1845 Totalsum 53057 51812 53961 54288 54293 54683 55005 53769 712

Næringsstrukturen i SF i dag: Mye av: Fisk Landbruk Prosessindustri Næringsmidler Gruve Overnatting Fisk Landbruk Prosessindustri Næringsmidler Gruve Overnatting Anna industri Kommune Fylke Transport Utleie av Bygg og anlegg Verkstedindustri Handel Stat Aktivitet Lokal Servering Finans, Diverse Forr tjenesteyting Teknisk/vitenskap Agentur og Engros Tele og IKT Olje og gass Olje og gass 2,9 2,2 2,4 1,8 2,2 1,7 1,9 1,3 1,4 1,2 0,9 1,0 0,9 2015 0,9 0,8 0,7 2000 0,7 0,5 0,6 0,6 0,6 0,4 0,4 0,3 0,2 0,1 0 1 2 3 4 Figur 7: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i SF.

Oslo 6,4 Rogaland 4,8 Akershus 1,8 Bransjestrukturen i Sogn og Fjordane er den mest ugunstige av alle fylker. Hordaland Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Buskerud - 1,7-3,4-3,7 0,9 0,7 Vestfold - 4,2 Aust-Agder - 4,4 Østfold - 5,2 Telemark - 5,4 Oppland - 5,7 Finnmark - 5,9 Nordland - 6,3 Hedmark - 6,4 Nord-Trøndelag - 7,6 Møre og Romsdal - 9,8 Sogn og Fjordane - 10,3-15 -10-5 0 5 10 Figur 9: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til 2015. Prosent. Rangering blant alle 428 kommuner etter samlet struktureffekt.

Bransjeeffekt Befolkningseffekt Befolkningsutviklingen i Sogn og Fjordane har også vært svak. Det hemmer veksten i næringslivet. Sogn og Fjordane har de klart mest ugunstige strukturelle forholdene for vekst i næringslivet av alle fylkene. Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Troms Vestfold Østfold Aust-Agder Telemark Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane -3,9-10,3-20 -15-10 -5 0 5 10 15 Figur 9: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til 2015. Prosent. Rangering blant alle 428 kommuner etter samlet struktureffekt.

Arbeidsplassveksten i næringslivet i Sogn og Fjordane er bare litt svakere enn forventet. Mange fylker med svakere næringsattraktivitet enn Sogn og Fjordane. Arbeidsstruktur Akershus Vest-Agder Rogaland Finnmark Hordaland Nord-Trøndelag Buskerud Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Vestfold Sogn og Fjordane -2,3 Hedmark Oppland Aust-Agder Troms Østfold Telemark Oslo Næringsattraktivitet -14,2-20 -10 0 10 20 Figur 11: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet unntatt lokale næringer i perioden 2000-2015 dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Det vises kommunene i Telemark. Tallet til venstre er rangering for næringsattraktivitet blant alle 428 kommuner.

Drivkrefter for næringslivsvekst I utgangspunktet vil et fylke forventes å ha samme vekst som landet. 1400 1200 1000 800 Nasjonalt Bidrag 600 1218 1227 400 739 200 428 334 382 328 0-200 -169-189 86-93 -155-268 -400 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sogn og Fjordane, dekomponert i ulike drivkrefter.

Drivkrefter for næringslivsvekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har kommunen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer. Befolkningsveksten påvirker også positivt dersom den er sterkere enn gjennomsnittet. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0-200 Nasjonalt Bidrag Struktur Arbeidsplassvekst SF vil normalt ha langt lavere vekst enn gjennomsnittet for landet. -400-600 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sogn og Fjordane, dekomponert i ulike drivkrefter. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt Bidrag Forventet Arbeidsplassvekst Struktur Arbeidsplassvekst 1400 Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske. 1200 1000 800 600 Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser. 400 200 0-200 -400-600 -800 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sogn og Fjordane, dekomponert i ulike drivkrefter.

Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Struktur Forventet Arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst SF har hatt varierende næringsattraktivitet. 1500 1000 Men i 2015 ble næringsattraktiviteten i Sogn og Fjordane positiv. 500 0-500 -1000 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 12: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Sogn og Fjordane, dekomponert i ulike drivkrefter.

Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Regionene i Sogn og Fjordane er alle rundt middels attraktive for næringsliv de siste fem årene. 3 Hordaland Vest 5 Osterfjorden 12 Voss 16 Sunnhordland 19 HAFS 33 Bergen 39 Ålesundregionen 40 Sogn 41 Søre Sunnmøre 42 Nordfjord 48 Sunnfjord 50 Romsdal 56 Storfjord 59 Nordmøre 67 Bjørnefjorden 80 Nordhordland 83 Hardanger -15-10 -5 0 5 10 15 Figur 16: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i perioden 2011-2015, dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 84 regionene.

Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Luster, Sogndal, Fjaler, Hyllestad og Eid har hatt høyest næringsattraktivitet de siste fem årene. 82 Luster 85 Sogndal 87 Fjaler 122 Hyllestad 123 Eid 159 Jølster 171 Hornindal 172 Gloppen 175 Førde 186 Gulen 193 Askvoll 201 Stryn 210 Selje 243 Vik 259 Vågsøy 277 Naustdal 286 Lærdal 289 Flora 291 Årdal 307 Aurland 324 Bremanger 329 Leikanger 331 Høyanger 389 Solund 397 Gaular 407 Balestrand -30-20 -10 0 10 Figur 17: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden 2011-2015, dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringer blant de 428 kommunene i landet.

Bedre tider for næringslivet i Sogn og Fjordane Figur 10: Bransjeeffekten for fylkene i perioden 2000-2014 og for 2015.

Arbeidsplassvekst i 2016 Norge: 0,2 Sogn og Fjordane: 0,7 Oslo Akershus Troms Buskerud Nordland Sør-Trøndelag Finnmark Sogn og Fjordane Østfold Nord-Trøndelag Telemark Vestfold Aust-Agder Oppland Hele landet Hedmark Møre og Romsdal Hordaland Vest-Agder Rogaland -2,2-0,2-0,7-0,7-1,2 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,7 0,6 0,5 0,5 0,5 0,2 0,2 0,2-3 -2-1 0 1 2

Verdiskaping mrd Andel av Norge Verdiskapingen i næringslivet i Sogn og Fjordane øker. Og øker raskere enn ellers i landet. Sogn og Fjordanes andel av landets verdiskaping øker. Verdiskaping mrd kr 30 25 20 15 10 18,2 2,15 20,4 19,4 18,5 2,30 2,21 2,22 21,8 21,0 2,23 2,16 24,2 25,0 2,42 2,33 27,2 2,48 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 Andel av Norge, prosent 5 2,0 0 1,9 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Figur 56: Verdiskaping i næringslivet unntatt oljeog gassutvinning og finans i Sogn og Fjordane.

Bransjeeffekt Bransjejustert Næringslivet i Sogn og Fjordane har høy produktivitet. Rogaland Oslo Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Nordland Finnmark Telemark Vestfold Østfold Hedmark Troms Aust-Agder Nord-Trøndelag Oppland -400-200 0 200 400 Figur 63: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, 1000 kr, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet.

Produktivitet i næringslivet i Sogn og Fjordane har blitt stadig høyere, og er nå godt over landsgjennomsnittet. Lønnsomheten i næringslivet i Sogn og Fjordane ble også god i 2015. 75 73 71 69 67 65 63 61 59 57 55 Norge Sogn og Fjordane 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 70,6 69,8 Produktivitet 750 700 650 600 550 500 450 400 350 2007 Norge 2008 2009 2010 Sogn og Fjordane 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 65: Produktivitet i næringslivet, 1000 kr, unntatt finans og oljeog gassutvinning i Norge og Sogn og Fjordane.

Befolkning

111 000 110 000 109 000 108 000 107 000 106 000 1999K4 107 652 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 110 266 Figur 14: Folketallet i Sogn og Fjordane. Befolkningsvekst siden 2006 Nest lavest vekst av fylkene 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 2015K4 2016K4 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 4,8 4,7 3,6 2,6 2,5 1,3 9,5 9,4 7,8 18,0 17,9 17,7 15,9 14,1 25,5 20,4 20,3 31,5 28,9 0 10 20 30 40 Figur 19: Prosentvis befolkningsvekst i fylkene i perioden 2000-2016. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant de 19 fylkene er vist til venstre.

Innenlands flytting Innvandring Innenlands flytting Innvandring, relativ 2 Fødsel Nettoflyttingprosent 1 Fødsel, relativ Nettoflytting relativ 1,5 0,5 1 0,5 0 0-0,5-0,5-1 -1-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 Figur 18: Befolkningsutvikling i Sogn og Fjordane dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Figur 20: Relativ befolkningsutvikling i Sogn og Fjordane dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Mye bedre flyttetall enn tidligere. Men det skyldes mest mer innvandring. Kommer innvandrerne til å flytte videre?

Flyttestrømmene blir påvirket av arbeidsmarkedsintegrasjonen. Fylker hvor en lett kan pendle ut av fylket får mer innflytting. Fylker hvor en kan pendle mellom kommunene får høyere innflytting. Nabovekst Ekstern arb.m. integrasjon Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Telemark Oppland Aust-Agder Hordaland Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Størrelse intern arb.m. integrasjon -10-5 0 5 10 Figur 26: Effekten i prosentpoeng av de strukturelle flyttebetingelsene på nettoflyttingen i årene 2003-2015.

Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle kommuner. 1 200 1 000 800 Nasjonalt bidrag 600 400 900 972 857 933 1 030 1 027 862 814 630 545 200 266 309 428 0 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

Bostedsattraktivitet 1 200 Nasjonalt bidrag Struktur Svak arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at nettoflyttingen til SF blir lavere enn gjennomsnittet. 1 000 800 600 400 200 266 309 428 545 900 972 857 933 1 030 1 027 862 814 630 0-200 -332-327 -317-331 -336-304 -330-335 -349-318 -314-351 -399-400 -600 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

Bostedsattraktivitet 1 500 Nasjonalt bidrag Arbeid Struktur Forventet nettoflytting Svak arbeidsplassvekst i SF har redusert innflyttingen med 2 327 innbyggere. 1 000 500 0-500 -187-340 -349-618 -537-580 -150-72 -136-290 -272-231 -69-1 000-1 500 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeid Forventet nettoflytting Struktur Nettoflytting 1 500 SF har hatt mindre innflytting enn normalt i de fleste årene. 1 000 500 0-500 -1 000-1 500 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

Bostedsattraktivitet Nasjonalt bidrag Arbeid Nettoflytting Struktur Attraktivitet Forventet nettoflytting 1 500 SF fikk bedre flyttetall enn forventet i 2015. For første gang siden 2009. 1 000 500 I 2016 ble flyttetallene enda bedre. 0-500 -1 000-1 500 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Sogn og Fjordane. Antall personer.

Arbeid Struktur Bostedsattraktivitet Nøytral bostedsattraktivitet i Sogn og Nordfjord de siste fem årene. Sterk negativ bostedsattraktivitet i Sunnfjord og HAFS. 1 Bjørnefjorden 19 Nordhordland 21 Ålesundregionen 26 Romsdal 27 Hardanger 32 Nordmøre 33 Osterfjorden 43 Sunnhordland 45 Storfjord 52 Søre Sunnmøre 58 Sogn 61 Nordfjord 63 Hordaland Vest 71 Voss 74 Bergen 78 Sunnfjord 83 HAFS -6-4 -2 0 2 4 6 Figur 29: Drivkrefter for nettoflytting i regionene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal i perioden 2011-2015.Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.

Arbeid Struktur Bostedsattraktivitet Aurland, Sogndal, Gaular og Askvoll har hatt høy bostedsattraktivitet de siste fem årene. 27 Aurland 85 Sogndal 104 Gaular 114 Askvoll 181 Naustdal 208 Gloppen 223 Stryn 224 Vik 233 Bremanger 243 Vågsøy 276 Hornindal 287 Flora 292 Høyanger 311 Årdal 315 Eid 330 Selje 340 Lærdal 348 Gulen 353 Luster 363 Balestrand 380 Førde 389 Leikanger 403 Solund 407 Fjaler 408 Jølster 423 Hyllestad - 3,1-3,2-3,2-5,2 4,8 2,3-15 -10-5 0 5 10 Figur 30 Drivkrefter for nettoflytting i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden 2011-2015. Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden.

8,0 Bostedsattraktivitet 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Lite attraktiv for både folk og næringsliv Attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

2,0 1,5 Finnmark Aust-Agder Østfold Bostedsattraktivitet 1,0 0,5 0,0-0,5 Telemark Nordland Møre og Romsdal Buskerud Troms Hordaland Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Nord-Trøndelag Vestfold Oppland Sogn og Fjordane - 1,0 Rogaland Oslo Akershus - 1,5-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Næringsattraktivitet

25 20 15 10 Hvaler Hole Ullensaker Sørum Bostedsattraktivitet 5 0-5 Flå Hitra Frøya Vestby Ulstein -10-15 -15-10 -5 0 5 10 15 Næringsattraktivitet

Oppsummering Sogn og Fjordane har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet etter 2000. Det skyldes hovedsakelig ugunstig bransjestruktur Bransjestrukturen har blitt mer fordelaktig Næringslivet har høy og økende produktivitet og høy vekst i verdiskaping. Lønnsomheten er også god. Sogn og Fjordane har nå en positiv næringsattraktivitet. Befolkningsutvikling og flyttetall har vært svakere enn arbeidsplassveksten skulle tilsi Det skyldes delvis at fylket er oppdelt i mange små arbeidsmarkeder Bostedsattraktiviteten har vært negativ, men er positiv det siste året. Sogn og Fjordane har blitt et mer attraktivt fylke De strukturelle betingelsene for næringslivsvekst har blitt bedre God næringsutvikling siste år Gode flyttetall i 2016.

Scenarier Hva er vekstpotensialet?

8,0 Bostedsattraktivitet 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Lite attraktiv for både folk og næringsliv Attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet

0,3 0,3 Østfold Snitt årlig bostedsattraktivitet 2003-2015 (prosent) 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2 Aust-Agder Telemark Vestfold Hedmark Oppland Oslo Nordland Normal Buskerud Høy attraktivitet Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Troms Finnmark Nord-Trøndelag Historisk - 0,2 Lav attraktivitet Rogaland Vest-Agder Akershus - 0,3-1,0-0,8-0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Snitt årlig næringsattraktivitet 2009-2015 (prosent)

Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Scenariomodellen Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning

Samlet arbeidsplassvekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. Veksten vi bli lavere, ettersom befolkningsveksten avtar. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 2,25 2,63 2,94 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 28.03.2017 50

Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt. 2000-2014 2015-2030 Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater 28.03.2017 51

60 000 Normal Høy attraktivitet Faktisk Historisk Lav attraktivitet Det er et potensial for 5 500 nye arbeidsplasser fram til 2030. 58 000 56 000 59 116 57 187 56 217 54 000 53 057 53 769 53 195 52 000 50 000 48 000 46 000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Figur 29: Scenarier for arbeidsplassvekst for Sogn og Fjordane.

125 000 Normal Høy attraktivitet MMMM Historisk Lav attraktivitet Faktisk Potensialet er en vekst på over 10 000 innbyggere. 120 000 120 103 115 000 110 000 107 589 109 530 115 725 114 711 114 264 112 095 105 000 100 000 95 000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030

Bostedsattraktiviteten er allerede høy nok. 1 500 Bostedsattraktivitet Fødselsbalanse Nasjonal Innvandringsbidrag Arbeidsplasseffekt Struktureffekt Befolkningsvekst Utfordringen blir å få en stabil positiv næringsattraktivitet. 1 000 500 0 Sogn og Fjordane har potensial for å vokse med 150 innbyggere årlig. -500-1 000-1 500 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003 Figur 31: Drivkrefter i befolkningsveksten i Sogn og Fjordane i fortid og framtid (høyvekstscenariet).

Befolkningsutvikling 2016 Innvandringen faller 0,2 0,2 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Faktisk

0,7 0,7 0,7 Befolkningsutvikling 2016 1,2 Faktisk SSB 4M SSB lav 1,0 0,8 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,0 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Innvandringen i 2016 ble mye lavere enn middelalternativet til SSB.

Nettoinnvandringen fra land som Polen, Litauen og Somalia har gått kraftig ned i 2016. Det er nettoutvandring til Sverige. Det innvandret over 11 000 fra Syria. Men nå er det under 3000 syrere på asylmottak. Det blir dermed langt færre innvandrere i 2017. Alt tyder på at nettoinnvandringen til Norge blir langt lavere i 2017 enn i 2016. 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Polen Litauen Eritrea Syria Somalia Sverige -2000 2016K4 2016K2 2015K4 2015K2 2014K4 2014K2 2013K4 2013K2 2012K4 2012K2 2011K4 2011K2 2010K4 2010K2 2009K4 2009K2 2008K4 2008K2 2007K4 Nettoinnvandring fra land som har høyest innvandring til Norge. 12 måneders glidende gjennomsnitt målt hvert kvartal.

Faktisk SSB 4M SSB lav Alternativ 1,2 1,0 0,8 0,8 0,9 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 0,4 0,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,4 0,4 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,0 Dette blir kanskje resultatet? 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Hvis det ikke skjer radikale endringer, vil innvandringen til 2017 bli langt lavere enn SSBs laveste alternativ. Det betyr at alle befolkningsframskrivingene til SSB i vesentlig grad vil overvurdere befolkningsveksten. I alle fylker, regioner og kommuner.

1 500 1 000 Bostedsattraktivitet Arbeidsplasseffekt Fødselsbalanse Struktureffekt Nasjonal Innvandringsbidrag Befolkningsvekst 1 500 1 000 Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Fødselsbalanse Arbeidsplasseffekt Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst 500 500 0 0-500 -500-1 000-1 000-1 500 2029 2027 2025 2023 2021 2019 2017 2015 2013 2011 2009 2007 2005 2003-1 500 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 Hvis innvandringen til Norge faller, vil befolkningsveksten maksimalt bli i størrelsesorden 250 innbyggere per år med høy attraktivitet både for bosetting og næringsliv. Og befolkningsnedgang dersom attraktiviteten blir nøytral eller lav

Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv

To måte å tenke næringsarbeid på: Påvirke enkeltbedrifter: Lage positive rammer: bedrif t bedrif t bedrif t bedrif t Veiledning Rådgiving Økonomisk bistand Stimulere til mer innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering Finne satsingsområder Sørge for næringsareal Næringslokaler Sentrumsutvikling Bidra til organisering og nettverk Skape samarbeidskultur og optimisme Markedsføring og omdømme Skape bostedsattraktivitet

Hvilke bransjer og type næringsliv bør Sogn og Fjordane satse på? De bedriftene som eksisterer i dag De gründerne som starter opp i dag og neste år Velge ut vekstbransjer? Kompetansearbeidsplasser? De som ønsker å flytte bedriften til Sogn og Fjordane

Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet

Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet

Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor

Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?

Tillit og samarbeid Kommunen Politikere med hverandre Administrasjon Fylket, IN, FM Nabokommuner Besøkende Næringslivet med hverandre Næringslivet Frivillig sektor Innbyggerne Folket Skap et tillitsfullt samarbeid mot felles mål

Takk for meg Knut Vareide