Fysisk aktivitet helse og sykdom Gran kommune 22. januar 2013 Olov Belander, olb@helsedir.no, 24 16 34 78 Seniorrådgiver, avdeling miljø og helse
Faktorer som påvirker vår helse (Helsedirektoratet 2008, IS-1545)
Friskfaktorer Fysisk aktivitet Godt kosthold Fravær av røyk og andre tobakksprodukter Moderat alkoholinntak
Innhold Om fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet Anbefalinger Helseeffekter Dose respons Velferdsgevinst Oppsummering
Kvaliteter ved fysisk aktivitet Frekvens Varighet Intensitet Type aktivitet Konteksten (http://www.nih.no/templates/ftp/ftp Project 6349.aspx, lastet 151109)
Fysisk aktivitet Definisjon: Any body movement produced by skeletal muscles that results in energy expenditure above resting level. (Caspersen CJ 1985) Fysisk inaktivitet Fysisk aktivitet (NEAT) Trening Mosjon
Fysisk inaktivitet Fysisk inaktivitet eller passivitet, innebærer et så lavt fysisk aktivitet at det ikke er tilstrekkelig for å opprettholde kroppens sammensetning eller funksjoner på normalt nivå. (Laakso et al 2008) 1) Inaktivitet/stillesitting er uavhengig annen aktivitet, 2) Inaktivitet/stillesitting og fysisk aktivitet er to uavhengige adferd, 3) De negative kroppslige påvirkningen som inaktivitet/ stillesitting påfører kroppen er ikke kun motsatsen til de positive effektene som fysisk aktivitet har, 4) Personer som er lite aktive har sannsynlig en større risiko for kroppslige reaksjoner om de i tillegg er inaktive/stillesittende en stor del av uken. (Hamilton et al 2007)
Helserelatert form A) Overskudd i forhold til hverdagens krav Takle hverdagen kondisjon, styrke, bevegelighet koordinasjon, reaksjonsevne, psykososiale aspekter B) Fysiologiske trekk og kvaliteter som er forbundet med lav risiko for utvikling av livsstilssykdommer og lidelser - metabolic fitness (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000, s 12)
Aktivitet i løpet av en uke Morgen Kveld (Owen et al Exerc. Sport Sci. Rev. 2010)
Aktivitet en måned
Aktivitet et år
Ulike typer aktivitet SØVN INAKTIVITET LETT AKTIVITET MODERAT AKTIVITET ANSTRENGEDE AKTIVITET Gjennomsnitt 18.10.10 SØVN INAKTIVITET LETT AKTIVITET
Økt eller redusert aktivitet F D C E A B SØVN INAKTIVITET LETT AKTIVITET MODERAT AKTIVITET ANSTRENGENDE AKTIVITET 18.10.10 10.12.2010 (Biddle ISBNPA 2010, etter Tremblay)
Innhold Om fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet Anbefalinger Helseeffekter Dose respons Velferdsgevinst Oppsummering
Norske anbefalinger Fra 2000, revidert 2004. Voksne Minst 30 minutter (150 kcal) daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet eller 1050 kcal i løpet av uken Barn og unge Minst 60 minutter daglig variert aktivitet Fysisk aktivitet utover dette gir økt helsegevinst. Aktiviteten kan deles opp i bolker om 10 min.
30 minutter eller 150 kcal Aktivitet Intensitet (km/h) Varighet (min) * ** Gå Ganske lett (4,8) 37 30 Danse Litt anstrengende 29 23 Sykle Anstrengende (22km/h) 16 13 Løpe Meget anstrengende (9,7) 13 10 * ~40-42 år, 69,5 kg, ** ~40-42 år, 86 kg (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000)
Anbefalinger fra WHO - Voksne 18-64 år 150 minutters aerob fysisk aktivitet av moderat intensitet i løpet av uken eller minst 75 minutter av aerob fysisk aktivitet av høyere intensitet gjennom uken eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høyintensiv fysisk aktivitet. For ytterligere helsegevinst, skal voksne øke sin fysiske aktivitet av moderat intensitet til 300 minutter per uke, eller til 150 minutter fysisk aktivitet med høy intensitet per uke eller en tilsvarende kombinasjon av moderat og høyintensiv fysisk aktivitet. Aktiviteter som styrker muskulaturen 2 eller flere dager per uke. - >65 år Likt voksne Eldre med nedsatt evne å bevege seg, skal utøve fysisk aktivitet som har som hensikt å bedre balansen og forebygge fall 3 eller flere ganger i uken. Eldre som av helsemessige grunner ikke kan være så aktive som anbefalingene tilsier, skal være så aktive som evnen og kondisjonen tillater.
Andelen som oppfyller anbefalingene OBJEKTIVT REGISTRERT FYSISK AKTIVITET Minst 60 min hver dag (2012) 6-år - 87% av jentene og 96% av guttene 9-år - 70% av jentene og 86% av guttene 15-år - 43% av jentene og 58 % av guttene Minst 30 min hver dag (2009) >20 år - 22% av kvinnene og 18 % av mennene ~20% (Helsedirektoratet 2009 IS-1754 og 2012 IS-2002)
Spørreskjema vs aktivitetsmåler Andelen som oppfyller anbefalingene for voksne Nasjonal kartlegging Tromsø studien 90 80 70 60 Prosent 50 40 30 20 10 0 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Aktivitetsmåler Spørreskjema IPAQ Spørreskjema SHUS (2-4) Type kartlegging (Helsedirektoratet 2009, IS-1754) (Emaus et al 2010, Scandinavian Journal of Public Health)
Mye inaktiv En stor del av våken tid brukes til inaktivitet/stillesitting 6-åringene 50% 9-åringene 60% 15-åringene 70% (Helsedirektoratet 2012, IS-2002) 20-65-år 60-65% > 65 år 65% (Helsedirektoratet 2009, IS-1754) 21
Anbefalinger fysisk inaktivitet (1) Land Finland (1) Canada (2) Alder (år) Anbefaling 7-18 Barn og unge bør unnvike å sitte over to timer i strekk. Tiden foran tv eller pc bør begrenses til maksimalt to timer per dag. 0-4 For sunn vekst og utvikling, bør foresatte minimere tiden spedbarn (under et år), smårollinger (alder 1-2 år) og større småbarn (alder 3-4 år) bruker til inaktivitet under våken tid. Dette inkluderer stillesitting for mer enn en time åt gangen. For barn under to år, frarådes å bruke skjermbasert aktiviteter (tv, pc, elektroniske spill) For barn i alderen 2-4 år skal skjermbasert aktivitet minimeres til under en time per dag, mindre er bedre. 5-17 Den daglige tiden brukt på inaktivitet minimeres. Dette kan oppnås ved å: Redusere tidsbruken foran skjermbaserte aktiviteter i fritiden til maksimalt to timer per dag, lavere nivåer er forbundet med økte helsegevinster Redusere daglig inaktiv transport (motorisert), lengre sittetid og tid innendørs gjennom dagen 1=Laakso L et al (2008) Rekommendation om fysisk aktivitet för skolbarn i åldern 7 18 år. 2=Tremblay MS, et al Canadian Sedentary Behaviour Guidelines for the Early Years (aged 0-4 years). Appl Physiol Nutr Metab. 2012 og Tremblay MS et al M. Canadian sedentary behaviour guidelines for children and youth. Appl Physiol Nutr Metab. 2011.
Anbefalinger fysisk inaktivitet (2) Land Australia (3) Alder (år) Anbefaling 0-5 A) Uansett hvor aktive barn er enkelte ganger, er det viktig å begrense skjermbasert aktivitet. Barn under to år skal ikke bruke noen tid for å se tv eller andre elektroniske medier (dvd, pc eller andre elektroniske spill) Barn mellom 2 to og fem år, skal begrense tiden foran tv og andre elektroniske medier (dvd, pc eller andre elektroniske spill) til mindre enn en time per dag. B) Alle barn i alderen 0-5 år skal, unntatt ved soving, ikke sitte still eller holdes inaktive mer enn en time åt gangen. 5-12 Foreldre og foresatte må huske: barn skal ikke bruke mer enn to timer per dag til elektroniske media med hensikt til å underholde (for eksempel pc spill, tv, Internett), spesielt under dagslys. 12-18 Ikke bruk mer enn to timer per dag til å surfe på Internett, se tv eller spille elektroniske spill. Unntak er aktivitet med utdanningshensikt. 3=Australian Government Department of Health and Ageing (2010) Move and Play Every Day. National physical activity recommendations for children 0 5 years., Australian Government Department of Health and Ageing (2010) Active kids are healthy kids. National physical activity recommendations for children 5 12 years. [1] Australian Government Department of Health and Ageing (2010) Get out and get active.
Innhold Om fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet Anbefalinger Helseeffekter Dose respons Velferdsgevinst Oppsummering
25 www.who.int/healthinfo/global_burden_disease/globalhealthrisks_report_full.pdf
Fysisk aktivitet og reduksjon av NCD Konservative beregninger 6% av HKS 7% av Diabetes 10 % av Bryst kreft 10% av Tykktarmskreft 9 % av Prematur død NCD 57 millioner per år (2008) Fysisk aktivitet 5,3 millioner Fysisk form (Lee MI et al Lancet 2012)
Fysisk aktivitet og økt levelengde 5 Fysisk aktivitet på fritiden og vunne leveår >40 år 639 000 kvinner og menn 40-90 år, 82 315 dødsfall over 10 år 450 min rask gange/ uke Vunne leveår (år) 4 3 2 1 0 75 min rask gange/ uke 0 0,1-3,74 3,75-7,4 7,5-14,9 15,0-22,4 >22,5 MET h/uke (Moore SC et al PLoS Med 2012) 27
Fysisk aktivitet og levelengde Dødlighet blandt 2014 norske menn 40-60 år, ved oppfølging 22 år 1 Relativ risiko 0,8 0,6 0,4 Oberoende orsak Hjerte- og kar sykdom 0,2 0 Dårlig Middels God Meget god Fysisk form (Erikssen G. et al., Lancet 1998)
Fysisk form og dødlighet 2603 kvinner og menn, 12 år oppfølging Dødsfall (per 10 000 person-år) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 60-69 70-79 80+ Alder Low Moderate High (Sui X et al. Journal of the American Geriatrics Society 2007)
Fedme, fysisk form og dødelighet N=21 925 M, 30-87 år,~8 år oppfølg. maks O2. Relativ risk for dødlighet 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Tynn Overvektig God fysisk form Dårlig fysisk form (Lee CD et al. Am J Clin Nutr. 1999)
FIT AND FAT THAT S OK!
Fysisk aktivitet i forebygging og behandling www.health.gov/paguidelines/report/ www.sst.dk/udgivelser/2011/fysisk%20aktivitet%20- %20haandbog%20om%20forebyggelse%20og%20behandling.aspx
Aktivitetshåndboken
Klar oppfordring - Vi oppfordrer med dette leger og annet helsepersonell til å vurdere aktivitet i forebygging og behandling på lik linje med medisin. De bør heretter ta fram Aktivitetshåndboken framfor Felleskatalogen i ethvert tilfelle det kan være aktuelt (Bjørn-Inge Larsen, tidligere direktør i Helsedirektoratet, 06.03.09)
Generelle kapitler: 1. Generelle effekter av fysisk aktivitet 2. Generelle anbefalinger om fysisk aktivitet 3. Fysisk aktivitet på resept - FaR 4. Å bli fysisk aktiv 5. Motiverende samtaler 6. Hvordan måle fysisk aktivitet og fysisk form? 7. Treningsformer 8. Helseeffekter av styrketrening 9. Infeksjoner og idrett 10. Plutselig død i idrett 11. Barn og ungdom 12. Graviditet 13. Overgangsalderen 14. Eldre
Diagnose spesifikke kapitler: 15.Alkoholmisbruk 16.Angst 17.Artrose 18.Astma 19.Cystisk fibrose 20.Demens 21.Depresjon 22.Diabetes mellitus type 1 23.Diabetes mellitus type 2 24.Hjertesvikt 25.Hypertensjon 26.Koronarsykdom 27.Kreft 28.Kronisk obstruktiv lunge-sykdom (KOLS) 29.Lipider 30.Mage-/tarmsykdommer 31.Metabolsk syndrom 32.Multippel sklerose 33.Nyresykdom og nyretransplantasjon 34.Osteoporose 35.Overvekt/fedme 36.Parkinsons sykdom 37.Perifer karsykdom 38.Polio resttilstander 39.Revmatoid artritt 40.Ryggmargsskade 41.Ryggsmerter 42.Rytmeforstyrrelser 43.Schizofreni 44.Slag 45.Smerte 46.Stress 47.Svimmelhet/balanseforstyrrelser
Depresjon (1) Forfattere: dosent i psykiatri Bengt Kjellman, prof. Egil W Martinsen, lege og spes i psykiatri Jill Taube, dr. med. Eva Andersson Fysisk aktivitet har positiv effekt ved lett og moderat depresjon og for å behandle og forebygge depresjon, akutte og på langvarige effekter.
Depresjon (2) Fysisk aktivitet kan brukes for å redusere risikoen å bli syk av depresjon som behandling av depresjon (kort- og langvarig) og kan kombineres med annen antidepressiv behandling (medisinering/samtaleterapi) for å redusere risikoen for tilbakefall etter vellykket behandling Personer med depresjon har ofte andre somatiske sykdommer som fysisk aktivitet i tillegg har effekt på.
Hypertensjon (1) Forfattere: docent og overlege Mats Börjesson, professor og overlege Sverre Kjeldsen, docent og overlege Björn Dahlöf Fysisk inaktivitet alene antas å stå for 5 13 % av utviklingen av hypertensjon. Metaanalyse - utholdenhetstrening senker blodtrykket med ca. 7/5 mm Hg hos personer med mild til moderat hypertensjon. En enkelt treningsøkt senker blodtrykket akutt Kan være like effektivt å dele opp aktiviteten i f.eks. økter på 10min.
Anbefalinger hypertensjon Type trening Kondisjonstrening Anbefalinger 40 70 % av maksimalt oksygenopptak 5 7 dager i uken Minst 30 minutter per gang Styrketrening Mange repetisjoner og lav motstand
Metabolsk syndrom Type: Frekvens: Intensitet: Varighet: For eksempel rask spasertur, stavgang, jogging, svømming, sykling etc. Daglig Moderat intensitet (60 70 prosent av maksimal kapasitet) Minst 30 minutter hver dag (gjerne 60 minutter hvis de er overvektige) Redusere stillesitting! Det oppnås ytterligere helseeffekter hvis man i tillegg tildaglig fysisk aktivitet i 30 60 minutter også utfører en eller annen form for mosjon minst 2 3 ganger i uken (Helsedirektoratet, Aktivitetshåndboken 2009)
Metabolsk syndrom (2)
Oslo Diet and Exercise Study (1) Kost: Redusere tot E- inntak blant overvektige. Redusert inntak av mettet fett og kolesterol, mer frukt. FA: 1 time, 3 g/uke, 60-80% av HF max (Anderssen SA et al. Scand J Med Sci Sports 2007)
Oslo Diet and Exercise Study (2) Figur. Reduksjon (%) blant deltagerne som ikke trenger å behandles for metabolsk syndrom etter 1 år. (Anderssen SA et al. Scand J Med Sci Sports 2007)
Blodsukkerregulering Figur. Blodsukker regulering ved 15 min og 40 min rolig gange. (N=14) (Nygaard H, Tomten SE og Høstmark AT, 2009)
Inaktivitet vs lett aktivitet Økt energiforbruk av FA(%) 350 300 250 200 150 100 50 0 Hvile liggende Sitte i ro Stå i ro Sitte armer & ben bev. Stå armer & ben bev. Gå 1,6 km/h Gå 3,2 km/h Gå 4,8 km/h Aktivitet Figur 8. NEAT - Energiforbruk ved ulik type fysisk aktivitet. (Levine JA et al 2000 Am J Clin Nutr)
Helserelatert form A) Overskudd i forhold til hverdagens krav Takle hverdagen kondisjon, styrke, bevegelighet koordinasjon, reaksjonsevne, psykososiale aspekter B) Fysiologiske trekk og kvaliteter som er forbundet med lav risiko for utvikling av livsstilssykdommer og lidelser - metabolic fitness (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000, s 12)
Inaktivitet «the total amout of time and energy expended during exercise is less than that during nonexercise activity.» 48 (Hamilton et al 2007) (Hamilton et al, s. 2657, 2007)
Stillesitting med avbrekk er å foredra Sitter uten avbrekk Sitter + lett FA, 3,2 km/h -24% glukose - 23% iauc Sitter + moderat FA, 5,8-6,4 km/h - 30% Glukose - 23% iauc (Dunstan et al 2012) 49
Innhold Om fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet Anbefalinger Helseeffekter Dose respons Velferdsgevinst Oppsummering
Dose-responskurve Case B Case A (Sosial- og helsedirektoratet 2002)
Aldring og aerob kapasitet (Surgeon General's Report on Physical Activity and Health. 1996)
Styrketrening Oppsummering 15 studier Kvinner og menn 60-98 år 3-5 dager i uken i 50 uker, store muskelgrupper Gjennomsnittlig øking 1 1RM 70% 227% øking i den studien som økte mest Dose responsforhold (Strømme og Anderssen 2001)
Små endringer gjør forskjell Mat I kake per dag ~ 50 kcal = 18 250 kcal/år = + 2,5 kg/år Fysisk aktivitet 1 km gange/dag ~ 50 kcal = 18 250 kcal/år = + 2,5 kg/år (Tuomiletho, 2011) Trappene opp og ned to etasjer daglig for en 80 kg person tilsvarer et energiforbruk på 3 kg fett/år (Racette SB et al 1995)
LITT ER BRA MER ER BEDRE
Innhold Om fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet Anbefalinger Helseeffekter Dose respons Velferdsgevinst Oppsummering
Velferdsgevinst Velferdsgevinsten består av leveår & økt livskvalitet Kvalitetsjusterte leveår (QALY): Du er frisk - ikke syk Flere friske leveår uten økning i helse- og omsorgsutgiftene Mulighet for flere år i produktivt arbeid Potensiell produksjonsgevinsten kommer i tillegg Verdien av flere friske leveår er større enn kostnaden ved pensjon
Velferdsgevinst ved fysisk aktivitet I et livsløpsperspektiv vil en fysisk aktiv person som oppfyller anbefalingene i gjennomsnitt forventes å leve 3,25 år lengre og en livsstilsgevinst på ca 5 QALYs, sammenlignet med en inaktiv person. Totalt utgjør dette 8,25 QALYs 1 QALY = kr 500 000 (Helsedirektoratet 2010, IS-1794)
Dose respons kvalitetsjusterte leveår Tabell. Vunne kvalitetsjusterte leveår QALYs (år) ved å øke aktivitetsnivået. Aldersgruppe (år) Vunne QALYs inaktivaktiv (95% CI) Vunne QALYs inaktivsvært aktiv (95% CI) 0-9 8,28 (2,37-14,24) 15,86 (9,70-22,00) 10-19 8,24 (2,42-14,11) 16,10 (9,60-22,63) 20-29 8,04 (2,34-13,69) 15,75 (9,39-22,17) 30-39 7,83 (2,17-13,40) 15,38 (9,23-21,66) 40-49 6,00 (1,66-10,37) 11,91 (7,10-16,83) 50-59 4,17 (1,18-7,23) 8,41 (4,90-11,96) 60-69 3,52 (1,00-6,14) 7,26 (4,15-10,49) 70-79 2,87 (0,8-5,06) 6,19 (3,54-9,10) 80-89 1,95 (0,50-3,55) 4,48 (1,68-4,86) (Helsedirektoratet 2010, IS-1794)
Økt fysisk aktivitet i Gran kommune Tabell 5. Vunne kvalitetsjusterte leveår hvis flere voksne blir aktive i henhold med anbefalingene i Gran kommune. Aldersgruppe (år) Antall totalt Ca. antall aktive (20%) Ca. antall delvis aktive (60%) QALY/år delvis aktiv aktiv Sum QALY/år delvis aktiv aktive Antall inaktive (20%) QALY/år inaktiv aktiv Sum QALY/år inaktiv aktiv 0-9 1491 0,05 0,10 10-19 1723 0,06 0,12 20-29 1446 289 868 0,07 61 289 0,13 38 30-39 1562 312 937 0,08 75 312 0,16 50 40-49 2026 405 1216 0,08 93 405 0,15 61 50-59 1876 375 1126 0,07 79 375 0,14 53 60-69 1641 328 985 0,09 89 328 0,18 59 70-79 933 187 560 0,15 84 187 0,29 54 80-89 646 129 388 0,20 78 129 0,39 50 >90 123 25 74 0,13 10 25 0,25 6 Sum 13 467 Sum 569 Sum 371 Sum totalt 940 QALY / år (SSB statistikkbanken 2011, Helsedirektoratet 2012)
Innhold Om fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet Anbefalinger Helseeffekter Dose respons Velferdsgevinst Oppsummering
Oppsummering 1. Forskjell fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet 2. Voksne >30 min/dag & Barn >60 min/dag 3. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling 4. Fit and fat that s ok 5. Stillesitting som risikofaktor 6. Fra inaktiv til aktiv 8 (3+5) QALY i et livsløp 7. Aldri for seint!
Takk for oppmerksomheten! Olov Belander, olb@helsedir.no, 24 16 34 78 Seniorrådgiver, avdeling nasjonalt folkehelsearbeid/miljø og helse (pr 01.12.13) 63