Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug

Økt matproduksjon og økt lønnsomhet er resepten «å slippe bonden fri?» Chr. Anton Smedshaug

Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 160 års jubileum til jernbanen til Mjøsa 130 års jubileum for parlamentarismen 125 års jubileum for Landbruksforskningen 100 år siden utbruddet av første verdenskrig 75 år siden utbruddet av andre verdenskrig 70 år siden D-dagen 20 års jubileum for Nei-seier 25 års siden muren falt 25 års jubileum for AgriAnalyse Familielandbrukets år

1807-13, 1914-1918, 1939-1945 Matsituasjonen verst i Norge! 18.7.1945 Stav. aftenblad Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen i Europa. De forente staters jordbruksutvalg fremhever nødvendigheten av fortsatte leveranser av matvarer til Europa. De slår fast at matvaresituasjonen i Norge var verre enn i noe annet land som de har besøkt, selv om situasjonen i Belgia og Nederland er meget alvorlig.

Svarthavsområdet eksportere 33 mill tonn hvete 2013/14

Hva det står om

Næringsmiddelindustri

Forbruk og norskandel matkorn og kraftfôrråvarer 2013/14 (prognose Total forbruk Norskandel i % Matkorn 462 000 38 % - derav estimert korn i importerte bakervarer (2013) 124 000 0 % Kraftfôr 1 970 000 42 % - derav karbohydratråvare 1 409 000 52 % Totalt 2 432 000 41 %

Importen tar veksten Utviklingstrend 2001 versus 2011 1 Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %

Hjemmemarkedsandelen til industrien er sunket fra 86 % til 79

Folketall Folketall 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o l k e t a l l

Norsk selvforsyning 40 % Alstadheimutvalget Fiskeforbruk i dag: 50 kcal/person/dag Alstadheimutvalget: 240 kcal/person/dag = ca. 7 prosentpoeng høyere selvforsyning 9 % av total tilgang, ca. 5 ganger dagens forbruk. Mulig å øke ytterligere? Økt forbruk av korn, rotfrukt og melkeprodukter. 2 VK 150 g fisk pr. person 75 g mager 75 kcal 75 g fet 150 kcal Totalt 225 kcal - 10 % av daglig forbruk Daglig forbruk rundt 2 500 kcal

«Kan det fikses?» «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene er begrensning Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede Uviss utnyttelse av stordriftsfordeler

Er det for dyrt? Jordbruketsstøttens andel av statsbudsjettet 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Er det for dyrt? II EU støtte 0,55 % av BNP Norsk støtte 0, 45 % av BNP

Virker det ikke?

Regjeringserklæring «Kvotebegresninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves». «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll» Utrede driveplikten Aksjeselskap som selskapsform «- arbeide for en høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn». «Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.» «I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.»

Vil mer deregulering og lavere støtte gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter 300-400 mill?? Kutte eiendomsregelverket Driveplikten? Odelsloven Strukturendringer Øke konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må og kan man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet? Hvor mye stordriftsfordeler er det igjen i jordbruket? Hva skjer om man reduserer lønnsomhet og muliggjør «eiendomsutvikling»? Leiejord - løsning eller problem? Høyere kvote(tak) vil drepe kombinert produksjon

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Total areal gårder (sistebondeeffekter) 90 000 12 000 000 80 000 70 000 60 000 10 000 000 50 000 8 000 000 40 000 30 000 20 000 Jordbruksareal Jordbruksbedrifter «Et lønnsomt jordbruk og at arealet blir dyrket»

Antall foretak i Hordaland og gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak i Hordaland og hele landet (dekar), 2000 2012. 6000 250 5000 4000 200 150 3000 2000 100 1000 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall foretak med dyrka jord i drift Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak (høyre akse) Gjennomsnittlig dyrka jord i drift per foretak Norge (høyre akse) 0 Kilde: SLF

Rogaland 7000 6000 6037 220,7 250 200 5000 4000 161,2 4517 150 3000 100 2000 1000 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 Jordbruksbedrifter (antall) Størrelsen på jordbruksbedriftene (da)

100,0 Andel driftsenheter i 2013 sammenlignet med i 2000 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 66,5 65,6 59,9 70,0 61,8 63,7 58,9 58,7 58,4 74,8 58,9 60,2 57,9 63,5 68,4 62,6 52,6 52,0 20,0 10,0 0,0

Dekningsbidrag pr/ku uten støtte EK

Struktur(ir)rasjonalisering

Å slå sammen to spredtbygde kommuner gir ikke én tettbygd Estimering med faste kostnader og variable marginalkostnader faste kostnader på 12,5 mill kr pr kommune tilsvarer om lag basistil-skuddet for administrasjon marginalkostnaden øker med 1,18 pst når befolk-ningen øker med 1 pst Estimert kostnad pr innbygger kr 3.077 ved 27.000 innb. kr 3.308 ved 12.000 innb. 100 færre kommuner gir min. 1,25 mrd kr i effektivisering

Norsk selvforsyning politikk virker 60 50 Målsettinger 1990 St. meld. 14 (76-77): 40 Selvforsyning til 49 % (40%) 30 20 10 1975 2006 2012 Total areal 10 mill dekar (9 mill) Kornareal 3.6 mill dekar (3.0 mill) 0 Selvforsyning Basert på norsk vare SV 70 %, H- Sp 60 %, Ap 52%

Q-meieriene en gang til? Kavli gikk inn med forutsetning om at det var stor muligheter i en inneffektiv sektor endte opp med å måtte få tilskudd fra konkurrent Ny regjering forutsetter stort effektiviseringspotensial er det realistisk, dersom volumet skal holde?