Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Ragne Storsul Arkiv: 140// Arkivsaksnr.: 09/451-193 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -24/15 23.03.2015 Kommunestyret K -33/15 20.04.2015 K-33/15 SAMLET SAKSFREMSTILLING - RULLERING KOMMUNEPLAN 2014-2026 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, 26.09.14 F, K areal- og transportplanlegging 2 Oppsummering av høringsinnspill og innsigelser 10.03.15 F, K 3 Notat om forveksling av kart 05.09.14 F, K 4 Forslag til revidert kommuneplankart etter høring 05.03.15 F, K 5 Forslag til revidert kommuneplan etter høring 11.03.15 F, K 6 Kommuneplankart på høring 2014 12.06.14 F, K 7 Kommuneplanforslag på høring 2014 2026 06.06.14 F, K 8 KU kommuneplan 2014 2026 9 Planstrategi og planprogram SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret besluttet i sitt møte 19.5.2014 å legge ut kommuneplanforslaget til høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen var 25.8.2014. Både samfunnsdel og arealdel rulleres. Der det er lagt spesiell vekt på å videreføre hovedprinsippene om store sammenhengende LNFområder og en fortsatt streng holdning til nye utbyggingsområder. Ny plan og bygningslov, folkehelselov, naturmangfoldlov, samhandlingslov og nytt regionalt planverk under utarbeiding er hensyntatt i planforslaget. Nye statlige retningslinjer som trådte i kraft 26.9.2014 (vedlegg 1) er også i tråd med planforslagets strategi. Planprosessen Formannskapet har fungert som kommuneplanutvalg. En intern faggruppe har utarbeidet planen. Det har vært avholdt møte med regionalt planforum og det har vært løpende kontakt med regionale myndigheter. Det er gjennomført et kommuneplanseminar med formannskapet. Barn og unges kommunestyre har fått presentert planen og har kommet med innspill. Videre har det enkelte resultatområdet bidratt i forhold til sine forvaltningsområder. I forbindelse med at planen ble sendt på høring ble det gjennomført et folkemøte. Oppsummering av høringsuttalelser/innspill Det er mottatt 42 innspill til planen, hvorav 13 forslag til nye arealendringer. Offentlige myndigheter har varslet innsigelse på flere punkter. Innspillene er oppsummert i vedlegg 2
Side 2 av 21 med administrasjonens vurdering. De viktigste punktene kommenteres i saksframlegget. For øvrig vises det til vedlegget. Offentlige høringsinstanser har lagt vekt på at det er gjennomført en god kommuneplanprosess i tråd med overordede planer, retningslinjer og andre styringsdokumenter. Det er også framhevet at kommunen tar folkehelse på alvor ved å integrere dette i overordnet planlegging men det pekes på at dette også må følges opp i praksis. LNF-områder Naturvernforbundet i Vestby og forum for natur og friluftsliv i Vestby er begge fornøyd med at kommunen har et godt regionalt samarbeid og ønsker å redusere spredt boligbyggingen og tilrettelegge for gode bo- og oppvekstforhold gjennom blant annet knutepunktsfortetting i tråd med kommende areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Det pekes på at viktige arealer for friluftsområder bør sikres bedre gjennom markagrenser (se vedlegg 2). Nabokommunenes marka-områder må også vurderes sammen med Vestby sine arealer. Spesielt anbefales at det sikres en nord-syd korridor både for vilt og friluftsliv, og at friområdene rundt de store tettstedområdene videreutvikles. Barn og unges kommunestyre ønsker også flere skogs- og lysløyper. Laksa vel mener at Laksa bør bli en del av Follomarka og bør vurderes som nærfriluftsområde i neste kommuneplanrullering. Fylkesmannen støtter kommunens hovedgrep, deriblant å ivareta hensyn til jordvern, naturmangfold og sjø- og vassdragsnære områder med tiltak som begrenser utbygging i LNFområder og utvidet byggeforbudssone på 50 meter i tilknytning til sjø og vassdragsområder. For strekningen Emmerstad Kroken, som er et strand- og kystområde av regional og nasjonal interesse og et sammenhengende regulert friluftsområde, ønsket formannskapet i kommuneplanseminaret at også dette området med kyststien skulle omfattes av byggeforbudsbelte ved å følge reguleringsgrensa med ett tillegg på 50 meter utenfor dennes bakre grense som er lagt inn i arealplankartet. Områder for fritidsbebyggelse, mindre tettsteder og spredtbygde strøk Når det gjelder fritidsbebyggelse skiller Stjernåsen seg ut ved at et nytt hytteområde er lagt inn i forslaget til plankart. Grunneier ønsker denne utbyggingen for blant annet å kanalisere inntektene tilbake til istandsetting av bevaringsverdig bygning på gårdstunet. Det har ikke kommet innsigelser til forslaget, men Fylkesutvalget fraråder dette og anbefaler at kommunen opprettholder «hytteforbudet» som har vært praktisert siden 1990. Fylkesrådmannen minner om de store utfordringene Vestby har med hensyn til ulovlig helårsbruk. Videre bemerker flere hytteeiere i området at nye hytter vil medføre økt belastning. Helårspresset vil øke og også trafikken. Disse hytteeierne deler ikke grunneiers uttalelser om at nye utleiehytter vil gjøre området hyggeligere. De er også kritiske til den positive holdningen Stjernåsen vel har meddelt grunneier i forbindelse med søknaden. Det påpekes også en uheldig kobling mellom grunneiers utbyggingsønsker og gjennomføring av nytt VA-anlegg. Kommuneplanforslaget legger opp til innstramminger i muligheten til økt spedt bebyggelse. Det framgår i arealplankartet ved at områder tidligere avsatt som boligområder/ fritidsbebyggelse nå er foreslått avsatt som LNF-områder for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse med strenge bestemmelser knyttet til utbygging. Fylkesutvalget støtter denne strategien og anbefaler kommunen å endre alle de mindre, framtidige boligområdene i samsvar med overnevnte. Spesielt pekes det på Grinda i Hvitsten der gjeldende kommuneplan
Side 3 av 21 åpner for ca. 50 boliger. Arealet er avsatt som framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan og foreslått videreført i ny plan. Området er uregulert og ligger utenfor områder som ligger an til å bli definert som prioriterte vekstområder, og som skal ta hovedvekten av boligveksten i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Stiftelsen Garder Grendesenter med flere har påpekt i sin høringsuttalelse at de ønsker at alle områdene i Garder som har vært avsatt som framtidige boligområder videreføres som dette i ny kommuneplan. Stiftelsen mener at områdene ikke vil være i strid med overordnede retningslinjer om sentralisering av boligbebyggelsen. De gjeldende områdene var i administrasjonens forslag lagt ut som LNF-områder med byggeforbud (unntatt landbruksbebyggelse). Kommunestyret vedtok 9.5.2014 at disse områdene skulle tilbakestilles som framtidige boligområder. I gjeldende plan er disse områdene i Garder unntatt krav om regulering. Det ble ikke gjort vedtak om endring av forslag til bestemmelsene som stiller krav til regulering. Det er også kommet inn en del innspill på enkelttomter eller andre mindre arealer som ønskes endret fra LNF eller fritidsbebyggelse til bolig. Disse er det nærmere redegjort for i vedlegg 2. Transformering av hytteområder til bolig Nordre Topper og Engene i Garder ble i rådmannens forslag avsatt som fritidsbebyggelse for å begrense spredt boligbygging, men disse områdene ble tilbakestilt til framtidig boligbebyggelse av kommunestyret. Kolås har i kommuneplan 2003-2015 vært avsatt som framtidig boligområde, men ble formålsendret til hytteområde i gjeldende kommuneplan pga. manglende skolekapasitet ved Son skole den gang. Området er nå igjen foreslått som boligområde av kommunen med ett tilleggsareal for å kunne finansiere intern infrastruktur. Dette for å rydde opp i ulovlig helårsbruk av hytter gjennom sanering av området. Fylkesutvalget har ikke fremmet innsigelse mot dette, men foreslår at tilleggsarealet for de 50 ekstra boligene tas ut. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til både etablering av nytt boligområde (Kolås vest, B4) og konvertering av eksisterende hytteområde til boligområde (Kolås øst, B5) med begrunnelse i at bilbaserte boligfelt utenfor tettstedsstrukturen vil bidra til å undergrave strategien om konsentrert knutepunktsutvikling og vil være i konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen har også varslet innsigelse til både Kolås vest, B4 og Kolås øst, B5 dersom det ikke legges inn rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen som sikrer detaljplanlegging og utbygging av gang- og sykkelvei til Son sentrum og aktuelle grunnskoler før ny utbygging igangsettes. Fylkeskommunen krever også at det må sikres utbygging av gang- og sykkelvei til Son sentrum og aktuelle grunnskoler før nye boliger etableres, men har ikke fremmet dette som en innsigelse etter den politiske behandlingen i fylkesutvalget. Skoglundåsen ved Liabråten (B2) var opprinnelig avsatt som område for fritidsbebyggelse, men kommunestyret vedtok 19.5.2014 at dette området skulle foreslås avsatt som framtidig boligområde i ny kommuneplan. Dette i tråd med innspill fra Sameiet Liabråten. Sameiet Liabråten opplyser at de mener det er lagt ut for lite areal på høring i forhold til det arealet de foreslo og at det ikke er fullt samsvar mellom kartet og vedtaket, da vedtaket omtaler gnr 137 bnr 12. Hensikten med forslaget fra deres side var å ta med et større område enn det eksisterende hytteområdet, til sammen 26.703 m 2.
Side 4 av 21 Fylkesmannen anbefaler imidlertid at Skoglundåsen tas ut som boligområde da dette ifølge fylkesmannen er uregulert og ligger utenfor de områder som skal ta hovedvekten av boligveksten i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Andre arealinnspill i forhold til gjeldende kommuneplan Kommunestyret vedtok også 19.5.2014 å sende planforslaget på høring med forslag om flere nye boligområder. Dette gjelder: Nordre Røed, LNF-område mellom fv.1 Smørbekk og Store Brevik. Området er på 50 daa og ønskes utbygd med ca 100 boenheter som småhusbebyggelse og ligger langt fra knutepunkt og med dårlig kollektivdekning. Fylkesmannen fremmer innsigelse til området Nordre Røed (B1) fordi bilbaserte boligfelt utenfor tettstedsstrukturen vil bidra til å undergrave strategien om konsentrert knutepunktutvikling, og derfor være i konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Også konsekvensutredningen fraråder prosjektet. Statens vegvesen fremmer også innsigelse til Nordre Røed med bakgrunn i at arealbruken er i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Området dessuten ligger langt fra offentlige funksjoner, skole, service og handel. Følgelig vil dette bli et bilbasert boligområde. Forslaget er heller ikke i samsvar med kommunens uttrykte holdning til spredt bebyggelse i samfunnsdelen, og vil medføre kostbare infrastrukturinvesteringer. Tiltaket er også frarådet i konsekvensutrednigen. For Labo (B3) ble foreslått et nytt boligfelt med ca. 13 boliger. Det er ikke kommet innsigelser eller bemerkninger til feltet, men konsekvensutredningen konkluderte med at området ikke bør utbygges. Kommunestyret besluttet likevel å legge inn B3 som et nytt, framtidig boligområde i planforslaget. Areal til Godsterminal nord for Asko ble opprinnelig foreslått av rådmannen, men ble trukket som forslag da prosjektet ligger langt fram i tid og må ses i sammenheng med Osloregionens gods- og logistikkstrategi der Vestby er foreslått som et av 3 godsknutepunkt for avlasting av Alnabru. Samtidig pågår det nå også en større statlig godstrafikkutredning. Nødvendig areal for et godsknutepunkt vil være på minst 500 daa og foreslått areal ved Asko er kun tilstrekkelig som et lokalt godsområde. Konsekvensutredningen anbefalte også utsettelse av forslaget. Konsekvensutredningen påpeker også at godsterminalspørsmålet inntil videre bør stilles i bero i kommuneplansammenheng. Kommunestyret mente likevel det var ønskelig å avsette dette godsarealet nå. Fylkesrådmannen deler synspunktet om at båndlegging av areal for gods bør avvente til senere idet lokalisering først kan ventes avklart om minst 10 år og at spørsmålet således bør tas opp i en senere rullering. Fylkesmannen mener at spørsmålet om etablering av en godsterminal i Vestby er en sak som må avklares gjennom overordnede planprosesser og nasjonal transportplan. Dersom det ikke blir aktuelt å anvende området til godsterminal er det en absolutt forutsetning at arealet uavkortet blir tilbakeført til LNF-formål umiddelbart. Jernbaneverket mener det er positivt at Vestby kommune vil reservere arealer til godsterminal/sidespor, men foreløpig mangler de en klar strategi for godstransport og terminalstruktur. Ved rullering av NTP 2018-27 arbeides det med en bred samfunnsanalyse om godstransport der det som deloppgave skal gjennomføres en KVU for terminalstruktur i
Side 5 av 21 Oslofjordområde. Utredningen vil vise aktuelle terminalområder i regionen. Planen er at den brede samfunnsanalysen skal være ferdig sommer 2015 og KVUen for terminalstruktur i løpet av 2015. Behandling og KVU kommer i tillegg. Først når dette er ferdig, får vi svar på om det er behov for og /eller hensiktsmessig og anlegge sidespor/terminal i Vestby. Det er likevel positivt at Vestby kommune reserverer arealer til godsterminal/sidespor. Statens vegvesen er også positive til tiltak som kan gi overføring av gods fra vei til bane og sjø, men understreker også at godsterminalstruktur i Oslofjordområdet skal utredes på nasjonalt nivå. Dette arbeidet vil gi viktige føringer for videre arealbehov og utvikling av godsterminal i Vestby. En eventuell etablering av ny godsterminal i Vestby ligger minst 10 år frem i tid. Det må videre etableres gode felles atkomstløsninger, hvor antallet kryss holdes på dagens nivå. Naturvernforbundet i Vestby mener den foreslåtte godsterminalen på Kjenn bør skrinlegges, da dette ellers vil forårsake ytterligere fjerning av dyrket mark. Her vil den også komme for nær eksisterende boligbebyggelse. Deør-jordet bør få ligge som LNF-område. Godssporet i gjeldende kommuneplan er også foreslått forlenget til Vestby stasjon. IKEA, som har opsjon på arealet på Delijordet som berøres av sporforlengelsen har i sin høringsuttalelse bedt om en avklaring på hvordan det areal de evt. vil miste eventuelt kan kompenseres, f. eks. tilsvarende tilleggsareal nord for IKEAs tomtegrense. Andre viktige temaer Parkeringsbestemmelser Statens vegvesen anbefaler kommunen å legge opp til en mer restriktiv parkeringsdekning med maksimumsbegrensning på parkeringsdekning som, etter vegvesenets syn, erfaringsmessig er mer effektivt for å begrense privatbilisme enn å legge opp til absolutte krav for parkering slik bestemmelsene gjør. Akseptable maksimumstall vil være: - og ungdomsskole: 0,7 p-plasser pr årsverk* -plasser pr årsverk. I anbefalingen av normer for barne- og ungdomsskole inngår også behovet for gjesteparkering i forbindelse med levering og henting av barn. Akershus fylkeskommune anbefaler også strengere parkeringsbestemmelser og Fylkesmannen anser heller ikke at parkeringsbestemmelsene er restriktive nok. Parkeringsnormene beskrevet i reguleringsbestemmelse 7 har for høye maksimumsnormer for formål kontor, forretning og skoler, som er de mest trafikkgenererende virksomhetene. En foreslått norm for skole på 0,8 p-plass per ansatt innebærer i praksis full parkeringsdekning, da begrepet ansatte også vil omfavne deltidsansatte. Fylkesmannen fremmer innsigelse til parkeringsnormene i reguleringsbestemmelse 7 da hensynet til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er ikke tilstrekkelig ivaretatt gjennom foreslåtte parkeringsnormer.
Side 6 av 21 Rammeplan for avkjørsel I planforslaget er rammeplan for avkjørsel tatt ut etter en totalvurdering der en kom fram til at avkjørselsproblematikken kunne løses tilfredsstillende gjennom regulerings- og byggesaksarbeidet. Statens vegvesen fremmer fremmer innsigelse til planen dersom ikke rammeplan for avkjørsel tas inn i planens bestemmelser, som en videreføring av gjeldende praksis. Byggegrense langs E6 Statens vegvesen ønsker opprettholdt bestemmelsen i gjeldende kommuneplan om at i uregulerte områder langs E6 på begge sider gjelder byggegrense/miljøsone på 100/150 meter i områder som ikke omfattes av kommunedelplan for Vestby nord der det er inngått forlik på minst 100 meter der ikke gjeldende reguleringsplaner angir en annen grense. I foreslåtte bestemmelser ( 10) tillates ikke tiltak nærmere E6 enn 100meter. Feil ved kartgrunnlaget tilsendt til politisk behandling Petter Olsen, som har grunneierinteresser i området, påpekte i sin høringsuttalelse at plankartet og saksdokumentene til politisk behandling ikke innbefattet utvidet byggeforbudssone ved Emmerstad Kroken. Plankartet som er sendt på høring har imidlertid med utvidet byggeforbudsbelte. Feilen ble oppdaget i god tid før videre behandling av planforslaget og formannskapet som kommuneplanutvalg ble også orientert om dette på sitt møte 6.10.2014 (vedlegg 3). Innfartsparkering Sonsveien stasjon Det skal nå vedtas ny regional plan for innfartsparkering av fylkestinget og jernvaneverket har henvendt seg til kommunen om parkeringssituasjonen. Naboeiendom 136/55 til innfartsparkeringen er lagt ut til salgs, men er trukket tilbake i påvente av kommuneplanrulleringen i følge grunneier. I gjeldende kommuneplan egengodkjent 4.6.2007 er dette arealet sammen med innfartsparkeringen avsatt med formålet viktig ledd i kommunikasjonssystemet nåværende, mens eiendommen 136/55 er regulert til bensinstasjon i reguleringsplan av 1.3.1999. Ved motstrid mellom planene gjelder nyeste plan foran. Det vil si at reguleringsplanens formål overstyres av kommuneplanens formål, og bensinstasjon er ikke tillatt oppført slik status er i dag. Innfartsparkeringen er regulert til parkering, hvilket ikke er i konflikt med formålet. For å få med denne forskjellen i planforslaget, ble 136/55 lagt inn med formål næringsvirksomhet. I lys av den vanskelige parkeringssituasjonen, ny plan for innfartsparkering og kontakten med jernbaneverket om dette bør formålsendringen vurderes på nytt. Næringsområdet på Store Brevik. Peterstiftelsen har gitt innspill på å bygge seniorboliger på området og eier av naboarealet vil bygge boliger. Eiendommene (192/1017 m.fl) har i dagens kommuneplan formål framtidig erverv med underliggende reguleringsplaner fra 9.12.1991 på forretning/kontor, allmennyttige formål og parkbelte. Arealet er på ca. 80 daa. Hølenviadukten er tatt opp i kommuneplansammenheng for å få en avklaring av om denne skal vernes eller rives. Det har også vært foreslått å bruke den til gang- og sykkelvei. Ingen har til nå villet ta på seg det økonomiske ansvaret for viadukten som ikke lenger er en del av dagens infrastruktur. Jernbaneverket opplyser i sin høringsuttalelse at de arbeider med en verneplan for jernbanebruer (som i det vesentlige er i bruk) og kan ikke konkludere på nåværende tidspunkt, men slike anlegg som ikke brukes er også en sikkerhetsrisiko. Dette poengteres spesielt i brev fra jernbaneverket til kommunen av 6.5.2014 der det også påpekes store
Side 7 av 21 sikkerhetsmessige utfordringer ved bruk av slike bruer som gang- og sykkelvei. Fylkesrådmannen anser at gang- og sykkelveien fra Vestby syd til Vestby nord er et fullverdig tilbud og understreker at det ikke er samferdselsfaglig begrunnelse for fylkeskommunal overtakelse av jernbaneviadukten. På denne bakgrunn har fylkesutvalget fattet vedtak om at Hølenviadukten er et viktig teknisk kulturminne av nasjonal verdi i tilknytning til framveksten av jernbanen og anser at bevaringen av jernbanebrua over Hølen er et statlig ansvar i kulturminnesammenheng. Befolkningsveksten i kommunen forventes fortsatt å bli svært sterk (ca. 2 % årlig). Spesielt gjelder dette skolekretsen Vestby, men Bjørlien og Brevik vil også få sterk vekst. Overordnede myndigheter er svært opptatt av at befolkningsveksten konsentreres mest mulig om Vestby sentrum som kollektivknutepunkt med jernbanestasjon for å kunne tilrettelegge for en god og miljøvennlig befolkningsfordeling som kan dra nytte av det store kollektivløftet som Follobanen vil gi. Det vil stilles krav om at 80 % av veksten skal tas som fortetting i sentrumsområdet, og de resterende 20 % i kommunen for øvrig, og da knyttet til allerede etablerte boligområder i form av vedlikeholdsvekst. Kulturminner Fylkeskommunen mener det er positivt at kommunen løfter fram behov for gode møteplasser og påpeker at kulturminner er viktig i denne sammenheng, og bidrar til økt tilhørighet til bostedet og kommunen. I Vestby kommune er det i dag kjent ca 560 automatisk fredete kulturminner og tiltak i de senere år viser at kommunen er svært rik på spor etter førreformatorisk bosetning. Det er viktig at alle kjente automatisk fredete kulturminner synliggjøres med hensynssoner i kommunens plankart, spesielt der kommunen planlegger fortetting. I henhold til kulturminneloven er alle spor etter menneskelig aktivitet eldre enn 1537 automatisk fredet. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at kommunen må påregne krav om registrering av automatisk fredete kulturminner i henhold til kulturminneloven 9 i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. Fylkesrådmannen er videre positivt til kommunens kulturminneplan og anbefaler at denne utformes som en kommunedelplan for å sette den på den politiske dagsorden. Den bør også implementeres i kommunens ulike virksomheter. Fylkesrådmannen er positiv til at kommuneplanen har som strategi at kulturlandskap og kulturminner skal ivaretas og synliggjøres, men anbefaler at strategien forankres bedre til kommuneplanens arealdel ved at det utarbeides planbestemmelser og retningslinjer om ivaretakelse av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Direktoratet for mineralforvaltning savner en vurdering av mineralske ressurser og råstoffutvinnging i kommuneplanen. Kommunedelplanene for Son og Vestby nord er innarbeidet i kommuneplanen og disse delplanene oppheves når kommuneplanen er godkjent. 2. VURDERING Hovedfokus i ny kommuneplan er lagt på folkehelse, næringsutvikling og natur- og kulturmiljø gjennom tverrfaglig samarbeid mellom resultatområdene der tjenesteproduksjonen samordnes, effektiviseres og tilpasses dagens og framtidens behov. Dette stiller store krav til alle kommunens virksomhetsområder der mål for resultatoppnåelse må gjenspeiles i handlingsplanene framover, i tråd med de overordnede føringer som legges i planens samfunnsdel.
Side 8 av 21 Samfunnsdelen har også lagt en rekke føringer for arealdelen med bestemmelser som beskrevet. Knutepunktutvikling av Vestby sentrum er det viktigste plangrepet. I det pågående regionale planarbeidet med Regional plan for areal og samferdsel i Oslo og Akershus som nå er på høring, er kravet at 80 % av boligbyggingen skal skje ved knutepunktsfortetting i utvalgte knutepunkt med jernbanestasjon, de øvrige 20 % i andre tettsteder og utenfor disse. Vestby kommune sluttet seg alt i 2009 til en tilsvarende strategi gjennom Follorådets regionale føringer vedtatt 25.09.2009. Strategien vedtatt av Follorådet i 2009 innebærer at 75 % av boligveksten skal skje ved kollektivknutepunkt langs jernbanen, det vil si Vestby sentrum, 20 % i tilknytning til andre eksisterende tettsteder og 5 % som spredt bebyggelse. Det er således ikke rom for mer spredt bosetting. De siste 20 % er for lengst oversteget gjennom eksisterende utbyggingsavtaler og regulerte boligeiendommer rundt om i kommunen. Det er i forbindelse med de nylig gjennomførte parallelloppdragene vurdert en boligbygging på mellom 1000 og 3000 nye boliger i områdeplanen for Vestby sentrum. Med utbyggingen på Pepperstad, Store Brevik IV, konvertering av tidligere hytteområder i Hvitsten/ Strandåsen og på Brevik, utbygging i Hølen, der også Molvika er et nytt byggeklart område, Bjerkeskau i Garder og så videre, vil det være svært langt unna målsettingen om at hovedtyngden av boligbyggingen skal skje i sentrum av Vestby i nærhet til jernbanestasjonen. Det vil i regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus stilles krav om at all vekst i persontransport skal tas som kollektivtransport, sykkel og gange. Det legger klare føringer for hvor det kan etableres nye boliger. Dette er målsetninger som gjelder også nasjonalt og er nedfelt i klimaforliket, og som skal legges til grunn ved kommunal planlegging. Kommunestyret vedtok i sin høringsuttalelse til planforslaget i vedtak den 09.03.2015 at Vestby kommune slutter seg til mål og undermål i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og mener at planen er et godt verktøy for å håndtere forventet vekst og bidra til en bærekraftig utvikling i regionen. Videre vedtok kommunestyret at Vestby kommune ser at det kan være nødvendig å vurdere områder i gjeldende kommuneplaner som ikke er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen samt at Vestby kommune vil fremheve at det er viktig at vedlikeholdsveksten knyttes til eksisterende lokalsamfunn og bebyggelse. Plan- og bygningsloven forutsetter forutsigbarhet og langsiktighet i kommuneplanene der de store trekkene er stabile også utover planperioden. Store og små plangrep som ikke baserer seg på planens hovedstrategier og målsettinger, samt tar hensyn nasjonale føringer og regionale planer, svekker kommuneplanen som kommunens viktigste styringsverktøy. Kommunestyret vedtok i sitt handlingsprogram for 2015 2018 den 08.12.2014 at Vestby kommune ser det fornuftig og formålstjenlig for innbyggerne å bremse boligveksten i kommunen og vil være svært restriktive med å legge inn nye boligområder, spesielt i Brevik, Son og Hølen skolekrets. Dette er sammen med gjennomførte konsekvensutredninger og høringsuttalelser bakgrunnen for rådmannens vurderinger og vedtaksforslag. LNF-områder Offentlige høringsinstanser er fornøyd med de grep kommuneplanen har tatt for å verne LNFområdene. Som flere av høringsinstansene har påpekt, er det ønske om fortsatt utbygging av turstier og lysløyper, samtidig som arealene foreslås gitt en bedre juridisk sikring mot framtidig utbygging i konflikt med stier og løyper. Administrasjonen er enig i disse synspunktene. Det er behov for en ny og grundig gjennomgang av LNF-områdene der disse også ses i sammenheng med nabokommunene. Dette er det ikke mulighet å gjennomføre i denne rulleringen, men det foreslås at dette blir et hovedtema ved neste rullering. Vedrørende
Side 9 av 21 berørt areal for etablering av lysløype på Pepperstad/Risil arbeider kommunen nå med å inngå avtaler med berørte grunneiere. I forbindelse med kommunedelplan for friluftsliv forutsettes det at det gjøres en grundig gjennomgang, hvor turstier og lysløyper legges inn. Ved neste rullering av kommuneplanen bør det gjøres en vurdering av om kommunedelplan for friluftsliv skal inkorporeres i kommuneplanen og/ eller i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Områder for fritidsbebyggelse, mindre tettsteder og spredtbygd strøk Kommunen har alt ca. 1700 hytter og forbud mot ny hyttebebyggelse med noen få unntak. Rådmannen støtter derfor fylkesutvalgets innvendinger mot nytt byggeområde for fritidsboliger som er foreslått på Stjernåsen. Kommunen har problemer med helårsbruk og må ikke legge til rette for nye områder. Tiltakshaver påpeker også på nødvendigheten av streng kontroll mot helårsbruk. Kommunen har verken ressurser til eller mulighet til å følge opp dette eller eventuelt å tilby andre boløsninger. At overskuddet skal gå til å renovere verneverdig bygning på gårdstunet kan det ikke tas hensyn til i kommuneplansammenheng. Sterk lokal motstand til prosjektet bør hensyntas. Prosjektet har heller ikke en samfunnsverdi som kan forsvare utbyggingen og det anbefales at området tilbakestilles til LNF-område som anbefalt i konsekvensutredningen. Grinda er videreført som framtidig boligområde som del av Hvitstens nærområde. Fylkesmannens mener dette uregulerte området som ligger utenfor områder som er definert som framtidige vekstområder bør tas ut som framtidig boligområde. Kommunen har ingen bruk for dette området til bolig i overskuelig framtid og det anbefales at området endres til LNF ved neste rullering av kommuneplanen. Dette vil være i samsvar med strategien i planen for øvrig og kommunen bør etterkomme henstillingen fra fylkesmannen. Området kan også endres til LNF allerede nå, i så fall må endringen først ut på høring. Garder Det ligger til grunn i strategien for kommuneplanen at også Garder skal ha mulighet til en viss utvikling. Denne har skjedd/skjer ved utbygging av Bjerkeskaug. Fylkesutvalget anbefaler at de spredte framtidige boligområdene i Garder endres til LNF-områder da de ikke er forenelig med nasjonale føringer og strategier. På bakgrunn av fylkesutvalgets anbefaling og det faktum at det å drifte ytterligere spredtbygd bosetting i kommunen både er økonomisk og miljømessig uheldig, vurderer rådmannen fortsatt at administrasjonens opprinnelige forslag med å avsette disse områdene som LNF- område og Nordre Topper og Engene som område for fritidsbebyggelse bør gjøres på sikt. Dette vil også være i tråd med tilsvarende innskjerpinger foreslås i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Slik det nå ligger an blir Garder særbehandlet uten at det foreligger grunnlag for dette. Kommunen har et økende problem med spredt utbygging som et fordyrende ledd i tjenesteproduksjonen og økt bilbruk. Erfaringsmessig er det en sjenerøs dispensasjonspraksis for boligbygging i LNF-områder i kommunen. En slik utbygging strider også mot overordnede areal- og transportplaner og statlige føringer og retningslinjer, og det beklages at de innstramminger som er foreslått av administrasjonen ikke opprettholdes også for Garders vedkommende, da foreslåtte restriksjoner også sterkt støttes av overordnede myndigheter. Regional plan for areal og transport forventes vedtatt innen utgangen av 2015, og det bør derfor gjøres en ny vurdering av disse områdene ved neste rullering. Områdene kan også tas ut allerede nå for å sikre at de ikke blir utbygd i stort tempo før ny vurdering, og i konkurranse med sentrumsutviklingen. Det krever i så fall at endringen først må sendes ut på ny høring.
Side 10 av 21 Hvis kommunestyret fastholder å beholde de omtalte boligområdene, gjøres det oppmerksom på at det i bestemmelsene kreves regulering av disse områdene før bygging ( 14). I gjeldende plan er disse områdene unntatt regulering, et unntak som er vanskelig å forsvare ved tilpasning av planen til ny plan- og bygningslov, blant annet sett i sammenheng med at det ikke lenger er fastsatt detaljerte bestemmelser om minste tomtestørrelse i kommuneplanbestemmelsene som tidligere. I gjeldende plan 2 er det i tillegg fastsatt i bestemmelsene et maksimum antall tomter pr område, som en slags erstatning for det manglende plankravet. Når det gjelder innspill om enkelteiendommer/mindre områder i kommunen (se vedlegg 2) bør disse ikke imøtekommes, da disse også omfattes av den generelle innstrammingen i kommuneplanen i forhold til overordnede styringsdokumenter, Follorådets regionale føringer og kommuneplanens strategi. Transformering av hytteområder Kommunen har flere hytteområder med ulovlig helårsbruk og utilfredsstillende bo- og oppvekstforhold. Forurensing til grunn og adkomstproblemer ved brann og ulykker er blant utfordringene i disse områdene. Flere av hytteområdene har allerede fått etablert offentlig avløp, og vi ser at helårspresset øker. Trafikkforhold, kollektivtransport, gang- og sykkelveier, skolekapasitet, hjemmetjenester og så videre er ikke tilrettelagt for helårsbruk i de områdene som ikke er regulert til boligformål. For at kommunen skal ha styring på boligveksten, er det nødvendig at transformering av hytteområder ikke skjer for raskt, og det er helt nødvendig at det skjer i samordnede former og ikke i form av dispensasjoner i enkeltsaker. En transformering av hytteområder til boligområder er en mulig løsning for enkelte av områdene, spesielt for Kolås og i Brevik-området, på grunn av saneringsbehov og ulovlig helårsbruk. Det er også bedre å transformere hytteområder enn å bygge ned grøntområder og dyrket mark. Kommunen kan imidlertid ikke legge ut så store boligområder nå at vi ikke har styring på boligbyggingen og befolkningsveksten. Dette er områder som nok bør holdes igjen til allerede godkjente områder har blitt utbygd. Implementeringen av EUs vannressursdirektiv i forurensingsloven sørger for at avløpssituasjonen i alle våre hytteområder nå uansett blir ryddet opp i, og det er således ikke lenger grunnlag for transformering av hytteområder til boligområder med begrunnelse i avløpssanering. Kolås (B4 og B5) er lagt inn i planforslaget med som nevnt over, men har utløst innsigelser fra fylkesmannen idet området ligger utenfor tettstedstrukturen. Statens vegvesen og fylkeskommunen forutsetter rekkefølgebestemmelser for gang og sykkelvei til sentrum som beskrevet foran, Statens vegvesen har fremmet dette som en innsigelse. Rådmannen anbefaler å imøtekomme innsigelsene da kommunens eneste argument er sanering. Denne er ønskelig, men kan utstå inntil videre. Vann- og avløpsforholdene må uansett oppgraderes til dagens standard, og begrunner ikke boligbygging og konvertering til bolig i seg selv. Det ligger også utfordringer her til etablering av kollektivtilbud i form av buss, som bør være en forutsetning for større boligområder som ikke ligger nær jernbaneknutepunkt. Kommunestyret har i forbindelse med handlingsprogrammet også vedtatt at man skal være svært restriktive med å tillate nye boliger som utfordrer skolekapasiteten, og situasjonen på Grevlingen tillater ikke denne utbyggingen i nærmeste fremtid. Enkelte av hytteområdene på Brevik har også utfordringer som beskrevet overfor, men det er begrenset hva Brevik-området kan takle av utbygging, og disse fritidsområdene bør vurderes på nytt på senere tidspunkt når boligreservene som allerede ligger inne er utbygd. Selv uten
Side 11 av 21 nye boligforslag vil Brevik være den skolekrets som forventes å få nest størst befolkningsøking i planperioden. Skoglundåsen på Liabråten (B2) ble vedtatt foreslått lagt ut som boligområdet ved førtsegangsbehandlingen. Sameiet Liabråten kan ha rett i at området geografisk ligger bedre til rette for transformering enn Kolås, men saneringsbehovet, som er forutsetningen for transformering, er ikke til stede (velfungerende hytteområde uten problemer med helårsbruk). Det er ikke kommet innsigelser til forslaget, men fylkesmannen påpeker at dette er et uregulert område utenfor prioritert vekstområde som ikke bør utbygges. Det er heller ikke behov for disse boligene og presset på ungdomsskolen vil øke. Rådmannen anbefaler ikke transformering av Skoglundåsen. Hvis likevel kommunestyret ønsker å opprettholde forslag om boligområde, må Kolås tilbakestilles til fritidsområde og det bør da i henhold til ny plan- og bygningslov være en høy terskel for dispensasjoner i enkeltsaker. Nye boligområder Nordre Røed vil bli et bilbasert utbyggingsområde langt fra alle lokale tjenestetilbud og med dyr infrastruktur. Det har vært påpekt at prosjektet vil sanere vann- og avløpsforhold for bebyggelsen langs FV1., men dette må gjøres uansett og skal ikke bidra til å framprovosere en ytterligere utbygging. Dette vil også være en usaklig grunn i forhold til formålsendring. Prosjektet er også i klar strid med nasjonale føringer og retningslinjer, slik innsigelsesmyndighetene har påpekt, og kommunen vil stå svakt ved å bestride innsigelsene. Samtidig undergraver prosjektet kommuneplanen som styringsverktøy ved å stykke opp LNFområder og åpne for generell ny utbygging i området. Også konsekvensutredningen fraråder formålsendring. Prosjektet vil øke presset på Grevlingen skole, og vil medvirke til økt kapasitetskrav ved ny Brevik skole og skape økt biltrafikk lokalt i strid med statlige retningslinjer om at all vekst skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Utbygging her vil også være i strid med kommunestyrets vedtak i forbindelse med handlingsprogrammet om at det bør vedtas minst mulig ny boligbygging som utfordrer skolekapasiteten: Vestby kommune ser det fornuftig og formålstjenlig for innbyggerne å bremse boligveksten i kommunen og vil være svært restriktive med å legge inn nye boligområder, spesielt i Brevik, Son og Hølen skolekrets. Nordre Røed vil utfordre både Grevlingen ungdomsskole og Brevik barneskole. Kommunestyret vedtok i sin høringsuttalelse til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus senest den 09.03.2015 at Vestby kommune vil fremheve at det viktig at vedlikeholdsveksten knyttes til eksisterende lokalsamfunn og bebyggelse. Sentralt for at den flerkjernede strukturen skal fungere er at det holdes en stram linje med knutepunktsfortetting og kun vedlikeholdsvekst i øvrige eksisterende boligområder, og således ikke tillate nye boligområder utenfor de eksisterende tettstedene. Labo Området er et attraktivt boligområde med god infrastruktur og kollektivtrafikk, men er også en buffer mot viktig kulturlandskap/kulturminneområde på Labo. Tiltakshaver ønsker utbedring av bygningsmasse på gården for å tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet, og vil at boligfeltet skal finansiere dette. Selv med kun13 boliger øker faren for hurtig skolesprekk på ungdomsskolen, spesielt hvis andre nye boligområder også tas inn også i tillegg til dette. Pågående boligprosjekter i Hølen og på Store Brevik gir alt kapasitetsutfordringer for Grevlingen. Det vises også her til kommunestyrets vedtak i forbindelse med handlingsprogrammet om å være svært restriktiv til ny boligbygging som utfordrer skolekapasiteten. Kommuneplanens oppgave er å ta hensyn til det reelle boligbehovet i forhold
Side 12 av 21 til utbyggingsstrategier, ikke å medvirke til at tiltaket skal delfinansiere andre aktiviteter. Å tillate et nytt boligfelt med 13 nye boliger her er også i strid med prinsippet om knutepunktsfortetting i prioriterte områder langs jernbanen, og vil bidra til at en enda større andel av nybyggingen vil skje utenfor sentrum. Konsekvensutredningen anbefaler ny vurdering ved senere rulleringer, hvilket rådmannen gir sin tilslutning til. Utbygging av eksisterende boligreserver og transformering bør prioriteres før det åpnes opp for nye områder. Godsterminal nord for Asko Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket mener alle at det er for tidlig å konkludere med hvor det bør legges terminalanlegg, selv om det er en positiv holdning til at kommunen avstetter områder til sidespor og terminalanlegg. Det er som instansene påpeker imidlertid høyst uklart om Vestby blir godsknutepunkt. I så fall blir aktuelle eiendom uaktuell da den er alt for liten og et lokalt terminalbehov vil bortfalle hvis Osloregionens godsstrategi blir gjennomført. Det er også stilt krav om at området omgående må tilbakestilles til LNF hvis terminal ikke er aktuelt på området. Godsterminal i Vestby ligger inne i forslag til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, selv om nærmere størrelse eller plassering ikke er nærmere omtalt der. Reguleringsplan for utvidelse av Moss havn er under utarbeidelse, og en godsterminal i Vestby i sammenheng med gods på sjø inn til havna i Moss er av regional og nasjonal betydning dersom det blir aktuelt, i tillegg til at lokale etableringer som for eksempel IKEA tar inn en stor andel av sine varer på jernbane og vil kunne dra nytte av en godsterminal i kommunen. Godsterminalens plassering og arealbehov er det for tidlig å mene noe om nå, og avklaring om det er aktuelt må komme på bakgrunn av Nasjonal analyse av godstransport, inkl. fremtidig terminalstruktur i Oslofjordområdet som planlegges ferdigstilt sommeren 2015, og som skal være innspill til NTP 2018-2027. Arealet foreslås beholdt i plankartet inntil videre, men bør revurderes ved senere rullering når vi vet noe mer om terminal i Vestby blir aktuelt, og plassering og størrelsesbehov må da i så fall utredes for å avklare om tomten er egnet til formålet. I forhold til godssporets forlengelse over IKEA tomtas vestre del, har IKEA nå levert et reguleringsplanforslag som viser at tomten lar seg utnytte med sidesporet plassert der det ligger i forslaget. En arrondering som foreslått av IKEA i sitt høringsinnspill vil kunne medføre ny konsekvensutredning og høring. Et annet grep vil være å trekke forslaget om å forlenge sporet slikt at kommuneplanen blir identisk med gjeldende i forhold til sidespor. Da vil eventuelt sporforlengelsen måtte opp til ny behandling hvis sidespor blir aktuelt. Kommunaldepartementet har bedt IKEA å vurdere om nødvendig areal kan minskes ytterligere. Sidesporproblematikken aktualiserer dette kravet fra departementet. Å arrondere arealet øker ikke IKEAS tomeområde, men det totale område vil øke ved at sidesporet spiser av IKEAs område. En arrondering vil kreve mer av jordbruksområde syd for dagens grense. Dette kan skape mye støy og er neppe å anbefale. IKEA bør kunne klare seg med tilsvarende mindre areal. Det er nødvendig med en vurdering fra jernbaneverket om hvor mye areal som trengs, og det er derfor viktig at det er tilstrekkelig areal tilgjengelig. Andre innspill og viktige temaer Parkeringsbestemmelser Både Statens vegvesen og fylkeskommunen anbefaler strengere parkeringsnormer og Fylkesmannen har inngitt innsigelse med samme krav. Arbeid med et regionalt grunnlag for parkeringspolitikk som grunnlag for samarbeid i delregionene om tilpasning til lokale og regionale forhold og for kommunenes parkeringspolitikk er igangsatt i 2014 og koordineres av Akershus fylkeskommune. Også Vestby kommune bør forholde seg til en regional samordning
Side 13 av 21 i Folloregionen. Målsettingen om at all vekst i persontransport skal skje ved kollektiv, sykkel og gange blir vanskelig å gjennomføre dersom parkeringstilgjengeligheten er for god. Det å ha langt bedre parkeringsdekning enn nabokommunene vil medføre at vi tiltrekker oss en større bilandel til kommunen enn ellers, og bygging av parkeringsplasser under terreng er også en stor kostnad som næringsutbyggere erfaringsvis ikke ønsker å bli pålagt mer enn nødvendig av. Å sette av store deler av sentrum til parkering på terreng, fordi vi har høye parkeringskrav og at det er billigst med parkering på terreng, vil også medføre at det blir enda vanskeligere å få nok utbyggingsarealer til fortetting og gode byrom i sentrum. Det er en målsetting regionalt og nasjonalt å forbedre kollektivdekningen, og oppfordre til mer gange og sykkel, særlig i sentrum, og da er parkeringsbestemmelsene et viktig styringsmiddel også i den sammenhengen. Rådmannen foreslår å ta innsigelsen til følge og stramme inn på parkeringsbestemmelsene. Rammeplan for avkjørsel Hvis ikke rammeplanen for avkjørsler tas inn i bestemmelsene fremmer vegvesenet innsigelse. Det anbefales at vegvesenets krav etterkommes. Dette har ingen negative konsekvenser for kommunen. Byggegrense langs E6 Rådmannen finner det ikke hensiktsmessig å etterkomme ønsket fra vegvesenet om å opprettholde bestemmelsen om 100/150 meters byggegrense. Den del av E6 som ikke innbefatter bestemmelsene for kommunedelplan Vestby nord må 100 meters byggegrense kunne være tilstrekkelig. Det ligger ikke an til nye boliger eller næringsvirksomhet langs den aktuelle delen av E6 traseen. Feil ved kartgrunnlaget tilsendt ved politisk behandling Petter Olsens merknad om at feil kart ble sendt til politisk behandling er korrekt. Dette vil ikke påvirke videre saksgang eller kreve ny høring da høringsinstansene har uttalt seg med bakgrunn i kartet der utvidet byggeforbudsbelte er tatt inn. Kommunestyret kan, uten at dette utløser krav om ny høring, enten vedta sitt forslag med økt byggeforbudsgrense i bakkant av regulert friområde Emmerstad- Kroken, eller vedta planen uten utvidet byggeforbudsbelte (jfr. Vedlegg 3). Innfartsparkering Sonsveien stasjon Spørsmålet om innfartsparkering for området er aktualisert på grunn av et sterkt økt parkeringsbehov. Reguleringsformålet bensinstasjon for eiendommen 136/55 (nabotomta til innfartsparkeringen) kan ikke gjøres gjeldende så lenge kommuneplanen som en nyere plan har et annet formål (er i motstrid), og dermed går foran. Eiendommen kan med sin plassering være aktuell som innfartsparkering hvis Jernbaneverket ønsker dette. Etter ny plan- og bygningslov er formålet, som arealet er avsatt til i gjeldende kommuneplan, viktig ledd i kommunikasjonssystemet. I henhold til ny plan- og bygningslov er formålet omformulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur der parkering ligger som et underformål. Det kan derfor være et alternativ at dette området med 136/55 omdefineres til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, eventuelt parkering, dersom det ønskes å reservere arealet til parkering. I planforslaget er arealet imidlertid foreslått endret til formål næringsbebyggelse slik at formålet i kommuneplanen blir i samsvar med den gamle reguleringsplanen. Næringsområde på Store Brevik
Side 14 av 21 Ønske om boligbygging på dette ca. 80 daa store området er i strid med kommuneplanens utbyggingsstrategi og overordnede myndigheters plankrav og retningslinjer. Seniorboliger kan medføre innflytting av eldre fra andre kommuner som kommunen vil pådra seg forpliktelser for, samtidig som kommunen alt har avtale om bygging av seniorboliger i nærheten. Andre boliger vil legge økt press på skolekapasiteten. Kommuneplanen gjelder foran de eldre reguleringsplanene og ny kommuneplan forslår ingen endringer nettopp for å slippe økt boligpress. En formålsendring vil antakelig også kreve konsekvensutredning og ny høring da det her er snakk om en vesentlig bruksendring. Rådmannen anbefaler derfor at området blir liggende som framtidig næringsbebyggelse inntil videre. Hølenviadukten har vært behandlet både at Statens vegvesen og Akershus fylkeskommune uten at dette har ført til avklaring. Begge parter fraskriver seg ansvar. Det er sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til anlegget som er av nasjonal betydning som kulturminne. Administrasjonen har gjennom sine initiativ i forbindelse med kommuneplanarbeidet ikke kommer nærmere en avklaring. En bør avvente behandlingen av de pågående utredninger før kommunen foretar seg noe mer i saken. Brevik skole Arbeid med reguleringsplan for ny skole på Brevik er startet opp. Det er fattet et politisk vedtak om at ny skole skal plasseres der det i dag er fotballbane, i gjeldende kommunedelplan for Son og i forslag til kommuneplan avsatt til friområde. Det er ikke anledning til å endre dette arealet i kommuneplanen nå uten ny høringsrunde, men det bør endres ved neste rullering. Det planlegges for flytte/ bytte av arealer slik at vi som helhet får omtrent tilsvarende med byggeområder/ friområder som i dag. Befolkningsveksten i kommunen forventes fortsatt å bli svært sterk (ca. 2 % årlig). Befolkningsveksten for 2014 utgjorde i følge nye tall fra Akershus fylkeskommune en nettovekst på 2,3 %, som er godt over snittet for kommunene i Akershus, som var på 1,6 %. Veksten i Oslo var på 2,1 %, mens veksten i Norge samlet var på 1,1 %. Hvis en ser på forventet boligbygging i 2015 basert på tallene i boligbyggeprogrammet fra 2014, er det forventet en boligbygging på 168 boliger totalt i kommunen. Ser en på fordeling etter skolekrets, hvor Vestby skolekrets er et større område enn Vestby sentrum, er fordelingen 74 boliger i Vestby og 94 boliger i kommunen for øvrig. I prosent gir det en fordeling på 56 % i Vestby skolekrets vs 44 % i kommunen forøvrig. Det er veldig langt unna kommunens målsetting, statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, forslag til regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus om 80 % i sentrum og 20 % vedlikeholdsvekst i øvrige eksisterende tettsteder i kommunen og også Follorådets vedtatte strategi. Tallene inkluderer heller ikke etterfølgende dispensasjoner i strid med gjeldende planer, ei heller forslag til nye områder og konverteringsområder i kommuneplanforslaget. Det kreves med andre ord en radikal endring av utbyggingsmønsteret i Vestby kommune. Dette gjør det spesielt viktig at boligutviklingen begrenses ved at nye boligområder ikke legges ut, og at generelle innstramminger til spredt boligbygging over hele kommunen vedtas i ny plan. Spesielt for Brevik skolekrets og Grevlingen ungdomsskole må det tas høyde for at det vil bli mye utbygging i særlig Brevikområdet, gjennom vedtatt fortettingsmulighet (der det må tas høyde for at det kan bli bygget tettere i form av 2-mannsboliger og høyere utnytting ved sammenslåing av tomter). I tillegg går det nå mot et generasjonsskifte på Brevik der stadig flere 60+ flytter til leilighet og frigjør eneboliger til nye barnefamilier. Volumet av dette har vi
Side 15 av 21 ikke et tilfredsstillende datagrunnlag til å kunne gi en god vurdering av. Dette taler sterkt i mot å legge inn ytterligere nye boligområder. Med de store boligreservene kommunen allerede har vedtatt, er det i praksis ikke rom for eller behov for å legge inn noe mer boligbygging sør i kommunen, men utvikle et tett sentrum i Vestby i samsvar med vedtak i handlingsplanen den 08.12.2014: Vestby kommune ser det fornuftig og formålstjenlig for innbyggerne å bremse boligveksten i kommunen og vil være svært restriktive med å legge inn nye boligområder, spesielt i Brevik, Son og Hølen skolekrets. Dette sett sammen med kommunestyrets vedtak av 09.03.2015 i høringsuttalelse til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus hvor kommunestyret vedtok at Vestby kommune ser at det kan være nødvendig å vurdere områder i gjeldende kommuneplaner som ikke er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen samt at Vestby kommune vil fremheve at det er viktig at vedlikeholdsveksten knyttes til eksisterende lokalsamfunn og bebyggelse. I høringsrunden har det kommet en god del innspill på enkelttomter og mindre utbyggingsområder som alle har det til felles at de er i strid med prinsippet om knutepunktsfortetting i Vestby sentrum. Av boligreservearealer som allerede ligger inne eller er lagt ut som forslag, anbefaler fylkesmannen at vi tar ut de spredte områdene og enkelttomtene i Garder, Grinda i Hvitsten, Skoglundåsen ved Liabråten, og det foreslåtte nye hytteområdet i Stjernåsen. Dette er uregulerte områder som er i strid med utbyggingsstrategien som planen skal oppnå, nemlig at den spredte byggingen skal strammes vesentlig inn og veksten konsentreres i Vestby sentrum. Disse områdene anbefales tatt ut i tillegg til Nordre Røed og Kolås. Garder og Grinda fremmes ikke som forslag i denne omgang fra rådmannen da det ikke har vært med på høringen, men anbefaler at de vurders ved neste rullering når regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er vedtatt i sin endelige form. Innspill som bruksendring av et nåværende hytteområde i Grøntveien er også klart i strid med knutepunktsutviklingen, og alle slike større og mindre prosjekter som kommer bør avvises i denne omgang. Hver for seg er ikke det enkelte prosjekt nødvendigvis så stort, men det er svært mange av dem. Bygging utenfor sentrum som krever utbygging av infrastruktur og/eller sosial infrastruktur for kommunen vil også svekke kommunens kapasitet og økonomi til å utvikle sentrum. Skolekapasiteten er heller ikke stor nok til å ta i mot en slik befolkningsvekst i denne planperioden i sør, særlig på ungdomsskoletrinnet. Direktoratet for mineralforvaltning etterlyser vurdering av temaet mineralske ressurser. Det arbeides med en felles plan for Follo. Hvis denne ikke blir detaljert nok for Vestby, bør direktoratets forslag innarbeides i ved neste rullering. Oppsummering av innsigelser: Innsigelses-myndighet Innsigelser Rådmannen vurdering Krever strengere parkerings- Innsigelse bør imøtekommes bestemmelser ( 7). (STV og AFK anbefaler også dette). Kolås bilbaserte boligfelt utenfor Innsigelse bør imøtekommes Fylkesmannen tettstedsstrukturen i konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Nordre Røed- boligfelt utenfor Innsigelse bør imøtekommes. tettstedsstruktur Nordre Røed- boligfelt i strid med samordnet areal- og transportplanlegging Innsigelse bør imøtekommes.