Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Like dokumenter
Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Inspirasjonsseminar i Akershus , Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Inspirasjonsseminar Sør-Trøndelag fylke, Hvordan lykkes med utviklingen av digital kompetanse?

Semicolon: Målbilde 2025 (2030) Erlend

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

Semicolon: Målbilde 2025 (2030) Erlend

Korleis lage ein god handlingsplan. Marit Nordstrand Leiande helsesøster/folkehelsekoordinator Høyanger kommune

Læreprofesjonalitet. Sølvi Lillejord. Ringer i vann-konferansen Hotell 33

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

Pedagogisk utviklingsplan

Strategitips til språkkommuner

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

ITU Monitor Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling


Digital tidsalder også i skolen?

Vadsø videregående skole

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Hva motiverer ledere? Hva motiverer medarbeidere?

UiU/UDIR, Samling Marit C. Synnevåg, mcs:consult

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Strategiplan pedagogisk IKT

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Å lykkes med et skoleprosjekt

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

UiU/UDIR, Samling Marit C. Synnevåg, mcs:consult

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

UiU/UDIR, Værnes Marit C. Synnevåg, mcs:consult


Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Løpsmark skole Utviklingsplan

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015

Handlingsplan for skoleåret

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Bli venn med fienden

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

KS, Gode medarbeidersamtaler

Hva skal til for å skape samhold og glød i et prosjektteam? Rutt Siri Kregnes og Marit H. Silseth

FYR. Plan - spredning - bærekraft. Fornebu SEF

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Fra ung ufør til føre var Haugesund

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

1. Pedagogisk ledelse

Fra forskning til praksis

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vibeke Molandsveen 21. november Erfaringer med bruk av KIKORA

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

- et blindspor så langt?

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Fra forskning til praksis

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Mal for vurderingsbidrag

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle

HVORDAN KAN LÆRERSPESIALISTENS ROLLE VÆRE? Arne Bergan Hovedgården ungdomsskole, Asker kommune

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Dysleksi og mestring. Hvordan virker bruken av kompenserende hjelpemidler inn på elever med dysleksi som går på videregående skoler?

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

Gravide kvinners røykevaner

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

Transkript:

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes: Ledelsen arbeider aktivt for å øke bruken av IKT ved skolen Skolen har klare målsettinger med sin IKT-satsing Skolen arbeider med nye evalueringsformer ved bruk av IKT Ved vår skole er det krav om å bruke IKT i undervisningen Fra ITU Monitor 2005

Skoleledere i krysspress Nasjonale myndigheter Skoleeier Lokalsamfunnet Lærere/ andre ansatte Foresatte Elever Middle-up-down ledelse (Nonaka og Takeuchi,1995) 2

De tre steinhoggerne Tre steinhoggere arbeidet i et steinbrudd med å hogge til samme type steinblokker. En langveisfarende kom forbi og spurte hver av de tre hva de drev med: "Jeg hogger stein", sa den første. "Jeg lager en trapp", sa den andre. "Jeg er med og skaper en katedral", sa den tredje. 3

VISJONENS KRAFT En visjon er svaret på hvorfor vi går på arbeid En kort setning som gir retning Vi skal ikke HA en visjon, Vi skal være DREVET av den! Ingebrigt Steen Jensen: Ona Fyr 4

All endring møter motstand 5

Mulige reaksjoner hos medarbeidere MEDARBEIDERES REAKSJON TANKEGODS HOLDNING/ HANDLING STRATEGI Motstand Det går sikkert over Jeg prøver å slippe unna Informasjon og involvering Usikkerhet Irritasjon/ aggresjon Sunn skepsis Begeistring/ Entusiasme! Dette er ikke noe for meg Dette har vi ikke tid til Er dette hensiktsmessig og nødvendig? Det er alltid gøy å være i utvikling Utrygghet, utmelding Motarbeider og argumenterer Ser andre perspektiver og alternative løsninger Bidrar positivt, ser muligheter, ofte konstruktive medspillere Identifisér og gi ekstra oppfølging Kommunikasjon Pisk og pusing Lytt til dem, La dem være djevelens advokat Gi ekstra oppfølging - de kan tenne flere og trenger bistand 6

7

Elever lærer mer i lærende skoler Om ledelsen ved lærende skoler: Belønnende ledelse Ledelse som har legitimitet Inkluderende ledelse Ledelse som prioriterer og kan bruke makt Kompetanseberetningen 2005 8

Lærende organisasjoner En lærende organisasjon er en organisasjon som har gjort det til sitt vesentligste kulturtrekk å lære av erfaring. Styrken i det lærende fellesskap 9

Lærende organisasjoner driver dobbeltsløyfet læring Enkeltsløyfet læring Gjør vi tingene riktig? Dobbeltsløyfet læring Gjør vi de riktige tingene? (Argyris & SchÖn) 10

Hvordan skape en lærende skole? Skap arenaer for fellesskapsbygging og erfaringsdeling: Det er ryddet tid til lærings- og refleksjonsdager vi kaller det ikke lenger planleggingsdager (Pål Riis, rektor Ullern vgs Oslo) 11

Hvordan skape en lærende skole? Jobb med holdninger: På vår skole deler vi med hverandre og støtter hverandre Bygg kultur for samarbeid og kollegaveiledning Det gjelder om å gjøre hverandre gode! Foto:NRK 12

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Hva kreves av skoleledere i en digital tidsalder? Bevissthet rundt elevenes digitale hverdag Godt kjennskap til det digitale landskapet Være endrings-orientert: Ha evne og vilje til å forandre skolens pedagogikk og organisasjon 13

Hva kreves av skoleledere i en digital tidsalder? Være IKT-entusiaster: Stimulere til pedagogisk bruk Motivere lærerne til endring OG stille krav! Være tydelige fanebærere = sette mål OG følge opp! Være et eksempel: Bruke IKT selv 14

FRA PLAN TIL HANDLING 15

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Om mål og veien til målet

De vanskelige målformuleringene NB! Hensikt er ikke mål (hvorfor/hva) Næringsminister Odd Enoksen: Å redusere skjemaveldet norsk næringsliv tynges av. En fjerdedel av regler og rapporter skal bort innen 2012 (Aftenposten 26.april 2006) mål hensikt 17

MÅLET og veien til målet Alice asks the Cheshire Cat: `Would you tell me, please, which way I ought to go from here?' `That depends a good deal on where you want to get to,' said the Cat. `I don't much care where--' said Alice. `Then it doesn't matter which way you go,' said the Cat. 18

Målformulering Hvordan formulere gode mål? SMART -modellen Spesifikt - Er det tydelig hva som skal oppnås? Målbart - Hvordan vet vi om målet er nådd? Akseptert - Er målet akseptert av dem som skal nå det? Realistisk - Er målet realistisk og utfordrende? Tidsavgrenset - Er det satt en dato for når målet være nådd? skal 19

Målformulering SMART testen I liten grad 1 2 I stor grad 3 4 Kommentar Spesifikt Målbart Akseptert Realistisk Tidsbegrenset 20

Eksempel: Skolen skal ta i bruk digitale læremidler Spesifikt I liten grad 1 2 I stor grad 3 4 Målbart Akseptert Realistisk Tidsbegrenset Kommentar For lite spesifikt. HVILKE læremidler, FOR HVEM? Ja, kan på et tidspunkt måle om det er nådd Neppe, for upresist Ja, men ikke utfordrende Ikke tidsbegrenset 21

Oppgave Velg ett av de områdene dere har diskutert som vanskeligst for å lykkes med digital kompetanse. Formuler mål for hvordan dere kan lykkes på dette feltet. 22

Å være målrettet: Lage mål Forankre i kollegiet FØLGE OPP Markér nådde milepæler - Mestring skaper motivasjon! 23

HVA NÅ? Oppsummering fra hvert fylke Eksempelsamling med erfaringer og gode råd etter gjennomføring i 12 fylker 24

25

LYKKE TIL PÅ VEIEN MOT MÅLET! 26