Forslag til planprogram

Evje og Hornnes kommune Forslag til planprogram Kommuneplanens areal- og samfunnsdel 2018-2029 Dato: 26.01.2017 Revidert etter behandling i Kommunestyret 16.02.2017. Høringsperiode 21.02.2017-21.04.2017

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN/INNLEDNING... 4 1.1 Formålet med planarbeidet... 4 1.2 Fokusområder... 5 1.2.1 Samfunnsdelen 6 1.2.2 Arealdelen 6 1.3 Økonomiplan... 6 2 PLANPROSESSEN: SAKSGANG, ORGANISERING OG FREMDRIFT 7 2.1 2.2 Organisering av kommuneplanarbeidet... 7 Oppstart... 8 2.3 Medvirkning: strategi for medvirkning i prosessen... 8 2.3.1 Informasjon, innspill og utarbeidelse av kommuneplan 8 2.3.2 Innspill og utarbeidelse av kommuneplan 9 2.3.3 Politisk involvering 9 2.4 2.5 Høringer... 10 Fremdriftsplan... 10 3 INNSPILL TIL AREALDELEN... 11 3.1 Føringer for innspill... 11 3.2 Konsekvensutredninger... 12 3.2.1 Dyrket mark 12 3.2.2 Natur og landskapsverdier, biologisk mangfold 12 3.2.3 Barn og unges interesser 13 3.2.4 Rekreasjon og friluftsliv 13 3.2.5 Landskap og grønnstruktur 13 3.2.6 Kulturminner 13 3.2.7 ROS: klimatilpasning, forurensing, samfunnssikkerhet og beredskap 13 3.2.8 Klimautslipp og annen forurensing 13 3.2.9 Transport og infrastruktur 14 3.2.10 Sosial infrastruktur 14 3.2.11 Samlet vurdering 14 3.2.12 Utreding av alternativer 14 3.3 Skjema for innspill av nye arealformål... 14 2

4 VEDLEGG... 15 4.1 4.2 4.3 4.4 Folkehelseoversikt... 15 Planstrategi 2016-2020... 15 Nasjonale, regionale og lokale føringer... 15 Forslag til innspillskjema... 15 3

1 Bakgrunn/innledning Forrige kommuneplanprosess ble delt i to, der samfunnsdelen ble rullert først og vedtatt 10.12.2010, mens arealdelen ble vedtatt 13.05.2011. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi, 29.09.2016, bestemte Evje og Hornnes kommunestyre at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skulle revideres. Planprogrammet er utarbeidet etter forutsetningene i plan- og bygningsloven 4-1,11-12 og 11-13, og er en plan for arbeidet med revidering av kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Planprogrammet skal beskrive formålet med det kommende kommuneplanarbeidet, vise hvilke tema som skal ha prioritet og hvilke utredningsbehov som kreves. Programmet gir innbyggere og andre anledning til å bli kjent med at kommunen igangsetter arbeidet, og de gis anledning til å komme med innspill til hvordan prosessen skal gjennomføres. En kommuneplanprosess er svært omfattende og arbeidet må rettes inn på prioriterte revideringsområder. Planprogrammet skal avklare behovet og opplegget for utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn. Dokumentet skal ligge til grunn for gjennomføring av en konsekvensutredning etter 4 2 andre ledd. Kravet til konsekvensutredning for alle nye tiltak med juridisk virkning er omfattende og må ivaretas i planarbeidet. Når planprogrammet er vedtatt, vil kommunen invitere til å komme med innspill til selve kommuneplanen. 1.1 Formålet med planarbeidet I forkant av planstrategien ble det utarbeidet et oversiktsdokument for folkehelse som viser utfordringer med bakgrunn i demografiske forhold og utfordringer med hensyn til innbyggernes levekår. Denne oversikten danner deler av kunnskapsgrunnlaget for valg av kommunens prioriteringer. Utfordringsbildet i folkehelsestrategien viser at vekst i befolkningen, da særlig i aldersgruppene 45-65 og de over 80 år, fører til utfordringer knyttet til eldreomsorg osv. Gode oppvekst- og levekårsforhold er vesentlig når det gjelder forebygging av helseproblemer både i oppveksten og senere i livet. Folkehelseprofilen viser at kommunen de siste årene har hatt flere utfordringer innen området levekår. Det går spesielt på andel uføretrygdede under 45 år, andel barn av enslige forsørgere, samt andel barn som bor i lavinntektsfamilier. Gode tjenester, samt godt samspill mellom de enkelte tjenesteytere i kommunen som barnehage, skole, helse- og omsorgstjenester, barnevern, NAV og flyktningtjeneste, er med å fremme tidlig innsats og gode vilkår for oppvekst og levekår. Aktivitetstilbud i ulike former og med ulikt omfang vil være viktig for å gi et allsidig tilbud, slik at en treffer alle deler av befolkningen og motvirker at noen faller utenfor aktiviteter av økonomiske årsaker. Det vil også være viktig å jobbe for en sunn befolkningssammensetning, der sosiale møteplasser og gode arbeidsplasser opprettholdes og nye skapes. For å sikre forutsigbarhet og en kommune som står godt rustet til å møte vekst og andre utfordringer er en oppdatert kommuneplan viktig både for innbyggere og næringsliv. 4

Formålet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming, som konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Evje og Hornnes kommune. Planen skal trekke opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den skal peke på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekkes, og den skal legge grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Samfunnsdelen skal også samordne sektorenes planer, gi retningslinjer for sektorenes virksomhet samt være en viktig premissleverandør for utarbeidelsen av arealdelen. Utviklingen i Evje og Hornnes kommune har mer eller mindre vært slik som forespeilet i Kommuneplanen for 2010-2021. Kommunen preges av en svak positiv folketallsutvikling og har styrket sin posisjon som regionsenter. Kommunen har en relativt stor utbygging samtidig som det er utfordringer knyttet til klima og miljøutfordringer som resten av landet. Helsetilstanden i Evje og Hornnes kommune må betegnes som god. Funnene viser at vi i all hovedsak følger trendene for landet og fylket (se vedlagt Folkehelseoversikt for detaljer). Kommunestyret har ytret et behov for en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel slik at mål og visjoner sammenfaller med dagens politiske sammensetning. Formålet med revidering av kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling (med røtter i samfunnsdelen) og arealbruk. Kommuneplanens arealdel er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Den skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Arealplanlegging handler om å legge til rette for nye utbyggingsområder, men gjennom planlegging skal det også legges til rette for en bærekraftig utvikling for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner jf. Plan- og bygningslovens formålsparagraf. Kommuneplanen skal gi forutsigbarhet for befolkningen og sikre investeringene som gjøres i samfunnsstrukturene. De momentene som kommer frem i kommuneplanens samfunnsdel vil derfor også ha betydning for utarbeidelsen av arealdelen. Arealplanen skal være et godt styringsverktøy for utarbeidelse av område- og detaljreguleringer, samt byggesaksbehandling. Erfaringer har vist at dagens arealdel er mangelfull på noen områder, og den legger ikke alltid til rette for den utvikling som Evje og Hornnes kommune ønsker. Dette har medført mange dispensasjoner fra planen i planperioden. Siden forrige revisjon har det også kommet nye nasjonale og regionale føringer for arealbruken og prioriteringer i planleggingen (Se vedlegg om nasjonale og regionale føringer for mer informasjon) som skal ligge til grunn for revisjonsarbeidet. 1.2 Fokusområder Det er en rekke nasjonale og regionale føringer og forventinger som skal legges til grunn for utarbeidelsen av en kommuneplan. Noen føringer blir gitt i form av bestemmelser og også lovverk, som for eksempel plan- og bygningsloven. Dette er noe kommunene skal forholde seg til og som setter klare rammer for kommuneplanen. Andre føringer er utarbeidet som forventinger eller 5

anbefalinger. Dette er ikke bindende for kommunal planlegging, men gir noen føring på bakgrunn av hva nasjonale og regionale myndigheter forventer i samfunnsutviklingen. Evje og Hornnes kommune vil legge de nasjonale, regionale og lokale føringene som er oppsummert i vedlegg 4.3 til grunn for kommunens arbeid med kommuneplanen. 1.2.1 Samfunnsdelen Kommunen ønsker å følge opp arbeidet med folkehelseoversikten og bruke utfordringsbildet her som et utgangspunkt for kommuneplanarbeidet. Utfordringsbildet viser at kommunen bør arbeide videre med følgende: - Befolkningssammensetning - Gode tilbud og tjenester for barnehage, skole, kultur, helse og omsorg - Tidlig oppdagelse- forebyggende tiltak - Regionsenter Evje- hjertet i Agder Kommuneplanprosessen skal utkrystallisere de viktigste av disse, definere konkrete mål og utarbeide strategier for disse. I utgangspunktet tenkes det 3-4 spesielle satsingsområder. Dette vil avgjøres i den videre prosessen. 1.2.2 Arealdelen I revisjonsarbeidet er det nødvendig å gjøre nærmere vurderinger av følgende punkter (listen er ikke uttømmende, og kan bli endret underveis i planprosessen): - Innlemme parkeringsvedtektene i kommuneplanen - Oppdatere hensynssoner for kulturminner - Vurdere LNF(Landbruks-, natur- og friluftsområder)-spredt hyttebebyggelse og spredtboligbebyggelse. - Vurdere størrelse på forbudssoner mot vann og vassdrag - Oppdatere hensynssoner landbruk og friluftsliv. - Vurdere oppheving av gamle disposisjonsplaner for hyttefelt. Lage generelle bestemmelser i kommuneplanen i stedet. - Sikre vannverket ved Røyrkilen med bestemmelser. - Generelle bestemmelser til eksisterende utbyggingsområder som ikke er regulerte gjennom en område- eller detaljregulering. - Kvalitetssikre arealformålene i kommuneplanen. Stemmer formålene med dagens ønskede bruk? - Åpne for innspill om nye massetak. - Vurdere om det er behov for nye arealformål. Under kapittel 4, gis det føringer for hvilke nye utbyggingsformål kommunen åpner for å gi innspill til. 1.3 Økonomiplan Det sies i plan- og bygningslovens 11-1 at økonomiplanen etter kommunelovens 44 kan inngå i handlingsdelen til kommuneplanen. I dagens plansystem representerer økonomiplanen handlingsdelen. For ikke å ha en for omfattende planstruktur, vil økonomiplanen fremdeles være kommuneplanens handlingsdel. 6

2 Planprosessen: saksgang, organisering og fremdrift Kommunal planstrategi ble vedtatt av kommunestyret den 29.09.2016 og beskriver status for planarbeidet i kommunen og en prioritering av planoppgaver inneværende kommunestyreperiode. I forbindelse med behandling av kommunal planstrategi ble det vedtatt at samfunnsdelen og arealdelen av kommuneplanen skulle revideres i løpet av 2017-18. 2.1 Organisering av kommuneplanarbeidet På politisk nivå er kommunestyret oppdragsgiver. Kommunestyret sender forslag til planprogram og forslag til plan på høring og vedtar planprogram og plan. Plan- og Bygningsrådet er styringsgruppe med innstillingsmyndighet overfor kommunestyret. På administrativt nivå oppretter Rådmannen en administrativ styringsgruppe (Enhetsledergruppen). Evje og Hornnes kommune er en liten kommune og det kan derfor være svært nyttig å ha et team, en prosjektgruppe, som består av personer med ulike fagkompetanser. Prosjektgruppene blir nedsatt av kommunestyret, 4 administrative representanter og 4 politiske representanter. Prosjektgruppen skal styre og koordinere planprosessen og sørge for fremdrift. Prosjektleder vil være Plan- og miljøleder. Det er foreslått 5 faggrupper; Helse og omsorg, Næringsutvikling, Oppvekst, Kultur/Idrett/Fritid og en siste gruppe som omfatter Areal, samferdsel, miljøvern og beredskap. Disse faggruppene skal rapportere til prosjektgruppen. De skal arbeide med de fastsatte fokusområdene for å sikre en tverrsektoriell tilnærming. Rådmannen har ansvaret for å sette sammen faggrupper med representanter fra tjenesteområdene. I tillegg vil det være 1 politisk representant i hver faggruppe. Arbeidet presenteres for blant annet fylkeskommune, fylkesmann og vegvesen gjennom regionale planmøter. 7

2.2 Oppstart Evje og Hornnes kommunes administrasjon utarbeider forslag til planprogram. Dette forslaget legges frem for politisk behandling og utsendelse på offentlig ettersyn sammen med melding om oppstart. Kunngjøringen vil skje gjennom brev til offentlige instanser, melding i 1-2 aviser, kommunens nettsider og sosiale medier samt at papirversjon vil bli lagt ut på kommunens servicekontor på Evjemoen. Det er viktig med medvirkning så tidlig som mulig i plansaker. Etter at planprogrammet fastsettes i kommunestyret vil det gjøres et større arbeid for å involvere flest mulig innbyggere i kommuneplanprosessen. Det vil bli sendt ut en oppfordring om å komme med innspill til kommuneplanarbeidet basert på de fokusområder som er beskrevet i planprogrammet etter at planprogrammet er fastsatt. Hvordan medvirkning skal gjennomføres er beskrevet nedenfor. 2.3 Medvirkning: strategi for medvirkning i prosessen Gode medvirkningsprosesser er viktig for å få frem ulike syn. Gjennom en åpen medvirkningsprosess utfordres og styrkes lokaldemokratiet. Et mål for kommuneplanarbeidet er at alle skal få si sin mening og bli hørt selv om ikke alle forslag vil kunne få gjennomslag. Til grunn for kommunens tilrettelegging for medvirkning i utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel vil Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for medvirkning i planlegging legges til grunn. I det videre arbeidet vil kommunen benytte seg aktivt av veilederen for å nå målet om at alle skal bli hørt. Nedenfor skisseres kommunens plan for medvirkning i de ulike fasene av planarbeidet. I dette planprogrammet skisseres det mulige løsninger for å engasjere og komme i kontakt med befolkningen, men en ønsker samtidig ikke å binde seg til én måte å arbeide på. For eksempel ønsker vi å benytte oss av sosiale medier og tradisjonelle medier både for å nå ut med informasjon og for å engasjere til debatt. Samtidig vet vi at det er noen svakheter med dette, for eksempel at noen grupper ikke leser aviser eller at ulike generasjoner har forskjellig syn på bruk av sosiale medier. Vår tilnærming til dette er at prosjektgruppen opptrer fleksibelt under hele prosessen. For prosjektgruppen vil det være nødvendig å møtes ved jevne mellomrom, vurdere deltakelse og endre strategier underveis for å nå målet om bredest mulig deltakelse. 2.3.1 Informasjon, innspill og utarbeidelse av kommuneplan Prosjektgruppen skal sørge for at relevante grupper blir trukket inn i planarbeidet. Den skal også hente inn faglige synspunkter fra regionale og nasjonale instanser og de ulike tjenesteområdene i kommunen. Prosjektgruppen har også ansvaret for å legge til rette for gode høringsprosesser til 8

berørte instanser og innbyggerne generelt. Det legges opp til en åpen, bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. For å sikre god dialog og allmenn medvirkning vil det legges opp til møtepunkter i ulike former. Slike møtepunkter kan være folkemøter, møter med ulike grupper, næringsliv, lag og foreninger, informasjon på nettsiden, sosiale medier og andre medier. Konkret ser vi i innspillsfasen for oss at vi deler interessene opp i tre hovedgrupper. 1) Foreninger, lag, interessegrupper (for eksempel Eldreråd, Ungdomsråd, Rådet for funksjonshemmede). Det er denne gruppen som ofte handler på vegne av noen. Ved å etterspørre deres råd og innspill gjennom å utfordre til innspill gjennom brev, e-post og andre former for kommunikasjonsmidler tror vi at vi skal nå ut i denne gruppen. 2) Næringslivet. Også her vil det være ønskelig med dialogmøter for å få innspill om hva som er viktig for dem. Disse gruppene er nok i mindre grad opptatt av sosiale medier, men i større grad opptatt av direkte kontakt og åpen for å komme med skriftlige innspill. Bruke Evjemoen Næringspark i arbeidet for å nå ut til deres kontaktnett. 3) Den tredje gruppen er befolkningen for øvrig. Gjennom aktiv bruk av sosiale medier og informasjons/folkemøte tror vi at vi kan få frem innspill og synspunkter i planarbeidet fra denne gruppen. Inn under disse hovedgruppene er det andre grupper som det må jobbes med på ulike måter for å engasjere. Det er ikke alle grupper som har like lett for å få stemmen sin hørt. Det er viktig for oss å fange opp disse slik at alle skal bli hørt og at vi får en så bred tilnærming til planarbeidet som mulig. 2.3.2 Innspill og utarbeidelse av kommuneplan Kommunen skal i den tidlige fasen legge opp til to parallelle løp når det gjelder innspill. På den ene siden legges det til rette for en prosess hvor konkrete innspill (det vil si avgrensede arealer i kart) må leveres til kommunen i en ferdig mal. Forslag til hvordan denne malen skal se ut ligger vedlagt dette planprogrammet. Kommunen må legge føringer for hvordan de konkrete arealinnspillene skal leveres inn, slik at man unngår lite gjennomtenkte eller urealiserbare forslag. Det understrekes at innspill til utbyggingsområder må følge vanlige krav som stilles. Samtidig ønsker kommunen å benytte seg av sosiale medier og andre møtepunkter hvor innbyggerne kan komme med løst og fast til kommuneplanen. Her vil det ikke være noen ferdig mal som må fylles ut, det skal være fritt frem for meninger og ønsker og lett å komme til ordet i planleggingen. 2.3.3 Politisk involvering Det er ønskelig å legge til rette for at politikerne blir orientert om oppdatert status i planprosessen. For det første skal politikerne engasjeres gjennom orientering og vedtak av oppstart. For det andre legges det opp til at administrasjonen i kommunestyremøte under innspillsfasen orienterer og ber om innspill fra politikerne. Det vil også blir gjennomført en temadag hvor administrasjon og kommunestyret kan ha en idemyldring. For det tredje ønsker administrasjonen å gi en kort orientering på hvert planutvalgsmøte og i Levekårsutvalget for å orientere om hva som har skjedd siden sist. På denne måten holdes det politiske nivået oppdatert om hva som skjer og eventuelle uforutsette hendelser som kan føre til forsinkelser i forhold til oppsatt tidsplan. I tillegg er det 4 politikere representert i prosjektgruppen, samt en politiker representert i hver av de fem faggruppene. 9

2.4 Høringer Etter at innspillsfristen til selve kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er gått ut, vil prosjektgruppen og arbeidsgruppene bearbeide innspillene. Et planforslag vil bli utarbeidet og lagt frem for Kommunestyret som legger planen ut på offentlig høring og ettersyn. Det legges i denne fasen opp til et informasjonsmøte som er åpent for alle som vil. Hensikten med informasjonsmøtet er å gi en gjennomgang av planmaterialet. Hvilke målsettinger og tiltak kommunen skal fokusere på den neste perioden. Det vil bli gjort en gjennomgang av hvilke forslag som er kommet inn i planprosessen, hvorfor noen av de er tatt med og hvorfor eventuelt noen forslag ikke er tatt med. En utfordring i planprosesser er å involvere befolkningen tidlig nok i prosessen. Ofte opplever vi at folk flest har vanskelig for å sette seg inn i eller få en forståelse av en sak før kart og tegninger faktisk foreligger. Det må være et mål at flest mulig blir involvert så tidlig som mulig. Administrasjonen vil i tillegg jobbe aktivt også under og etter høringen er gjennomført for å forklare og svare på spørsmål. Det vil ikke bli anledning til å komme med flere innspill i denne delen av prosessen, men mindre justeringer som følge av høringen (eventuelt at forslag blir tatt ut i sin helhet) vil sannsynligvis være nødvendig. 2.5 Fremdriftsplan Forslag til planprogram utarbeides Melding om oppstart og høring av planprogram Planprogram fastsettes av kommunestyret Innspill og utarbeidelse av kommuneplanen Høring av kommuneplanen 2016 Des 2017 2018 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Behandling av høring og merknader Vedtak kommuneplan Som det fremgår av fremdriftsplanen vil det etter planen ta et drøyt år før revisjonen er sluttført. Administrasjonen har lagt opp en plan som det etter vår vurdering skal være mulig å overholde. Samtidig forutsettes det at det at revisjonen ikke blir mer omfattende enn det administrasjonen har lagt opp til. 10

3 Innspill til arealdelen Det er utarbeidet et forslag til en mal som skal fylles ut ved private innspill til arealdelen. Dette er ønskelig for å gjøre saksbehandlingen enklere og fordi forslagstiller ofte har en god kunnskap om området som ønskes omgjort til utbyggingsformål. 3.1 Føringer for innspill Noen av hovedmålene med denne rulleringen av arealdelen er å oppdatere dagens plankart og bestemmelser slik at kommunen har en arealdel som er i samsvar med plan- og bygningsloven. I forrige rullering ble det lagt ut flere nye utbyggingsområder. For noen typer utbyggingsformål er det derfor i dag nok til å dekke behovet i overskuelig fremtid. Fritidsboliger Evje og Hornnes la i forrige kommuneplan ut nye fritidsboligområder i tillegg til at det fra før var flere lite bebygde eller ubebygde hytteområder. Administrasjonen vurderer derfor behovet for nye fritidsboligområder som svært lite. I løpet av forrige planperiode så har kommunen fått inn mange dispensasjonssøknader om bygging av boliger og fritidsboliger i LNF-områder. Det vil derfor være ønskelig å få innspill i forhold til spredt hyttebygging, eller boligbygging i LNF områder i løpet av denne prosessen. Man vil da få en viss oversikt over hvor stor interesse det er for bygging, og kan dermed vurdere om det er hensiktsmessig å regulere inn områder for spredt bebyggelse i deler av kommunen. Boliger Evje og Hornnes kommune har en svak positiv befolkningsvekst, særlig knyttet til de sentrumsnære områdene. I forrige kommuneplan ble det lagt inn flere nye boligområder, og administrasjonen vurderer det slik at behovet innenfor planperioden er dekket. Det åpnes derfor ikke for å komme med innspill til nye boligområder i denne revisjonen, kun LNF-spredt. Næringsområder Det ble lagt ut flere større næringsområde i gjeldende kommuneplan. Administrasjonen vurderer disse områdene, sammen med allerede eksisterende næringsområder, som store nok til å ivareta behovet i kommende kommuneplanperiode. Samtidig er det ikke alle typer næringer som kan ivaretas innfor de sentrumsnære eksisterende næringsområdene. Det bør derfor åpnes for at innspill om næringsområder til stedegen næring, slik som massetak, kan tas opp til vurdering. Privat/offentlige formål I dagens kommuneplan er det ikke satt av noen områder til for eksempel privat/kommunal barnehage, beredskapsboliger. Dette vil bli vurdert i forbindelse med planarbeidet. 11

3.2 Konsekvensutredninger Kommuneplanens arealdel omfattes av forskrift om konsekvensutredninger, hjemlet i plan- og bygningsloven. Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt i utarbeidelse av planer eller tiltak. Dette må ses i sammenheng med de analysene og prognosene som gjøres i kommuneplanens samfunnsdel. Konsekvensutredningene skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområde. Konsekvensutredning skal gjennomføres for: 1) Nye områder avsatt til utbyggingsformål 2) Endret utbyggingsformål 3) Åpning for spredt boligbebyggelse i LNF-områder 4) Båndlegging etter plan- og bygningslovens 11-8 tredje ledd kan være omfattet av konsekvensutredningskrav (hensynssoner) 5) Store endring i utfyllende bestemmelser Det er mange temaer som skal vurderes i en konsekvensutredning. Evje og Hornnes kommune har valgt følgende temaer: 1) Dyrket mark 2) Natur- og landskapsverdier, biologisk mangfold 3) Barn og unges interesser 4) Rekreasjon og friluftsliv 5) Landskap og grønnstruktur 6) Kulturminner 7) ROS (Risiko- og sårbarhetsanalyse): klimatilpasning, forurensing, samfunnssikkerhet og beredskap 8) Klimautslipp og annen forurensing (miljø) 9) Transport og infrastruktur 10) Sosial infrastruktur. For eksempel skole, barnehage, omsorgsboliger, behov for nybygg. 3.2.1 Dyrket mark I dagens kommuneplan er det lagt hensynssone landbruk over store områder som er ansett som viktige landbruksområder i kommunen. Utbygging i kommunen bør gjøres på en slik måte at viktige jordbrukshensyn ivaretas. Det er et nasjonalt mål og redusere nedbyggingen av dyrket mark. Det skal i kommuneplanprosessen tas en gjennomgang av disse hensynssone og kvalitetssikre dem. 3.2.2 Natur og landskapsverdier, biologisk mangfold Evje og Hornnes kommune gjorde i 2002 et større arbeid med kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold. De områdene som fikk status «viktige» eller «svært viktige» er innarbeidet i dagens kommuneplan med hensynssone naturmiljø. Urbanisering og utbygging i uberørte områder kan være en trussel mot det biologiske mangfoldet. Det er et nasjonalt mål å redusere tap av biologisk mangfold og Evje og Hornnes kommune skal arbeide for at det biologiske mangfoldet bevares. 12

3.2.3 Barn og unges interesser Barna er fremtidens innbyggere i kommunen. Barns oppvekstsvilkår er avgjørende for deres muligheter for en trygg oppvekst, fysisk og psykisk helse. Plan- og bygningsloven stiller krav for å sikre medvirkning i utarbeidelse av planer. Prognosene presentert i kommunens folkehelseoversikt viser at Evje og Hornnes kommune må regne med fortsatt befolkningsvekst og flere i barnehage- og skolealder. Barn og unges interesser skal derfor være en del av konsekvensanalysen. 3.2.4 Rekreasjon og friluftsliv Det har vært et samarbeidsprosjket om å skilte og merke flere turstier i alle kommunene i Setesdal. På utvalgte butikker og på turistinformasjonene kan man få tak brosjyrer med kart og beskrivelse av hver tur. Det er kort veg til skog og mark og naturopplevelser i kommunen og man har hatt ett ekstra stort fokus på sentrumsnære friluftsområder slik som Furuly friluftspark. Lett tilgjengelige rekreasjonsområder er viktig for folkehelsen. 3.2.5 Landskap og grønnstruktur Evje og Hornnes kommune har et kupert terreng med mange «heier». Store deler av kommunen består av skog, men også noe landbruk. Grønnstruktur er mindre eller større naturområder i og rundt tettsteder som gir mulighet til naturopplevelser og friluftsliv. Når det eventuelt legges ut nye områder til utbygging er det viktig å sikre grønnstruktur i tilknytning til disse områdene. 3.2.6 Kulturminner Kulturminner og kulturmiljøer er en del av vår felles kulturelle arv. Befolkningsvekst, utbygging og næringsutbygging fører i noen tilfeller til konflikter mellom ønske om å verne og utvikling. Det forutsettes at kulturminner og hensynet til kulturminner og kulturmiljøer blir ivaretatt i tråd med kulturminnevernmyndighetenes anbefalinger. Arbeidet med kommunedelplan for kulturminner går parallelt med kommuneplanprosessen, og vil således være til hjelp i konsekvensutredningen. 3.2.7 ROS: klimatilpasning, forurensing, samfunnssikkerhet og beredskap ROS-analyser er en viktig del av kommuneplanarbeidet. Om det foreslås utbygginger i områder som det er stor usikkerhet knytt til samfunnssikkerhet og beredskap skal det avvises eller stilles krav om sikring før en eventuell utbygging. Kommuneplanen skal bidra til å redusere antallet hendelser som setter liv og materielle verdier i fare. Klimatilpasning er et tema som stadig oftere vil måtte vurderes. I en tid med klimatiske endringer som påvirker været og som gir mer ekstremvær vil god planlegging være med på å redusere skadeomfanget av for eksempel kraftig nedbør. 3.2.8 Klimautslipp og annen forurensing Det er et nasjonalt mål å redusere klimautslipp. En stor del av denne utslippsreduksjonen må i Evje og Hornnes tas fra transport. Dette forutsetter en fortetting i og rundt sentrum og tilrettelegging for alternativer til privatbilisme. 13

Utbygging kan i seg selv føre til forurensing av grunn og luft eller legge til rette for virksomhet som vil gi forurensing. Dette må eventuelt beskrives i konsekvensutredningen og avbøtende forslag må fremkomme. Støy må vurderes. 3.2.9 Transport og infrastruktur Infrastrukturen er det som binder bygder og grender sammen. Infrastruktur omfatter for eksempel veger, gangstier, telefon/internett, strømforsyning, vann og avløp. I noen områder er det små endringer som skal til for at infrastrukturen blir overbelastet. Dette må hensyn tas ved vurdering av nye områder. 3.2.10 Sosial infrastruktur Sosial infrastruktur som skole, barnehage, offentlige tjenester o.l. må vurderes. Prognoser i folkehelseoversikten viser for eksempel at en stadig større del av befolkningen blir eldre, og det bør derfor for eksempel legges til rette for utbygging av omsorgsboliger i sentrumsnære områder for å møte denne veksten. 3.2.11 Samlet vurdering Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, KU-forskriften, krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene, hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Kravet om en samlet vurdering innebærer et overordnet nivå der langsiktighet og helhet bør stå sentralt. Samfunnsdelen legger premisser for hva slag samfunn kommunen ønsker å utvikle basert på analyser og prognoser for den kommende kommuneplanperioden. En samlet vurdering bør derfor også ta med det langsiktige perspektivet som ligger til grunn for kommuneplanens samfunnsdel. 3.2.12 Utreding av alternativer I veiledningen til konsekvensutredninger blir det pekt på at utredning av alternativer bør stå sentralt i kommuneplanens arealdel. I tråd med dette bør konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel fokusere på hvordan viktige miljø- og samfunnshensyn påvirkes av alternative strategiske valg som er oppe i planarbeidet. Det første alternativet til en utbygging av et område er å ikke legge til rette for utbygging (0- alternativet). Det vil si at det heller ikke legges til rette for utbygging på alternativ lokalisering, delvis utbygging eller annen utnyttelsesgrad eller annet utbyggingsformål. I hvert av forslagene som kommer inn til behandling vil det være nødvendig å ta en kort vurdering av om det er noen alternativer til innspillet. 3.3 Skjema for innspill av nye arealformål Kommunen har utarbeidet et innspillskjema som skal benyttes av de som ønsker å komme med innspill om nye arealformål i kommuneplanen. Dette er ment som en hjelp for forslagstillere og for å oppnå en systematikk i saksbehandlingen. Kommunen vil ikke vurdere innspill som er levert inn uten bruk av dette skjemaet. Forslag til skjema ligger vedlagt. Dette skjemaet legges ut på kommunens hjemmeside når kommunen inviterer til å komme med innspill til selve kommuneplanen. 14

4 Vedlegg 4.1 4.2 4.3 Folkehelseoversikt Planstrategi 2016-2020 Nasjonale, regionale og lokale føringer 4.4 Forslag til innspillskjema 15