Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

Like dokumenter
Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Sykkelregnskapet for Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Nye byruter for sykkel

1. Hvilken by bor du i?

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Hva skjer i Stavanger?

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Midtstilt sykkelfelt

Oslo kommune Bymiljøetaten

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

Oslo kommune Bymiljøetaten

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Gjennomgående kollektivfelt i

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Utfordringer i gateutformingen Resultater fra prosjektene kryss i by og inspeksjon av transportanlegg

Sykkeltellinger i Steinkjer og Stjørdal

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

R A P P O R T Plan og prosjektering

Samspillskampanjen - Del veien

Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel

Sykkelhåndboka på 1-2-3

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

Hvordan fungerer «Shared space» i Norge?

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

En vintersyklists drøm

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Oslostandarden (og litt mer) Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Måling angående trafikkregler blant syklister

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

Tilleggsvurdering: Trafikkberegning

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Førevaluering av sykkelkampanjen

Forsterket midtoppmerking i Norge

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen

Trafikksikkerhet og sykkel

Vintersyklisten. Hva- Hvordan- Hvorfor

Syklister tar ansvar

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Samspillskampanjen - Del veien. Signe Gunn Myre - prosjektleder Samspillskampanjen Del veien

opplevelser på alvor?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

BEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Trafikkregler for syklister

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Trafikkregler for syklister

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Forskningsprosjekt: Sikring av myke trafikanter i Midtbyen i Trondheim (BEST) Sykkelbynettverket Region Midt 29. september Marit Synnes Lindseth

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Trafikkregler for sykling

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Transkript:

Før- og etterundersøkelser Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

Hvorfor? Kunnskap er makt (iblant) Oslo: 25 % sykkelandel innen 2025 Hvordan får vil flere til å sykle? Lavt kunnskapsnivå om effekter av sykkeltiltak. Kunnskap viktig for å prioritere Særskilte grunner: Nye tiltak, store investeringer, motstand.

Hvilke tiltak utreder vi? Førundersøkelser Vintersykkelkampanje 2016/2017 Sykling mot enveiskjøring Beskyttet sykkelfelt Forsterket oppmerking Mottaksfelt Henrik Ibsens gate x Huitfeldts gate Stenersgata og Brugata St. Halvards gate Pilestredet Ring 2 Sandakerveien Markveien, nordre Bergensgata Langbølgen General Birchs gate M.m. Etterundersøkelse gjort Vintersykkelkampanje 2015/2016 Effekt av røde sykkelfelt/oppgradering Disiplinering av bilparkering gjennom oppmerking Forsterket oppmerking Evalueringer: Økt vinterdriftsnivå Preventiv skilting i Ullevålsveien

Metodikk Hvilke effekter skal man måle? Innsamlingsmetoder Utvalg Tidspunkt Kontrollgate Analyse Rapportering Alt er bedre enn ingenting!

Hvordan samler vi inn data i Oslo? Tellinger av syklister Faste tellepunkt Midlertidige tellepunkt Tellinger og fartsmålinger av motorisert trafikk Spørreundersøkelser Syklister Fotgjengere Observasjoner av syklister Kjønn, alder, plassering Observasjoner av biler Plassering Automatiske observasjoner Fart, plassering, antall Syklister, fotgjengere, biler

Case: Oppgradering av sykkelfelt

Grønlandsleiret brukeropplevelse Svært bra Hvor godt synes du det er tilrettelagt for syklister i denne gaten? 7 6 5 7 6 5 Hvor utrygt føler du det er å sykle i denne gaten? 4 3 Grønlandsleiret Toftes gate 4 3 Grønlandsleiret Toftes gate 2 2 1 2015 2016 Svært trygt 1 2015 2016

Stans i sykkelfelt

Effekten av å oppgradere - sykkelomfang November 2013 September 2015 August 2014

40 Maridalsveien vekst i sykkeltrafikk 35 30 25 Prosentvis vekst 20 15 Alle tellepunkt unntatt Maridalsvn. Maridalsveien 10 5 0 Før oppgradering Etter oppgradering

Rødt vs. bredde Hvordan påvirker bredde på sykkelfelt fremkommelighet, TS, atferd og trygghet i høytrafikkerte gater? Å sykle på strekninger med rødt dekke reduserer sjansen for å si at sykkelfeltet er for smalt Rødt dekke har størst betydning for syklistenes opplevelse av å sykle i sykkelfelt. Men også bredde har betydning i forventet retning. Andre variabler som TØI vurderte var bla. ÅDT, andel tungbiltrafikk, kjønn og alder.

Case: Forsterket oppmerking Hva og hvorfor Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket. Hensikten med fresingen er å gi vibrasjon i kjøretøyet. Ønsket effekt: hindre bilister i å kjøre i sykkelfeltet, og øke syklisters fremkommelighet, sikkerhet og trygghet. Fryktet effekt: bilister legger høyrehjulene helt inn i sykkelfelt for å hindre rumling.

Hvor og hvordan Observatøren noterer for hver bil om den: ligger i kjørefeltet ligger på skillelinjen eller så vidt over ligger mye eller helt over i sykkelfeltet Longflex i spor mellom Bryn senter og Harry Fetts vei Registrerer den verste overtredelsen innen angitt 10- meter langt område Registeringer i rushtid. Testet 3 typer forsterket oppmerking

Sinusfres ved høyresving mot Eterveien Kamflex ved Abildsøkrysset

3 typer forsterket oppmerking Sinusfres med vanlig merking Kamflex Longflex i spor

Resultater: Longflex i spor 100% 90% 80% 70% 87% 83% 92% 98% Forbedring i andel bilister som holder seg i kjørefeltet på teststrekningen fra 92 % til 98 %. Kun 0,5 % av bilistene hadde grove overtredelser, mot 3 % i fjor. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 2016 2017 Kontrollstrekningen forteller oss at denne forbedringen ikke kommer som følge av en generell forbedring blant syklister Resultatene tyder på at oppmerkingen har hatt ønsket effekt, og at det ikke har vært en økning i antall bilister som legger begge hjulene inn i felt for å hindre rumling. 0% Kontroll Teststrekning Observatør hørte godt når bilistene kjørte på oppmerkingen.

Resultater: Kamflex og sinusfres Kamflex Kamflex lagt på begge sider av veien Stor forskjell på bilistenes plassering avhengig av retning: 95 % av bilistene i retning Østensjøvannet holdt seg i kjørefeltet 72 % av bilistene i retning av Abildsøkrysset hold seg i kjørefeltet Svært mange av bilistene som skulle til høyre la seg inn mot fortauskanten langt foran krysset. Observatør hørte lite rumling når bilistene kjørte på oppmerking Sinusfres Observasjoner én dag på samme måte som i fjor med absolutte tall for overtredelser, og en dag med samme metodikk for registrering som de to andre stedene. Basert på absolutte tall kan det ikke konkluderes med at sinusfres har hatt en effekt, men kan heller ikke utelukkes. 2016: 62-128 biler på/litt over oppmerkingen/rush 2017: 49-54 biler 2016: 12-36 biler mye eller helt over i sykkelfelt 2017: 19-29 biler Observatør hørte lite rumling når bilistene kjørte på oppmerking

Sammenligning og videre testing Liten variasjon i andel som holdt seg i kjørefelt i ettersituasjonen: Longflex i spor: 98 % Sinusfres: 96 % Kamflex*: 95 % Det ser ut som forsterket oppmerking er tilstrekkelig på strekning, men ikke inn mot kryss Stor forskjell ved Abildsøkrysset De absolutte tallene for overtredelser/minutt var langt høyere inn mot kryss enn på strekning. Behov for beskyttet sykkelfelt inn mot kryss. Bredde begrensende faktor ved Abildsø - teste om det blir forbedring med longflex i sinusfrest spor? God bredde ved Eterveien - teste armadillos? Behov for nærmere analyser før neste steg besluttes.

Case: Forsterket vinterdrift

Spørreundersøkelse om vintersykling 2016 Formål: Tilbakemelding på den økte vinterdriften, samt øke kunnskap om barrierer og motivasjonsfaktorer. Over 400 respondenter Mer fornøyde enn tidligere 68 % mente at driften i Oslo sett under ett var bedre. De prioriterte strekningene fikk høyest score.

Sykkeltellinger Oslo kommune Statens vegvesen Måned Vekst Sesongvis vekst Vekst Sesongvis vekst nov.15 19 % 19 % 19 % 19 % des.15 51 % 26 % 14 % jan.16 13 % 38 % -6 % feb.16 48 % 23 % mar.16-8 % -15 % 9 % apr.16 9 % 15 % -3 % mai.16 31 % 31 % jun.16 16 % 23 % Jul.16 12 % 15 % 9 % 9 % aug.16 15 % 1 %

Økt sykkelandel Ruter gjennomfører kontinuerlige reisevaneundersøkeler. Ca. 3000 intervjuer per år, jevnt fordelt over årets 12 måneder, kun hverdager. Helsegevinst på om lag 350 millioner kr fra den økte sykkeltrafikken

Kan veksten tillegges driften? Mange faktorer påvirker sykkeltrafikken På en gitt dag er særlig temperatur og nedbør viktig for antall sykkelreiser Høyere vekst over kommunens tellepunkt enn Vegvesenets tyder på at drift har påvirket antall sykkelreiser. TØI undersøkte effekten av god vinterdrift, og fant at sykkeltrafikken ville vært 11 % på det kommunale sykkelveinettet med høy driftsstandard.

Lærdommer og videre satsing Lærdommer Syklistene legger merke til- og setter pris på et økt driftsnivå, men er ikke fornøyde (enda) Høyt driftsnivå bidrar til økt sykkelandel og til måloppnåelse Effekt på videre satsing Økt driftsbudsjettet med 3 millioner Det prioriterte sykkelveinettet økte fra 58 km til 70 km 21 % vekst vinteren 2016/2017 74 % mer sykkeltrafikk vinteren 2016/2017 enn vinteren 2014/2015. Med 15 % vekst neste vinter har vi fått en dobling av vintersykkeltrafikken på bare 3 år!