Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering



Like dokumenter
Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

HVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Hverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Legevakt, KAD, hverdagsrehabilitering. Overordnet samarbeidsutvalg september-16 Henning Fosse, helsesjef

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Hvordan møter vi fremtiden?

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

11/05/2016. Hva skal jeg snakke om? Når hverdagen blir uten innhold. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Kvardagsrehabilitering i Sveio. Vilje til vekst ein god stad å bu

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Tverrfaglig rehabiliteringsteam erfaringer så langt fra Bærum kommune.

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Prosjekt hverdagsrehabilitering

TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET

Tillitsmodellen Bydel Østensjø

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Hverdagsrehabilitering

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Rehabilitering av voksne med CP

OPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Kristiansand 28 september 2012

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Hverdagsrehabilitering

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Helsetjeneste på tvers og sammen

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Flesberg kommune - Rollag kommune

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Verdal kommune Rådmannen

Ambulerende innsatsteam (AIT)

Foredrag 6.juni 2013

Transkript:

Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering Hege Butli Spesialsykepleier Bergheim Hjemmetjeneste Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester Oktober 2014

Disposisjon Utfordringsbildet Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering Hva har vi oppnådd?

Sentrale dokumenter Felles for alle: behov for endring og økt fokus på: forebygging og aktivitet/aktiv omsorg, rehabilitering/hverdagsrehabilitering - gjennom samarbeid og samhandling

Demografiske utfordringer Aftenposten 02 10 09

Befolkningsutvikling: 2013 2016 Prosent 0-5 år: 14185 15277 7.7% 6-18 år: 26624 27311 2.6% 19-66 år: 118206 123469 4.5% 67-79 år: 13718 16108 17.5% 80+: 6517 6396-1.9% Sum: 179250 188561 5.2%

Utfordringer De eldre selv......tror ikke de kan forvente annet med alderdommen...har sviktende tro på at de selv kan gjøre noe for å bedre helsen sin Samfunnet...(vi andre)...har liten tro på forbedringspotensial hos den eldre...opptrer hjelpende i stedet for å se etter hva som fortsatt kan trenes på Anna er jo så gammel så hun trenger hjelp eller...det går raskere slik M. Zingmark (2013) 27.10.2014 Hverdagsmestring Trondheim Kommune

Et ønske om å komme tidligere inn Reservekapasitet er kapital i banken

Trondheim kommune Hoftebruddspasienten FØR bruddet Individ Fysisk funksjon / kognitiv kapasitet lett redusert Kort periode med redusert helse Oppgave/situasjon Selvhjulpne i p-adl Redusert aktivitetsnivå Litt hjelp fra pårørende til I-ADL Omgivelser Vinterføre/vær/transport Nettverk/roller

Behov for endring? http://www.youtube.com/watch?v=kvf8qacqnyq

Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Innebærer nytt fokus og tenkesett Fra Sen innsats Sykdom Informasjon Passivisering Hjemmehjelp Til Tidlig innsats Helseperspektiv Motivasjon Aktivisering Hjemmetrening og egen innsats Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Fra Salongbordpiloten Til Aktiv i eget liv Fra: Hva kan vi hjelpe deg med? Tradisjonelt tenker man tiltak og tilbyr tjenester. Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt liv? Fokus på brukers ønsker og ressurser

hjemmet Flere kroniske lidelser, Utendørs mobilitet Gradvis fall i funksjon Tar kontakt med HVK for første gang Tidlig innsats Forverring av kroniske lidelser, store endringer i livet. innendørs mobilitet. Har nå TA og andre tjenester. Hverdagsrehabilitering Akutt tilstand fører til brått funkjsonstap. Pasientforløp Kari 84 år sykehus Rehab. hjemmet Innlagt somatisk sykehusavd. 10 dagers inn- Leggelse pga komorbiditet flyttes mellom avd. Ergo settes inn Utskrivelse planlegges Innlagt kommunal rehab-avd. med.tilstand ustabil (uklar, engstelig, ernæringstilstand, infeksjoner?) Reinnleggelse sykehus Tilbake etter en uke Etter 3 ukers rehab. reiser pas hjem med oppsøkende rehab. i hjemmet Daglig tilsyn og hjelp til personlig stell av hjemmetjenesten. Fysio settes inn Forverring av tilstand og pasienten trenger ytterligere hjelp. ET setter inn flere hjelpemidler (seng, løfte-/hvilestol etc.) Pårørende og hjemmetjenesten vil ha sykehjemsplass sykehjem Kari blir bedre ernært og med. tilstand stabiliseres. Forflytnings- og gangproblemer øker. Thingstad, Granbo, Sand 2010

Vår vei har blitt til underveis. Tverrfaglige Innsatsteam for rehabilitering i hjemmet Nettbasert Øvelsesbank Brosjyre 65 + Øvelser som holder deg i form Tidlig Rehabiitering Tidlig Intervensjon Utvikling av identifiksjonsmarkører for funksjonsendring Hverdagsrehabilitering og Tidlig Innsats 2002 2007 2012 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fallteam Mulitfaktoriell Tilnærming HverdagsMestring i Hjemmet (HMH) Helhetlig pasientforløp i eget hjem (HPH) Syn Utvikling av vår modell for Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering: Utvidelse til flere bydeler 27.10.2014 Hverdagsmestring Trondheim Kommune

Ideologi: HVERDAGSMESTRING Hele organisasjonen Delprosjekt 1: TIDLIG INNSATS Delprosjekt 2: HVERDAGSREHABILITERING Breddekartlegging og tiltak når bruker tar kontakt for første gang Ergo/Fysio/HVK Alle bydeler Gjenkjenne tidlig funksjonssvikt hos brukere som har hjemmetjenester Hjemmetjenesten/Ergo/Fysio/HVK 2 bydeler 6 soner

o Eldre med begynnende funksjonssvikt skal få: o bred, tverrfaglig kartlegging o Helsefremmende og forebyggende tiltak i stedet for kompenserende tiltak o Mål: utsette behov for personhjelp og hjemmetjenester o Utføres av Ergoterapeuter og fysioterapeuter i samarbeid med HVK Hverdagsmestring Trondheim Kommune

Trondheim kommune Målgruppe 65+ med synsproblematikk og/eller bevegelsesvansker som tar kontakt for første gang med begynnende vansker med å utføre daglige aktiviteter Foto:Martin Lundsvoll

Kvalitetssikre mottak av førstegangshenvendelser Kartlegging Multifaktoriell kartlegging Tverrfaglig oppsummering Tiltak Enkle og innlysende tiltak Forebyggende tiltak Hjelp til selvhjelp Hverdagsmestring Trondheim Kommune

Tidlig innsats - Flere prosesser Brukere Innbyggere og samarbeidspartnere Lage en god arbeidsprosess som er bærekraftig for framtiden Tverrfaglig kartlegging Hva skal kartlegges og av hvem. Metoder for empowerment Forebyggende tiltak Kunsten å ikke være behandler men likevel bruke sin fagkunnskap Informasjonsarbeid Nettside Brosjyre Innlegg og foredrag Overføre kompetanse og samarbeide slik at andre aktører kan være gode oppdagere

Ideologi: HVERDAGSMESTRING Hele organisasjonen Delprosjekt 1: TIDLIG INNSATS Delprosjekt 2: HVERDAGSREHABILITERING Breddekartlegging og tiltak når bruker tar kontakt for første gang Ergo/Fysio/HVK Alle bydeler Gjenkjenne tidlig funksjonssvikt hos brukere som har hjemmetjenester Hjemmetjenesten/Ergo/Fysio/HVK 2 bydeler 6 soner

Elementer i hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring Hva er viktige aktiviteter i livet nå? Mestring av hverdagen i eget hjem Forebygging Forebygge nye eller ytterligere funksjonsfall Tidlig innsats Rehabilitering Tidsavgrensede og planlagte prosesser med mål Tverrfaglig samarbeid Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Delprosjekt 2 - Hverdagsrehabilitering o En arbeidsform som skiller seg fra annen type rehabiliteringstilbud: o Utføres av ansatte i hjemmetjenesten i samarbeid med ansatte med kompetanse i rehabilitering o Innsatsen skal skje i brukers hjem, og/eller i brukers nærmiljø o Brukers ressurser og målstyring er helt sentrale momenter Hverdagsmestring Trondheim Kommune

HOVEDMÅL: Pasienter/ brukere i Trondheim kommune skal få mulighet til å bo hjemme så lenge de ønsker det, med fokus på egne ressurser. Ansatte innehar kompetanse i hverdagsrehabilitering som bidrar til at pasient /bruker kan fortsette å være aktiv i eget liv. Ansatte i hjemmesykepleien identifiserer pasienter/brukere i målgruppen, og fortsetter endringsarbeidet med hverdagsmestring - fra tradisjonell kompenserende tenkning til støttende og veiledende tilnærming Pasient/bruker kan fortsette med å være aktiv og selvstendig i eget liv Strukturert tverrfaglig samhandling og definerte samhandlingsarenaer mellom hjemmesykepleien, HVK og ergo/fysio Pasient/bruker er kjent med kommunens satsing på Hverdagsrehabilitering Evaluering - Bruker - Ansatte Your footer

Målgruppe Hverdagsrehabilitering Personer, 65+ år som får problemer med å ivareta daglige aktiviteter de nylig har mestret på grunn av en funksjonsnedsettelse og/eller et fall. Dette er brukere med enkle tjenester som: Multidose Elastiske strømper Sårstell Dusj Middagsoppvarming Hjemmetjenesten gjenkjenner tegn på endring av funksjon 27.10.2014 Hverdagsmestring Trondheim Kommune

Disse får annet tilbud IPLOS over 2,0 Langtkommen demens Omfattende plager i forhold til psykiatri og rus Pasienter i palliativ fase Pasienter med langtkommen degenerativ lidelse 27.10.2014 Hverdagsmestring Trondheim Kommune

Organisering Styringsgruppe Rådmannens fagstab Prosjektkoordinatorer Enhetsledere : 2 hjemmetjenestesoner 2 HVK Enhet for ergoterapi Enhet for fysioterapi Kompetansesenteret for bevegelsesvansker og fall, St. Olav Arbeidsgruppe Bydel Prosjektkoordinator Ergoterapeut Fysioterapeut Fagledere: 3 hjemmetjenestesoner HVK Enhet for ergoterapi Enhet for fysioterapi Arbeidslag hos bruker Primærkontakter fra hjemmetjenesten Ergoterapeut Fysioterapeut Prosjekteier: Kommunaldirektør Helge Garåsen Alle i hjemmetjenesten er potensielle hjemmetrenere 27.10.2014 Hverdagsmestring Trondheim Kommune

Identifikasjonsmarkører Hva kan vi konkret observere ved personen og i omgivelsene som kan indikere en funksjonsendring? (fysiske, psykiske og sosiale forklaringer): Er det ting i leilighet som tyder på lite bevegelse (salongbordet) Slutter åpne døren, lar den stå ulåst Lager seg bevegelsesløyper i huset/ strategiske støttepunkt Vektendring Sover mye på dagtid Vanskelig å motivere til å være med på ting. Ferske aviser som ser ut som de ikke blir lest Støv på utesko

HVERDAGSREHABILITERING- Arbeidsprosessen v2 Primærkontakt kartlegger og identifiserer aktuell bruker ut ifra inkluderingskriterier Tverrfaglig kartleggingsmøte hjemme hos bruker HVK Behov for økte tjenester Vedtak Primærkontakt, fysio og ergoterapeut Hverdagsrehabilitering Felles målsettingsmøte Brukers egen målsetting Målsetting i oppdragets art Døgnrehabilitering Helsehus Innsatsteam Ergo / Fysio Hjemmesykepleie Mål og tiltak der hjemmesykepleien fungerer som hjemmetrenere i 6 uker 27.10.2014 Felles evaluering etter 3 og 6 uker. (Bruker, primærkontakt, ergo/fysio i fellesskap) Hverdagsrehabilitering Lerkendal Bydel, Trondheim Kommune Fortsatt Hjemmesykepleie Utregistrering

HVERDAGSMESTRING - målgrupper Brukere med behov for spesialisert rehabilitering i sykehus, etter akutt skade/sykdom Brukere med behov for spesifikk tverrfaglig rehabilitering i hjemmet, eller på rehabiliteringsinstitusjon Spesialisert Rehabilitering Rehabiliteringsteam, Rehabilitering i institusjon Oppfølging fra ergo/fysioterapeut Spesialisthelsetjenesten Innsatsteam, Helsehus Ergo -/Fysioterapeut Brukere over 65 år som har hjemmetjenester og er i risiko for ytterligere funksjonsvikt. Eldre over 65 år som henvender seg til Trondheim kommune for første gang, med spørsmål om enkle tjenester HVERDAGSREHABILITERING TIDLIG INNSATS Alle innbyggere i Trondheim kommune: Folkehelsearbeid; Helsefremmende og forebyggende tiltak Hjemmesykepleien som hjemmetrener, under veiledning fra ergo/fysio HVK, Ergo / fysio Trondheim kommune (2013) Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

Hva har vi oppnådd? Bedre tiltakskjede mer sammenhengende rett tjeneste til rett tid bedre til å vurdere Å være medforskere Inkluderte vs kontrollgruppe med vanlige tjenester (NTNU, forskergruppa GeMS ) Kulturendring personalet og bruker/ pårørende (HiST) Trondheim kommune

Hva har vi oppnådd? Bedre til å oppdage tidligere tverrfaglige vurderinger tidligere i forløpet mer forebyggende tiltak utsette behov for mer personhjelp Arbeidsprosess i endring Oppdaget at vi jobbet mer flerfaglig enn vi trodde. Behov for tettere tverrfaglig samarbeid