Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Rapport: Status arealbruk og eiendomsforvaltning i de videregående skoler Ytre Namdal vgs Ole Vig vgs Egge Vgs Grong vgs Mars 2005

-2- Innholdsfortegnelse Kapittel Side 1 Bakgrunn 3 2 Sammendrag og konklusjoner 4 3 Arealstatus 3.1 Beregningsmodell for arealbehov 7 3.2 Registrering av eksisterende arealer 8 3.3 Arealsammendrag med tabeller/diagram 10 3.4 Arealoversikt for den enkelte videregående skole 14 3.5 Elevtallsutvikling 29 3.6 Fordeling elever allmenn- og yrkesfaglig studieretning 30 4 Status bruk av økonomiske ressurser 2001-2005 4.1 Historikk 31 4.2 Sammendrag bruk av midler 2001-05 31 4.3 Salg av eiendommer 33 5 Eiendomsforvaltning 5.1 Organisering av eiendomsforvaltningen i NTFK 34 5.2 Gjennomføring av tiltak 35 5.3 Eiendomsforvaltningsutvalget (NOU 2004:22) 35 5.4 Fremtidig forvaltningsfunksjon i NTFK 36 Vedlegg: 37 Situasjonsplan med bygningsbetegnelse samtlige 12 skoler Steinkjer 18.03.2005 rev. A Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Funksjon Bygg og Eiendom Rune Venås /Karl Arne Jensen

-3-1 BAKGRUNN I oktober 2000 utarbeidet daværende fylkets Eiendomsavdeling rapporter for investeringsbehov i skolen 2001-2008, med tilhørende vedlikehold-, enøk-, og inneklimarapporter. Rapportene ble behandlet i Hovedutvalg og fremlagt Fylkestinget, og er gjort gjeldende for årlige vedtak knyttet til budsjett og rullering av økonomi- og investeringsplaner for perioden 2001-2008. Rapporten er også vesentlige saksgrunnlag for FT-sak 42/2000 Utdanningssektoren samlet investeringsbehov og arealutredning og FT-sak 53/2002 Salg av Fylkeskommunale eiendommer. Oversikt over bygg som kan selges i løpet av 2003, 2004 og 2005. Disse rapporter danner også grunnlag for de arealeffektiviseringskrav som er gjort gjeldende for sektorens driftsbudsjett de senere år. Denne statusrapport har som formål å etablere: o Ny status arealbruk o Oppfølging av tilførte midler relatert angitt behov 2000 o Organisering av prosjekter- og eiendomsforvaltningen Statusrapporten danner grunnlag for melding om areal- og ressursbruk til Fylkestinget i april- 2005. Rapporten skal deretter videreføres i generalplaner for de enkelte skoler knyttet til fremtidig ny- og ombyggingsbehov. Denne forutsettes forelagt Fylkestinget til behandling juni-2005. Rapporten er basert på arealgjennomganger med drifts- og virksomhetsledere ved de enkelte skoler. Uoversiktlige eie-/leieforhold gjør noen arealoversikter unøyaktige, dog ikke vesentlig for hovedkonklusjonene.

-4-2 SAMMENDRAG 2.1 Arealvurderinger o I skoleåret 2005 er det 5511 elever i fylkets videregående skoler inkl. studenter ved Teknisk fagskole med fast studieplass. o Brutto areal (eid og leid) ved de 12 videregående skoler er beregnet til 170 000 m² (30,8 m² pr. elev), mens teoretisk beregnet arealbehov er beregnet til 138 000 m² (25 m² pr. elev). Av totalt 32 000 m² overskuddsareal er ca. 20 000 m² knyttet direkte knyttet til skoledrift som studie-, administrasjons-, drifts- og serviceareal samt trafikk- og konstruksjonsareal. o Utover dette eies det ca. 20 000 m² bygningsareal ved skolene i boliger, drivhus og spesielle bygg som ikke direkte benyttes til undervisningsformål (bygg ved avd. Frol avd. Overhalla inngår i dette) o Arealavviket er i hovedsak knyttet til eldre, ineffektiv og lite egnet bygningsmasse ut fra dagens pedagogiske undervisningsformer, som er forutsetning for beregning av teoretisk arealbehov. Arealoverskuddet er også knyttet til trafikk/konstruksjonsareal samt kjellerareal som i liten grad praktisk og økonomisk kan konverteres til undervisningsformål. o Arealeffektivitet relatert til normtall og pedagogisk effektive undervisningsformer, kan ikke oppnåes uten en betydelig ny- og ombyggingsaktivitet. Reduserte driftskostnader ved effektivisering av ca. 20 000 m 2 bygg utgjør ca. 12,0 mill kr/år. Dette forsvarer alene investeringer i om- og nybygg i området 150 mill. kroner innenfor lønnsomhetskriterier. Frigjorte bygninger/eiendommer bør bidra til egenkapital til utbyggingstiltak. Nye effektive nybygg, vil i tillegg til redusert areal, i langt større grad enn ved mange av eksisterende bygninger, tilfredstille krav til universell utforming. o Elevtallveksten frem til utflating i 2008 iflg. SSB, gir en vekst på ca. 400 elever denne kan teoretisk skje gjennom fortetting i eksisterende bygningsmasse. Arealkapasiteten for slik fortetting er allerede til stede i Levanger/Verdal-regionen, i Steinkjerregionen samt i Ytre Namdal (sistnevnte etter utbygging til skolestart 2007 som vedtatt i budsjett 2005). o Utdanningspolitiske prioriteringer som hensyn til elevers primære studieønske og nærskole, gjør at elevveksten ikke uten videre kan styres til skoler med arealkapasitet. I Stjørdalsregionen (hvor SSB-tall for elevvekst trolig ikke i tilstrekkelig grad hensyntar økt folketallsvekst) vil det være arealmangel i løpet av 2-3 år denne vil vedvare. Ved Olav Duun vgs er det ikke tilstrekkelig areal til å dekke økt elevantall ved nedlegging og overføring av elever fra Overhalla høsten 2005. o Ved vurdering av rapportens tallmateriale må flg spesielle forhold hensyntas: Gymsaler/idrettshallers eie/leieforhold Lokale sambruksavtaler aulaer etc Uoversiktlige leie- og sambruksforhold med andre i enkelte skoler Overskuddsareal Verdal forklares med betydelig kjellerareal, aula/vestibyle/idrettshall i sambruk med andre institusjoner Underskuddsareal ved Leksvik forklares til dels med yrkesfagelever i bedrift Underskuddsareal ved Inderøy vgs forklares til dels med betydelig sambruk vedr. kulturhus (bibliotek, kantine, aula etc) o Følgende skoler skiller seg ut med stor andel ledig primærareal. Arealene er lokalisert i en bygningsmasse lite egnet for dagens undervisningsopplegg og i bygninger med til dels dårlig standard: Egge vgs, Mære vgs (hybelbygg, driftsbygninger), Steinkjer vgs og Levanger vgs (avd. Staup)

-5- o Ut fra dette bør flg. tiltak knyttet til areal- og driftseffektivisering utredes nærmere, hvor også hensyn til pedagogiske og relevante andre forhold inngår: Totalt skole- og tilbudsstruktur i Steinkjer-regionen (Egge, Mære og Steinkjer), hvor alle 3 skoler har betydelig ledig areal. Dette bør inkluderer flg. vurderinger: - Salg av nordvestre del av Egge vgs og konsentrasjon om ny effektiv bygningsmasse i sørøstre del (M- og K-bygg samt byggfaghaller) - Salg av Thorp-bygget eller økning av elevantall ved Steinkjer vgs - Sammenslåing av Egge og Steinkjer vgs Totalt arealbruk vedr. naturbruklinjer ved Mære og Staup. Dette inkluderer flg.: - Omfang og behovet for egne driftsbygninger - Salg av Staup og overføring av tilbud til Mære Utbygging med ny effektiv bygningsmasse sentralt ved Ole Vig vgs, som erstatter eldre bygg for yrkesfag og som også tar opp i seg elevveksten. Ut fra markedshensyn og skolestruktur bør bygning på Sutterø vurderes solgt. Sanering av uhensiktsmessig bygningsmasse for yrkesfag, brakkerigg og eksterne leieforhold ved Olav Duun vgs - utbygging med ny effektiv bygningsmasse og som også tar opp i seg elevveksten 2.2 Økonomiressurser anvendt til nybygg, vedlikehold etc. I perioden 2001-2005 er tilførte ressurser betydelig lavere enn angitt behov i rapporter 2000. Sammenstilling av påpekt og utført behov er som. flg: Angitt behov 2000 Brukt 2001-2005 Sum nybygg/ombygging: 224 mill 139 mill Sum vedlikehold, enøk, inneklimatiltak: 194 mill 27 mill Mangelfulle bevilgninger har medført større etterslep i vedlikeholdet og økt forringelse av bygningsmassen i perioden. Normal vedlikeholdskost (planlagt + utskiftninger) i skolebygg er ca. 75 kr/m². Snittet i Nord-Trøndelag de siste 5 år er ca. 40 kr/m². Dette inkluderer også utskiftinger og investeringer i enøk- og inneklimatiltak som utgjør mer enn 50 % av tiltakene. Dvs at etterslepet i vedlikehold har økt med ca. 7-10 mill. pr. år i siste 5-årsperiode. Realverdi i eksisterende bygningsmasse anslås til ca. 1,5-2,5 milliarder kroner. Såfremt realverdien pga mangelfullt vedlikehold, synker med 0,5 % mer enn normale avskrivningsverdier, utgjør dette et årlig verditap på ca. 10 mill. kroner. Ny teknisk status på bygningsmasse vil bli fremlagt i Fylkestingssak vedr. utbyggingsplaner i juni 2005. 2.3 Eiendomsforvaltningen. o Organisasjonsmodellen i Fylkeskommunen medfører at alt økonomisk ansvar for bygningsdrift tilligger de lokale virksomhetsledere. o Formell utøvelse av eierskap til bygninger og eiendommer kan fremstå uklart definert i organisasjonen. Hjemmelshaver i Grunnboka er Fylkestinget v/ fylkesordføreren. o Drifts- og renholdspersonell er i sin helhet organisert økonomisk- og ansvarsmessig under den enkelte virksomhet i hovedsak gjennom egne ansatte. o Mange vedlikeholds- og ombyggingsprosjekter gjennomføres direkte i skoleregi, med eller uten faglig sentral bistand.

-6- o I flere slike prosjekter har det vært uavklarte økonomiske og tekniske forhold mellom virksomhet og sentraladministrasjon. Rutiner for å bedre dette utvikles nå i dialog med virksomhetene iht. vedtak i FR 164/2004 o Bygge- og eiendomsfunksjonen er i dag organisert som en faglig stabsfunksjon tillagt avdeling videregående opplæring. Basert på fagkompetanse og historisk organisering fremstår funksjonen som fylkeskommunens byggforvalter, uten at det i dag foreligger et formelt ansvar. o Bygge- og eiendomsfunksjonen leder i perioden 2005-2007 to større prosjekter knyttet til forvalterrollen og drift- og arealeffektiviseringskrav: Energiledelse med oppfølging av energiforbruk i alle fylkeskommunale bygninger samt opplæring av driftspersonell Utvikling av egnet FDV-verktøy som bl.a. tilfredstiller kravene til sentral arkiv/dokumentasjon og lokal/sentral vedlikeholdsplanlegging o Eiendomsforvaltningsutvalget (NOU 2004:22) la i november 2004 frem rapporten Velholdte bygninger gir mer til alle. Utvalget har gjennomgått og evaluert eiendomsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Utvalget anbefaler og konkluderer med flg. forslag: Statlig finansieringspakke (5 milliarder kroner over 5 år) for vedlikeholdsetterslep og utvikling av eiendomsforvaltningen Organisering av eiendomsforvaltning bør ivaretaes gjennom egne organisatoriske enheter Nye økonomiske, adm. og regnskapsmessige prinsipper. I følge regnskapslovens prinsipper mht avskrivninger/avsetninger (mulig gjennom organisering som foreslått) Mål for god eiendomsforvaltning i kommunene definisjon av kriterier Utvikle juridiske regelverk for bedre eiendomsforvaltning krav til vedlikehold i Plan og Bygningsloven Kompetanseutvikling (FOU-program), benchmarking og konkurranseutsetting o Desentralisert organisering med lokalt og virksomhetsorientert bruks- og driftsansvar av skolebygninger som benyttes i NTFK, gir positive effekter som bør opprettholdes. o Fylkeskommunens organisering av eier- og forvalteransvaret relatert til kravene til profesjonell eiendomsforvaltning, faglig bestillerkompetanse og ansvarlig prosjektgjennomføring fremstår uklart definert. Organisasjons- og ansvarsforhold for dette må utredes og avklares innenfor rammene av gjeldende organisasjonsmodell.

-7-3 AREALSTATUS 3.1 Beregningsmodell for arealbehov Romtyper Arealbehov til undervisningsformål er definert i 6 hovedgrupper av rom ut fra etterfølgende definisjoner. Arealene er knyttet til romprogram fra skoler og normer hvor nye pedagogiske studieformer er lagt til grunn. A B C D Alminnelige rom A1- Teorirom hvor det foregår ordinær teoriundervisning: klasserom, grupperom, auditorier og lignende. A2 - Teorirom som er forberedt for å undervise i en eller flere spesialiteter, men hvor det kan gjennomføres standard teoriundervisning.: kjemi-, naturfag-, biologi-, språklab., datarom. Dvs. rom som er vanlig i allmennfaglig studieretning. 2,5 m² pr elev er lagt til grunn i beregningen for A-rom. Spesialrom Rom som har spesiell innredning og/eller form som gjør at det ikke kan gjennomføres annen undervisning enn det rommet er beregnet for. Generelt er disse rommene spesialrom for yrkesfaglig studieretning så som verksteder, haller, lager, laboratorier, verkstedkontorer og lignende. Gymsaler/idrettshaller er også B - rom Arealbehov B rom er basert på tall fra: hefte Framtidens skole i Nordland samt til romprogram fra: Byåsen vgs, Hamar katedralskole, Kongsvinger vgs og Jåtta vgs. Disse skolene er nettopp tatt i bruk eller er under bygging. Administrasjon og personalrom Rom som benyttes til skolens administrasjon og lærere samt sosialrom for alle skolens ansatte. For arealberegning er følgende lagt til grunn: o 2,25 lærere pr. klasse o 3,25 ansatte inkl. lærere pr. klasse Arealbehov kontorer: 15 m² netto pr. arbeidsplass. Arealbehov arbeidsrom lærere: 6 m² pr. lærer. Garderobe for ansatte som ikke har egne kontorer: 0,6 m² pr. ansatt. Arealbehov toalett: 0,2 m² pr ansatt. Arealbehov spiserom: 1,5 m² pr ansatt + kjøkken 5 m². Servicerom Støtte- og servicerom for elevene, eller støtterom for undervisning. Arealbehov bibliotek: 40 m² + 0,40 m² pr elev. Dekningsgrad 18 %. Arealbehov kantine: 50 m² + 0,45 m² pr. elev. Dekningsgrad 33 %. Arealbehov toaletter: 0,2 m² pr. elev Arealbehov elevrådkontor: 15 m²

-8- E Driftsrom Rom som brukes av driftspersonalet, tekniske rom o.l. Arealbehov renhold: Arealbehov vaktmester: Arealbehov søppel: Arealbehov lager: 10 m² + 0,1 m² pr. elev. 10 m² + 0,1 m² pr. elev. 5 m² + 0,01 m² pr. elev. 20 m² + 0,05 m² pr. elev Tekniske rom (vent.-, maskin-, trafo- og tavlerom o.l.) regnes som 12% av arealet for romtypene A+B+C+D. F Trafikk- og konstruksjonsarealareal Korridorer, ganger, trapper og andre arealer som ikke har andre funksjoner enn å sikre atkomsten. Konstruksjonsarealer (vegger, søyler osv.) inngår i denne posten. Arealbehov: Vi beregner dette som 45% av romtypene A+B+C+D+E. G Spesielle arealer Omfatter areal som benyttes til andre formål enn undervisning, f.eks utleie, boliger, internat eller lignende. Arealutnyttelse I generalplansammenheng setter vi arealutnyttelsen i undervisningsrom (A-rom) til 80% Arealer til gymsaler, grupperom og særskilte spesialrom behandles særskilt (se anmerkning for den enkelte skole hva som inngår/ikke inngår) Arealbehov for undervisningsrom for yrkesfag blir for høyt da en del av undervisningen foregår i spesialrom. Fradrag for dette gjøres med bakgrunn i andel timer i spesialrom. Romstørrelser og sambruk av spesialrom av forskjellige faglinjer, må vurderes spesielt for hver enkelt skole. Nøkkeltall for teoretisk arealbehov utfra benyttet modell: Totalt for allmenne studieretning inkl. F-areal: 11,2 m²/elev Spesialrom for yrkesfag (B-areal): Areal avhenger av studieretning Teorirom inkl C, og, E areal for yrkesfag m.fl.: 7,7 m²/elev Gymsal/flerbrukshall alle elever 145 m² + 1,5 m² pr. elev Trafikk/konstruksjonsareal, yrkesfag m.fl., gymsal: 45 % tillegg 3.2 Registreringer av eksisterende arealer Det er foretatt registreringer av arealer iht. ovennevnte romtypeinndeling for alle skoler i samarbeid med de enkelte skoler. Generering av alle arealer er utført av eiendomsavdelingen gjennom forvaltningsprogrammet Jonathan, med bakgrunn i opplysninger vi har fått fra skolene. Det ligger samme arealmessig behandling i bygg uavhengig av eier/leieforhold. Kortsiktige leieforhold i eksterne bygg inngår ikke i arealberegningen.

-9- Fylkeskommunen har i dag ikke et eiendomsforvaltningssystem som er tilfredstillende for å ivareta god eiendoms- og arealforvaltning. Tegninger, arealbruk, tilstandsstatus og annen dokumentasjon, særlig knyttet til eierforhold, er ikke godt nok tilgjengelig. Bruk av bygg, leieforhold inngått direkte av skolene samt sambruksforhold f. eks med kommuner, høgskoler eller lignende bidrar til at en del arealbruk fastsettes kun med grunnlag i godt faglig skjønn og ikke i beregninger. Totaloversikt over areal fra registreringer er som flg: Faktisk eksisterende areal knyttet direkte til undervisning 12 videregående skoler 170 000 m² brutto golvareal skolebygg Ytterligere ca 20 00 m² i bygninger på skoler utenom skoledrift ca 5 500 rom ca 130 bygninger Teoretisk beregnet arealbehov skoledrift: 138 000 m² brutto golvareal inkl. gymsaler Det gjøres spesielt oppmerksom på at selveide eller leide gymsal/flerbruksshaller i stor grad påvirker arealvurderingene ved de enkelte skoler. Vi har i enkelte arealsammenstillinger korrigert arealavvik for behov og faktisk bruk av gymsaler, for at dette ikke i for stor grad skal påvirke vurderingene av arealbruken.

-10-3.3 Arealsammendrag med tabeller/diagram Totalt areal pr. skole 30 000 25 000 20 000 m 2 areal 15 000 10 000 5 000 - Egge Grong Leksvik Levanger Skole Olav Duun Ole Vig Steinkjer Verdal Ytre Namdal Totalt eksist.areal ( eks. gymsal) Totalt beregn.behov (eks. gymsal) Areal pr. elev pr. skole (ekskl. Mære) 60,0 50,0 m 2 pr. elev 40,0 30,0 20,0 10,0 - Egge Grong Leksvik Levanger Olav Duun Ole Vig Stein kjer Verdal Ytre Namdal Skole Pr m² eks.areal (eks. )gymsal Pr m² beregn.behov (eks. gymsal)

-11-

-12-

-13- Differanse eksisterende areal - arealbehov (ekskl. areal gymsaler) 16000,0 14000,0 Arealdifferanse total m 2 12000,0 10000,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 0,0-2000,0 Egge Grong Leksvik Levanger Skoler Olav Duun Ole Vig Steinkjer Verdal Ytre Namdal Differanse eksisterende areal - arealbehov ( ekskl. areal gym.saler, ekskl. Mære) 35,0 30,0 25,0 20,0 m 2 pr. elev 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 Egge Grong Leksvik Levanger Skoler Olav Duun Ole Vig Stein kjer Verdal Ytre Namdal

-14-3.4 Arealoversikt for den enkelte videregående skole - Meråker videregående skole, Meråker - Ole Vig videregående skole, Stjørdal - Levanger videregående skole, Levanger - Verdal videregående skole, Verdal - Leksvik videregående skole, Leksvik - Inderøy videregående skole, Inderøy - Mære Landbruksskole, Steinkjer - Steinkjer videregående skole, Steinkjer - Egge videregående skole, Steinkjer - Olav Duun videregående skole, Namsos - Grong videregående skole, Grong - Ytre Namdal videregående skole, Rørvik Situasjonsplan med byggbetegnelse for samtlige skoler er inntatt som vedlegg bak i rapporten

-15- EGGE VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Bygg J Bolig 106 m² Bygg N Bolig 106 m² Bygg P Garasje 176,6 m² 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregn. Eksist. areal areal Diff. areal Beregn. Behov Eksist. areal Pr enhet m² m² m² Pr enhet A Alminnelige rom 540 2 256 1 716 1,8 7,7 Pr elev B Spesialrom 4 342 7 880 3 538 14,8 26,8 Pr elev C Administrasjon 573 842 269 9,4 13,9 Pr ansatt D Servicerom 509 954 446 1,7 3,2 Pr elev E Driftsrom 819 1 667 849 2,8 5,7 Pr elev SUM A+B+C+D+E 6 782 13 599 6 817 23,1 46,3 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 3 052 3 216 164 10,4 10,9 Pr elev G Annet areal 0 1 177 1 177 0,0 4,0 Pr elev SUM 9 834 17 992 8 158 33,5 61,2 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne fag 0,9 9,2 % Antall klasser yrkesfag 17,8 90,8 % Antall elever 294 Antall ansatte 61 Antall lærere 42 Skolen er i gang med å planlegge samlokalisering av aktiviteter fra nordre del av skolen til M og K bygget. Dette tiltaket vil redusere arealbruken, da dette er grunnlaget for salg av bygg E og F (mekanisk avdeling) som er vedtatt avhendet. Det vil være nødvendig med ytterligere investeringer i nybygg får å få en enda mer arealeffektiv og universell utformet skole. Tidligere er det også vedtatt at boligene J og N skal selges. Areal for elever ved teknisk fagskole er ikke med i arealbehovet. Det meste av deres undervisning er nettbasert, men elevene samles flere ganger i året ved skolen. Skolen har egen gymsal som er stor nok til å dekke behovet til kroppsøving arealet inngår i behov og faktisk areal. I budsjettet for 2005-2006 er det avsatt penger for å realisere mellombygget for byggfagene. Mellombygget skal ivareta behovet for garderober og grupperom. Utbyggingen bør sees i sammenheng med den generalplanleggingen som finner sted ved skolen i forbindelse med samlokalisering i M og konsentrasjon omkring bygg i sørøstre del av tomt. Nordvestre del (bygg B, C, D, E og F) bør frigjøres og utvikles for salg.

-16- GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Brakke 25 m² Garasje (under arbeid) 388 m² Idrettshall (leies)? 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregnet areal Eksist. areal Diff. areal Beregn. behov Eksist. areal Pr enhet m² m² m² Pr enhet A Alminnelige rom 737 1 356 618 2,7 4,9 Pr elev B Spesialrom 2 163 796-1 367 7,8 2,9 Pr elev C Administrasjon 387 461 74 8,9 10,6Pr ansatt D Servicerom 470 516 46 1,7 1,9 Pr elev E Driftsrom 551 400-150 2,0 1,5 Pr elev SUM A+B+C+D+E 4 308 3 528-779 15,6 12,8Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 1 938 1 282-657 7,0 4,6 Pr elev G Annet areal 0 421 421 0,0 1,5 Pr elev SUM 6 246 5 231-1 015 22,6 19,0 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne fag 5,1 55,1 % Antall klasser yrkesfag 8,3 44,9 % Antall elever 276 Antall ansatte 43 Antall lærere 30 Arealberegningen viser at det er underskudd på areal relatert norm for skolen. Dette gjelder for spesialrom (B - rom) for forskjellige studieretninger. I tillegg er arealbehov for gymsal/idrettshall med garderober teoretisk beregnet i behov, men ikke inkludert i eksist., da skolen leier areal for kroppsøving. Skolene leier i dag ut en del arealer se G - annet areal i tabell. Pga skade med kollaps av tak høsten 2004 og derpå betydelige vannskader, er det i vinter utført omfattende reparasjoner og utskiftinger. Dette har gjort at skolen har fått oppgradert undervisningsfløy og administrasjonsfløy betydelig. Skolen er i gang med å bygge garasje og lager for byggfagene og driftspersonell. Bygget er planlagt med fremtidig påbygg en etasje over garasjene med undervisningsareal.

-17- INDERØY VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Bygg E Stabbur 36 m² Bygg H Deler av Kulturhus? Deler av Bibliotek? Følgende er inkludert: Arealer i kulturhus: Rom i kjeller, scene, sal, 2.et. til sammen 502 m². Arealer for 3. et. er ikke inkl. Idrettshall 1056 m². Areal for garderober er ikke inkl. Deler av bibliotekbygg: 325,4 m² 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregnet Eksist. Beregn. Eksist. areal areal Diff. areal behov areal Pr Pr m² m² m² enhet enhet A Alminnelige rom 789 839 50 2,8 3,0Pr elev B Spesialrom 1 371 1 941 569 4,9 7,0 Pr elev C Administrasjon 479 533 54 9,4 10,4Pr ansatt D Servicerom 492 175-317 1,8 0,6Pr elev E Driftsrom 476 80-396 1,7 0,3Pr elev SUM A+B+C+D+E 3 607 3 568-40 13,0 12,8 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 1 623 628-995 5,8 2,3 Pr elev G Annet areal 0 0 0 0,0 0,0Pr elev SUM 5 230 4 196-1 035 18,8 15,1 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idretts fag 2,8 30,2 % Antall klasser yrkesfag, MD 12,9 69,8 % Antall elever 278 Antall ansatte 51 Antall lærere 35 Ved Inderøy vgs eies kun A- og D-bygg mens resterende bygg leies av Inderøy kommune/ Inderøy Kulturhus AS. Skolen har mye sambruk med lokaler som tilhører Inderøy kommune og Kulturhuset. Arealbruken er til dels vanskelig å tallfeste ettersom elevene har tilgang til betydelig mer areal enn det som isolert sett er leiefestet og nødvendig isolert fra skoledriften. Merareal B-rom skyldes at hele den leide idrettshallen inngår i arealet, mens beregnet behov er ca 500 m² mindre. Kantine for skolen ligger i Kulturhuset - behovet inngår i beregning, men ikke i eksisterende areal. Bygg B, Venna eies av Inderøy kommune, og bygget inngår i sin helhet i arealberegningen. Det forhandles med kommunen om å overta bygget og med å få en oversiktelig og enhetlig leieavtale med kommunen for kulturhuset/idrettshallen og bibliotekbygget/mint. Det er i fm. Nybygget A oppsatt år 2000 planlagt utvidelse i to byggetrinn.

-18- LEKSVIK VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Fjordstue, Mosvik 455 m² Vonheim verkstedhall? Idrettshall (leid)? 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregnet Eksist. areal areal Diff. areal Beregn. behov Eksist. areal Pr enhet m² m² m² Pr enhet A Alminnelige rom 470 576 106 2,8 3,5 Pr elev B Spesialrom 2 111 938-1 173 12,6 5,6 Pr elev C Administrasjon 282 373 91 9,7 12,9 Pr ansatt D Servicerom 375 288-88 2,2 1,7 Pr elev E Driftsrom 469 369-100 2,8 2,2 Pr elev SUM A+B+C+D+E 3 707 2 544-1 163 22,2 15,2 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 1 668 945-724 10,0 5,7 Pr elev G Annet areal 0 0 0 0,0 0,0 Pr elev SUM 5 375 3 489-1 887 32,2 20,9 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idretts fag 3,2 56,9 % Antall klasser yrkesfag 4,7 42,5 % Antall elever 167 Antall ansatte 29 Antall lærere 20 Arealberegningen viser at det er arealunderskudd relatert norm ved skolen. Dette gjelder for spesialrom (B -rom) for forskjellige studieretninger; HN, HS, BY og EL. Skolen har for flere yrkesfag elever i bedrift i stedet for egne spesialrom. I tillegg er det beregnet behov for gymsal/idrettshall med garderober, men hvor areal for kroppsøving i dag leies. I dag er det ingen aktivitet ved Fjordstua i Mosvik, som vurderes solgt. Industrilokalet Vonheim er kjøpt, men ikke tatt i bruk grunnet konflikt med tidligere eier. Det anbefales at utvidelse av bygningsmasse skjer i tilknytning til skolens bestående bygningsmasse.

-19- LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE (inkl. avd. Staup og ekskl. avd. Frol) Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Avd. Moan og Kirkegt.: Bygg Garasje nybygg Flg. bygg er inkludert avd. Moan, Kirkegt og Frol: - Bygg R rektorbolig er inkludert med 474,5 m² - Bygg U er inkludert med 301,5 m² - Bygg K, gymsal Frol er inkludert med 1 056,6 m² - Nybygg er inkludert med 5 719,4 m² 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 for Levanger videregående skole: Beregnet Eksist. Beregn. Eksist. areal areal Diff. areal behov areal Pr Pr m² m² m² enhet enhet A Alminnelige rom 1 910 4 342 2 432 2,5 5,7 Pr elev B Spesialrom 6 497 6 650 153 8,5 8,7 Pr elev C Administrasjon 1 209 1 874 665 9,1 14,1Pr ansatt D Servicerom 1 428 3 287 1 859 1,9 4,3 Pr elev E Driftsrom 1 512 4 149 2 637 2,0 5,5 Pr elev SUM A+B+C+D+E 12 556 20 301 7 746 16,5 26,7Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 5 650 8 714 3 064 7,4 11,5 Pr elev G Annet areal 0 1 500 1 500 0,0 2,0 Pr elev SUM 18 206 30 516 12 310 24,0 40,2Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idretts fag 9,6 38,0 % Antall klasser yrkesfag 31,4 62,0 % Antall elever 760 Antall ansatte 133 Antall lærere 92 Avd. Staup er inkl. med følgende areal : Eksist. areal m² A Alminnelige rom 757 B Spesialrom 1 525 C Administrasjon 606 D Servicerom 934 E Driftsrom 1 861 SUM A+B+C+D+E 5 682 F Trafikk-, konstruksjonsareal 1 915 G Annet areal 1 243 SUM 8 840

-20- Følgende bygg er ikke inkl. fra avd. Staup Bygg K Bolig 240, 4 m² Bygg L Lager 73,7 m² Bygg O Veksthus 273,9 m² Bygg Q Veksthus 2 112,0 m² Bygg R Veksthus 1 228,0 m² Bygg S Veksthus? Bygg T Pottebua 113,5 m² Bygg U Carport? Bygg V Stabbur 50 m² Bygg W Boliggarasje 50 m² Bygg X Boliggarasje 50 m² Vårtun Alle bygg 2326,4 m² Hytte? I følge arealberegninger har lokalitet Moan og Kirkegt. 1 tilstrekkelig areal til å ta hele elevgrunnlaget ved skolen med unntak for B-arealer for naturbruk og blomsterdekoratør som i dag er ved Staup. Samlokalisering av skolelokaler er viktig i følge Samlokaliseringsrapporten. Realisering av salg av Rektorbolig krever nødvendige ombygginger i eks. lokaler Kirkegt./Moan. Elever fra BUP, som benytter bygg U, inngår ikke i elevtall. Driften foregår i regi av BUP/Helseforetaket.

-21- MERÅKER VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Fotballhall? Skytehall? Bibliotek? 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregnet areal Eksist. areal Diff. areal Beregn. behov Eksist. areal Pr enhet m² m² m² Pr enhet A Alminnelige rom 516 777 261 2,6 4,0 Pr elev B Spesialrom 835 2 057 1 222 4,3 10,5Pr elev C Administrasjon 202 325 123 9,5 15,3Pr ansatt D Servicerom 281 270-10 1,4 1,4Pr elev E Driftsrom 305 364 58 1,6 1,9Pr elev SUM A+B+C+D+E 2 139 3 794 1 654 10,9 19,4 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 963 1 349 387 4,9 6,9 Pr elev G Annet areal 0 0 0 0,0 0,0Pr elev SUM 3 102 5 143 2 041 15,8 26,2Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne og idrettsfag 6,5 100,0 % Antall klasser yrkesfag 0,0 0,0 % Antall elever 196 Antall ansatte 21 Antall lærere 15 I arealberegningen ligger hele idrettshallen inn som eksisterende areal, mens behovet er ca halvparten av arealet. Skolen leier skolebygget og idrettshallen vederlagsfritt av Meråker kommune. Videre leies fotballhallen, skytehallen og biblioteket av Meråker kommune. Skolen er i forhandling med kommunen for å overta driftsansvaret for hallene. Skolen underviser også HINT elever, men arealbehov for disse er ikke med i arealberegningen. Skolen har behov for større kantineareal pga. at mange hybelstudenter ønsker tilbud om bl.a. middagsservering, større og bedre garderobeplass for skielever, mer studieplass for høgskolestudenter, auditorium og bedre arbeidsplasser for lærere og kontorpersonell. En del av dette kan ivaretas med ombygging, men også påbygg over garderober kan være en løsning.

-22- MÆRE LANDBRUKSSKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Bygg E Bolig 163 m² Bygg G Bolig 246,8 m² Bygg T Bolig 183,7 m² Bygg U Bolig 183,7 m² Bygg V Bolig 135,5 m² Bygg W Drivhus 535,6 m² Bygg Æ Redskapshus 80 m² Bygg Ø Sommerfjøs 100 m² Bygg ÅB Hytte 40 m² Sagbruk Finsås? Skogstue Finsås 30 m² 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregnet Eksist. Diff. Beregn. Eksist. areal areal areal behov areal Pr Pr m² m² m² enhet enhet A Alminnelige rom 215 1 111 896 1,7 8,5 Pr elev B Spesialrom 7 016 6 915-101 54,0 53,2 Pr elev C Administrasjon 315 752 437 11,2 26,7 Pr ansatt D Servicerom 356 1 298 942 2,7 10,0 Pr elev E Driftsrom 1 022 2 398 1 376 7,9 18,4 Pr elev SUM A+B+C+D+E 8 924 12 475 3 550 68,6 96,0 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 4 016 5 065 1 049 30,9 39,0 Pr elev G Annet areal 0 5 352 5 352 0,0 41,2 Pr elev SUM 12 940 22 892 9 952 99,5 176,1 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idretts fag 0,0 0,0 % Antall klasser yrkesfag 8,7 100,0 % Antall elever 130 Antall ansatte 28 Antall lærere 19 Skolen har mye areal som til dels brukes i undervisningen, men som også er en del av gårdsdriften. Det finnes ingen normtall på hva som er riktig areal B rom i forhold til antall elever og aktivitet angitt overskuddsareal må derfor anses angitt med betydelig usikkerhetsfaktor. I investeringsbehovrapporten 2000 er følgende bygg foreslått sanert: Bygg E, G, T, U, ÅA, Ø og M. I tillegg er hytte ved Leksdalsvatnet foreslått avhendet. Bygg Y og R burde også vært sanert.

-23- Behov for internat er ikke tatt med i arealbehovsberegningen, men medtatt i eksisterende areal som annet areal G. Likeså er ikke arealbehov pga kursvirksomhet beregnet i behovet. Byggene ved skolen kan vanskelig tilpasses annet bruk som ordinær skoledrift for andre studietilbud. Skolen må vurdere om byggene som er foreslått sanert skal saneres, alternativ kan tun (bygg og grunn) med byggene U, T, V, W, X og ÅA (like nord for skolen) vurderes avhendet. Nytt bygg (rundt eks. tun) for å erstatte mange av de gamle bygninger vil føre til betydelige gevinster når det gjelder arealeffektivitet og reduserte FDV-kostnader.

-24- OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Bygg I Elektrobygg 700,5 m² Bygg N Tomannsbolig 291,5 m² Høknes (leide lok.) 80 m² Meieriet (leide lok.) 240 m² Namsoshallen (leide 190 m² undervisningslok. ID) Namsoshallen (leid)? Brakker 206 m² Alle bygg Overhalla 5 357,9 m² 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregn Eksist. Diff. Beregn. Eksist. et areal areal areal behov areal m² m² m² Pr enhet Pr enhet A Alminnelige rom 2 182 2 246 64 2,5 2,5 Pr elev B Spesialrom 7 204 6 517-688 8,1 7,4 Pr elev C Administrasjon 1 424 1 240-184 9,0 7,9 Pr ansatt D Servicerom 1 349 1 199-151 1,5 1,4 Pr elev E Driftsrom 1 668 1 280-388 1,9 1,4 Pr elev SUM A+B+C+D+E 13 828 12 481-1 347 15,6 14,1 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 6 223 4 701-1 522 7,0 5,3 Pr elev G Annet areal 0 813 813 0,0 0,9 Pr elev SUM 20 051 17 995-2 055 22,7 20,3 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idretts fag 11,2 37,9 % Antall klasser yrkesfag, MD 36,3 61,6 % Antall elever 885 Antall ansatte 158 Antall lærere 109 I flg. arealberegningen er faktisk areal mindre enn beregnet behov, noe som gjør utslag i behov for leide arealer. Skolen har f.o.m. 2004 også skoledrift i midlertidige brakker, som ikke tilfredsteller de krav som stilles til undervisningslokaler. Eksisterende bygg for HN, HS, BY og delvis MD er ikke tilpasset dagens behov og er heller ikke utformet iht. kravene om universell utforming. Det er ønskelig med nybygg som knytter den sentrale skolen bedre sammen med Øver Nauma og som kan huse studieretningene HN og HS. Alle aktiviteter mekaniske fag bør samles i samme bygning. Bygg H bør bygges ut/ombygges og tilpasses nye behov. Bygg A, B, C, N, I og event. D foreslås sanert og erstattet med et nytt bygg, noe som vil føre til bedre kommunikasjon og tilgjengelighet for alle ved skolen samt oppnå betydelige gevinster når det gjelder arealeffektivitet og reduserte FDV kostnader. Leide arealer i Namsoshallen er ikke inkl. i faktisk areal, men inngår i behovsberegning,

-25- OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Idrettshall (leid)? Garasje v/ bygg A? Plasthall v/ bygg A? Bygg H Sutterø er inkludert med 1 913,3 m² 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregnet Eksist. Beregn. Eksist. areal areal Diff. areal behov areal Pr Pr m² m² m² enhet enhet A Alminnelige rom 2 357 4 016 1 659 2,5 4,2 Pr elev B Spesialrom 7 896 6 218-1 678 8,3 6,5 Pr elev C Administrasjon 1 561 2 120 560 9,0 12,3Pr ansatt D Servicerom 1 395 1 494 99 1,5 1,6 Pr elev E Driftsrom 1 807 1 078-730 1,9 1,1 Pr elev SUM A+B+C+D+E 15 017 14 926-90 15,7 15,6 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 6 758 5 611-1 146 7,1 5,9 Pr elev G Annet areal 0 505 505 0,0 0,5 Pr elev SUM 21 774 21 043-731 22,8 22,0Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idr.fag 11,2 35,2 % Antall klasser yrkesfag, MDD 41,0 64,3 % Antall elever 957 Antall ansatte 173 Antall lærere 120 Ole Vig vgs har underskuddsareal i forhold til teoretisk arealbehov. Stor elevøkningen tilsier at behovet for areal vil øke ytterligere. Tabellen viser beregnet behov for gymsal/idrettshall med garderober, men dette inngår ikke i faktisk areal ut fra at de leies. Noen mekaniske tilbys på Sutterø, ca 3-4 km fra skolen, sammen med yrkessjåføropplæring. Skolen bør vurdere om aktiviteten ved Sutterø bør flyttes til resten av skolen ut fra de samlokaliseringsfortsetninger som legges til grunn for fylkets skoledrift. Bygget har god markedsverdi. En del av yrkesfag har tilhold i dårlige lokaler (særlig bygg E hvor sanering bør vurderes). Nybygg for yrkesfag, inkl. for fag med tilhold på Sutterø i dag, tilknyttet den sentrale nye bygningsmasse, bør vurderes. Det foregår en prosess ved skolen på hvordan skolen skal løse plassbehovet innenfor eksisterende areal, med samlokalisering av de forskjellige studieretninger, behov for areal til MD evt. scene, plassering av base for spesialtilrettelagt undervisning osv. Resultatet av vurderingene vil utløse ombygningsbehov og tilbygg som planlagt som byggetrinn to ved utbyggingen i 2001. Elever ved teknisk fagskole inngår ikke i elevgrunnlag, men benyttet areal inngår i angitt eksist. areal

-26- STEINKJER VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Garasje 50 m² Idrettshall med garderober og undervisningsareal? Nybygg F er inkludert med 2 449,2 m² 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregn Eksist. Diff. Beregn. Eksist. et areal areal areal behov areal m² m² m² Pr enhet Pr enhet A Alminnelige rom 2 178 3 309 1 131 2,8 4,2 Pr elev B Spesialrom 3 842 2 638-1 204 4,9 3,4 Pr elev C Administrasjon 1 066 1 890 824 9,1 16,1 Pr ansatt D Servicerom 1 228 1 978 750 1,6 2,5 Pr elev E Driftsrom 1 188 1 023-165 1,5 1,3 Pr elev SUM A+B+C+D+E 9 501 10 838 1 337 12,2 13,9 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 4 276 5 201 925 5,5 6,7 Pr elev G Annet areal 0 826 826 0,0 1,1 Pr elev SUM 13 777 16 865 3 088 17,7 21,6 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idretts fag 16,5 63,7 % Antall klasser yrkesfag 18,5 35,7 % Antall elever 779 Antall ansatte 117 Antall lærere 81 I beregnet areal inngår behov til kroppsøving. Leid areal til dette i Steinkjerhallen inngår ikke i det faktiske areal. Nybygget som er et resultat av samlokaliseringsprosjektet og de behov dette ga til pedagogisk organisering av skolen, gjør at skolen får for stort areal relatert elevtall. Bygningene ved skolen ligger slik at arealet ikke kan utnyttes 100% ved at det er betydelig kommunikasjons- og kantineareal. Skolen bør vurdere arealeffektivisering gjennom å frigjøre et eller flere bygg f.eks. paviljongen eller Thorp-bygget. Ombygging av eksisterende areal vil være nødvendig for å nå arealnormer for ny og fleksibel pedagogikk. Store og brede korridorer kan integreres i undervisningsarealet ved å rive veggene og bygge om.

-27- VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Bygg D Brakke 38 m² 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregn Eksist. Diff. Beregn. Eksist. et areal areal areal behov areal Pr Pr m² m² m² enhet enhet A Alminnelige rom 1 233 2 072 839 2,4 4,0 Pr elev B Spesialrom 5 167 5 344 177 10,0 10,3 Pr elev C Administrasjon 845 914 69 9,1 9,9 Pr ansatt D Servicerom 848 1 363 515 1,6 2,6 Pr elev E Driftsrom 1 114 1 812 697 2,2 3,5 Pr elev SUM A+B+C+D+E 9 208 11 505 2 297 17,8 22,3 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 4 144 4 130-14 8,0 8,0 Pr elev G Annet areal 0 1 602 1 602 0,0 3,1 Pr elev SUM 13 352 17 236 3 885 25,8 33,3 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idretts fag 6,7 38,9 % Antall klasser yrkesfag 20,7 60,2 % Antall elever 517 Antall ansatte 92 Antall lærere 64 Av det totale arealet på 17 236 m² er 3 877 m² kjellerareal som ikke kan brukes til annet enn tekniske rom og lager. Dette er hovedårsaken til at tabellen viser en stor differanse mellom eks. areal og arealbehov. De andre årsakene er at idrettshallen inngår fullt ut, mens beregnet behov for skolen kun er halvparten av arealet. I tillegg er aulaen (Verdals kulturhus) innregnet i eksisterende areal. Når disse elementene trekkes ut, er resultatet at skolen har underskudd areal for enkelte studieretninger. Eksisterende areal er ikke optimalt iht. fleksibel pedagogikk. Skolen har planer om ombygging av arealer for allmenne fag, ombygging kantine og bibliotek, ombygging aula/auditorium og et påbygg som skal romme funksjonshemmete elever.

-28- YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Følgende bygg er ikke inkludert i eksisterende areal: Bygg G Garasje 77 m² Bygg H Garasje 54,7 m² Skjånesbrygga 150 m² Brakke Stakkskaret 100 m² Idrettshall (leid) 1. Dimensjonerende nøkkeltall 2004/2005 Beregn Eksist. Diff. Beregn. Eksist. et areal areal areal behov areal m² m² m² Pr enhet Pr enhet A Alminnelige rom 1 038 1 869 831 2,8 5,1 Pr elev B Spesialrom 3 298 1 697-1 601 9,0 4,6 Pr elev C Administrasjon 614 590-25 9,6 9,2 Pr ansatt D Servicerom 596 566-30 1,6 1,5 Pr elev E Driftsrom 782 681-101 2,1 1,8 Pr elev SUM A+B+C+D+E 6 329 5 403-926 17,2 14,7 Pr elev F Trafikk-, konstruksjonsareal 2 848 2 113-735 7,7 5,7 Pr elev G Annet areal 0 73 73 0,0 0,2 Pr elev SUM 9 177 7 589-1 588 24,9 20,6 Pr elev Nøkkeltall: Antall klasser allmenne, idretts fag 5,6 45,7 % Antall klasser yrkesfag 13,1 53,5 % Antall elever 368 Antall ansatte 64 Antall lærere 44 Skolen leier arealer til kroppsøving arealet inngår i beregnet behov. men ikke i faktisk da det leies. Skolen har behov for større areal HN, samtidig som eksist. areal for studieretningen ikke er tilfredstillende. Kantine bør flyttes mer sentralt pga tilgjengelighet, og kjøkkenfasiliteter samordnes med HN. Auditorium er ønskelig for å utnytte rommene best mulig. Nybygg er vedtatt realisert til skolestart høsten 2007. Areal for elever ved teknisk fagskole er ikke med i arealbehovet, mens faktisk areal som benyttes inngår i eksist. areal. Det meste av deres undervisning er nettbasert, men elevene samles flere ganger i året ved skolen. Det er heller ikke tatt hensyn til arealbehov ved kursvirksomhet/sikkerhetsenteret, men inngår i angitt eksist. areal.

-29-3.5 Elevtallsutvikling I budsjettbehandlingen for 2005 ble følgende elevstallsutvikling i Nord-Trøndelag lagt til grunn (utdrag fra budsjettdokument i kursiv): Elevtallsøkning Vi vil i økonomiplanperioden 2005-08 stå ovenfor store utfordringer vedrørende elevtallsøkning fremover. Vi vil ha utfordringer både opp i mot tilpasninger av lokaler i forbindelse med elevtallsøkning, tilpasninger opp i mot Kunnskapsløftet 2006 og arealeffektivisering. Elevtallsveksten vil være ulikt regionalt, jfr. tabell nedenfor. I de fleste regioner vil man ha en topp, før man faller litt ned igjen. Et unntak her er Stjørdalsområdet som vil ha en noenlunde vekst hele tiden. Man må møte elevtallsøkningen, men samtidig ivareta det desentraliserte skoletilbud. Tabell over 16-18 åringer fordelt etter inntaksområder (SSB-tall mai 2004, MMMM): Sum 16-18 åringer 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Stjørdalsomr. 986 976 1 028 1 036 1 003 1 045 1 046 Levanger/Verdalsomr. 1 619 1 644 1 721 1 755 1 808 1 813 1 785 Steinkjeromr. 1 085 1 123 1 198 1 208 1 210 1 203 1 175 Indre Namdalsomr. 1 128 1 141 1 166 1 180 1 152 1 129 1 129 Ytre Namdalsomr. 420 443 451 444 458 437 420 Sum 16-18 åringer 5 238 5 327 5 564 5 623 5 631 5 627 5 555 De utgiftsbehovene som er lagt inn under prioriteringstabellen av tiltak for perioden 2005-2008, vil gjøre at vi vil ligge på samme nivå som vi gjør i skoleåret 2004/2005 når det gjelder tilbudsstrukturen. Man har da kun tatt med direkte utgifter til drift av klasser, og videre lagt til grunn at vi klarer det innenfor eksisterende lokaler. Opplysninger fra kommunene viser en ytterligere elevtallsøkning beregnet fra 2004 til 2005 fra 89 til 130. Det er tatt høyde for en noe sterkere vekst enn tallene fra SSB viser.

-30-3.6 Fordeling elever allmenn- og yrkesfaglig studieretning Før endelig korreksjon av elevantall høsten 2004, var fordelingen for skoleåret 2004/2005 som flg. for de enkelte skoler: FORDELING ELEVER ALMEN- OG YRKESFAGLIG STUDIERETNING SUM Dato 22.03.2005 % % Antall Allmenne fag Yrkesfag+ MDD elever Egge vgs 9,2 % 90,8 % 294 Grong vgs 55,1 % 44,9 % 276 Inderøy vgs 30,2 % 69,8 % 278 Leksvik vgs 56,9 % 42,5 % 167 Levanger vgs inkl. Staup 38,0 % 62,0 % 760 Meråker vgs 100,0 % 0,0 % 196 Mære l.br.skole 0,0 % 100,0 % 130 Olav Duun vgs 37,9 % 61,6 % 885 Ole Vig vgs 35,2 % 64,3 % 957 Steinkjer vgs 63,7 % 35,7 % 779 Verdal vgs 38,9 % 60,2 % 517 Ytre Namdal vgs 45,7 % 53,5 % 368 TOTALT 42,6 % 57,1 % 5 607 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % % Allmenne fag % Yrkesfag+ MDD 40,0 % 20,0 % 0,0 % Egge vgs Grong vgs Leksvik vgs Levanger vgs inkl. Staup Olav Duun vgs Ole Vig vgs Steinkjer vgs Verdal vgs Ytre Namdal vgs

-31-4 STATUS BRUK AV ØKONOMISKE RESSURSER 2001-2005 4.1 Historikk I oktober 2000 utarbeidet daværende fylkets Eiendomsavdeling rapporter for investeringsbehov i skolen 2001-2008, med tilhørende vedlikehold-, enøk-, og inneklimarapporter. Rapportene ble behandlet i Hovedutvalg og fremlagt Fylkestinget, og er gjort gjeldende for årlige vedtak knyttet til budsjett og rullering av økonomi- og investeringsplaner for perioden 2001-2008. Rapporten er også vesentlige saksgrunnlag for FT-sak 42/2000 Utdanningssektoren samlet investeringsbehov og arealutredning og FT-sak 53/2002 Salg av Fylkeskommunale eiendommer. Oversikt over bygg som kan selges i løpet av 2003, 2004 og 2005. 4.2 Sammenligning bruk av midler Bruken av midler til nybygg/ombygginger og vedlikehold har betydelig avvik fra påpekte forhold i 2000-rapporter. I det påfølgende er anført 2 tabeller som viser bruken av midler 2001-2005 knyttet til tiltak som var påpekt i 2000: - ombygging/nybygg/sanering med fradrag for avhending - vedlikehold inkl. inneklima- og enøk-tiltak (alle utførte tiltak er angitt til stipulert beløp 2000 ikke faktisk regnskap)) SAMMENLIGNING BEHOV I INVESTERINGSBEHOVRAPPORT 2000 MED UTFØRT PR. 1. KVARTAL 2005 Dato 22.03.2005 Tall i 1000 kroner Ombygging O Nybygg N Saneres S Avhendes A SUM O+N+S - A Skole Bygg Rapp. 2000 Utført Bygg Rapp. 2000 Utført Bygg Rapp. 2000 Utført Bygg Rapp. 2000 Utført Rapp. 2000 Utført Egge 8 400 8 400 6 000 - C 200 - L,J,N 1 000 500 13 600 7 900 Grong 150 150 A 150 150 300 300 Inderøy Venna 475-24 700 - - Brakker 60 25 115 - Leksvik A 1 800 Kan.,bibl. 4 000 4 000 5 800 4 000 Levanger Nybygg 50 000 50 000 Frol 20 000 20 000 30 000 30 000 Levanger avd Staup 2 000-16 000 - AA,AB,AC,A E,AG 240 - I,J,K, Vårtun 10 000 7 000 8 240 (7 000) Meråker A 2 100 - Kl.rom,gard 3 300-5 400 - Mære J 4 500 3 000 E,G,T,U,ÅA, Ø,M 240 - Hytte 50-4 690 3 000 Olav Duun 17 600 5 000 Nybygg 28 500 28 500 C,N,P,I 370 20 Bjørum 22 500 22 500 23 970 11 020 Olav Duun avd. Overhalla Gar. 5-5 - Ole Vig B 2 800 2 800 Nybygg A 1 055 313 D 150 150 Brakker 55 55 3 950 3 208 Steinkjer Nybygg 31 000 31 000 31 000 31 000 Verdal S 2 000 - Byggfaghall 5 000 5 000 AMO 5 000 5 000 2 000 - Ytre Namdal Kjøk, korr. 2 100 - Nybygg 10 550 1 050 12 650 1 050 SUM 43 925 19 350 180 255 120 013 1 205 170 58 665 55 055 166 720 84 478 Utført er prissatt til det samme beløp som i rapporten selv om virkelige kostnader/inntekter avviker. (alle tall oppgitt i 1000 kr inkl. mva)

-32- SAMMENLIGNING BEHOV I INVESTERINGSBEHOVRAPPORT 2000 MED UTFØRT PR. 2005 Dato 22.03.2005 Tall i 1000 kroner VEDLIKEHOLD INNEKLIMA ENØK SUM Skole Rapp. 2000 Utført Rapp. 2000 Utført Rapp. 2000 Utført Rapp. 2000 Utført Egge 10 605 250 3 420 1 785 905 250 14 930 2 285 Grong 200-880 600 450 200 1 530 800 Inderøy 150-690 - 380-1 220 - Leksvik 814 110 60-310 200 1 184 310 Levanger 7 440 2 100 1 780 1 410 80 80 9 300 3 590 Levanger avd Staup 4 631 763 585 270 1 431 200 6 647 1 233 Meråker 2 541 600 890 650 620 200 4 051 1 450 Mære 60 825 470 2 180 1 375 1 000 550 64 005 2 395 Olav Duun 37 148 1 835 6 360 235 1 250 500 44 758 2 570 Olav Duun avd. Overhalla 4 930 4 930 850 850 770 770 6 550 6 550 Ole Vig 5 389 1 436 5 420 250 123 20 10 932 1 706 Steinkjer 5 101 300 3 320 450 825 250 9 246 1 000 Verdal 5 706 1 138 2 610 60 335 335 8 651 1 533 Ytre Namdal 9 385 1 000 1 645 495 650 300 11 680 1 795 SUM 154 864 14 932 30 690 8 430 9 129 3 855 194 683 27 217 Utført er prissatt til det samme beløp som i rapporten selv om virkelige kostnader/inntekter avviker. Tall i kursiv gjelder bygg/skole som er solgt/skal avhendes (alle tall oppgitt i 1000 kr inkl. mva) I påfølgende tabell er angitt den reelle bruk av midler til bygninger i perioden 2001-1005 uavhengig av 2000-rapport. I denne fremkommer at investeringer til nybygg er økt. Dette er knyttet til bruk av midler fra salg av sykehusboliger og ordning for statlig låneopptak som i tillegg i perioden i stor grad benyttet til ombygginger til ny pedagogikk og brannverntiltak FORVALTNING, DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSMIDLER - BUDSJETT 2001-2005 Dato 22.03.2005 Egge Grong Inderøy Leksvik Levanger Meråker TOTAL Ombygging 2001-2002 2 000 750 2 750 2003 500 400 100 400 750 1 200 800 1 000 1 700 200 600 7 650 2004 800 25 700 500 1 000 1 400 300 1 650 1 000 7 375 2005-17 775 Nybygg 2001 2 700 10 600 13 300 2002 300 500 27 500 175 28 475 2003 500 17 100 17 600 2004 85 300 45 470 130 770 2005-190 145 Sanering 2001-2002 - 2003 350 350 2004-2005 - 350 Vedlikehold 2001 330 92 8 35 180 70 383 299 315 330 75 2 117 2002 105 410 420 570 300 180 820 305 3 110 2003 243 170 730 270 600 280 500 510 50 3 353 2004 486 242 33 90 320 235 250 179 271 805 315 3 226 2005 100 112 395 40 440 335 175 365 340 190 2 492 14 298 Inneklima 2001 220 200 230 650 2002 660 150 60 211 250 1 331 2003 500 60 900 500 1 000 300 950 4 210 2004 400 700 450 200 60 1 810 2005 150 60 250 460 500 250 74 1 744 9 745 ENØK 2001 67 100 100 267 2002 300 225 200 135 300 1 160 2003 150 50 50 250 2004 150 40 50 50 100 390 2005 150 200 200 200 50 100 100 50 60 1 110 3 177 Branntiltak 2001 100 100 2002 475 180 320 2 385 150 665 1 320 300 335 200 800 7 130 2003 124 350 1 160 1 634 2004-2005 8 864 Frie midler 2001-2002 255 90 110 79 478 484 308 305 217 254 120 2 700 2003 332 119 110 94 659 56 408 498 388 277 273 186 3 400 2004 368 132 110 104 736 62 451 551 429 307 303 207 3 760 2005 419 148 80 119 677 72 505 414 491 405 404 226 3 960 13 820 SUM 6 143 2 463 738 5 631 94 410 2 690 8 044 48 990 7 681 52 677 23 363 5 344 258 174 (alle tall oppgitt i 1000 kr inkl. mva) Mære Olav Duun Ole Vig Steinkjer Verdal Ytre Namdal

-33-4.3 Salg av eiendommer Gjennom tidligere Fylkestingsvedtak er flere bygninger og eiendommer vedtatt avhendet. I stor grad inngår disse i finansieringen av ny- og ombygginger, men også til utstyrsanskaffelser til virksomhetene. Bygg- og eiendomsfunksjonen forestår utvikling og omreguleringer av eiendommer i egenregi eller i samarbeid med private aktører. Salg av boligeiendommer skjer via eiendomsmegler, mens næringseiendommer i hovedsak søkes realisert i egenregi. Status salg pr. 15.03.05 er som flg.(av forretningsmessige årsaker er verdier for de enkelte objekt utelatt): - Av ca. 60 sykehusboliger/leiligheter gjenstår 6 stk (fremlegges for salg i mars/april) - Leiligheter knyttet til eierandeler TPS, Trondheim er solgt - 2 boliger + tomt ved Staup er solgt - AMO-senter Verdal er solgt - 1 bolig i Egge er solgt 2 gjenstår - Bygg E og F ved Egge gjenstår (avventer samlokalisering bygg M) - Bygg V+ H samt tomter ved Frol er solgt opsjon på salg av 50 % av restbygninger. Øvrig bygningsareal regulert til næringsformål søkes avhendet 2005 - Utmark på Vårtun er under omregulering til 22 stk boliger - Verkstedbygg og jordbruksareal ved Vårtun er ikke solgt planlagt avhendet 2005 - Rektorbolig, Levanger er forutsatt solgt i FT-sak vedr. tilleggsbevilgning nybygg Moan Totalt er det forutsatt et salg på ca. 75 mill i tidligere FT-saker. Av dette er netto salgsgevinst pr. mars 2005 ca. 55 mill. Dette vurderes til å være noe over de forutsetninger som ble lagt til grunn ved vedtak om salg av objektene.

-34-5 EIENDOMSFORVALTNING 5.1 Organisering av eiendomsforvaltningen i NTFK Organisasjonsmodellen (2-nivåmodellen) i Fylkeskommunen medfører at alt økonomisk ansvar for bygningsdrift tilligger de lokale virksomhetsledere. Fylkesutdanningssjefen har de senere år øremerket 60 % av vedlikeholdsmidlene (5,9 mill for 2005) som fordeles skolene til de mest akutte behov for øvrig disponeres alle rammemidler fritt av virksomhetslederne. Drifts- og renholdspersonell er i sin helhet organisert økonomisk- og ansvarsmessig under den enkelte virksomhet, og slikt personal er arbeidstakere i virksomheten med unntak ved Inderøy vgs hvor tjenestene leies fra Inderøy Kulturhus AS, både for eide og leide bygg. Lokalt drifts- og bruksansvar vurderes som positivt for den løpende drift av skolebyggene. Formell utøvelse av eierskap til bygninger- og eiendommer kan fremstå uklart definert i organisasjonen. Hjemmelshaver i Grunnboka er Fylkestinget v/ fylkesordføreren. Lovverket stiller klare krav til formell eier i Brann- og el. forskrifter og til arbeidsgiver i Arbeidstilsynssaker. Lovpålagte avtaler som regulerer forholdet mellom eier og bruker i Forskrifter om brann- og el. anlegg, er under utarbeidelse som del av Internkontrolldokumentasjonen ved den enkelte virksomhet. Bygge- og eiendomsfunksjonen har i dag ca. 10 årsverk hvorav 2 er midlertidige prosjektstillinger. Fagkompetansen dekker flere arkitekt- og ingeniørfag, men mangler ingeniørkompetanse i fagfeltet elektro samt driftskompetanse i fagfeltet renhold. Basert på fagkompetanse og historisk organisering fremstår funksjonen som fylkeskommunens forvalter tillagt eieransvar for bygg og eiendommer, uten at det i dag foreligger et formelt organisasjonsmessig ansvar. Bygge- og eiendomsfunksjonen er i dag organisert som en faglig stabsfunksjon tillagt avdeling videregående opplæring, hvor enheten i stor grad yter faglig bistand knyttet til prosjektledelse, planlegging og gjennomføring av nybygg og ombygginger, hvor virksomhetsleder eller Fylkesutdanningssjef er bestiller. Tilbudskonkurranser med utarbeidelse av konkurransegrunnlag og tekniske spesifikasjoner tegninger er tjenester som fritt tilbys virksomhetene uten økonomisk belastning. Funksjonen har også ansvaret for tegnings- og dokumentarkiv for bygningsmassen, samt de senere år er utført et betydelig salg-, utviklings- og omreguleringsoppgaver knyttet til avhending av skolebygg og sykehusboliger som vedtatt av Fylkestinget. Bygge- og eiendomsfunksjonen har ansvar for to større forvaltningsprosjekter i perioden 2005-2007 knyttet til FDV og energiledelse. I hver av prosjektgruppene deltar representanter fra virksomhetene. Prosjektenes er etablert for å avdekke mulighet og skape forutsetning for å oppnå de drift- og arealeffektiviseringskrav som forutsatt i gjeldende økonomiplan. Energiledelsesprosjektet støttes av ENOVA med kr 900 000,-. For øvrig dekkes investeringer gjennom egenkapital og egeninnsats som vedtatt i gjeldende økonomiplan. Målsetningen er at en i løpet av 2007 skal ha oppnådd en årlig areal- og driftsbesparelse tilsvarende 6,0 mill kroner relatert 2004.