Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Transkript

1 Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001, vi satt i en gruppe som arbeidet med romprogram og kravspesifikasjon for den nye Byåsen videregående skole, - en moderne skole for 1100 elever. Hun satte ord på det mange på de eksisterende skolene tenke og følte. Ville dette store nybyggprosjektet ta alle pengene og all oppmerksomheten bort fra de eksisterende skolene? Jeg har arbeidet både som arkitekt og som lærer i videregående skole og hadde allerede syslet med tanken om et prosjekt, - et løft for skolene. Inspirert av prosjektet RiT2000 fabulerte jeg om begreper som skole 2010, bedre kunnskap 2005 også videre. Mange av de eksisterende skolene var veldig tradisjonelle i utformingen, med klasserom og lange korridorer. Den nye skolen på Byåsen derimot skulle preges av åpne løsninger, store fellesarealer, grupperom og små auditorier. Forskjellen til de andre skolene ville bli veldig stor. Det var behov for å gjøre noe med de gamle skolene, de burde få noe nytt å tro på, og strekke seg mot. Et samlet løft, som virkelig hevet dem en divisjon opp. Men hvor finner vi penger, fylkeskommunens økonomi er jo etter sykehusoppgjøret klart dårligere! Rektorens spørsmål hadde imidlertid brent seg fast : hva med oss? Fase 1, en plan: PEDAGOGIKK OG ARKITEKTUR Fra ide til en plan Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) hadde i 1999 vedtatt en skolebruksplan. Hovedelementet i planen var å finne plass til veksten i elevtallet. I perioden øker elevtallet med ca Planen førte til et vedtak om å bygge nybygg for 1400 elever, mens de resterende 500 elevene skulle inn i eksisterende skoler. Det var derfor naturlig å la ideen om bedre skole, - oppgradering av de gamle skolene bli en skolebruksplan 2. Den forrige planen handlet om mer skole, - den nye om bedre skole. Vinteren 2002 ble det satt i gang et forprosjekt med tittelen pedagogikk og arkitektur. Fylkestinget behandlet forprosjektet i juni 2002 og bestilt et hovedprosjekt. Prosjektet var nå forankret i fylkeskommunen, og arbeidet skjøt fart for alvor. Målet var å legge fram et prosjekt (en skolebruksplan) til behandling høsten Dette skulle bli et styringsdokument for bruken av skolene i planperioden

2 Skolene kommer med i prosjektet. Alle de videregående skolene ble nå bedt om å sende inn en selvangivelse på om lokalene egnet seg for den undervisning de selv ønsket å drive. Det ble ikke lagt pedagogiske eller metodiske føringer fra sentralt hold. Eksisterende lover og læreplaner skulle være basis, sammen med skolens egne visjoner og ønsker for undervisning. Det ble ikke lovet ut store pengesummer, men kompetanse på planlegging. En klar forutsetning var at tilbygg var utelukket. Det var bare snakk om ombygging innenfor skolens areal. I alt 19 av 25 skoler sendte inn sine ideer om ombygging. De 6 som ikke meldte behov for ombygging hadde forskjellige grunner for det. Noen var allerede bygget om, noen sto foran oppføring av nybygg. Responsen var som sagt overveldende, og skolene hadde stort sett holdt seg til rammene, - det vil si, ombygging for bedre opplæring, ikke tilbygg Moderne skole, drøm eller virkelighet? Arkitekter ble engasjert ut fra erfaring med skolebygg. Arkitektene (9 stk) ble samlet til et startseminar i fylkeshuset. Videregående opplæring ble gjennomgått mht. struktur, og forskjellige pedagogiske retninger ble presentert. En hovedfagsstudent presenterte et arbeid som handlet om sammenheng mellom rom og læring, og en rektor presenterte ulike læringsstiler og sitt syn på prosjektet. Kreativt arbeid på skolene. Arkitektene og saksbehandler fra Bygge og eiendomstjenesten besøkte skolene og startet arbeidet med å få skolenes ideer ned på papiret. De første skissene ble laget så og si over bordet. Vi la ingen føringer på hvem som skulle delta i brukergruppene fra skolene. Skolene har forskjellig ledelsesstruktur og kultur. Der det var nødvendig etterlyste vi driftsleder (vaktmester), elever og verneombud. Bortsett fra det valgte vi å la skolene organisere brukermedvirkningen selv. Arkitekter og skolefolk fordypet i tegningene 2

3 Utfordringene øker. Som sagt ville fylkeskommunen måtte ta i mot en elevtallsvekt på 1900 i perioden Planen om å bygge nytt for 1400 elever måtte av økonomiske årsaker reduseres til nybygg for 800. Prosjektet pedagogikk og arkitektur måtte derfor ta opp i seg en fortetting på totalt 1100 elevplasser i eksisterende skoler. En stor utfordring når det skulle skje i kombinasjon med det å skape bedre pedagogiske forhold! Og fortsatt var premissene, - ingen tilbygg! Hva koster ombyggingene? I løpet av sommer og høst 2003 kom skisseprosjektene fram. Kostnadsberegningen ble gjort av bygge og eiendomstjenesten som gruppearbeid. Først samlet vi opp våre erfaringstall på forskjellige grader av ombygging. Lett ombygging : 4000 kr/m2, middels : 8000 kr/m2 og tung ombygging kr/m2. Disse tallene ble hengt opp på veggen og alle skisseprosjektene ble så kostnadsberegnet av oss fem forvaltere i fellesskap - som et gruppearbeid. (i STFK har hver skole sin egen forvalter) sluttsummen for ombygging av 19 skoler ble ca 230 mill kr. Denne summen inkluderte all nødvendig teknisk oppgradering av de arealene som skulle bygges om. Totalt ombyggingsareal er i rapporten anslått til ca m2 Sluttrapporten Alt dette materialet skulle så samles i en sluttrapport med navnet Pedagogikk og arkitektur. Sammen med en kort saksutredning skulle politikerne vurdere om den kunne brukes som et styringsdokument for utvikling/ombygging av skolene i perioden Rapporten er lettlest og kortfattet, og totalt på 44 sider. Den finnes på Sør-Trøndelag fylkeskommunes hjemmesider. Søk/let på omstillingsprogrammet for videregående opplæring og på pedagogikk og arkitektur så finnes den i PDF format Sluttrapporten ble redigert slik: En side med innledning/konklusjon Sammendrag av prosjektene med kostnader Bakgrunn for prosjektet Noen tanker om sammenheng mellom pedagogikk og arkitektur (fysisk utforming) Fakta om skoler, arealer, areal på elev. Her vises også i hvor stor grad arealbehovet øker når andelen yrkesfag øker i forhold til andelen allmennfag Meget kort beskrivelse av hver enkelt skole med bilde, beliggenhet, tilbudsstruktur, areal (pr elev) og en oversikt over de ombygginger som foreslås,- med kostnadsestimat. Rapporten ble vedtatt av Fylkestinget høsten 2003 som styringsdokument for bruk og utvikling av skolene i framtida. Det politiske vedtaket modifiserte imidlertid ordlyden litt ved å si at planen i hovedsak legges til grunn for utvikling av skolene, - for å sikre et framtidig handlingsrom. 3

4 Fase 2, gjennomføring: BEDRE SKOLEBYGG I planfasen hadde prosjektet navnet pedagogikk og arkitektur. Dette var i denne fasen en bra tittel fordi oppgaven var å finne ut hvilke konsekvenser pedagogikken skulle få for arkitekturen og for utvikling av skolene. Det er jo slik at gamle bygninger setter begrensninger på aktiviteten, og tanken var nå å snu dette forholdet ved å la opplæringens mål prege byggene. I gjenomføringsfasen var det derfor naturlig å finne et navn som dekker prosjektets mål,- bedre skolebygg. Økonomi De årlige bevilgningene til vedlikehold og utvikling hadde i mange år ligget på nivået 5-15 mill kr. Etter vedtaket om Bedre skolebygg ble bevilgningen øket til 35 mill kr! Dette var en klar støtte til prosjektet og til de eksisterende skolene. Mange negative forhåndstips ble gjort til skamme og skolene fattet håp. Prioritering Nå er det alltid slik at forventningene øker i takt med mulighetene, og alle skolene ville være først i køen. Vedtaket i Fylkestinget hadde nedfelt to kriterier for prioritering: Mer effektiv arealbruk, - færre m2 pr elev Organisatorisk og pedagogisk nytenkning I det første året av gjennomføringen, året 2004 ble det brukt ca 30 mill kr fordelt på 12 prosjekter. Størrelsen på prosjektene lå mellom kr og 7.5 mill kr. I 2005 er det planlagt 12 prosjekter til en samlet sum 40 mill kr. Utfordringer Gjennomføringen av prosjektet er i startfasen. Vi har høstet noen erfaringer og kommer nok til å justere kursen litt underveis. Her er noen sentrale utfordringer: --Brukermedvirkning Selv om vi la stor vekt på dette fra starten av, er det klart at medvirkningen kunne vært bedre. Det er spesielt vanskelig å få elevene med. Dels fordi de selv ikke er tilstrekkelig interessert, dels fordi skolen ikke bruker nok energi på å inkludere dem. Medvirkningen fra de tilsatte organiseres av den enkelte skole uten føringer fra Bygge og eiendomstjenesten. Dette fører til litt variabelt innslag av brukermedvirkning. Det er mulig det må settes mer konkrete krav til brukermedvirkningen i framtida. Svak brukermedvirkning skaper ofte problemer i gjennomføringsfasen, fordi ønsker om endringer og tillegg kommer på feil tidspunkt i prosessen. Endringer langt ute i en byggesak er svært kostnadsdrivende. 4

5 --Kostnadsnivå Selv om vi synes vi tok hardt i da vi la inn kostnader på alle skisseprosjektene i sluttrapporten høsten 2003 har det vist seg vanskelig å holde rammene. Ombygging er generelt vanskelig, - men det har vi alltid visst! Kanskje har entusiasmen og ambisjonene på prosjektets vegne vært i overkant. Som tidligere nevnt er også sen og uforutsett brukermedvirkning kostnadsdrivende. Det må nok legges mer arbeid i å definere prosjektenes omfang i starten, og så sørge for at alle berørte har forstått og akseptert begrensningene. Ombygginger er kompliserte og dyre --Lov om offentlige anskaffelser Loven pålegger alle offentlige byggherrer å kunngjøre alle innkjøp på over kr. Dette er bra på mange måter og sikrer konkurranse om leveransene. På den annen side er bedre skolebygg de tusen prosjekters prosjekt, det vil si at det er mange små prosjekter. Så godt som alle ligger imidlertid over på og det medfører mye arbeid i form av kunngjøring, anbudsinnhenting, kontroll og kontrahering. Vi har valgt å gjennomføre prosjektene tradisjonelt, det vil si med arkitekt og rådgivende ingeniører på alle fagfelt. Dette sikrer stort sett god planlegging og god kontroll med resultatet, men kostnadene til å administrere og planlegge blir høye i forhold til selve bygg-entreprisen. Det må kanskje vurderes mer bruk av rammeavtaler i framtida. Oppsummering Alt i alt har prosjektet Bedre skolebygg vært et løft for fylkeskommunen. Prosjektet har utløst et ekte engasjement på skolene, og utvilsomt flyttet noen stabbesteiner. Skolene har jobbet både med pedagogikken og organiseringen. Bygge og eiendomstjenesten har utviklet sin kompetanse på programmering, dialog med skolene og på gjennomføring av ombyggingsprosjekter. Selv om den fylkeskommunale fremtid er usikker, og økonomien svak er det godt å få til noe som gjør skolene bedre og mer funksjonsdyktige i det viktige arbeidet med opplæring av ungdom. Bjørn Aakre, prosjektleder 5