Saksbehandler: Karl Skaar Tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 26.5.2011 Vår referanse: 2009/343 Dato: 09.06.2011 Sted: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) SRY-møte 3 2011 SRY-sak 11-03-2011 Utforming av konkurransegrunnlag for forsking/utredning knyttet til kvalitetsvurderingssystem Dokument Til behandling Innstilling SRY slutter seg til forskningsoppdragets tema og fokus SRY slutter seg til fremdriftsplanen for utforming og utlysning av forskningsoppdraget Vedlegg Vedlegg til kravspesifikasjon forskning kvalitet i fagog yrkesopplæringen Sammendrag Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å sette i gang et forskningsprosjekt i forbindelse med utvikling av et kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen. Forskningen skal belyse ulike forhold knyttet til kvalitet som lærlingenes læringsmiljø, læreplan, vurdering, gjennomføring og frafall. Videre skal kartleggingen kunne si noe om hvordan kvalitetsarbeidet i forhold til opplæringen er organisert. Av hensyn til prosessen med utlysning av forskningsmidler, innholder dette dokumentet ikke detaljer om hvilke forskningstema som søkes belyst gjennom forskningen. Dette vil bli gjennomgått i SRY møtet. Prosjektet er utlyst for prekvalifisering med frist 15.6.11. Prekvalifiserte miljø vil få tilsendt konkurransegrunnlag og bedt om å gi tilbud på oppdraget eller deler av oppdraget innen utgangen av august 2011. Tildeling av oppdrag vil være klart innen uke 39. Forslag til innstilling SRY slutter seg til forskningsoppdragets tema og fokus SRY slutter seg til fremdriftsplanen for utforming og utlysning av forskningsoppdraget
Side 2 av 10 Saksfremlegg Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å sette i gang et forskningsprosjekt i forbindelse med utvikling av et kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen. Forskningen skal belyse ulike forhold knyttet til kvalitet som lærlingenes læringsmiljø, læreplan, vurdering, gjennomføring og frafall. Videre skal kartleggingen kunne si noe om hvordan kvalitetsarbeidet i forhold til opplæringen er organisert. Innen denne rammen skal det gjennom forskning fremskaffes ny kunnskap på relevante områder. Dette inkluderer alle ledd i opplæringen i et yrkesfaglig løp og overganger mellom de ulike delene av opplæringsløpet; fra overgangen fra ungdomsskole, via videregående skole med læreplass og avlagt fagprøve til overgang til aktiv yrkesutøver eller videre utdanning. Forskningen skal bidra til å dokumentere dagens situasjon og gi grunnlag for å videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet og gi grunnlag for å utvikle og teste ut relevante styringsindikatorer for fag- og yrkesopplæringen. Arbeidet skal være i tråd med det som er gjort i kvalitetsvurderingssystem for skoledelen av opplæringen. Videre må arbeidet bygge på prinsipper som har blitt utarbeidet av OECD i forbindelse med kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen. Arbeidet kan ha elementer av forsøk og utprøving for å dokumentere kvalitet og virkemiddel som kan virke for å kunne utvikle kvaliteten. Oppdraget skal også kunne gi en oversikt over nasjonal og internasjonal forskning på kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen. Av hensyn til prosessen med utlysning av forskningsmidler, innholder dette dokumentet ikke detaljer om hvile forskningstema som søkes belyst gjennom forskningen. Dette vil bli gjennomgått i SRY møtet. Nedenfor gjennomgås fremdriftsplan med forskningsoppdraget. Videre i dokumentet gjennomgås indikatorer for fag- og yrkesopplæringen som er utarbeidet/planlagt tatt i bruk. Videre en oversikt over forskning og evalueringer som er ferdig/pågår i perioden 2011 2014. Disse to dokumentene vil bli lagt ved konkurransegrunnlaget som sendes til prekvalifiserte miljø. Fremdriftsplan utlysning av forskningsoppdrag om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Tabellen under viser milepæler i arbeidet med utarbeidelse av kravspesifikasjon og utlysning av forskningsoppdrag Dato Hvem Hva 4.4.11 Referansegruppa/arbeidsmøte Diskusjon om mulige forskningstema 6.5.11 Doffin/Ted Utlysning for prekvalifisering 12.5.11 Faglige råd Innspill til forskningstema 9.6.11 SRY Behandle kravspesifikasjon og fremdriftsplan 14.6.11 Referansegruppa NKVS FY Behandle kravspesifikasjon 15.6.11 Forskermiljø Frist for prekvalifisering 20.6.11 Styringsgruppa NKVS FY Vedta kravspesifikasjon. Prekvalifisere forskermiljø 24.6.11 Udir Sende kravspesifikasjon til prekvalifiserte miljø 30.8.11 Forskermiljø Frist for innsending av tilbud 5.9.11 Styringsgruppa NKVS FY Første gjennomgang innsendte tilbud, første prioritering 7-18.9.11 Udir Forhandle med aktuelle tilbydere 20.9.11 Referansegruppa NKVS FY Informere om prosessen 29.9.11 Udir Innstilling
Side 3 av 10 3.10.11 Styringsgruppa NKVS FY Vedta tildeling av oppdrag Vedlegg til Kravspesifikasjon forskning kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Nøkkeltall og styringsindikatorer per 2011 Forskningsarbeidet på kvalitet innen fag- og yrkesopplæringen skal kunne være grunnlag for nøkkeltall og styringsinformasjon i forbindelse med utvikling av kvalitetsvurderingssystem. I dette avsnittet går vi gjennom nøkkeltall og styringsindikatorer som allerede er i bruk eller som det arbeides med. I Skoleporten finnes i dag flere nøkkeltall og styringsindikatorer som er relevante for kvalitetsvurdering i fagog yrkesopplæring. Under beskrives de indikatorene som finnes i dag, og det gis en kort beskrivelse av indikatorer som er under utvikling eller utredning. Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen skal dokumentere tilstanden i systemet. De oppsatte forskningstemaene skal bidra til å identifisere områder det vil være viktig å måle på. Vurderingssystemet vil bygge på det eksisterende nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) som består av statistikk, kartlegging, evaluering og forskning på områdene læringsresultater, ressurser, læringsmiljø og gjennomføring i videregående opplæring. Dette finnes i Skoleporten. En del av arbeidet med å utvikle et vurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen innebærer dermed utvikling av flere nøkkeltall og indikatorer til Skoleporten, i tillegg til en vurdering av tilrettelegging av Skoleporten slik at fag- og yrkesopplæring integreres i det eksisterende systemet. Under følger en beskrivelse av hvilke indikatorer som finnes i Skoleporten i dag, vi gir også en kort oppsummering av indikatorer som er under utvikling eller utredning. Indikatorer og nøkkeltall Skolefakta Antall lærlinger. Antall elever i felles fag Antall elever i programfag Tallene kan fordeles på utdanningsprogram eller fylker. I tillegg kan man sammenligne tidsperioder (fra 2006-07), eller kjønn. Disse indikatorene gir informasjon om omfanget av fag- og yrkesopplæringen på ulike nivå. Læringsmiljø Skoleporten har indikatorer på læringsmiljø for elever på Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram, men det er ingen indikatorer om læringsmiljø for lærlinger. Lærlingundersøkelsen har spørsmål knyttet til motivasjon, trivsel, tilrettelegging for læring, veiledning, vurdering, medbestemmelse, utstyr/hjelpemidler og helse, miljø og sikkerhet, og er således den mest sentrale kilden til kunnskap om læringsmiljøet i virksomhetene. Svarprosenten er imidlertid så lav at undersøkelsen ikke er egnet til skaffe kunnskap om læringsmiljøet lærlingene opplever i dag. Utdanningsdirektoratet har derfor i brev til kunnskapsdepartementet (30.06.2010)
Side 4 av 10 foreslått å gjøre Lærlingundersøkelsen obligatorisk, slik Elevundersøkelsen er. Udir har satt i gang et forskningsarbeid knyttet til videre utvikling av lærling-undersøkelsen. Resultat fra dette arbeidet vil være klart i 2012 (se beskrivelse av igangsatte prosjekter). Resultater Skoleporten presenterer resultater fra utvalgte fag som kan bidra til å gi gode indikatorer på elevenes læringsutbytte. Datagrunnlaget omfatter karakterer fra en rekke fellesfag og programfag i videregående opplæring. Resultatene vises på skole-, kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Siden det ikke finnes karakterer for lærlinger, presenteres resultater fra fag- og svenneprøver for lærlinger som indikatorer på læringsutbytte. I Skoleporten publiseres resultatet på fag- og svenneprøver på utdanningsprogramnivå. For prøver avlagt innen kunnskapsløftet publiseres antall prøver totalt, antall bestått meget godt, antall bestått og antall ikke bestått. Indikatorsett for gjennomføring Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem må kunne gi et godt statistisk grunnlag for å analysere elevenes og lærlingenes gjennomføring av fag- og yrkesopplæringen. Indikatorene som benyttes må være klart definerte og gi et realistisk bilde av gjennomføring og kompetanseoppnåelse som viser trender over tid. I forbindelse med Ny Giv er det utviklet en rekke nye indikatorer som forteller om gjennomføring og progresjon i videregående opplæring. Disse er delt inn i følgende kategorier Gjennomføring Overganger Frafall Sluttere De ulike gjennomføringsindikatorene kan fordeles på fylker eller utdanningsprogram for de årene som er innen kunnskapsløftet. Gjennomføring Gjennomføringsindikatorene er en indikator på effektiviteten til utdanningssystemet hvor lang tid bruker man på å få elevene/lærlingene gjennom systemet, eller hvor stor andel av et kull får man gjennom systemet på ønsket tid? Gjennomføringsindikatorene som ligger i Skoleporten i dag er: Fullført på normert tid o Prosentdelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på normert tid o Normert tid er 3 år for de fleste vitnemåls løp og 4 år for hovedløp til fagbrev Fullført på mer enn normert tid o Prosentdelen av elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring på mer enn normert tid, men i løpet av fem år Fremdeles i opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs o Prosentdelen av elever og lærlinger som fortsatt er i videregående opplæring fem år etter et påbegynt grunnkurs Ikke fullført o Prosentdelen av elever og lærlinger som ikke har fullført videregående opplæring fem år etter et påbegynt grunnkurs o En sammensatt gruppe med de som har fullført men mangler karakterer i ett eller flere fag, lærlinger som har fullført læretid men ikke gått opp til fag-eller svenneprøve og elever med egne kompetanseplaner som ikke fører til vitnemål. Overganger Overgangsindikatorene skal gi informasjon om den fortløpende progresjonen i videregående opplæring, og tar utgangspunkt i alle som var elever per 1. oktober ett år, og kontrollerer for utdanningsstatusen per 1. oktober året etter. Overgangene deles i tre hovedgrupper: elever med ordinær progresjon elever som går ut av videregående opplæring i ett år elever som går samme eller et lavere trinn på nytt Der ordinær progresjon omfatter: overgang til studieforberedende utdanningsprogram overgang til læreplass
Side 5 av 10 overgang til yrkeskompetansegivende løp overgang til påbygging til studiekompetanse overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram oppnådd vitnemål oppnådd fag- eller svenneprøve alternativt opplæringsløp Frafall Denne indikatoren beskriver frafallet i videregående opplæring, og viser prosentandelen av elevene som er borte frå videregående opplæring i to år på rad og ikke har fullført kompetanse. Sluttet Indikatoren sluttet estimerer andelen elever som slutter mellom 1. oktober og skoleslutt uten å begynne på et nytt utdanningsløp. Det tas utgangspunkt i de som var aktive i videregående opplæring per 1. oktober eller blir aktive senere i skoleåret og som har fullførtkode sluttet ved skoleårets slutt. Det å slutte i løpet av skoleåret er for mange et steg i retning av varig frafall, og denne indikatoren er derfor utviklet for at man skal kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. En svakhet er at indikatoren bare fanger opp de elevene som slutter i løpet av ett skoleår, ikke de som slutter mellom to skoleår. Vi vet at mange elever slutter mellom to skoleår, særlig mellom det andre og tredje året på yrkesfag. Indikatoren følger ikke ett og ett årskull fra elevene begynner i videregående opplæring første gang slik som gjennomføringsindikatorene gjør. Den ser utelukkende på den gruppen av elever som på ett tidspunkt (1.okt) er i videregående opplæring og hvor mange av de elevene som slutter i løpet av det samme skoleåret. Indikatorer for lærefag Flere av indikatorene beskrevet over er foreløpig ikke utviklet for lærefag. Årsakene til dette er først og fremst at det er større utfordringer knyttet til å definere indikatorer for lærefag på grunn av større variasjon i utdanningsløp for lærefag, det er vanskeligere å ha gode registreringer for den delen av opplæringen som skjer ute i bedrift, og det mangler også registreringer på hva lærlingene gjør når læretiden er avsluttet. For lærlinger er indikatorer for overganger, frafall og sluttere under utvikling. Indikatorer under utvikling I tillegg til disse indikatorene er følgende indikatrer under utvikling eller utredning: bestått fravær gjennomføring grunnkompetanse andel bestått fagprøve tildelt læreplass brutt lærekontrakt andel som mangler karakterer i ett fag (for fellesfag) andel i alderen 16-25 år som ikke er i utdanning og som ikke har oppnådd kompetanse på videregående nivå (lærekandidat eller tilsvarende nivå).
Side 6 av 10 Vedlegg til Kravspesifikasjon forskning kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Prosjekter 2011 2014 Tabellen under er en oversikt over prosjekter som allerede er igangsatt og har en relevans i forhold til denne utlysningen. Aktivitet/oppgave Start År Frist ferdig Ansvarlig Kommentar 1: Kunnskap om læringsmiljøet Pilot Lærlingundersøkelsen 2011 Juni 2011 Okt 2011 Udir Pågår 2: Læreplan og vurdering Kartlegging av fag- og svenneprøve 2010 Mars 2011 Udir Gjennomført Evaluering av fag- og yrkesopplæringen i EvaKL Implementering/effekter (Sintef) Forskning på individuell vurdering i skole (knyttet til nasjonal satsing på vurdering for læring) 3: Gjennomføring og frafall Evaluering av NY GIV i regi av KD Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse Eva KL (NIFU) 2006 April 2012 Udir Pågår 2011 1.9.2014 Udir Planlagt oppstart september 2011 2011 2013 KD Planlagt utlysning juli 2011 2006 April 2012 Udir Pågår 4: Arbeidsmarkedsbehov og Kompetanseoppnåelse Evaluering av gjennomgående dokumentasjon Oppdrag til SSB knyttet til sysselsettingssituasjonen for nyutdannede 2010 April 2012 Udir Pågår 2011 Juni 2011 SSB Løpende
Side 7 av 10 Prosjekt til fordypning, utforming av lokale læreplaner, organisering, kompetanseoppnåelse. EvaKL (Fafo) 2006 April 2012 Udir Pågår Lærlingundersøkelsen Som ledd i innføringen av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er det innført spørreundersøkelser rettet mot elever, lærlinger og instruktører. Lærlingundersøkelsen vil i første rekke kunne gi informasjon om læringsmiljøet og kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene, sett fra lærlingenes ståsted. Fylkeskommunene har ansvaret for tilrettelegging for bruken av Lærlingundersøkelsen og Instruktørundersøkelsen. I motsetning til elevundersøkelsen, er disse undersøkelsene ikke obligatoriske. Oppslutningene om begge undersøkelsene har vært lav. I mange fylkeskommuner har man valgt ikke å gjennomføre undersøkelsene. I fylker der undersøkelsen er gjennomført har svarprosenten gjennomgående vært lav. I det arbeidet som er satt i gang skal følgende gjøres: Analysere data fra Lærlingundersøkelsen 2010-2011 for å etablere et kunnskapsgrunnlag om hva som kjennetegner læringsmiljøet for lærlingene. Vurdere og utvikle spørreskjemaet med sikte på å etablere indikatorer for utviklingen i læringsmiljøet. Identifisere drivere og barrierer for lærlingenes deltakelse i undersøkelsen. Kartlegging av fag- og svenneprøve Kartleggingen er gjennomført og det foreligger rapport: Høst, Håkon m.fl Prøvenemndenes arbeid med fag- og svenneprøver. En undersøkelse av fem fag FAFO-rapport 2011:11 Tønder, Anna Hagen m.fl Prøvenemndenes arbeid med fag- og svenneprøver. En undersøkelse av fem fag FAFO-rapport 2011:11. Formålet med kartleggingen har vært å få mer kunnskap om gjennomføringen av fag- og svenneprøven i Kunnskapsløftet samt at det er ønskelig at kartleggingen inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for videre forskning innenfor fagfeltet. Forskning på individuell vurdering i skole Forskningsprosjektet skal bidra til kunnskap om hvordan individuell vurdering foregår i grunn- og videregående skole. Hovedformålet er å få kunnskap om hvordan vurdering stimulerer til læring og hva som kjennetegner ulik klasseromspraksis når vurdering brukes som redskap for læring, spesielt knyttet til fire prinsipper for underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven, kapittel 3. I tillegg skal halvårsvurderinger og forholdet mellom underveis- og sluttvurdering belyses. Dette prosjektet er avgrenset til å omfatte grunnskole og videregående skole. Utvalget vil blant annet omfatte skoler som deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring (2010 2014). I denne nasjonale satsingen på Vurdering for læring deltar blant annet alle fylkeskommunene med ca 5 videregående skoler med både studieforberedende og yrkesfaglige samt 3 lærebedrifter og/eller opplæringskontor. Lærebedrifter omfattes ikke av dette forskningsoppdraget. Kunnskapsløftet også et løft for fag og yrkesopplæringen? (EvaKL) Implementeringsprosessen; Hvordan fortolkes og refortolkes departementets og direktoratets intensjoner med Kunnskapsløftet på ulike nivåer langs veien fra departement til lærling og hvilke tiltak/virkemidler tas i bruk og tilpasses i skolenes og lærebedriftenes opplæringspraksis?. Skole- og bedriftsnivået; I hvilken grad og på hvilken måte bidrar tiltakene til ønskede praksis-/atferds-/holdningsendringer i skoler og bedrifter? Samspillet skole bedrift i fag- og yrkesopplæringen; I hvilken grad og på hvilken måte innvirker reformen på eller medfører endringer i relasjonen/ samarbeidet mellom skoler og lærebedrifter? Resultater/ effekter; I hvilken grad og på hvilken måte reformen / tiltakene fører til en forbedring av elevenes / skolens læring og av lærlingenes/lærebedriftenes læring? Buland, Trond f.l: Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen på flere veier? SINTEF Teknologi og samfunn Innovasjon og virksomhetsutvikling
Side 8 av 10 2011-01-31 (Tredje delrapport) Evaluering av Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse (EvaKL) Hva er målene og intensjonene i Kunnskapsløftet, og hvordan tenkes de oppnådd? Hva er kunnskapsstatus når det gjelder struktur og gjennomføring? Hvilke forberedelser er gjort iverksettingen av ny tilbudsstruktur? Hvordan og i hvilken grad er ny tilbudsstruktur blitt implementert? Hvilke konklusjoner kan vi trekke av implementeringen av Kunnskapsløftet? Organiseres karriereveiledningen slik at sentrale intensjoner om en bedre karriereveiledning gjennom Kunnskapsløftet blir ivaretatt? Hvilken rolle spiller Programfag til valg eller forløpere til faget i yrkes- og utdanningsveiledningen og hvilke vurderinger gjøres fra ulike ståsted? Frøseth mfl.: En, to tre? Den vanskelige overgangen Evaluering av Kunnskapsløftet. Fra andre til tredje år i videregående opplæring. NIFU Rapport 21/2010 (Tredje delrapport). Vibe m.fl.: På kryss og tvers i videregående opplæring. NIFU rapportutkast 19/2011 (Fjerde delrapport ikke publisert) Spord Borgen og Lødding: Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet Delrapport II fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. NIFU Rapport 39/2009 Evaluering av Prosjekt til fordypning (EvaKL) Hvilke aktører deltar i utformingen av lokale læreplaner for prosjekt til fordypning? Hvordan påvirker dette innhold og organisering av prosjekt til fordypning? Hvordan påvirker dette kompetanseoppnåelsen i yrkesfagene? Dæhlen og Hagen: Prosjekt til fordypning mellom skole og arbeidsliv Fafo-notat 2010:23 (Andre delrapport) Evaluering av NY GIV Utlysning av evaluering av NY GIV ventes medium 2011. Evalueringen forvaltes av Kunnskapsdepartementet Evaluering av gjennomgående dokumentasjon Ordningen med gjennomgående dokumentasjon skal dekke arbeidsgivers og elevens/lærlingens /fagarbeiderens behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter. Videre skal det kunne gi lærebedriftene bedre informasjon om lærlingenes utdanning fra skole. Ordningen prøves ut i 5 fylker. Evalueringen skal gi svar på i hvilken grad er målet/målene for utprøvingen nådd? I hvilken grad vil ulike modeller egne seg for ulike fag? Hvilken modell/hvilke modeller bør eventuell legges til grunn for en mer omfattende dokumentasjonsordning? Spørsmål som skal besvares i evalueringen: Hvilke behov har elever, fagarbeidere, lærebedrifter og arbeidsgivere for en mer detaljert beskrivelse av hvilke læringsaktiviteter som inngår i opplæringen? Hvordan vurderes nytten av den kunnskapen som fremkommer gjennom dokumentasjonsordningen for arbeidsgivere, elever, lærlinger og fagarbeidere? Hvordan vurderes nytten av dokumentasjonsordningen opp mot kostnader (økonomi, tidsbruk m.m.)? Hva er forholdet mellom den dokumentasjonen som fremkommer gjennom utprøvingen, og læreplanmålene som skal oppfylles gjennom opplæring i skole og bedrift? Hvilke forhold synes å ha særlig betydning for en vellykket implementering gitt erfaringene fra de ulike modellene som har vært under utprøving? Kartlegging av arbeidsmarkedsstatus for nyutdannede fagarbeidere I St.meld 44 (2008-2009) Utdanningslinja sies det at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet blant annet skal bestå i vurdering av sysselsettingssituasjonen for nyutdannede fagarbeidere. Dette vil også danne grunnlag for videre forskning rundt vurdering av kompetanseoppnåelse, både hos fagarbeiderne selv, og deres arbeidsgivere. Informasjonen om sysselsettingssituasjon skal danne grunnlag for indikatorer som kan inngå i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Informasjon om sysselsettingssituasjon vil kunne brukes av både nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter for å vurdere tilstand.
Side 9 av 10 SSB skal årlig levere data hvor de har koblet deltakerne på yrkesfag med arbeidsmarkedsfilen samme år, året etter, og året etter det igjen. Den første filen vil være klar i juni året etter endt opplæring. Oversiktene fra SSB vil være rene beskrivelser av hvor elever/lærlinger befinner seg etter endt opplæring. Oversikten vil også kunne gi informasjon om ulikheter mellom bransjer, fag og fylker. Data kan avdekkes om lærlinger går ut i abeidslivet eller videre til universitets- og høyskolestudier, om de evt får arbeid i relevante bransjer osv. Det vil være sentralt å få avdekket hvor de elevene som fikk fagopplæring i skole i stedet for bedrift, befinner seg etter endt opplæring.
Side 10 av 10