Gjennomførings -barometeret 2011:1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomførings -barometeret 2011:1"

Transkript

1 Gjennomførings -barometeret 2011:1 Dette er første Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling, og viser status året før nullpunkt for alle indikatorene, samt foreløpige tall for nullpunkt. Endelige tall er publisert i Skoleporten. Foreløpige tall er publisert kun i denne rapport. Utdanningsdirektoratet

2 Innledning Ny GIV er et tre-årig prosjekt forankret i Kunnskapsdepartementet som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Det skal iverksettes nasjonale og lokale tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Hovedtemaene for samarbeidet er: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene. I forbindelse med innhenting av data og vurdering av statistikkgrunnlaget er det laget en rapport, Gjennomføringsbarometer som viser tilstand og utvikling over tid for vedtatte indikatorer. Arbeidet med å utvikle og utarbeide Gjennomføringsbarometeret ledes av Utdanningsdirektoratet. Hensikten med arbeidet er å samle inn data, utvikle og presentere et felles statistikkgrunnlag og indikatorer for vurdering av måloppnåelse i Ny GIV. Statistikk og indikatorer omfatter overgangsprosjektet og oppfølgingsprosjektet, men også annen statistikk og indikatorer som kan være relevante for vurdering av om målene innen Ny GIV nås. Gjennomføringsbarometeret skal, så langt det er mulig, gi informasjon på to nivåer: relevant styringsinformasjon til partnerne som kan brukes til utforming av tiltak på nasjonalt og lokalt nivå relevant styringsinformasjon til skoleeier som kan brukes i deres kvalitetsutviklingsarbeid Det er i samråd med fylkeskommunene utviklet et indikatorsett som skal danne et grunnlag for fastsettelse av målsettinger om gjennomføring av videregående opplæring og vurdering av måloppnåelse i dialogen mellom stat og fylkeskommuner. Av plasshensyn og leservennlighet er det ikke begrunnet hvorfor de ulike indikatorene er valgt. Videre er det lagt vekt på å gjøre rapporten leservennlig. En del informasjon er derfor utelatt fra rapporten, slik som de mest detaljerte beskrivelsene av indikatorene. Lesere som ønsker denne informasjonen henvises til vedlegg A. Rapporten vil oppdateres etter hvert som oppdaterte tall blir tilgjengelige. 1

3 Innhold I. Indikatorsettet Ny GIV... 3 II. Presentasjon av indikatorene Økt gjennomføring Gjennomføring på normert tid + 2 år Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Publiseringstidspunkt Statistikk Overganger Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Publiseringstidspunkt Statistikk Frafall Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Publiseringstidspunkt Statistikk (foreløpige tall for 2010) Sluttere Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Publiseringstidspunkt Statistikk (foreløpige tall for 2010) Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene Gjennomføring - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Overganger - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Overganger - detaljert informasjon om foreløpige tall Frafall - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Frafall - detaljert informasjon om foreløpige tall Sluttere - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Sluttere - detaljert informasjon om foreløpige tall Vedlegg B: Tabeller på fylke og utdanningsprogram, foreløpige tall Utdanningsdirektoratet

4 I. Indikatorsettet Ny GIV Statistikkprosjektet åpner for endring av indikatorsettet underveis. Nedenfor gjengis alle indikatorene i Statistikkprosjektet med kapittelreferanse. Indikatorene er sortert etter hovedmålene for Ny GIV. Mål Indikatorer Kapittel Økt gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring på normert tid + 2 år 1.1 Gjennomføring på 10 år Overganger Overganger i videregående opplæring 1.2 Ordinær progresjon i videregående opplæring Direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring Frafall Frafall fra videregående opplæring 1.3 Frafall i overgangen fra grunnskole til videregående opplæring Sluttere Sluttere i videregående opplæring 1.4 Kommer: Oppfølging?.? II. Presentasjon av indikatorene I kapittel 1 presenteres det indikatorer vi for tiden har data for. Nullpunkt for Ny GIV er satt til 2010 det vil si tiden forut for Ny GIV. I denne rapporten er nullpunktet basert på foreløpige tall, og de vil derfor kunne avvike fra senere versjoner av denne rapporten. Etter hvert som vi får ytterligere målinger vil indikatorene presenteres som tidsserier. Der Statistikkprosjektet anser det som hensiktsmessig har vi inkludert data fra før 2010 for å få et sammenligningsgrunnlag for nullpunktdataene. Årets rapport inneholder indikatorer som er brutt ned på regionalt nivå (fylke). Indikatorer på lokalt nivå (institusjon) presenteres i Skoleporten. 3

5 1. Økt gjennomføring Hovedbildet er at gjennomføringen i videregående opplæring er preget av stabilitet. Siden innføringen av Reform 94 har andelen som fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de begynte, ligget stabilt på rundt 70 prosent. Ny GIV er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målet med det treårige prosjektet er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Samarbeidet har to hovedtema: Overgangsprosjektet: et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger. Målet er at de svakeste elevene skal få bedre forutsetning for å gjennomføre videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet: bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene skal også styrkes. Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet har hovedvekt på tett oppfølging av de svakeste elevene siste del av 10. trinn og i videregående opplæring. Oppfølgingen baseres på en avtale mellom elev/foresatte og skolen. Avtalen legger særlig vekt på å utvikle elevenes regne-, skriveog leseferdigheter, og målet er at elevene gjennom intensiv opplæring skal få bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Alle fylkeskommunene, med sine 99 videregående skoler, er med i overgangsprosjektet. Fylkeskommunene inngår et tett samarbeid med kommuner som dekker prosent av det samlede antall elever på 10. trinn i fylket det første året. Antall kommuner skal økes så raskt som mulig, og innen 2013 skal overgangsprosjektet dekke alle kommuner og ungdomsskoler i alle fylker. Per 2011 er det 54 kommuner med 205 ungdomsskoler som er med. I løpet av året skal lærere skoleres. Fylkeskommunene skal i størst mulig grad bygge videre på og videreutvikle de tiltakene de allerede har satt i verk for å øke gjennomføringen. Staten vil bidra med blant annet midler til å skolere lærere i yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram. Staten vil også bidra til felles skolering av lærere i grunnskolen og videregående opplæring for å sette dem bedre i stand til å videreutvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Det vil også bli vurdert om, og eventuelt på hvilken måte tiltak som sommerjobb, sommerskole og lignende kan inngå som tiltak i prosjektet. Prosjektperioden er planlagt å vare fram til Staten finansierer en prosjektledelse i hver fylkeskommune og en felles prosjektledelse i hvert fylke for de kommunene som deltar. Dette utgjør til sammen to millioner kroner per fylke per år. Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet har hovedvekt på unge som verken er i videregående opplæring eller arbeid. Disse mottar i dag ikke tilstrekkelig oppfølging og bistand. Den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten (OT) klarer ikke å komme i kontakt med, og mangler derfor oversikt over, om lag en tredjedel av de ungdommene som utgjør målgruppen til OT (unge mellom 16 og 21 år utenfor skole og arbeid). Det er derfor uklart hvor mange ungdommer som reelt sett har behov for oppfølging og bistand. NAV forholder seg til ungdom som på egen hånd registrerer seg ved sitt lokale NAV-kontor, mens oppfølgingstjenesten skal ta kontakt med hver enkelt ungdom mellom 16 og 21 år som ikke søker videregående opplæring eller slutter underveis i opplæringen. Det er 4

6 særlig store utfordringer knyttet til den delen av målgruppen som er mellom 16 og 19 år. NAV har registrert om lag unge under 20 år som arbeidssøkende. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer hele unge mellom 15 og 19 år som reelt arbeidsledige. Ungdom utenfor skole og/eller arbeid er ofte i en sammensatt og vanskelig situasjon. Det er derfor viktig at den oppfølgingen som gjøres fra OT og NAV inngår i en sammenheng av støttefunksjoner, eksempelvis gjennom kommunale tjenester, barnevern og/eller andre. Målet med oppfølgingsprosjektet er å skape et bærekraftig, strukturert og målrettet system slik at flest mulig i målgruppen mellom 16 og 19 år motiveres og kvalifiseres til deltakelse i opplæringsløp som fører til grunnkompetanse, yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Dette krever et bedre og mer forpliktende samspill mellom de virkemidler som fylkeskommunen, kommunene og NAV rår over. Fylkeskommune og NAV må samarbeide om å kombinere tiltak, for eksempel ved at praksisplasstiltak gis et innhold som knytter aktiviteten til opplæringsmål fra videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet arbeider med å få på plass et statistikk- og indikatorsystem for å kunne følge fylkenes arbeid med målgruppen tettere gjennom Ny GIV og senere. Departementet arbeider også med å endre forskriften til OT som del i arbeidet med å målrette OTs virksomhet ytterligere. Videre skal det utvikles et kompetansetilbud for OT. Tilbudet skal være tilgjengelig for alle OT-ansatte høsten 2011/våren I tillegg til de to hovedprosjektene, består Ny GIV av en rekke andre tiltak: Staten og fylkeskommunene er blitt enige om prinsipper for et felles indikatorsett slik at gjennomføring og frafall defineres og måles på samme måte nasjonalt og i alle fylker. Indikatorsettet består av indikatorer for gjennomføring, overganger mellom de forskjellige trinnene, frafall og sluttere. I løpet av prosjektperioden vil det årlig bli presentert foreløpige og endelige tall for disse indikatorene. Dette gir et godt utgangspunkt for vurderingen av om målene for gjennomføring i videregående opplæring oppnås. Det er satt nasjonale mål for overganger og gjennomføring, og alle fylkene er nå utfordret til å sette egne måltall for det samme i gjennomføringen i sitt fylke. I tillegg arbeides det med å utvikle statistikk for å følge elever som slutter i løpet av skoleåret Gjennomføring på normert tid + 2 år. Vurdering: Gjennomføringsindikatorene viser til en elevgruppes oppnådde kompetanse innenfor en ønsket tidsperiode (rettighetsperioden) og gir informasjon om effektiviteten til utdanningssystemet. Med andre ord, hvor stor andel av et kull får man gjennom systemet på ønsket tid. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått på normert tid + 2 år med seks prosentpoeng innen 2015-kullet. Dette innebærer en økning fra 69 til 75 prosent. Gjennomføringsindikatorene tar utgangspunkt i ett årskull og ser på status etter normert+2 år. Årskullet deles inn i følgende kategorier: andel som har fullført og bestått på normert tid andel som har fullført og bestått på normert tid + 2 år andel som fremdeles i opplæring normert+2 år etter påbegynt utdanning andel som har fullført men ikke bestått andel som har sluttet uten å fullføre 5

7 For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Indikatoren gir presis informasjon om elevenes kompetanseoppnåelse innen en viss tidsperiode. Indikatoren er en viktig bakgrunn for vurderinger av dagens tilstand. Det finnes ikke andre, eksisterende indikatorer som følger kompetanseoppnåelsen til ett enkelt kull gjennom opplæringsløpet. For utdanningsmyndighetene på nasjonalt nivå er indikatoren derfor særlig viktig fordi den gir informasjon om effektiviteten i utdanningssystemet. Det finnes imidlertid også flere svakheter ved indikatoren. Indikatoren gir for det første et øyeblikksbilde av gjennomføringen, og indikatoren tar ikke høyde for at utdanningssystemet gjennom voksnes rett til videregående opplæring åpner for at personer som slutter kan fullføre senere. En betydelig gruppe benytter seg av denne muligheten. Tall for tidligere årskull viser at andelen som har gjennomført med studie- eller yrkeskompetanse øker med gjennomsnittlig 7 prosentpoeng dersom måletidspunktet flyttes fra 5 til 10 år etter at elevene begynte for første gang. Det vil si at det i 2013 vil være rundt 75 prosent av dem som begynte i videregående opplæring i 2003 som har fullført med full studie- eller yrkeskompetanse, gitt at utviklingen er omtrent den samme for 2003-kullet som for tidligere kull. Ettersom indikatoren ikke tar hensyn til fullføring av videregående opplæring etter måleperioden, gir den heller ikke et presist bilde av frafallet. Det er ikke optimalt å definere manglende gjennomføring som frafall selv om dette kan være en indikasjon på frafall. En tredje svakhet er at elever og lærlinger med planlagt grunnkompetanse blir stående som ikke bestått selv om de har vært gjennom det planlagte løpet. En egen indikator for gjennomføring av planlagt grunnkompetanse er under utvikling. I likhet med gjennomføringsindikatoren vil også denne indikatoren først være tilgjengelig etter fem år. En fjerde svakhet er avstanden i tid fra elevkullet begynte i videregående opplæring til gjennomføringen dokumenteres. Statistikken kommer først seks år etter at elevene begynte i videregående opplæring. De siste tallene som ble offentliggjort høsten 2009 viser gjennomføring for elever som begynte i videregående opplæring første gang i Det betyr at fylkeskommunenes måloppnåelse må vurderes i lys av aktiviteter og tiltak som ligger langt tilbake i tid. Det betyr også at indikatoren ikke gir informasjon om effekten av aktiviteter og tiltak som er iverksatt i løpet av prosjektperioden ( ). En femte svakhet er at indikatoren bare omfatter de elevene som faktisk begynner i videregående opplæring. Tall fra SSB viser at rundt 3 prosent av elevene som går ut av grunnskolen ikke begynner i videregående opplæring samme året som de går ut av grunnskolen. Noen av disse begynner i videregående opplæring på et senere tidspunkt, mens andre aldri begynner. På fylkesnivå varierer andelen med direkte overgang til videregående opplæring mellom 93,4 (Oslo) og 98,5 (Nord-Trøndelag). Når man skal sammenligne gjennomføringen mellom fylkene er det viktig å ha kunnskap om disse forskjellene Publiseringstidspunkt Indikator for gjennomføring publiseres i Skoleporten i august hvert år. Det er besluttet enkelte endringer i denne indikatoren for årets publisering. Detaljer om dette finnes i kapittel vedlegg A. Det lages ikke foreløpige tall for denne indikatoren. 6

8 Statistikk Figur 1.1.1: Gjennomføring normert + 2 år, kullene. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sluttet underveis Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring Fullført på normert + 2 år Fullført på normert tid Fullført totalt i 2003 Studieforberedende Yrkesfag Kilde: SSB 2011 Figur 1.1.2: gjennomføring normert + 2 år etter fylke. Totalt og etter orientering kullet. Totalt Studieforberedende Yrkesfag Hele landet Mål 2010-kullet 100,0 90,0 80,077,2 70,0 71,2 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 45,0 55,4 65,6 65,9 66,1 67,1 67,3 71,7 71,8 72,3 72,4 73,2 73,2 73,2 73,4 73,5 74,3 74,8 75,4 76,4 0,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kilde: SSB

9 Figur 1.1.3: gjennomføring normert + 2 år etter studieretning. Totalt og etter orientering kullet. Program Studieforberedende Yrkesfag I alt 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 41,0 49,2 50,2 51,6 57,4 63,2 63,2 64,4 66,9 67,1 77,4 82,4 83,1 85,7 86,7 Kilde: SSB Overganger Vurdering: Overgangsindikatorene gir informasjon om den fortløpende progresjonen i videregående opplæring og overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Det er satt et nasjonalt mål om å øke andelen som har fullført og bestått med to prosentpoeng for hvert trinn i videregående opplæring i løpet av prosjektperioden. Indikatorene på overganger i skoleløpet i videregående opplæring er ferdig utviklet, mens indikatorer på overganger fra læreplass må utvikles. Indikatoren for overganger i videregående opplæring i Norge tar utgangspunkt i alle som var elever per 1. oktober ett år og kontrollerer for utdanningsstatus per 1. oktober året etter. Det er tre hovedoverganger som summerer til 100 prosent: andelen med ordinær progresjon andel som går ut av videregående opplæring andelen med repetisjon Andelen med ordinær progresjon deles videre inn i underkategoriene: overgang til studieforberedende utdanningsprogram overgang til læreplass overgang til yrkeskompetansegivende løp overgang til påbygging til generell studiekompetanse overgang til studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram oppnådd vitnemål bestått fag- eller svenneprøve. 8

10 Indikatoren for overgang fra grunnskolen til videregående opplæring tar utgangspunkt i alle som uteksamineres fra grunnskolen ett år og kontrollerer for utdanningsstatus per 1. oktober samme år. andelen uten direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Overgangsindikatorene gjør det mulig å følge med på langt ferskere tall for progresjon i videregående opplæring enn det gjennomføringsindikatorene gjør. Det betyr at fylkeskommunenes måloppnåelse kan vurderes i lys av fjorårets aktiviteter. Det er imidlertid noen svakheter med indikatoren. For det første gir den ikke informasjon om elevene har bestått eller om de har strøket i ett eller flere fag og likevel begynt på neste trinn. Den gjør det heller ikke mulig å følge ett og samme årskull over tid med (flere) måletidspunkter årlig. Den ser den utelukkende på en gruppe av elever som på ett tidspunkt (1.okt) er i vgo og hvor de samme elevene er ett år senere. For det tredje finnes det ikke per i dag overgangsindikatorer for lærlinger, men denne indikatoren er under utvikling Publiseringstidspunkt Endelige overgangstall for de som gikk i videregående opplæring 1. oktober 2006, 2007 og 2008 publiseres i Skoleporten i mars. Endelige tall for 2009 publiseres ultimo august 2011 og vil publiseres i august årlig deretter. Endelige tall består av tall på overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, Vg1 til Vg2, Vg2 til Vg3/læreplass og Vg3 til fullført og bestått videregående opplæring. Foreløpige overgangstall for de som gikk i videregående opplæring 1. oktober 2009 publiseres primo mars. Foreløpige tall består av overgang fra grunnskolen til Vg1, Vg1 til Vg2 og Vg2 til Vg3/læreplass Statistikk Figur 1.2.1: Overganger i videregående opplæring Ordinær progresjon Ute videregående opplæring ett år Repetisjon på lavere eller samme trinn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 8,5 7,8 7,6 10,2 4,3 4,8 5,3 6,2 6,4 3,5 4,6 10,6 10,5 9,6 8,8 15,4 15,8 15,9 15,9 24,1 23,6 21,6 80,9 81,7 82,9 81,0 80,2 79,4 78,8 77,9 69,6 72,9 73, foreløpig foreløpig Vg1 Vg2 Vg3 Kilde: SSB,

11 Figur 1.2.2: Andel av elevene i Vg1 med ordinær progresjon, etter fylke foreløpig 2009 hele landet ,0 72, ,9 76,9 77,4 78,5 78,9 79,7 80,0 80,6 80,6 81,2 81,5 82,7 83,3 83,4 84,0 85,2 85,2 85, Kilde: Utdanningsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet

12 Figur 1.2.3: Andel av elevene i Vg2 med ordinær progresjon, etter fylke foreløpig 2009 hele landet , ,3 68,3 73,4 74,1 74,8 75,1 76,1 76,4 76,5 76,5 78,1 78,8 79,1 79,4 80,8 80,8 81,7 81,8 84, Kilde: Utdanningsdirektoratet,

13 Figur 1.2.4: Andel av elevene i Vg3 med ordinær progresjon, etter fylke hele landet , ,8 68, ,4 72,5 72,6 72,7 72,7 73,3 74,4 74,7 75,1 75, ,8 80,2 83, , Kilde: Utdanningsdirektoratet,

14 Figur 1.2.5: Overganger for elever på yrkesfaglig Vg2 per. 1. oktober 2008 til 1. oktober Andel som går ut av videregående opplæring 7,9 30,1 Andel som tar samme trinn på nytt Andel med overgang til læreplass ,4 20,3 Andel med overgang til yrkeskompetansegivende løp 7,2 Andel med overgang til påbygging til generell studiekompetanse Andel som tar studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram Kilde: SSB 2011 Figur 1.2.6: Andel av elevene i Vg1 med ordinær progresjon fra 2009 til 2010, etter Utdanningsprogram. Vg1 Alle program , ,8 74,1 76,7 77,6 79,6 85,4 88,9 89,5 91,9 93, Kilde: Utdanningsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet

15 Figur 1.2.7: Andel av elevene i Vg2 med ordinær progresjon fra 2009 til 2010, etter Utdanningsprogram. Vg2 Alle program ,9 56,4 58,8 60,8 62,6 63,6 66, , ,7 95,2 96, Kilde: Utdanningsdirektoratet, Figur 1.2.8: Andel med direkte overgang fra 10. trinn til videregående opplæring, etter fylke foreløpig Landsgjennomsnitt ,8 92,1 94,1 95,9 96,1 96,6 96, ,2 97,3 97,4 97,7 97,9 97, ,2 98,2 98,4 98,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet,

16 1.3. Frafall Vurdering: Frafallsindikatoren gir informasjon om andelen som ikke er i utdanning den 1. oktober to år på rad, og den gir en indikasjon på den gruppen elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis. Indikatoren gir informasjon om hvor stor andel av elevgruppen som tilhører en særlig utsatt gruppe sosialt og økonomisk. Indikatorene på frafall i skoleløpet er ferdig utviklet, mens indikatorer på frafall fra læreplass må utvikles. Indikatoren for frafall i videregående opplæring tar utgangspunkt i alle som var elever per 1. oktober ett år og kontrollerer for utdanningsaktivitet per 1. oktober de to etterfølgende årene: andelen elever i videregående opplæring som er borte fra videregående opplæring i Norge to år på rad Indikatoren for frafall fra grunnskolen tar utgangspunkt i alle som uteksamineres fra grunnskolen ett år og kontrollerer for utdanningsaktivitet per 1. oktober samme år og året etter: andelen elever som går ut av grunnopplæringen uten overgang til videregående opplæring i Norge to inntak på rad For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Styrken ved indikatoren er at den gir en indikasjon på andelen av elevene som står i fare for å havne i en marginalisert posisjon utenfor både utdanning og arbeid. De andre indikatorene fokuserer kun på utdanning. Svakheten er at det ikke finnes indikatorer for frafall fra fagopplæring, men denne indikatoren er under utvikling Publiseringstidspunkt Endelige indikatorer på frafall for de som gikk i videregående opplæring i 2006 og 2007 publiseres i Skoleporten primo mars. Endelige tall for 2008 publiseres ultimo august 2011 og vil publiseres i august årlig deretter. Også endelige indikatorer på frafall fra grunnopplæringen vil publiseres i Skoleporten ultimo august Foreløpige tall for de som gikk i vgo 2008 og som ikke var i vgo 2009 eller 2010 publiseres primo mars. 15

17 Statistikk (foreløpige tall for 2010) Figur 1.3.1: Frafall fra Vg etter fylke. Vg1 Alle fylker 14,0 13,2 12,0 10,5 10,0 8,5 8,8 8,0 6,0 4,0 6,2 4,1 4,2 4,2 4,3 4,6 4,8 5,0 5,1 5,4 5,6 5,8 6,1 6,2 6,7 6,9 2,0 0,0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Figur 1.3.2: Frafall fra Vg , etter fylke. Vg2 Alle fylker 25,0 20,0 17,3 20,7 21,2 15,0 10,0 11,6 6,9 8,1 8,3 8,3 8,8 9,8 9,9 11,3 11,5 11,5 12,3 12,4 13,0 13,3 13,9 14,1 5,0 0,0 Kilde: Utdanningsdirektoratet,

18 Figur 1.3.3: Frafall fra Vg1 etter Utdanningsprogram. Vg1 Alle program ,2 1,2 1,9 2,9 3,5 4 6,5 8,2 8,7 9,4 9,9 10,5 10,6 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Figur Frafall fra Vg2 etter Utdanningsprogram. Vg2 Alle program ,6 1,5 2 3,9 4,7 8,2 15,9 16,6 19, ,6 23,6 25,8 0 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Sluttere Vurdering: 17

19 Indikatoren sier noe om andelen som slutter i løpet av skoleåret. Indikatoren publiseres med endelige tall etter skoleårets slutt. Dette gir høy datakvalitet men lavere aktualitet. Løpende tall genereres fortløpende gjennom skoleåret og gir høy aktualitet men har lavere kvalitet. Disse produksjonsdataene vil danne grunnlag for kommunikasjon om gjennomføringsproblematikken, men skal ikke være gjenstand for publisering. Indikatorene på sluttet i skoleløpet er ferdig utviklet, mens indikatorer på frafall fra læreplass må utvikles. Indikatoren for sluttet i løpet av skoleåret tar utgangspunkt i fullførtkoden til alle elever som var aktive i videregående opplæring per 1. oktober eller blir aktive senere i skoleåret: andelen elever sluttet i videregående i løpet av skoleåret For flere detaljer om indikatorene vises det til vedlegg A Styrker og svakheter som vurderingsgrunnlag Hovedstyrken til indikatoren er at fylkenes måloppnåelse kan vurderes i forhold til fjorårets aktiviteter ettersom den gir informasjon om fjorårets måloppnåelse. Det er en fordel i forhold til gjennomføringsindikatoren. Selv om en del av de elevene som slutter underveis kommer tilbake på et senere tidspunkt er det viktig for fylkeskommunene og nasjonale myndigheter å vite hvor mange elever som avbryter opplæringen underveis. For mange vil det å slutte være et steg i retning av varig frafall og det er derfor viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Indikatoren er mye brukt av både fylkeskommuner og skoler. I følge indikatoren var gjennomsnittlig andel elever som sluttet i løpet av skoleåret 4,5 prosent i 2009, altså mye lavere enn de 19 prosentene som er registrert som sluttet underveis i SSBs gjennomføringsstatistikk. Dette avviket er nok kilde til en del forvirring i sektoren. Når skoler viser til et svært lavt frafall, er det trolig ofte denne indikatoren det vises til. Det er flere eksempler på at skoler glemmer at kategorien sluttet underveis fra gjennomføringsstatistikken er akkumulert over fem år. En svakhet er at indikatoren bare fanger opp de elevene som slutter i løpet av ett skoleår, ikke de som slutter mellom to skoleår. Vi vet at mange elever slutter mellom to skoleår, særlig mellom det andre og tredje året på yrkesfag. For det andre følger ikke indikatoren ett og ett årskull fra elevene begynner i videregående opplæring første gang slik som gjennomføringsindikatorene gjør. Den ser utelukkende på den gruppen av elever som på ett tidspunkt (1.okt) er i videregående opplæring og hvor mange av de elevene som slutter i løpet av det samme skoleåret Publiseringstidspunkt Tall for andelen som sluttet i løpet av skoleåret for de som gikk i videregående opplæring 2006, 2007 og 2008 publiseres i Skoleporten primo mars. Endelige tall for 2009 publiseres ultimo august 2011 og vil publiseres i august årlig deretter. Foreløpige tall for de som går i videregående opplæring 2010 publiseres i mars Statistikk (foreløpige tall for 2010) Figur 1.4.1: Elever som var aktive i videregående skole 1. okt 2010 eller ble aktive senere og som har sluttet innen 1. feb Antall og andel. Fylkesvis. Offentlige 18

20 skoler. 3,00 % antall sluttere slutterandel %, nasjonalt slutterandel, % 400 2,50 % 2,63 % 2,40 % ,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 1,50 % 1,00 % 1,01 % ,74 % ,46 % 1,29 % 1,02 % ,95 % 1,86 % 1,41 % ,88 % 1,51 % 1,34 % 150 1,77 % ,36 % 234 1,22 % 1,92 % ,00 % - Kilde: Utdanningsdirektoratet,

21 Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene Gjennomføring - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Det er besluttet å foreta enkelte endringer i årets publisering i Skoleporten: endre måletidspunkt fra fem år etter studiestart til normert+2 år (fem år etter for studieforberedende og seks år etter for yrkesfaglig) for å gjenspeile ungdomsrettsperioden utvikle en ny indikator på gjennomføring etter ti år splitte opp kategorien Ikke fullført i Fullført men ikke bestått og Sluttet slik den presenteres i SSB sin statistikk muliggjøre aggregeringer på utdanningsprogram muliggjøre aggregeringer på orientering (yrkesfag og studieforberedende) Aggregeringer i Skoleporten fra høsten 2011 Aggregering Åpen del Pålogget del Geografi land, fylke land, fylke Eierform (til samlet samlet skolen) Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv samlet, hver av de tolv Trinn samlet samlet Kjønn samlet, gutter, jenter samlet, gutter, jenter Overganger - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Overgangsindikatorene i Skoleporten beregnes ut fra alle elever med gyldig region og gyldig skole, og alle lærlinger med gyldig region uavhengig hvilket utdanningsløp eleven/lærlingen er på. Datagrunnlaget er det samme som SSB bruker i sin publisering av elevtall i KOSTRA. Indikatorliste: Overganger i videregående opplæring Andel med ordinær progresjon. Vg1: Overgang til Vg2/Vg3, til læreplass. Vg2: Overgang til Vg3 studieforberedende, læreplass, yrkeskompetansegivende Vg3, studiekompetansegivende løp innen Medier og kommunikasjon og Naturbruk, eller Påbygging til generell studiekompetanse. Vg3: Rangering av utfall ved overgang fra Vg3/lære: 1. Oppnådd vitnemål/fagbrev/grunnkompetanse. 2. Lærling 3. Omvalg/repetisjon 4. Ikke i videregående opplæring Alternativ opplæringsløp: Flyttes opp i koden (posisjon 6 i kurskoden) Andel med overgang til studieforberedende utdanningsprogram. Overgang til ett av de tre utdanningsprogrammene studiespesialisering, musikk, dans og drama eller idrettsfag Andel med overgang til læreplass Personen har godkjent lærekontrakt per 1.10 det gjeldende året. 20

22 Definisjonen rommer også de som tar opplæringsdelen av lærefaget i skole i stedet for i bedrift (også kalt alternativ Vg3 i skole). Fra 2010 skal disse ligge i kontraktsfila, men for 2008 og 2009 har disse variantkoder på programområdekoden i elevfila (F-, F1, F2 i posisjon 7 og 8) Andel med overgang til yrkeskompetansegivende løp. Overgang til tilbud som gir yrkeskompetanse uten læretid og fagprøve Andel med overgang til påbygging til generell studiekompetanse Overgang til påbygging til generell studiekompetanse Andel som tar studiekompetansegivende løp innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Overgang til de studiekompetansegivende programområdene i Medier- og kommunikasjon og Naturbruk Andel med oppnådd vitnemål Personen ligger med godkjent vitnemål i Nasjonal vitnemålsdatabase Andel med bestått fag- eller svenneprøve Personen har fått karakterer bestått eller bestått meget godt på fag- og svenneprøven Andel på alternativ opplæring Personen flyttes over fra en kode på et nivå til en kode på et annet nivå Andel som går ut av videregående opplæring. Vg1: Finnes i Vg1 ett år men ikke i vgo det neste. Vg2: Finnes i Vg2 ett år men ikke i vgo det neste. Vg3: Finnes i Vg3 ett år men ikke i vgo det neste. Alternativ opplæring: Finnes i alternativ opplæring ett år men ikke i vgo det neste Andel som tar samme trinn på nytt. Vg1: Overgang til tilbud på Vg1-nivå. Vg2: Overgang til tilbud på Vg1 eller Vg2-nivå. Vg3: Overgang til tilbud på Vg1, Vg2 eller Vg3-nivå (også PBPBY4). Overgang til læreplass er ikke omvalg. Alternativ opplæring: Plassert på samme nivå to år på rad. Indikatorliste: Overganger fra grunnskolen til videregående opplæring Andel uten direkte overgang fra grunnskolen: De som uteksamineres fra grunnskolen i juni ett år, og som ikke har oppnådd vitnemål, fag- og svennebrev/kompetanse på lavere nivå eller vært registrert i videregående opplæring i norge 1. oktober samme år, er uten direkte overgang fra grunnskolen. 21

23 Aggregeringer som skal benyttes for overgangstallene i Skoleporten Aggregering Åpen del Pålogget del Geografi land, fylke land, fylke, skole Eierform (til samlet, privat, offentlig samlet, privat, offentlig skolen) Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv samlet, hver av de tolv (ikke på skolenivå) Trinn samlet, Vg1, Vg2, Vg3 samlet, Vg1, Vg2, Vg3 Kjønn samlet, gutter, jenter samlet, gutter, jenter Overganger - detaljert informasjon om foreløpige tall De foreløpige tallene på overganger konstrueres med et annet datagrunnlag enn de endelige indikatorene i Skoleporten. I de endelige tallene brukes datagrunnlaget for SSB sin endelige publisering av elevtallene i KOSTRA (juni). I de foreløpige tallene brukes rådata for SSB sin foreløpige KOSTRA-publisering. De foreløpige filene Utdanningsdirektoratet (Udir) får fra vigo er data fra den første leveransen av elevdata fra fylkeskommune til SSB om høsten. SSB undersøker disse og retter opp de feilene de kan på dette tidspunktet. Andre feil rapporterer de tilbake til fylkeskommunene som retter opp disse før de sender en neste og siste levering til SSB. Når SSB mottar disse filene, gjør de grundigere revisjon av dataene, blant annet fødselsnummerkontroll og dublettkontroll. Det er resultatet av denne kvalitetssikringen som utgjør datagrunnlaget for de endelige indikatorene i Skoleporten. Hovedforskjellene mellom foreløpige og endelige filer er altså at SSB gjør en grundigere revisjon av de endelige enn av de foreløpige dataene, samt at fylkeskommunene har hatt muligheten til å rette opp i feil i rapporteringen. Differansene mellom å bruke endelige og foreløpige data gir generelt ikke noen store avvik på landsbasis. Men det kan forekomme stedvis store forskjeller innad i fylkene, samt at det er større usikkerhet rundt overganger i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Risikoen for store forskjeller mellom foreløpige og endelige tall øker desto lavere aggregeringsnivå. Foreløpige tall vil derfor aggregeres på andre nivå enn de endelige. Aggregeringer benyttes for foreløpige overgangstall Geografi land, fylke Eierform (til skolen) offentlig Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv (på landsnivå) Trinn grunnskole, Vg1, Vg2 Kjønn samlet Selv om kvaliteten på rådata er dårligere enn de behandlede data fra SSB, gir de stort sett et godt estimat på de endelige tallene. Den store fordelen med foreløpige tall er at de kan publiseres opptil åtte måneder før de endelige, og de gir derfor en rask tilbakemelding på utbyttet av iverksatte tiltak. Det er også mulig for fylkene å heve kvaliteten på de foreløpige tallene ved å ha gode rutiner for kontroll av data som overføres fra lokalbasen til vigo sentralbase i forkant av SSB sin første datauthenting. Frafall - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Frafallsindikatorene i Skoleporten beregnes ut fra alle elever med gyldig region og gyldig skole uavhengig hvilket utdanningsløp eleven er på. Datagrunnlaget er det samme som SSB bruker i sin publisering av antall elever i KOSTRA. 22

24 Frafallsindikatoren konstrueres ved å ta status for utdanningsaktivitet per 1.oktober ett år, og sammenligne med utdanningsaktivitet per 1. oktober ett og to år etter. Det sjekkes også for fullført og bestått videregående opplæring i mellomtiden. Indikatorliste: Frafall Andel med frafall i videregående opplæring Vg1, Vg2, Vg3 og alternativ opplæring: De som er registrert i utdanning 1. oktober ett år, og som ikke har oppnådd vitnemål / fag- og svennebrev/kompetanse på lavere nivå, eller vært registrert i utdanning 1. oktober de to etterfølgende årene, er frafall Andel med frafall fra 10. trinn Grunnskolen: De som uteksamineres fra grunnskolen i juni ett år, og som ikke har oppnådd vitnemål, fag- og svennebrev/kompetanse på lavere nivå eller vært registrert i videregående opplæring i Norge 1. oktober samme år og året etter, er frafall. Aggregeringer som skal benyttes for overgangstallene i Skoleporten Aggregering Åpen del Pålogget del Geografi land, fylke land, fylke, skole Eierform (til samlet, privat, offentlig samlet, privat, offentlig skolen) Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv samlet, hver av de tolv (ikke på skolenivå) Trinn samlet, Vg1, Vg2, Vg3 samlet, Vg1, Vg2, Vg3 Kjønn samlet, gutter, jenter samlet, gutter, jenter Frafall - detaljert informasjon om foreløpige tall De foreløpige tallene på frafall konstrueres med et annet datagrunnlag enn de endelige indikatorene i Skoleporten. I de endelige tallene brukes datagrunnlaget for SSB sin endelige publisering av elevtallene i KOSTRA (juni). I de foreløpige tallene brukes rådata for SSB sin foreløpige KOSTRA-publisering. De foreløpige filene Utdanningsdirektoratet (Udir) får fra vigo er data fra den første leveransen av elevdata fra fylkeskommune til SSB om høsten. SSB undersøker disse og retter opp de feilene de kan på dette tidspunktet. Andre feil rapporterer de tilbake til fylkeskommunene som retter opp disse før de sender en neste og siste levering til SSB. Når SSB mottar disse filene, gjør de grundigere revisjon av dataene, blant annet fødselsnummerkontroll og dublettkontroll. Det er resultatet av denne kvalitetssikringen som utgjør datagrunnlaget for de endelige indikatorene i Skoleporten. Hovedforskjellene mellom foreløpige og endelige filer er altså at SSB gjør en grundigere revisjon av de endelige enn av de foreløpige dataene, samt at fylkeskommunene har hatt muligheten til å rette opp i feil i rapporteringen. Differansene mellom å bruke endelige og foreløpige data gir generelt ikke noen store avvik på landsbasis. Men det kan forekomme stedvis store forskjeller innad i fylkene, samt at det er større usikkerhet rundt overganger i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Risikoen for store forskjeller mellom foreløpige og endelige tall øker desto lavere aggregeringsnivå. Foreløpige tall vil derfor aggregeres på andre nivå enn de endelige. 23

25 Aggregeringer benyttes for foreløpige frafallstall Geografi land, fylke Eierform (til skolen) offentlig Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv (på landsnivå) Trinn grunnskole, Vg1, Vg2 Kjønn samlet Selv om kvaliteten på rådata er dårligere enn de behandlede data fra SSB, gir de stort sett et godt estimat på de endelige tallene. Den store fordelen med foreløpige tall er at de kan publiseres opptil åtte måneder før de endelige, og de gir derfor en rask tilbakemelding på utbyttet av iverksatte tiltak. Det er også mulig for fylkene å heve kvaliteten på de foreløpige tallene ved å ha gode rutiner for kontroll av data som overføres fra lokalbasen til vigo sentralbase i forkant av SSB sin første datauthenting. Sluttere - detaljert informasjon om endelige tall i Skoleporten Sluttetindikatoren i Skoleporten beregnes ut fra alle enheter (elever) med gyldig region og gyldig skole uavhengig hvilket utdanningsløp eleven er på. Datagrunnlaget er det samme som SSB bruker i sin KOSTRA-publisering. Indikatorliste: Sluttet Andel som har sluttet i løpet av skoleåret Vg1, Vg2, Vg3 og Alternativ opplæring: De som har fullførtkode = S i fila ssbresultat som innhentes i juni hvert år. Aggregeringer som skal benyttes for sluttettallene i Skoleporten Aggregering Åpen del Pålogget del Geografi land, fylke land, fylke, skole Eierform (til samlet, privat, offentlig samlet, privat, offentlig skolen) Orientering samlet, studieforberedende, yrkesfag samlet, studieforberedende, yrkesfag Utdanningsprogram samlet, hver av de tolv samlet, hver av de tolv (ikke på skolenivå) Trinn samlet, Vg1, Vg2, Vg3 samlet, Vg1, Vg2, Vg3 Kjønn samlet, gutter, jenter samlet, gutter, jenter Sluttere - detaljert informasjon om foreløpige tall Data kan trekkes ut fra Vigo fortløpende og danne grunnlag for kommunikasjon om gjennomføringsproblematikken. Hensikten er at data skal være av høy aktualitet. De fortløpende produksjonsdata for sluttet i løpet av året konstrueres fra elevstatus = S (sluttet). Aggregeringer benyttes for foreløpige frafallstall Geografi land, fylke Eierform (til skolen) offentlig Orientering samlet Utdanningsprogram samlet Trinn samlet Kjønn samlet 24

26 Alle enheter (elever) med gyldig region og gyldig skole er med uavhengig hvilket utdanningsløp eleven/lærlingen er på. Det kan benyttes flere populasjoner for å danne et bredere bilde av slutterproblematikken: populasjonen kan være identisk med den som er grunnlaget for publiseringen av endelige tall (aktive elever f.o.m 1. oktober) populasjonen kan i tillegg inkluderer elever som sluttet før 1. oktober populasjonen kan i tillegg inkludere ungdom som aldri startet på skolen (potensielle elever som aldri startet) Formålet er å produsere tall over elever som slutter i løpet av skoleåret slik at partene i Ny GIV kan kommunisere rundt problematikken. Utdanningsdirektoratet (Udir) og Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer endelige (kvalitetssikrede) tall etter skoleslutt. Tanken er nå at tallgrunnlaget skal produseres fortløpende gjennom året. Dette vil gi høy aktualitet men svakere datakvalitet. I utgangspunktet vil datakvaliteten på slike tappedata bli bedre jo lenger ut i skoleåret en kommer. Problemstilling: avgrense populasjonen Avgrensing av populasjonen avgjør hvem som blir talt. Dette må styres av hva man ønsker å studere og hva man har muligheten til å studere (hvem har vi hvilke data på). I utgangspunktet er det tre populasjoner det bør tas stilling til. Uansett hvilken populasjon en velger vil en kunne trekke ut data (tappetidspunkt) fortløpende og det vil også være mulig å se tall for flere populasjoner i samme rapport. Alt. 1: Elevene som er aktive per 1. oktober eller senere Alt. 2: Elevene som er aktive ved skolestart eller senere Alt. 3: De som potensielt kan bli elever ved skolestart eller som blir elever senere Alternativ1 vil gi oss et tall på hvor mange som var aktive elever per 1. oktober, eller som har blitt aktive senere, som har sluttet på tappetidspunktet. Alternativ 2 vil gi oss et tall på hvor mange av elevene som var aktive fra skolestart eller ble aktive senere på året, som har sluttet på tappetidspunktet. Alternativ 3 vil gi oss et tall på hvor mange av elevene som potensielt kunne ha blitt elever, eller som blir elever, som har sluttet eller ikke startet på tappetidspunktet. Fordeler og ulemper ved populasjonsavgrensningene Alternativ 1 vil fange opp de som er aktive fra og med 1. oktober eller senere. Denne populasjonen er den samme som er grunnlaget for tallet som publiseres av SSB/Udir påfølgende høst. Tallene blir likevel ikke like siden tappedata ikke vil være underlagt revisjon fra SSB og ikke kan benytte samme variabel for å definere en slutter. Der SSB vil benytte fullførtkode = S, må tappedata enten benytte elevstatus = S eller en sluttdato. Alternativ 2 fanger heller ikke opp de som slutter før 1. oktober eller de som aldri starter Alternativ 2 vil fange opp alle elever som starter i løpet av skoleåret, enten ved skoleårets start eller senere. Populasjonen vil avvike fra den som er grunnlaget for SSBtallene. Alternativ 3 vil fange opp alle som potensielt kan bli eller som blir elever i løpet av skoleåret. Dette er den mest omfattende populasjonen og vil følgelig danne det mest komplette bildet. Tallet over de som aldri starter kan enten inngå i et totaltall eller skilles ut. Populasjonen vil avvike fra den som er grunnlaget for SSB-tallene. I utgangspunktet kan en tenke seg at en rapport kan inneholde tall for flere populasjoner. For eksempel kan den vise hvor mange av skolestarterene som er blitt skolesluttere på tappetidspunktet, samtidig som den viser hvor mange av elevene som 25

27 var aktive per 1. oktober som er blitt skolesluttere på tappetidspunktet (lik ssbpopulasjonen) hvor mange av de potensielle elevene som ikke har startet på tappetidspunktet. Flyt Informasjonsgrunnlaget kommer fra de skoleadministrative systemene og lastes derfra inn i Vigo-systemet. Vigo har et system for å generere rapporter (BRIO) på data. Uansett valg av populasjon kan det være hensiktsmessig av flere årsaker at rapporten på sluttere genereres fra Vigo og formidles ut til KD, Fylkesutdanningssjefene og Udir: 1. Tallene som diskuteres vil være de samme i alle sammenhenger. KD og fylkesutdanningssjefene vil ha en bedre dialog enn om de får tall fra ulike kilder. 2. Fylkene kan når som helst kjøre ut rapporten for å se på tilstanden i sitt eget fylke. Dette betyr at de kan forholde seg aktivt til både slutterene og datakvaliteten og samtidig kunne komme med raske tilbakemeldinger til KD på tallene 3. Fylkene kan sammenligne seg med andre fylker og innlede dialog på samme grunnlag 4. Aktualiteten vil være bedre siden Udir ikke må generere filer fra Vigofiler for deretter å distribuere disse ut og eventuelt være i dialog med fylkene om filene. Udir og Vigo vil samarbeide i utviklingen av rapporten. 26

28 Eksempel (fiktive tall): dato/tappetidspunkt: 01.okt 01.nov skolestartere som er blitt skolesluttere aktive elever per 1. oktober eller senere som er blitt skolesluttere (SSBpopulasjon) potensielle elever som ikke har blitt skolestartere skolestartere som er blitt skolesluttere aktive elever per 1. oktober eller senere som er blitt skolesluttere (SSBpopulasjon) potensielle elever som ikke har blitt skolestartere Antall andel Antall andel Antall andel Antall andel Antall andel Antall andel Nasjonalt: 765 0,7 % ,9 % ,2 % 687 0,7 % 567 0,7 % Fylke1: 20 0,5 % ,1 % 40 0,8 % 30 0,7 % 16 0,5 % Fylke 2: 54 0,6 % ,6 % 70 0,9 % 45 0,6 % 55 0,7 % Fylke 3: 78 0,9 % ,9 % 101 1,6 % 88 0,8 % 86 0,7 % 27

29 Vedlegg B: Tabeller på fylke og utdanningsprogram, foreløpige tall. Tabell A.1: Antall og andel med ordinær overgang fra Vg , etter fylke og utdanningsprogram Utdanningsprogram og fylke Alle program Bygg- og anleggsteknikk n produksjon Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Alle fylker , , , , , , , , , , , , ,7 90 5,1 Østfold , , , , , , , , , , , , ,2 0 0,0 Akershus , , , , , , , , , , , , ,9 4 1,7 Oslo , , , , , , , ,3 7 87, , , , ,2 7 3,8 Hedmark , , , , , , , , , , , , , ,4 Oppland , , , , , , , , , , , , ,8 0 0,0 Buskerud , , , , , , , , , , , , ,6 0 0,0 Vestfold , , , , , , , , , , , , ,0 2 4,4 Telemark , , , , , , , , , , , , ,4 4 3,1 Aust-Agder , , , , , , , , , , , , ,8 3 12,5 Vest-Agder , , , , , , , , , , , , ,0 1 1,5 Rogaland , , , , , , , , , , , , ,1 2 0,9 Hordaland , , , , , , , , , , , , ,9 34 7,9 Sogn og Fjordane , , , , , , , , , , , , ,4 0 0,0 Møre og Romsdal , , , , , , , , , , , , ,1 0 0,0 Sør-Trøndelag , , , , , , , , , , , , ,2 1 1,2 Nord-Trøndelag , , , , , , , , , , , , ,4 1 4,8 Nordland , , , , , , , , , , , , ,5 0 0,0 Troms , , , , , , , , , , , , ,5 5 9,1 Finnmark , , , , , , , , , , , , ,2 1 14,3 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjo Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialis ering Teknikk og industriell Alternativ opplæring Utdanningsdirektoratet

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2012:1

Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Gjennomføringsbarometeret 2012:1 Vedlegg A: Detaljert informasjon om indikatorene Vedlegg B: Datakilder Utdanningsdirektoratet 19. april 2012. Sist oppdatert: 7. september 2011 0 Innhold Vedlegg A: Detaljert

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Prosjektledersamling overgangsprosjektet Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet Fornebu, 1 100 100 90 90 80 80 70 70 60 50 40 40 30 30 20 20 10 10 10 0 0 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som som fullfører fullfører og og og består

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang en gjennomgang Kjetil Helgeland, prosjektleder. Utdanningsdirektoratet Prosjektledersamling Ny GIV, Kompetanseheving i 16 fylkeskommuner Kartgrunnlag: Statens kartverk 2 3 4 Andel fullført og bestått innen

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold

Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold Gjennomføringsindikatorene i Gjennomføringsbarometeret Innhold Gjennomføringsindikatorer... 1 Hvordan forstå indikatorene?... 2 Gjennomføring... 2 Frafall... 2 Overgang fra grunnskolen:... 2 Overganger

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal Gjennomføringsbarometeret April 2011 Møre og Romsdal Indikatorer for måloppnåelse i Ny Giv-prosjektet Overgang fra 10. trinn til videregående opplæring Andel av elevene i 10. trinn høsten 2009 som er elever

Detaljer

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid.

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere 2017 7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. ARTIKKEL SIST ENDRET: 29.08.2018 Hva viser statistikken?

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. november 212 Sammendrag OTs målgruppe er omtrent like stor som i november 211 16 9 1 ungdommer er tilmeldt OT per november 212.

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:2

Gjennomførings -barometeret 2013:2 Gjennomførings -barometeret 213:2 Dette er femte utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser tilstanden

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse Skolebidragsindikatorer i videregående skole 2017-18 analyse I år er første gang Utdanningsdirektoratet selv har utviklet skolebidragsindikatorer. Her kan du lese vår analyse av resultatene. STATISTIKK

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Det er blitt en vanlig overskrift at hver tredje elev dropper ut av videregående opplæring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret 2014. Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2014 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Fylkessjef for videregående opplæring

Fylkessjef for videregående opplæring Tilbakemeldning om elevresultater og dialog om samarbeid for bedre resultater i Glåmdalsregionen 21.januar Fylkessjef for videregående opplæring Plan for dagen 1000 1045 Innledning ved Tore Gregersen 1045

Detaljer

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato:

Pressemelding. Læreplassrekord i Nr.: Dato: Pressemelding Nr.: 35 19 Dato: 22.01.19 Læreplassrekord i 2018 74 prosent av søkerne hadde ved utgangen av fjoråret fått godkjente lærekontrakter. Det er den høyeste andelen som er registrert siden målingene

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fravær i videregående skole skoleåret

Fravær i videregående skole skoleåret Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3

Detaljer

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.

Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

ÅRSHJUL VIGO OPPLÆRING, skoleåret 2014-2015

ÅRSHJUL VIGO OPPLÆRING, skoleåret 2014-2015 ÅRSHJUL VIGO OPPLÆRING, skoleåret 2014-2015 Måned Fra Hva Til Kommentar Pr. 07.08.2014 Fargekoder se i slutten av dokumentet. August 2014 04.aug 04.aug 15.aug 19.aug 31.aug Skolene Søker- og fagopplæringsdata

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Søkertall videregående opplæring

Søkertall videregående opplæring Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO

ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ELLER: MULIGHETER FOR UTSATTE GRUPPER I OVERGANGENE I UTDANNINGSLØPET Joakim Caspersen NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for lærerutdanning Christian

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe Nasjonal dugnad Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet-Gjennomføringsbarometeret Prosjektleiar

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Saksbehandler: Karl Skaar Tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 26.5.2011 Vår referanse: 2009/343 Dato: 09.06.2011 Sted: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) SRY-møte 3

Detaljer

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012

Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

NYE FAGKODER FOR ELEVER MED STORE AVVIK I KOMPETANSEMÅLENE FOR ETT ELLER FLERE FAG I UTDANNINGSPROGRAMMET / PROGRAMOMRÅDET

NYE FAGKODER FOR ELEVER MED STORE AVVIK I KOMPETANSEMÅLENE FOR ETT ELLER FLERE FAG I UTDANNINGSPROGRAMMET / PROGRAMOMRÅDET NYE FAGKODER FOR ELEVER MED STORE AVVIK I KOMPETANSEMÅLENE FOR ETT ELLER FLERE FAG I UTDANNINGSPROGRAMMET / PROGRAMOMRÅDET Det er opprettetet sett nye fagkoder som ikke er knyttet til offentlige læreplaner

Detaljer

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016. VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Den vidaregåande opplæringa i Sogn og Fjordane har som mål: Målekart Læringsmiljø trivsel og meistring Læring karakterutvikling og resultat Gjennomføring Samsvar mellom dimensjonering

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019

Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Agenda Møre og Romsdal sida sist Urbanisering og sentralisering Globalt og lokalt Levealder og befolkningssamansetning Globalt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( ) Elevtall ungdomsskolen 2010-2011 utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 (17.3.2011) Innledning Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall for skoleåret 2010-2011.

Detaljer