NOU 211: 1 Bedre rustet mot finanskriser Jon M. Hippe Finanskriseutvalget Utenriksdepartementet, 17. mars 211
Mandat Finanskriseutvalget ble oppnevnt i juni 29 Vurdere det norske finansmarkedet, herunder norsk finansmarkedsregulering, i lys av den internasjonale finanskrisen Beskrive de bakenforliggende årsakene til krisen Se om det er særlige nasjonale forhold som bidro til utviklingen av krisen i Norge Utvalget skulle ikke utarbeide konkrete regelverksforslag, men peke på forhold som ikke bør svekkes og på områder hvor det kan være behov for forbedringer 2
Krisen rammet hardt og globalt finanskrise ble realøkonomisk krise 3
Indikator for verdenshandelen Prosent. Tolvmånedersvekst. Januar 22 august 29 4 4 5 Industriproduksjon Vekst fra tre måneder før. Prosent. Januar 22 september 29 5 2,5 2,5 2 2-2,5-2,5-2 -2-5 -7,5 OECD Norge -5-7,5-4 22 24 26 28-4 -1-1 22 24 26 28 Kilde: Thomson Reuters og Norges Bank
Japan Hellas Italia Irland Island OECD USA Portugal Frankrike Euroområdet Storbritannia Canada Tyskland Spania Netherlands Danmark Norge New Zealand Sverige Offentlige finanser kraftig svekket Kostbare støttetiltak, fall i skatteinntekter, aktiv finanspolitikk Mange har problemer med å håndtere statsgjelden; budsjettinnstramminger og kutt i velferdstjenester 25 2 Endring fra 27-212 Nivå 27 15 1 5-5 Offentlig sektors bruttogjeld. Prosent av BNP 5
Oppbygging av ubalanser Underskudd i USA og andre vestlige land ble motsvart av store overskudd i framvoksende økonomier Lave renter og gjeldsvekst i underskuddslandene 3, 2, 1, Resten av verden Kina og fremvoksende økonomier i Asia Tyskland og Japan Oljeeksporterende land USA 3, 2, 1,,, -1, -1, -2, -3, Driftsbalanse i prosent av verdens BNP 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29-2, -3, 6
Finanssystemet Optimisme og gode tider Lave renter, stor utlånsvilje og oppblåste formuespriser Mer gjeld og mindre egenkapital i banker Komplisert verdipapirisering m.m., tilsløring av risiko Regelverksomgåelse Verdipapiriseringsprosessen 7
Hovedlærdommer internasjonalt Undervurdering av risiko «This time it s different!» Uheldige insentiver Avlønning, kredittvurderinger, «race to the bottom» Kompleksitet og maktforhold Høy og skjult risiko, ubalanse i makt og innsyn Overdreven tro på velfungerende markeder Myndighetene så vel som markedsaktørene Gjensidig avhengighet Styring i andre land, sammenvevde markeder 8
Ulike kriser i ulike land Finanskrisen slo ulikt ut i ulike land Viktige forskjeller mellom USA og land med mer tradisjonelle bankog eiendomskriser (bl.a. Irland og Spania) Lavinntektslandene særlig hardt rammet; liten mulighet til å drive stabiliseringspolitikk og må kutte i velferden Mange hadde høy statsgjeld fra før 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Spania Frankrike Irland Italia Hellas 27 28 29 21 Renter på statsobligasjoner ut over renten på tyske statsobligasjoner. Prosentpoeng 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 9
Norge: flaks, dyktighet og forsiktighet Norsk næringsstruktur lite rammet Liten finanssektor med lite virksomhet i utlandet Sterke statsfinanser Vellykkede støttetiltak overfor finansmarkedene Penge- og finanspolitisk stimulans Raskt gjennomslag for pengepolitikken (flytende renter) Finansmarkedsregulering og bankkriseerfaringer 1 Danmark 9 UK 8 Sverige Sveits 7 Norge 6 5 4 3 2 1 Island 2 21 22 23 24 25 26 27 Banksektoren ift. BNP 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1
Hvorfor klarte bankene seg så bra? God makroøkonomisk utvikling Omfattende myndighetstiltak 1 8 6 28 29 Misligholdte lån i prosent av totale lån 1 8 6 God og heldekkende regulering 4 4 Kvalitet på egenkapital, fradragsregler 2 2 Ingen mulighet til omgåelse av kapitalkrav (f.eks. verdipapirisering vs. OMF) God inntjening før finanskrisen, lite virksomhet i utlandet, interne kapitalmodeller Erfaringer fra bankkrisen; forsiktighet? Bankenes tilpasning 4 3 2 1-1 -2 Res.f.skatt Tap på utlån 4 3 2 1 Myndighetenes regelverksutforming -3 11
Sårbarheter også i Norge 12 25 Bankenes kortsiktige markedsfinansiering 1 2 Høy gjeldsbelastning hos husholdningene 8 15 Utsatt for fall i boligprisene Oljeprisavhengig næringsliv 6 4 2 Rentebelastning (venstre akse) 1 5 Mye av det som var heldig under denne krisen kan slå annerledes ut i neste krise 7 Gjeldsbelastning (høyre akse) 7 23 21 19 17 15 13 Spania Storbritannia Norge Sverige USA 6 5 4 3 Innskudd Markedsfinansiering samlet Markedsfinansiering i valuta 6 5 4 3 11 9 7 5 Boligpriser 2 2 1 Egenkapital 1 des. 99 nov. 1 nov. 3 nov. 5 nov. 7 nov. 9 12
Den norske utfordringen neste krise Neste krise kan komme utenifra eller innenifra Fortsatt store ubalanser Usikkerhet om internasjonal reguleringsreform Vanskelig statsgjelds-situasjon i mange land Norge: gjeld i husholdningene, demografi, petroleumsinntekter Utvalgets svar: Overordnede prioriteringer; sektorens rolle i norsk økonomi Verktøykasse for finansiell stabilitet; bedre rustet mot kriser Kriseløsningsmekanismer 13
Internasjonale ubalanser Statsfinanser Handelsbalanse
Overordnede prioriteringer Mål: En robust og formålstjenlig finanssektor Finanssektoren kan vokse for raskt og bli for stor Særlige trekk ved sektoren Informasjonsasymmetri mellom kunder og finansinstitusjoner Implisitt statsgaranti som reduserer innlånskostnadene Underbeskattet pga. merverdiavgiftsunntak Høyere lønnsnivå (Norge 45% over resten av økonomien) Stor innflytelse, både økonomisk og politisk Nødvendig med et bredt sett av virkemidler: Etter utvalgets syn er det viktig at et bredt sett av virkemidler, som best kan fange opp og korrigere svakheter, benyttes for å sikre en robust og formålstjenlig finanssektor. Herunder kan skatter eller avgifter supplere regulering og tilsyn på en nyttig måte. 15
Hva nå - nytt syn på finanssektoren? 16
Videreutvikle reguleringen Bygge videre på norsk reguleringstradisjon og tilsynspraksis Et nordisk samarbeid om finansmarkedsregulering og tilsyn, f.eks. i en ny institusjon Arbeide for vertslandsregulering overfor EU: Etter utvalgets syn tilsier erfaringene fra finanskrisen at norske myndigheter bør arbeide for en adgang i EU/EØS-retten for vertsland til å kreve omdanning fra filial av utenlandsk bank til datterselskap, og en tilsvarende adgang til å kreve at egne banker organiserer sin virksomhet i utlandet gjennom datterselskaper framfor filialer. 17
Bedre rustet mot finanskriser En omfattende verktøykasse for å redusere faren for, og utslagene av, nye kriser: Langsiktig økonomisk politikk Skatt og avgift som styringsverktøy Styrket regulering Nytt verktøy: makroregulering Styrket forbrukervern Nye kriseløsningsmekanismer må likevel på plass for å håndtere problemene når de dukker opp 18
Verktøykassa Langsiktig økonomisk politikk Skatt og avgift som styringsverktøy Styrket regulering Nytt verktøy: makroregulering Styrket forbrukervern Pengepolitikken: gjeld og priser Sikringsfondsavgift Nye krav til kapital og likviditet Motsyklisk kapitalkrav Bedre informasjon Handlingsrom i finanspolitikken Stabilitetsavgift ilagt finansinstitusjoner Systemviktige institusjoner Begrenset «loanto-value» Bedre tilsyn Videreføre inntektspolitikken Aktivitetsskatt (merverdi) Utredning om liv og pensjon Differensiert stabilitetsavgift Bedre rettsvern Boligskatt Tiltak mot skatteflukt Påvirke EU: vertslandsregulering Klar ansvars- og rollefordeling Innskuddspensjon og markedsrisiko 19
Langsiktig økonomisk politikk Viktig at sentralbanken tar tilstrekkelig hensyn til utvikling i formuespriser og gjeld i rentesettingen Finanspolitisk handlingsrom må skapes i gode tider Land med konjunkturavhengige ressursinntekter, som Norge, bør særlig ha store buffere Fall i boligprisene sammenfaller ofte med realøkonomiske tilbakeslag Tre virkemidler for å påvirke boligprissvingninger: skatt, regulering av bankenes utlån og regulering som påvirker tilbudet av boliger Boligbeskatningen bør bringes mer på linje med skattleggingen av øvrige formuesobjekter 2
Skatt og avgift som styringsverktøy Innskuddsgarantiavgiften Bør i større grad reflektere risiko Avgiften bør ikke falle bort ved stort fond Utvalget foreslår stabilitetsavgift Basert på institusjonenes gjeld ut over egenkapital og sikrede innskudd Reflekterer en eventuell implisitt statsgaranti Kan rette opp en alvorlig markedssvikt, fremme finansiell stabilitet og bidra til å finansiere krisetiltak Høyere avgift for systemviktige institusjoner Utvalget foreslår å utrede aktivitetsskatt Basert på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger Beskatte merverdien skapt i finanssektoren; korrigere for sektorens merverdiavgiftsunntak Kan gi betydelige inntekter og redusere vridninger 21
Kjernekapitaldekning Styrket finansmarkedsregulering Ikke soliditetskrise, men likviditetskrise i norske banker Nye likviditetsregler (Basel III) bør implementeres raskt Stor frihet til å vurdere nye kapital- og likviditetskrav i Norge og Norden God økonomisk utvikling Solide finansinstitusjoner 25 2 15 1 5 Nytt minstekrav til kjernekapitaldekning Kjernekapitalkrav + bevaringsbuffer Kjernekapitalkrav + bevaringsbuffer + maksimal motsyklisk buffer 25 2 15 1 5 1 1 1 1 1 Forvaltningskapital (logaritmisk skala) Norske bankers kjernekapitaldekning i prosent av forvaltningskapital per 3. kvartal 21 22
Nytt verktøy: makroregulering Nødvendig å overvåke det finansielle systemet som helhet og gjennomføre tiltak dersom det oppstår fare for forstyrrelser i viktige finansielle tjenester Styrke arbeidet med å overvåke systemrisiko i finansiell sektor Legge til rette for bruk av nye virkemidler som kan begrense systemrisikoen, f.eks. motsyklisk kapitalkrav differensiert stabilitetsavgift begrensninger på bankenes utlån («loan-to-value») avdragsplikt på boliglån Klar ansvars- og rollefordeling mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank 23
Styrket forbrukervern Viktig at informasjon til forbrukerne er tilpasset kunnskapsnivå, standardisert og sammenlignbar Ønskelig med nye regler som kan gjøre det enklere for forbrukerne å treffe gode investeringsbeslutninger, f.eks.: Særskilte krav til bruken av begrep som «spareprodukt» Krav om at rådgivere alltid skal opplyse om egenskapene ved et enkelt produkt (f.eks. bankinnskudd, nedbetaling av lån) Norske tilsynsmyndigheter bør få et tydeligere ansvar for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene. 24
Styrket forbrukervern Utvalget legger også fram forslag om bl.a.: Standardisert opplysningsdokument om spare- og investeringsprodukter Videreføring av motregningsrett når lån overføres fra bank til kredittforetak Krav om at finansinstitusjoner som ikke etterlever nemndsvedtak i forbrukerens favør må dekke forbrukerens kostnader ved behandling av saken i første rettsinstans Utvidede hjemler for tilsynsmyndighetene til å ilegge administrative sanksjoner Utredning om krav til standardrisikoprofiler i innskuddspensjonsordninger Passende markedsrisiko Nedtrapping av risiko nærmere pensjonsalder 25
Kriseløsningsmekanismer Beredskap og fleksibilitet i møte med neste krise Må være beredt til å gripe inn tidlig med hensiktsmessige tiltak Må utrede endringsbehov i det norske systemet nå: avviklingsplan (testament) oppsplitting av banker og brobanker tvungen omgjøring av gjeld til egenkapital Adferdsrisiko: avvikling av institusjoner i krise må være et troverdig handlingsalternativ Opprettelse av et permanent, offentlig myndighetsorgan for krisehåndtering 26
Plattform for videre arbeid Dyrekjøpte erfaringer tvinger fram politisk handling Flaks, dyktighet og forsiktighet i Norge, men også sårbarheter Nytt syn på finanssektorens rolle Et bredt sammensatt utvalg har oppnådd bred enighet om forslag og vurderinger Norge bør ta initiativ til et utvidet nordisk samarbeid 27
28
Sammensetning Jon M. Hippe, leder (Fafo) Cecilie Ask (Finanstilsynet) Jorunn Berland (Finansforbundet) Jan Bjørland (Finansdepartementet) Per Christiansen (Univ. i Tromsø) Randi Flesland (Forbrukerrådet) Kristin Gulbrandsen (Norges Bank) Ingebjørg Harto (NHO) Thore Johnsen (NHH) Lars Jonung (Lunds universitet) Tore Lindholt Bente Rathe Stein Reegård (LO) Bent Sofus Tranøy (UiO og HiH) Karen Helene Ulltveit-Moe (Universitetet i Oslo) Bredt sammensatt utvalg med representanter for partene i arbeidslivet, finansnæringen, forbrukerne, myndighetene og akademia Utvalget har oppnådd bred enighet og funnet fram til en felles forståelse av krisens årsaker og virkninger 29
Styrket finansmarkedsregulering De norske pengemarkedsrentene (NIBOR) Større åpenhet og tydeligere regler Utvetydig NIBOR-definisjon Pensjon og livsforsikring Rentene kan forbli lave i lengre tid Fripoliser, flytterett og årlige rentegarantier: krevende situasjon i Norge Utvalget foreslår en gjennomgang av regelverket Norge bør opprettholde et statspapirmarked selv om staten har lavt lånebehov Beredskapshensyn (jf. bytteordningen med OMF) Etterspørsel etter sikre plasseringer (særlig etter Solvens II og Basel III) Utvalget foreslår å utrede konsekvensene av et lite statspapirmarked 3
Overordnede prioriteringer forts. Åpenhet og enklere produkter Mer åpenhet om aktiviteter og risikotaking, herunder modellberegning av kapitalbehov Enklere og mer sammenlignbare produkter og tjenester viktig for soliditet og konkurransen Oversiktlige konsernstrukturer Eventuelle økonomiske problemer bør forplante seg i rett linje oppover i konsernet slik at problemene får minst mulig virkning for andre operative konsernselskaper Virksom konkurranse Konsolidering kan fremme konkurransen, men ikke hvis det fører til høy konsentrasjon i markedet Variasjon på tilbudssiden er særlig viktig i krisetider 31