Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre. Sårbarhet og risikofaktorer

Transkript

1 Finansiell Stabilitet 2/9 Pressekonferanse 1. desember 29

2 Temaer Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre Sårbarhet og risikofaktorer 2

3 Aksjemarkedene har tatt seg opp Internasjonale aksjeindekser. Indeksert. 1. januar 27 = 1. Dagstall. 1. januar november Europa Japan Norge USA Fremvoksende økonomier jan. 7 jul. 7 jan. 8 jul. 8 jan. 9 jul Kilde: Thomson Reuters Figur A.5 3

4 Risikopåslaget i pengemarkedet har gått ned 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente. Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt. Dagstall. 1. januar november 29 3 mnd USA 3 mnd Storbritannia 3 mnd euroområdet 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, jan. 7 jul. 7 jan. 8 jul. 8 jan. 9 jul. 9, Kilder: Bloomberg og Thomson Reuters Figur A.6 4

5 Bankene er i ferd med å bedre soliditeten Bankenes kjernekapitaldekning og egenkapitalandel. Prosent. Kvartalstall. 4.kv kv 29 Kjernekapitaldekning Egenkapitalandel Kjernekapitaldekning etter gjennomført kapitaløkning Egenkapitalandel etter gjennomført kapitaløkning Kilder: Kredittilsynet og Norges Bank Figur B.14 5

6 Sårbarhet og risikofaktorer Bankene har små likviditetsbuffere og mye kortsiktig markedsfinansiering - sårbare om markedene igjen skulle svikte Risiko for fortsatt lav aktivitet ute Risiko for økte tap på utlån til næringseiendom, skipsfart og til låntakere i de baltiske landene Høy gjeld i husholdningene og overoptimisme i boligmarkedet 6

7 Bankene har mye markedsfinansiering Utvalg av bankenes finansieringskilder. Prosent av forvaltningskapital. Kvartalstall. 1. kv kv Innskudd M arkedsfinansiering samlet Figur B.8 Kilde: Norges Bank 7

8 Markedsfinansieringen har kort løpetid Bankenes kortsiktige markedsfinansiering etter gjenværende løpetid. Prosent av all markedsfinansiering. Kvartalsslutt. 1. kv kv Under 1 md Under 1 år mar.5 sep.5 mar.6 sep.6 mar.7 sep.7 mar.8 sep.8 mar.9 sep Figur B.9 Kilde: Norges Bank 8

9 Bankene har små likviditetsbuffere Fordeling av bankene etter størrelsen på likviditetsbufferen i prosent av krav i stresstest. 3. september Antall banker Under 5 % 5-25 % 25-5 % 5-75 % 75-1 % Over 1 % Figur 1.14 Kilde: Norges Bank 9

10 Sårbarhet og risikofaktorer Bankene har små likviditetsbuffere og mye kortsiktig markedsfinansiering - sårbare om markedene igjen skulle svikte Risiko for fortsatt lav aktivitet ute Risiko for økte tap på utlån til næringseiendom, skipsfart og til låntakere i de baltiske landene Høy gjeld i husholdningene og overoptimisme i boligmarkedet 1

11 Sårbarhet og risikofaktorer Bankene har små likviditetsbuffere og mye kortsiktig markedsfinansiering - sårbare om markedene igjen skulle svikte Risiko for fortsatt lav aktivitet ute Risiko for økte tap på utlån til næringseiendom, skipsfart og til låntakere i de baltiske landene Høy gjeld i husholdningene og overoptimisme i boligmarkedet 11

12 Bankene har høye utlån til risikofylte næringer Bankene og kredittforetakenes utlån fordelt på næringer. Tall i prosent av totale utlån til foretak. 3. kv. 29 Næringseiendom Utenlandske foretak Bygg og anlegg, kraftforsyning Fin., faglig og forret.messig tj.yting Skipsfart og rørtransport Primærnæringer Varehandel, hotell og restaurant Industri og bergverksdrift Transport, lagring og kommunikasjon Tjenesteytende næringer ellers Olje- og gassutvinning Skipsverft Figur 1.6 Kilde: Norges Bank 12

13 6 Fraktratene i skipsfart har falt kraftig Utvikling i fraktrater (Clarkson indeksen).1 dollar per dag. Ukestall. Uke uke Kilde: Clarkson Research Services Ltd Figur 4 i rammen om skipsfart 13

14 Fare for tilbudsoverskudd i skipsfart fremover Utvikling i levering av nye skip og ordrer. Millioner Dwt. Årstall Levering (høyre akse) 6 Ordrer (venstre akse) Kilde: Clarkson Research Services Ltd Figur 6 i rammen om skipsfart 14

15 Sårbarhet og risikofaktorer Bankene har små likviditetsbuffere og mye kortsiktig markedsfinansiering - sårbare om markedene igjen skulle svikte Risiko for fortsatt lav aktivitet ute Risiko for økte tap på utlån til næringseiendom, skipsfart og til låntakere i de baltiske landene Høy gjeld i husholdningene og overoptimisme i boligmarkedet 15

16 Husholdningene har høy formue Husholdningenes formue og gjeld. Milliarder kroner kv. 28 og 2. kv. 29 Andre fordringer Verdipapirer Forsikringsreserver Sedler, mynt og bankinnskudd Boligformue Andre lån Boliglån Formue Gjeld Formue Gjeld 4.kv kv 28 2.kv kv. 29 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Figur C.23 16

17 I Norge fortsetter boligprisene å øke Boligpriser i utvalgte land. Indeksert. 1. kv =1. Kvartalstall. 1.kv kv USA Norge 2 Storbritannia Kilder: Thomson Reuters, Norges Eiendomsmeglerforbund, ECON Pöyry, Finn.no, Eiendomsmeglerforetakenes forening og Norges Bank Figur

18 Husholdningene har høy gjeldsbelastning Husholdningenes gjeldsbelastning. Prosent. Kvartalstall. 1. kv kv Figur C.17 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 18

19 Husholdningene har høy gjeldsbelastning Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning. Prosent. Kvartalstall. 1. kv kv Gjeldsbelastning (høyre akse) Rentebelastning (venstre akse) Figur C.17 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 19

20 Stresstest: Forutsetninger Oppgangen stopper opp ute Lavere oljepris Lavere eksport Store tap i bankene på utlån til skipsfart og de baltiske landene Tillitskrise svak krone 2

21 Makrobildet i stresstestene BNP Fastlands-Norge Referansebane Stressalternativ Boligpriser Referansebane Stressalternativ Kreditt til husholdninger og foretak 2 Referansebane 15 Stressalternativ Bankenes utlånsrenter Referansebane Referansebane Figur D.1, D.3, D.4 og D.5 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 21

22 Stresstest: Tapene øker Bankenes tap. Prosent av brutto utlån. Årstall ,5 4,5 3,5 Referansebane Stressalternativ 3,5 25 2,5 25 2,5 1,5 1,5,5,5 -, ,5 Figur D.8 Kilde: Norges Bank 22

23 Stresstest: Kjernekapitaldekningen fortsatt over minstekravet Kjernekapitaldekning for de fem største norske bankene og Nordea Bank Norge. Prosent. Årstall Referansebane Stressalternativ Stressalternativ uten økning i kapital Figur D.12 Kilde: Norges Bank 23

24 Finansiell Stabilitet 2/9 Pressekonferanse 1. desember 29