Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Like dokumenter
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

NKK møtet 2011, Trondheim

HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Mann 50 år ringer legekontoret

Anemier ved erytrocytt-enzymdefekter og hemoglobinopatier. Petter Urdal Avd for medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Anne Karen Jenum Prof. MD, MHP, PhD Allmennmedisinsk forskningsenhet, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for Helse og samfunn, Universitet i Oslo

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen. Hva er HbA1c?

BARNEDIABETESREGISTERET

Folkehelse, forebygging & fedme. ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen

Praktisk blodsukkermåling på legekontor. Kristian J. Høines Fastlege Tananger Legesenter

Diabetes i svangerskapet

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

Svangerskapsdiabetes

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B. NKK workshop 2013 Pål Rustad

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode

Insulinoppstart i allmennpraksis Klinisk emnekurs i endokrinologi for allmennpraktikere Marianne Metander Endokrinolog, SIHF, Hamar

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Hvordan og hvorfor teste for urin albumin?

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

Pasientkasiuistikk. Internundervisning Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Analyse av urin-albumin og urin-albumin/kreatinin-ratio:

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

Diagnostikk av diabetes og bruk av Hba1c i Allmennpraksis. Kristian J. Høines Fastlege og Kristina Ravnås Sunde Sykepleier Tananger Legesetnter DA

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Oppfølgning av PTHspesialutsendelse

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Svangerskapsdiabetes. Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland

Hemolyse og lipemi som feilkilder for koagulasjonsanalyser

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Generelt om attester ved diabetes. Diabetes og førerkort

EQA-program for Nasjonale. kvalitetsindikatorer. Fagmøte Solstrand Gunn B B Kristensen

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

NT-proBNP/BNP highlights

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen

Høydepunkter 2010 NOKLUS.

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi

Nasjonal holdbarhetsdatabase


Anne-Mona Øberg Produktsjef

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Samkjøring av instrumenter

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Et bedre liv med diabetes

Utredning og behandling av diabetes type 2

Transkript:

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, UiO

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/seksjon?tittel=diagnostikk-av-diabetes-risikovurdering-2679

Diagnostikk av diabetes Identifisere personer som har økt risiko for komplikasjoner pga forhøyet konsentrasjon av glukose i blodet Diagnostiske kriterier Basert på forholdet mellom konsentrasjonen av glukose i blodet og risiko for senkomplikasjoner Ingen «gullstandard» for diagnostikk av diabetes

1

Arne er en 62 år gammel mann Han er overvektig Høyde 175 cm Vekt 93 kg BMI 30,4 Midje 103 cm Mosjonerer ikke Lite frukt og grønt Hans mor ble behandlet for diabetes med tabletter og diett Har ikke hypertensjon

Ved mistanke om diabetes http://diabetes.no/risikotest

Risikovurdering og påvisning av diabetes QDScore http://riskscore.diabetes.org.uk/start

http://qdiabetes.org/index.php

> 25 år NICE guideline diabetes (National Institute for Health and Care Excellence) Sør-asiatisk, kinesisk, afrikansk-karibisk eller sort afrikansk opprinnelse BMI > 23 kg/m 2 Vurder diagnostisk test for diabetes

2

Laboratorieanalyser Oppdelt i prosesser Preanalytisk Vil resultatet av analysene gi nyttig informasjon? Vil resultatene være representative for tilstanden hos pasienten? Analytisk Hvor stort avvik fra «sann» verdi kan vi tillate? Postanalytisk Hvordan skal resultatene tolkes? Hvilke tiltak skal resultatene føre til?

Preanalytiske forhold ved HbA1c Vil resultatene være representative for tilstanden hos pasienten? HbA1c Glukosekonsentrasjonen i blodet Omsetningen av røde blodlegemer

HbA1c (%) Sammenheng mellom erytrocyttenes alder og HbA1c 12 10 8 6 4 2 0 5 % Gjennomsnittsalder 50 d 0 20 40 60 80 100 120 Erytrocyttalder (døgn)

HbA1c (%) Sammenheng mellom erytrocyttenes alder og HbA1c 12 10 8 6 6 % 4 2 0 Gjennomsnittsalder 60 d 0 20 40 60 80 100 120 Erytrocyttalder (døgn)

Høyere HbA1c enn forventet ut fra blodsukkeret Redusert syntese av erytrocytter Jernmangel Vitamin B12-mangel Nyresvikt Benmargshemning Kronisk alkoholisme Redusert hemolyse Mangler milt

Lavere HbA1c enn forventet ut fra blodsukkeret Økt syntese av erytrocytter Jernbehandling Behandling med EPO Økt hemolyse Hemolytisk anemi Thalassemi og hemoglobinopati Splenomegali Kronisk leversykdom Medikamenter

Ikke bruk HbA1c diagnostisk Når tolkningen av HbA1c som uttrykk for gjennomsnittlig glukose er usikker Rask utvikling av hyperglykemi Type 1 diabetes Endret omsetning av røde blodlegemer Erkjent hematologisk sykdom Alvorlig nyresvikt (GFR < 30) Alvorlig leversykdom (levercirrhose)

Postanalytisk Hvordan skal resultatene tolkes? Hvilke tiltak skal resultatene føre til?

Nytt 3

Nye tilfeller/1000 person-år Risiko for diabetes type 2 ved ulike HbA1c-nivåer 30 HbA1c-kategori 25 20 15 10 5 0 <5,00 % 5,00-5,49 % 5,50-5,99 % 6,00-6,49 % Bonora et al. Diabetes Care. 2011

Insidensrate per 1000 personår Meta-analyse av risiko for utvikling av type 2 diabetes 80 70 * 60 50 FPG 6,1-6,9 OGTT 7,8-11 40 30 20 10 FPG 5,6-6,9 6,0-6,4 0 IFG ADA IFG WHO IGT IGT+IFG HbA1c Kriterier for diabetesrisiko Morris et al. Diabetologia 2013;56:1489-93

7,5 9,5 HbA1c (%) Når er to prøvesvar signifikant forskjellige? KRITISK DIFFERANSE

Kontroll av diabetes 45 år gammel overvektig mann Type 2 diabetes i 4 år Velregulert med metformin Ved siste kontroll for 3 mnd siden var HbA1c 7,5 % Ved denne konsultasjonen er hans HbA1c 9,5 % Er det en statistisk signifikant økning av HbA1c?

Signifikant endring? Vi må ha informasjon om analyseresultatets usikkerhet Gjentatte målinger av HbA1c av frisk person Samme instrument Gjennomsnittsverdi Variasjonskoeffisient (VK) -2SD -1SD 1SD 2SD VK = 1SD x 100 % Gjennomsnittsverdi Standarddeviasjon (SD)

Signifikant endring? Vi må ha informasjon om analyseresultatets usikkerhet Gjentatte målinger av HbA1c av frisk person Samme instrument Enkeltverdi Variasjonskoeffisient (VK) -2VK -1VK 1VK 2VK VK = 1SD x 100 % Gjennomsnittsverdi Usikkerhet i ett enkelt prøvesvar

Variasjonskoeffisient for differansen mellom to prøvesvar Forutsetter at analysene er utført på samme instrument 7,5 9,5 Variasjonskoeffisienten for differansen = VK 2 + VK 2 = 2 x VK 2 = 2 x VK 2 = 1,4 x VK 2,0

Hvor sikre må vi være? Variasjonskoeffisienten for differansen = VK 2 + VK 2 = 2 x VK 2 = 2 x VK 2 = 1,4 x VK 2,0 VK for HbA1c er 4 % VK for differansen er 1,4 x 4 % = 5,6 % Differanse større enn ± 2 x VK diff : > 2 x 1,4 x VK > 2,8 x VK Mindre enn 5 % sannsynlig at forskjellen skyldes tilfeldig variasjon av analysesvarene. -11,2 % -5,6 % 5,6 % 11,2 % ± 2 x VK diff Inkluderer 95 % av differansene

Kritisk differanse for HbA1c Ved siste kontroll for 3 mnd siden var HbA1c 7,5 % Kritisk differanse med 95 % sikkerhet Endring > 2 x 1,4 x VK for HbA1c Endring større enn 2 x 1,4 x 4 % = 11,2 % av utgangsverdien Endring til mindre enn 88,8 % eller større enn 111,2 % av utgangsverdien I dette tilfellet HbA1c mindre enn 6,7 % eller større enn 8,3 % Ved denne konsultasjonen er hans HbA1c 9,5 % Mye mindre enn 5 % sannsynlighet for at det skyldes tilfeldig variasjon Kritisk differanse mellom to målinger ca 0,8 1,0 %-enheter for HbA1c-nivåer som er vanlige hos pasienter med diabetes.

Oppsummering HbA1c ved diagnostikk Foretrukket diagnostisk analyse etter risikovurdering Uegnet ved rask endring av glukosekonsentrasjonen i blodet Endret omsetning av røde blodlegemer Anemi og behandling av anemi Alvorlig nyresvikt Kritisk differanse 2,8 x VK for HbA1c; ca ± 11 % I praksis endringer større enn ca 0,8 1,0 %-enheter