UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. SEPTEMBER 967 6

Fiskerioversikt for uken som endte. september 967. 7. SEPTEMBER 967 5. ÅRGANG 6 A V N N H O L D E T D ETT E N R.: Fimmagasinet Side Meding fra Norges Fiskarag.... 60 Undersøkeser etter nye rekefeter på Trænabanken og tigrensende farvann 967................ 6 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Fra NordNorge medes om godt vær og meget gode driftsforhod. Ukekvantumet for Finnmark be noe større enn uken før og detakesen i fisket øket også noe. Kystfisket var også bra denne uken. Makrefisket be noe mindre og ikeedes fisket etter størje. Feitsidfisket i Varangerdistriktet er fortsatt meget godt, og Trøndeag hadde også et bra kvantum denne uken, mens kvantumet sør for Stad gikk ennå noe tibake. Nordsjøfisket be også mindre og isandssidfisket er fremdees smått. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå og tobis. FinnmaTk: Også i uken ti. september be det et godt fiske i Finnmark. Ukekvantumet be 88 7 tonn fisk og reke mot 64 tonn uken før. Det detok 855 båter, hvorav 78 med n.otor, tråere og 4 åpne båter, med en samet besetning på 4 mann. Det andete kvantum besto av 670,9 tonn torsk, 957, tonn hyse, 98,4 tonn sei, 4,5 tonn brosme,,6 tonn kveite, 6,7 tonn fyndre, tonn steinbit, 9, tonn uer og 8 tonn båkveite. Av reke 5 tonn. Leverutbyttet var på 67 h og tranutbyttet 66 h. Av totakvantumet be 675,7 tonn tatt med trå, 067 tonn med garn og not, 75, tonn med ine og 77,5 tonn med håndsnøre. Troms: Fiskeriinspektøren meder at kystkommunene i fyket hadde et ukekvantum på 4 tonn fisk og reke. Av dette var 96 tonn torsk, 07 tonn sei, 5 tonn brosme, 4 tonn hyse, tonn kveite, tonn fyndre, 0 tonn uer og 0 tonn reke. VesteTåen: Bø meder om ukekvantum på 8, tonn sei, vesentig tatt på juksa og garn. Andenes ingen meding denne uke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/84 eer direkte Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 6 SøTHegeandSøTTrøndeag: I uken som endte 6. august fikk distriktet tiført 45, tonn fisk. Av dette var 4,6 tonn torsk, 5, tonn sei, 0,6 tonn yr, 4, tonn ange, 0,8 tonn båange, 4 tonn brosme, 5, tonn hyse, 8,8 tonn kveite,, tonn rødspette, 6 tonn uer, 0, tonn steinbit, 0, tonn skate, 4, tonn pigghå og 0,9 tonn annen fisk. I siste uke be det åssatt 0 tonn sei og håvet 4 tonn. Fiskestopp inntrådte 9. august k. 8.00. Le uendefisk: Fra Levendefisdagets distrikt be det ti Trondheim tiført O tonn sei og 0,5 tonn torsk. Ti F. G. nr. 6, 7. september 967

Fis< brakt i and i Finnmark i tiden. januar. september 967. Fiskesort Meng de Ising og {rysing Anvendt ti Soting H<Dging He<mo Opp Rund Fiet tikk maing /tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 8 8 777 4646 58 806 Loddetorsk. 4 45467 906 4 04 580 6 755 Annen torsk. 7 904 89 5 90 4 60 Hyse o 6 69 0 0 948 00 549 4 8 Sei... 0 7 70 58 594 077 5 Brosme.. o. 9 9 Kveite... 60 60 Båkveite... 706 706 Fyndre... 97 97 Uer... 88 88 Steinbit... 49 49 Reke..., 68 68 Annen fisk. I at 96579 86 j4o 696 69 :a4 866 4 5 68 ~~~+~~~~ «p. /966o7s96o 986 64/7 /6 os «pr. 4 /96sj9s 4 6sjs9 79js os j 86 9 Lever 9 900 h. Tran 79 h, rogn 49 h, herav satet h og fersk 7 h. Herav rotskjær av oddetorsk 96 tonn av annen torsk 70 tonn, og av sei 484 tonn. 4 Tran 6 h. Rogn 74 h, herav satet 6 h, fersk h. 5 Ti dyrefor. Bergen be det tiført tonn evende torsk og 7 tonn evende småsei. I Hordaand utgjorde ukefangsten av evendefisk tonn og i Rogaand 5 tonn. Møre og Romsda: I uken som endte 6. august be det på Nordmøre andet 55,4 tonn fisk, hvorav 9,8 tonn torsk, 498,4 tonn sei, 0,4 tonn yr, 0,6 tonn ange,,6 tonn brosme,,9 tonn hyse,, tonn kveite, 0,6 tonn rødspette,,9 tonn uer, 0, tonn steinbit, 0,6 tonn skate, 0,9 tonn pigghå og 0, tonn annen fisk. I siste uke kom det inn båt fra Trænabanken med 45 tonn ange og brosme. Dessuten be det tatt 0 tråfangster og 0 notfangster av sei på fra 8 tonn, i at 00 tonn. Sunnmøre og Romsda meder om bra fiske, og ukekvantumet be 655 tonn. Av dette var 4 tonn sei, 8 tonn torsk, 405 tonn ange, tonn båange, 54 tonn brosme, 5 tonn hyse, 7,5 tonn kveite, 5 tonn pigghå, 4,5 tonn skate og tonn diverse annen fisk. F. G. nr. 6, 7. september 967. september 967. Fiskesort de Anvendt ti Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar Menghing og f..",ing s Her~ Rund Fiet a Hen Dyreting ging ti{k for tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 600 449 49 475 650 Annen torsk. 5 09 9 940 46 5 Sei... 9 59 94 75 47 445 Lange... 6 44 06 Brosme o 67 96 5 Hyse o 95 5 607 65 Kveite... 40 40 Båkveite... 9 00 85 5 78 Fyndre... 5 7 Uer... 78 95 8 Steinbit... 5 7 Annen... 6 5 Reke... 88 59 9 I at... 4 7 Is 97 7866 60 js 5 9 «pr. /966/9 57/6 54 6 449/7 07 9 7 40 «pr. 4/965/4 04/s 905 70 88 js 56 6 Damptran 889 h, ever 77 h. Rogn 68 h. Herav satet 5 h og fersk 5 h. Det be dessuten medt om inebåt fra Newfoundand med 50 tonn satfisk og tonn kveite. Sogn og Fjordane: Ukekvantumet be 00, tonn. Av dette var 797, tonn pigghå, I,6 tonn torsk,, tonn hyse, 6,6 tonn sei,, tonn yr, 7, tonn ange, 5 tonn brosme,,4 tonn kveite,,6 tonn fyndre, 0,6 tonn å, 5,5 tonn havå, 7, 7 tonn skate og,9 tonn diverse annen fisk. H ouaand: Ukefangsten, inkusiv evende fisk, var 54 tonn. Av død fisk, i at tonn, var tonn sei og yr, tonn torsk, tonn ange og brosme og 4 tonn diverse fisk. Rogaand: Ukefangsten var her 95 tonn død fisk og 5 tonn evende fisk. Shagerakkysten: Av fisk be det andet 00 tonn og av å O tonn. Osofjorden: Fjordfisk meder å ha mottatt,5 tonn fisk. Makrefisket: Ukefangsten be 90 tonn makre. 6

fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar6. august 967.. januar9. august 967. tiden Fisk brakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag Uken ti 9/8 967 I a]t pr. /8 967 I at pr. 9/8 967 Anvendt ti Meng Herde Fersk Fryst Sat Heng ing ing tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn 98 8 86 56 4 77 565 870 584 9756 67 '79 5455 55 445 576 48 me Opp Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. /8 78 tonn tørrfisk og 4 tonn satfisk, pr. 9/8 46 tonn tørrfisk og 4 tonn satfisk. ma ing tonn 8 54 559 Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 8 tonn kokte og 6,5 tonn rå, Skagerakfisk 7 tonn kokte og 9 tonn rå, Rogaand Fiskesasag 5 tonn kokte og 4 tonn produksjonsreke, Hordaand 6 tonn, Troms 0 tonn og Finnmark 5 tonn. Størjefisket: Det medes om 67 stk. tatt i Hordaand på i at ca. 6 tonn og 45 stk. i Sogn og Fjordane på i at ca. 0 tonn. Sid, brising, øyepå og tobis. Feit og småsidfisket: Fisket i NordNorge ga fortsatt gode feitsidfangster. I Varanger be ukekvantumet I 00 h. I Troms, på Vågsfjorden, 0 50 h, i Nordand, på Steinandsfjorden 60 h, og på Frøskeand 50 h, på Hegeand, i Tjesund, 9 800 h og på SørFoa 550 h. Skrei Fiskesort Mengde Ising.... og. fry smg Anvendt ti Sa Henting ging Her metikk tonn tonn tonn tonn tonn......... Annen torsk... 4 65 48 7 449 60 Sei Lyr Lange 5 o 8 o o o 60 706 096 488 06 58 8 6 58 96 7 5 Båange Brosme... 8 96 08 Hyse... 99 9 4. 5 Kveite... 49 49 Rødspette... 46 46 Marefyndre... Uer o 9 4 Steinbit... Skate og rokke. Håbrann o o o o 5 5 Pigghå o 4 4 MakrestØje.. Annen fisk... 4 4 I at... 445 6 80! 5 4 7 «7/8 966 4 8 6 87 I 975 IS 8 45 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 49 h. Tran 5 hj. Rogn 55 h. Fiskerne og dyrefor tonn.. 4 6 Fjordsid: I Fjordfisks distrikt be det fisket 8,5 tonn og i Skagerakfisks distrikt 5 tonn, at ti konsum. N ordsjøfisket: Sør for Stad be det tiført 0 567 h, hvorav 8 h gikk ti konsum og resten ti me og oje. Nord for Stad be det tiført 0 645 h, som at gikk ti me og oje. Nord for Stad be dessuten tiført 50 90 h makre, som gikk ti fabrikk. I NordTrøndeag be ukekvantumet 7 459 h, hvorav 47 h be satet og resten gikk ti fabrikk. BuhobnsråsaStad: Distriktet hadde i uken feitsidutbytte på 07 h, hvorav ti sating 77 h, ti agn 45 h og ti fabrikk 585 h. Av småsid be ukeutbyttet 054 h, hvorav 84 h gikk ti hermetikk, 9 h ti agn og 76 h ti fabrikk. Sør for Stad: Her be det brakt i and h feitsid, hvorav 7 5 h gikk ti innenands bruk, 49 h ti frysing, 0 h ti agn og 59 h ti sating. Av småsid be det brakt i and 6 h, hvorav 9 h gikk ti fersk innenandsbruk og 49 h ti hermetikk. 64 Sidefisket ved Isand og Bjørnøya: Garnfisket på Isandsfetene er fremdees smått. Fra Bjørnøyfetet be det ti NordNorge ført 75 840 h fabrikkvare. Brising: Fra distriktet BuhomsråsaStad medes om opptak på 9 h, som gikk ti hermetikk. På Vestandet be det i uken tatt opp 65 h, hvorav 00 h gikk ti fersk eksport, 9 h ti hermetikk, 00 h ti me og oje og 6 h ti dyre og fiskef6r. Øyepå og tobis: I distriktet BuhomsråsaStad be det andet 79 h øyepå og 4 57 h tobis, og i distriktet sør for Stad 4 7 7 h øyepå. F. G. nr. 6, 7. september 967

Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 6. august 967. 6. august 967. Ising Anvendt ti Av dette ti Her Fiskesort I at Skrei o o o o Fiskesort Mengde Sa Hen ' Fiskeme Ising og. heng her oppog fry, j me og f. sa tmg. 'k. ting. ging ti'rr dyrefor rysmg mg meti r rna mg sng!, '"'" ' tonn tonn tonn tonn tonn tonn 90 44 6 844 Annen torsk... 679 44 0 985 40 0 Sei... 6 7 944 40 0 0 96 Lyr... 74 70 4 Lange o 9 G85 9 7 50 7 Båange... o. 99 99 Brosme... 4 79 4 0~~ 74 Hyse... 95 870 Kveite... 547 547 Rødspette... 40 40 Marefyndre... A o. o 7 7 Uer o o. o o. 68 68 Steinbit... 8 8 Skate og rokke. Håbrann o Pigghå... 866 86 0 Makre<it0je.. Annen fisk... 456 80 ] 65 Hummer... Krabbe... I at o Herav: 56 650 6 7 4 944 69 094 6 Nordmøre... 6 66 6 4 4 6 569 89 94 96 Sunnmøre og Romsda... 9 988 0 48, 5 8 75 0 800 65 I at 7/8 966/ 54 694 /9 77/90/544 /76 / 9 «8/8 965 5 6 /8 6! 7 74/9 / on /z 989 Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Uer.... Kveite.... Rødspette.. Skate... Pigghå VIakrestørjc Å..... Hummer... Krabbe.... tonn 959 486 46 88 4 475 45 5 4 99 776 48 6 8 Annen fisk.. 58 tonn 59 94 46 45 5 4 99 776 48 6 8 58. tonn tonn tonn tonn 600 67 88 475 76 I at..... / 4 6 0 55 7 ~~r=t «pr.7/866j 88 0 06 :! «pr. 8/865 4 809 595 j 4 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 9 h. Rogn 458 h. Herav 9 tonn satfisk J: 40 tonn råfisk. 4 Herav tonn satfisk J: 5 tonn råfisk. Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 96 h. Damptran 0 h. Rogn 807 h: herav satet 577 h, fersk 0 h. 4 Herav 8 tonn satfisk :>: 49 tonn råfisk. 5 Herav 588 tonn satfisk:>: 004 tonn råfisk. Norsk Bjergningskompagni % BERGEN OSLO TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE: "SALVATOR" Utfører bjergnings og dykkerarbeider av en hver art Stasjoner angs hee kysten Makt efis<et. Anvendese 967 i tiden I at 966 I at /86/8 6/8 pr. 7/8 tonn tonn Fe sk innenands.... 9 74 Fersk eksport.... 5 94 Frysing, rund.... 80 685 Frysing. fieært.... 57 784 Frysing, søyg.... 69 Sating.... 845 Hermetikk.... 7 775 Agn.... 4 70 Dyre ug fiskef6r.... 7 Røking.... Diverse.... 9 Me og oje... 7 98 j 4 98 I at / 8 505 57 54 Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Levert ti sidemeindustrien. tonn 0 6 550 65 74 646 408 645 4 404 56 870 F. G. nr. 6, 7. september 967 65

Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 8/8/9 og pr. /9 967. Feitsidfiskernes Sagsag, Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid... Småsid Lodde ' Øyepå... 'fob~... I at... Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid... Øyepå... Tobis... I at... Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid... Øyepå... Tobis... I at... I at: Nordsjøsid.... Fe~sid.... Småsid.... Vintersid.... Isandssid......... Fjordsid.... Sid i at...»» pr. /966 Lodde... Øyepå....,obis.... Brising, s~jepper..» pr. /966 Makre, tonn» pr. 7/966. I uken I at H H 0 758 795 88 4 54 95 0 4 55 5 07 4 55 7 7 886 0o 06J 55 70i 07 898 054 5 548 79 5 5 4 57, 4 57 9 558 65 9 0 567 805 48j i 708 6 9 50 4 77 7 9, 6 54 5 889 960 8 4 0 58 78, 80 994 6 00' 007 70 985 060 0 85 44 796 4 5 0 475,58 060 4 005 4 55 5 5 5566 968 4 57 57 0 94 9 77\ 4 45 76 0 589 444 650 84 8 505 9 650 6 98 Brukt ti Fersk, ising ' Frysing Eksport Innen. Konsum Agn H 644 644 9 50 = 88t 0 7 9 5o\ 644 887 6 4 94 95 99 45 0 = 7 57 0 94 H 8t 5 4 06 449 45 = 494 80 494 59~ 6 497 80' 4 777 5 975 60 86 78 4 459 5 4 746 045 H _ 55 55 59 6 55 4 45 757 808 58 475 9 = 5 847 5 49 H H S It' Herme~ Dyre og Me og a mg tikk fiskef6r oje 6 958 58 40 7 78 58 4 90 694 5 0~ 5 974 56 = 765 795 98 56 56 800 89 99 6 5 7 7 i 4Bz 4 09 9 56 945 546 = 790 70 845 408 74 H 57 4 46 4 58 = 9 04 457 9~ 8 457 57 99 87 ~ 80 40 57 = 564 57 56 99 775 646 H H 785 957 90 4 55 00 50 57 507 87 446 55 70 05 79 944 5 5 4 57 79 60 46 759 9 45 48 64 78 975 6 54 48 597 846 84 56 799 00 7 96 60 5 44 796 7,0605 94 9 08 465 4 55 00 48 4 4 654 4 48 44 80 868 5 907 4 09 778 5 75 05 5 595 0 970 7 78 47 50 7 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Herav 64 85 h ti røking. Pr. 6/8. s S F s LES EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGERISFABRIKKRØKERI TELEFON 44 TELEGRAM: FROSTPRODUKT 66 F. G. nr. 6, 7. september 967

Sverige: Ska vi ha en sidojefabrikk? Under denne overskrift skriver «Svenska Våstkustfiskaren» for 5. august redasjonet føgende: Panegging og investering i fiskerinæringen hører sanneig ikke ti det etteste. Den organisasjonskomite som nå arbeider med fiskets sentrae økonomiske organisasjoner er jo b. a. et bevis på at organisasjoner som bygges opp i en viss periode kommer i kemme på forskjeige måter, idet utvikingen går i en retning som ingen har kunne forutse. Vi ska ikke her komme inn på dette emne, organisasjonskomiteen bør få arbeide i ro og fred. Vi vi imidertid nevne ett foretakende innen fiskeribransjen som arbeider i nær kontakt med Svenska Våstkustfiskarnas Centrafårbund og hvor forbundet er medeiere med innti 0 Ofo. Det er Gåteborgs Torskmjåsfabrik. Nevne foretakende har ve i årenes øp ikke direkte stått i fokus, men har ikeve spit en ganske stor roe når det gjadt fiskets ønnsomhet. Overskuddsfangster og skrapfisk som everes ved fabrikken har ofte hjupet opp fiskernes inntekter. På grunn av at tigangen på råvare under ange perioder hvert år var at for knappe, måtte Gåteborgs Torskmjosfabrik meget enge begrense sin mottakskapasitet. Det var vanskeig nok mange ganger å kare seg i konkurransen med andre and, som kunne gede seg over en kontinuerig tiførse. For to, tre år siden, da fisket etter sid i Nordsjøen var betydeig bedre enn i det siste, be det ofte spurt fra fiskerhod, og ti tider meget utåmodig spurt, om edesen ikke skue gjøre noen ting for å bygge ut sidojefabrikasjonen i Sverige. Det kom inn forsag om at Centrafårbundet skue gå i gang med å bygge en stor ny fabrikk. Spørsmået be studert inngående Centrafårbundets økonomikomite og i styret. Hee tiden var man kar over at om noe skue gjøres vie dette være het og hodent avhengig av råvaretiførseen. Med en tviss tvi be man ti sutt enige om å ta opp forhandinger med Gåteborgs Torskmjåsfabrik, som også med en viss tvi, påtok seg å utføre ganske betydeige utbygginger og rasjonaiseringer F. G. nr. 6, 7. september 967 under forutsetning av at Centrafårbundet stite en viss kapita ti rådighet som ån. Når det gjadt betaingspremier og rentesatser be dette knyttet sammen med fabrikkens muigheter for å få råvarer. Fiskerne i styret og i andre organer synes at interessen for spørsmået var så stor at man burde satse på dette, idet de feste fiskerorganisasjoner uten tvi skue kjenne sitt ansvar. Nå har det gått en tid siden den toppmoderne fabrikken på Anghomen sto ferdig. I parentes kan nevnes at fabrikkanegget har vakt oppmerksomhet i utandet på grunn av dets rasjonee panegging. Råvaretigangen har imidertid igget angt under de mest pessimistiske beregninger. Riktignok har sidefisket vært dårig i engre tid, og muighetene for fiskerne ti å føre i and overskuddssid har ikke vært særig mange. Imidertid står det kjedeige faktum igjen at ikke så få fiskere som har sogt sin sid i utenandske havner, også har sogt den overskuddssid de har hatt med seg, i stedet for å tigodese sin svenske fabrikk med denne vare. Ja, i enkete tifeer har det ti og med hendt at båter har igget i svenske havner et par dager og så har gått over ti Danmark med overskuddssiden. Vi er fut på det rene med at mange aspekter kan tiegges dette spørsmå, men samtidig må vi ha kart for oss at om de nåværende forhod fortsetter, kan det bi vanskeig for Gåteborgs Torskmjåsfabrik å fortsette sin virksomhet. Ropet på egne, fiskereide fabrikker har stinet, men man må her ha kart for seg at forbundet er morask forpiktet i spørsmået. Man må også ha kart for seg at den dagen sidefisket igjen bir rikt, det har atid gått i bøger, kan det bi vanskeig å få hurtig reparert det som kanskje av forsømmese er bitt ødeagt. Den røde snor kippes over Hansthom. Den 8. september skjer at det som Hansthomfiskerne og mange med dem har drømt om og engtet etter i 50 år, nemig havnens innviese. Den danske kongen har gedet byen med å vie være ti stede, og dessuten kommer trafikkminister Svend Horn, fiskeriminister J. Risgård Knudsen samt andre offisiee personer med tiknytning ti stedet og havnen. En venter også at mange fartøyer fra hee kysten stevner mot den nye havn på innviesesdagen. Etter seve innvieseshøytideigheten bir der omvisning på havnen, som denne dag vi få sitt første fåtebesøk. Eers vi det bi arrangert stor fest i HansthomHaen om kveden, med tae av amtmannen, overrekkese av gaver og stort underhodningsprogram med mange kjente kunstnere. Der er også tenkt på sjømannshjemmet denne dagen, idet der vi bi sogt et spesiet merke ti å feste på bier, og hvor overskuddet ska gå ti sjømannshjemmet. Eers vi det både fredag, ørdag og søndag bi oppvisning av miitært tamburkorps, heikopteroppvisning og utstiing av båter. (Iføge «Danmarks Havfiskeri» 4. august 967). USA's behodninger av frossen fisk. De 06 firmaer i USA som gir oppgaver over sine behodninger av frosne fiskeprodukter hadde ved utgangen av mai måned 967 på ager i at 4 mi. bs. fieter av torsk, fyndre, hyse og uer. Disse behodninger var 6 Ofo større enn pr.. mai 966. Birds Eyefinansiert tråer ska fiske fra Nevfoundand. Et mutimiion doars utvikings program som be satt i gang for to år siden av et britisk og et kanadisk seskap, gide et skritt videre i sitt program tirsdag 5. august, da en 69 fots hekktråer «Newfoundand Eage» be overtatt. Tråeren koster over mi. doars og er bygget av Haifax Shipyards Ltd., Nova Scotia. Den er den første av fire iknende båter som be bestit for North Eastern Fish Industries Ltd. da dette newfoundandske seskapet gikk inn i samarbeid med Bi ds Eye Foods Ltd. fra Storbritannia. Birds Eye's samarbeid med Newfoundand går atskiige år tibake, da det britiske seskapet begynte å suppere sine tiførser fra den okae tråerindustri med frossen fisk pakket i North Eastern Fish Industries' anegg angs Avaonhavøya. De to seskaper sier at det nye titak vi bedre muighetene for en utviking på verdensmarkedene, særig i De forente stater, hvor det aerede er et marked for frossen fisk ti en verdi av nær 000 mi. ;,, Prosjektet vi også forsyne Birds Eye i Storbritannia, hvor markedet for frossen fisk er verdsatt ti 00 mi. ;,, Produksjonen av frossen fisk i Newfoundand siste år var om ag 49 400 67

tonn. I 968 er den ventet å stige med /s ti ve 85 000 tonn. Skip som «Newfoundand Eage» representerer en fundamenta forandring når det gjeder den fremgangsmåte tivirkningsaneggene nå vi bruke for å få tiførser av fersk fisk. Ti nå har mesteparten av disse tiførser bitt brakt inn av små båter i øpet av sommeren. Herti kommer et begrenset «deepsea» fiske av små sidetråere som opererer fra St. Johns og sydkysten. Det har imidertid bitt stadig mer kart at tråere som fisker i stor skaa for baser nær noen av verdens rikeste fiskegrunner skue ha et konkurransemessig fortrinn fremfor fryse og fabrikkskip fra europeiske baser tusener av mies borte. NEFI, på samme måte som andre fiskeprodusenter Newfoundand, forutså denne utviking for noen år siden ved å sette opp en angtidspan for et stort moderne tråfiske. Sammen med Birds Eye setter firmaet nå dette program ut i ivet, og tråere som «Newfoundand Eage» vi være i stand ti å fiske om vinteren angs Labradorkysten og oppover ti grønandske farvann. Ved sutten av året vi NEFI ha øket den newfoundandske fiskefåte med ikke mindre enn 0 nye tråere, for det meste hekktråere. «Newfoundand Eage» og de tre søstertråere vi fiske med Harbour Grace som base, bare timers gange fra noen av de beste fiskefet. Der vi båten kunne ta sin fisk side om side med store tråere fra om ag andre and. NEFItråerne vi fiske hovedsakeig torsk, og turene vi vare meom 8 og 0 dager. («Fishing News» 8. august). Adgang ti direkte andinger av makre i Danmark. Fiskeriministeriet har nå gitt den første tiatese ti direkte utenandske andinger i danske havner etter den nye satvannsfiskeriov. Det er skjedd med en foreøpig tiatese ti andinger av makre fra utenandske fiskefartøyer i perioden fra. ti 5. september. Det var Foreningen for Danmarks FiskeKonservesindustri (den samme forening som krevde satvannsfiskerioven endret) som i midten av jui anmodet Fiskeriministeriet om å åpne i september for direkte andinger av makre fra norske fiskefartøyer, såfremt tiførsene av danskfanget makre ti den tid vie vise seg å være utistrekkeige. Foreningens anmodning be behandet på et møte den. jui i det utvag som var nedsatt i henhod ti satvannsfiskeriovens paragraf, stk. 8. Utvaget ga føgende enstemmige uttaese: «Under hensyn ti at man først i øpet av august 967 vi kunne danne seg et skjønn over hvorvidt råvareforsyningene av makre ti konservesindustrien kan anses for å være utistrekkeige, innstier utvaget at det foreøpig i tidsrommet. ti 5. september 967 meddees tiatese ti å a utenandske fiskefartøyer ande sine fangster av makre direkte i danske havner. Foreningen for Danmarks FiskeKonservesindustri bør om ca. uker underrette Fiskeriministeriet om hvoredes konservesfabridcenes behov for makre har utviket seg i reasjon ti de dansk/svenske tiførser, og såfremt den fra foreningen mottatte indikasjon måtte vise at råvaretiførsene er utistrekkeige, er utvaget positivt innstiet med hensyn ti å utvide den foran omtate tiatese ti å gjede ti utgangen av september 967. Denne innstiing titrådte Fiskeriministeriet, og Foreningen for Danmarks FiskeKonservesindustri anmodet om i øpet av uken som begynte. august å meddee Fiskeriministeriet aktuee oppysninger om forsyningssituasjonen med hensyn ti makre ti konservesfremstiing. Fiskeriministeriet henedet samtidig oppmerksomheten på at tiatesen ti direkte andinger ikke er begrenset ti fiskefartøyer hjemmehørende i Norge, men omfatter fartøyer hjemmehørende i samtige av andene i iberaiseringsområdet. Ministeriet bemerket at makre fra utenandske fangster ska avsettes over fiskeauksjonene, iksom fisken ska oppfye de krav «som i Danmark sties b. a. i kvaitetsmessig henseende». («Dansk FiskeriTidende» I. august). Jerbanen prøver igjen å få frakte fisk fra Hu. Britiske jernbaner har igjen fått interesse for frakting av fisk fra Hu ti London, og det ventes at denne trafikk vi komme i gang henimot sutten av inneværende år. «Fishing News» forstår det sik at forhandinger er i gang meom partene. Under streiken ved Stratford godstermina gikk fiskefirmaene i Hu over ti å frakte sin Londonfisk med bi i stedet for jernbane. Etter streikens opphør be det bestemt at en skue fortsette med andeveistransporten, i ae fa foreøpig, og de britiske jernbaner be underrettet om dette. Men presidenten i Hu Fish Merchants Protection Association sa aerede på det tidspunkt at næringen adri vie hode dørene ukket for noe fordeaktig tibud («Fishing News» 8. august). Reaitetsforhandinger i Danmark om minsteprisordning. Fiskeriets hovedorganisasjoner, Dansk Fiskeriforening og Danmarks Havfiskeforening, har igjen kontakt med fiskeriminister Jens Risgård Knudsen. Den avbrutte forbindesen med ministeren be gjenopprettet på et møte mandag i Frederikshavn meom statsminister J. O. Krag, fiskeriministeren og representanter for de hovedorganisasjoner. Som et konkret resutat av den fere timer ange forhanding meom de ministrene og fiskernes fok innkaes der i sutten av denne uke eer i begynnesen av neste uke ti et organisasjonsformannsmøte i Fiskeriministeriet, hvor man ska drøfte muighetene for å innføre en minsteprisordning på rødspette så snart som muig. Det ventes at et utvag vi bi nedsatt som ska forberede des denne «hurtige>} men også mer beskjedne minsteprisordning, og des bane vei for den mer omfattende minsteprisordningen som organisasjonene ønsker å få innført. Foketingets medvirken er her nødvendig da en rekke bestemmeser ska ovfestes. Omvendt regner man ikke med at den «hurtige» minsteprisordningen behøver å avvente Foketingets behanding. Dersom fiskeeksportørene og fiskeindustriens representanter vi akseptere en sik ordning, er man også i organisasjonen innstiet på å betae et visst bidrag, samtidig med at Fiskeriministeriet via Foketingets finansutvag må sikre et ytterigere beøp ti minsteprisens gjennomførese. På det fere timer ange møte meom ministrene og fiskerrepresentantene be også nedsettesen av et uhidet utvag, som ska undersøke hee ervervets ikviditets og finansieringsprobemer drøftet. Nedsettesen av et sikt utvag egger man fra fiskeriorganisasjon enes side meget stor vekt på da en ang rekke av de serviceerverv som knytter seg ti fiskeriervervet, b. a. redskapsfabrikker, provianterings og skipshandere m. v. er hardt rammet av ervervets vanskeigheter og den kraftige kredittstramning. Et sikt utvag vi arbeide hurtig, og organisasjonen ser hest at det får en uhidet 68 F. G. nr. 6, 7. september 967

formann, f. eks. i form av en økonomisk ekspert. Fiskernes forhandere histe forhandingsutfaet med tifredshet. Der er nå skapt kontakt med ministeriet igjen, og denne gangen med større utsikter ti et positivt resutat enn det var da fiskeriministeren den 4. juni i ministeriet avviste de ønsker som Henry Jensen presenterte for ham. («Dansk Fiskeri Tidende». august). Det hoandske sidefisket. I uken som endte. august be det i hoandske havner andet 7 896 tønner fiskepakket satet nordsjøsid, sammeniknet med 005 tønner i samme uke i fjor. Siden fisket begynte har det vært andet 80 865 tønner matjessid, 9 tønner fusid, 8 tønner rundsatet sid = tisammen 96 8 tønner. I fjor samtidig var det andet 0 79 tønner. De danske dambrukere er igjen en fortviet situasjon. Iføge «Dansk FiskeriTidende» fredag 5. august er de danske dambrukere igjen kommet i en kritisk situasjon. Ørretnoteringen er fat kraftig i de siste måneder og i øyebikket har dambrukerne vanskeigheter med å få 5 kroner pr. kg. Ti tider er prisen kr. 4.50 pr. kg, hviket bare er 5 øre mer enn i kriseperioden på etteråret 965, da atskiige av dambrukerne gikk konkurs. I hee 966 var prisen stabi. Da å den på 6 kroner pr. kg, og så høy var den het frem ti mai i år. Men de siste to måneder har vært fortviende for dambrukerne, som har vanskeigheter med å få produksj ansprisene i orden. «Det er dambrukernes egen skyd at det nå igjen hoder på å gå gat,» uttaer formannen for de Forenede Ørredproducenter, proprietær Hege Ribe, Vostrup ved Hobro, ti «JyandsPosten». «Vi har ikke ært av de uhedige tistander som vi hadde for et par år siden. Ae underbød hverandre den gangen, og det er dette som nå gjentar seg. Det er ikke for meget sagt at det i Danmark ikke fremsties noe produkt som seges under mer forkjærte former enn ørret. Så snart der er fem fisk for meget, så får dambrukerne panikk. Derti kommer at vi på en sjeden måte misighoder våre markeder. Et særig gret eksempe oppever vi på det amerikanske marked. Når prisene i Europa er dårige F. G. nr. 6, 7. september 967 så overfyer vi det amerikanske marked mens vi ti gjengjed ikke gjør noe med USAmarkedet når vi kan få gode priser her i Europa. En sik everandør kan USA naturigvis ikke være tjent med. Det som angår markedspeie og rekame kan vi ære uhyre meget av fra andbrukets organisasjoner. Vår fiskeriattache i New Y ork, Ering Hugaard, har nettopp sendt en innberetning hjem og tikjennegir kart hvor vanskeig det står ti. Han uttrykker sin bedagese over å måtte være vitne ti at den danske markedsande av ørretsaget i det østige USA siden nyttår har vært tibakegående.» Isands sidefiskerier. Fiskifj eag Isands oppyser teegrafisk at sidefisket utenfor østkysten ti Spitsbergen og i Nordsjøen i tiden. juni 6. august har gitt et totautbytte på 54 70 tonn, hvorav 49 740 tonn er gått ti fabrikk. De tisvarende ta for i fjor var tota 99 677 tonn, ti fabrikk 7 445 tonn. I år er det dessuten i tiden. juni 6. august fisket 46 858 tonn ved Sydandet. Også dette er bitt evert ti fabrikkene. De danske fiskere etaberer minstepris for rødspette. «Dansk FiskeriTidende» for fredag 5. august skriver bant annet: Etter fredagens forhandinger i Fiskeriministeriet meom formennene for ervervets organisasjoner be det på et møte i Århus ørdag meom fiskeriets hovedorganisasjoner, Dansk Fiskeriforening og Danmarks Havfiskeriforening bestemt å innføre minstepris for rødspette fra mandag 8. august. Prisen be satt ti krone pr. kg over hee andet, samt å anbefae fiskeriministeren å forhøye minstemået for rødspette fra 65 mm ti 70 mm. Bakgrunnen for disse vidtgående besutninger i de hovedorganisasjon er er det negative utfa forhandingene fikk fredag i Fiskeriministeriet. Her viste det seg igjen at fiskeriministeren fustendig avviste en foreøpig minsteprisordning for rødspette og siden også for en rekke andre fiskesorter etter at formennene for de hovedorganisasjoner, Henry Sørensen og Fr. Lodberg Jens en, igjen hadde fremført disse sentrae krav. Videre ønsket han ikke å stie det nødvendige tekniske apparatur i form av statistikk og embetsmenn ti rådighet for utarbeidese ti forsag ti en minsteprisordning. Etter dette så de formennene ingen annen utvei enn å innkae de hovedbestyreser ti feesmøte, for at fiskerne så angt det er muig kan prøve å øse de avorige økonomiske vanskeigheter ervervet er kommet ut i og som dessverre ikke ser ut ti å ha kuminert. Resutatet av forhandingene på feesmøtet be en enstemmig besutning om en andsomfattende minsteprisordning for rødspette på en krone pr. kg. Fisk som ikke oppnår denne pris seges ikke ti konsumformå, men merkes med rød farge og går ti fiskeoje og fiskemesfabrikkene. Videre be det henstiet å forhøye minstemået på rødspette med 5 mm ti 70 mm, hviket svarer ti det svenske minstemå for rødspette. Minsteprisordningen som det dessverre ikke står noen stor pujedannese bak, trer aerede i kraft fra mandag 8. august. Associated Fisheries med sterkt redusert utbytte også i tredje kvarta. «The Times» for fredag 5. august bringer et foto av en smiende styreformann (Sir Michae Nobe, konservativ MP for Argy og tidigere Secretary of State for Skottand 9664) for Storbritannias største tråseskap Associated Fisheries. Avisen mener øyensynig at styreformannen har iten grunn ti å smie, for biedet er tekstet «trøbbe i fjerne farvann», og avisens kommentarer ti seskapets interimsregnskap for de første tre kvartaer (regnskapsåret øper fra. oktober ti 0. september) bekrefter dette fut ut. Utbyttet (før skatt) var ;, 6 000 pr. 0. juni en nedgang på 4 7 Ofo i forhod ti samme tidspunkt i fjor, og dersom resutatet ikke bir dårigere i siste kvarta, vi utbyttet (før skatt) for inneværende regnskapsår beøpe seg ti ca. ;, 85 000 mot ;,, miioner året før og f,75 miioner i 964/65. Det er såedes, sier avisen, ite håp om at seskapet med en utbytteprosent på, Ofo etter fradrag for skatt kan oppretthode en dividende på 7,5 Ofo for ordinæraksjene. Kursen på disse er nå fat fra over sh. i begynnesen av august ti 0 sh. og 6 pence og vi nok fortsatte å fae tatt i betraktning at utvikingen hitti i siste kvarta tyder på at «distant water»fåten vi komme ut med dårigere resutat enn i de tre forøpne kvartaer. 69

FILMMAGASINET Meding fra Norges Fiskarag. Mens norske fiskere står ansikt ti ansikt med probemer som avtaksvansker, fiskestopp og en svikt i prisen på sideråstoff på ikke mindre enn 40 prosent i øpet av noen måneder, er det mange som spør seg sev om det ikke i øpet av de siste par år er overinvestert i heårssidefisket. Er de forisante tider over? Vi havets søv svikte oss i årene framover? Dette er i aer høyeste grad aktuee og påtrengende spørsmå for hee kystbefokningen. Bare sideforskerne om noen i det hee tatt kan gi et riktig svar. Ekspertene ved Havforskningsinstituttet i Bergen hvor sentret for sideforskningen igger er ikke akkurat optimister. Vintersida som be kekket ut i 959 og 960, og som derfor ventes å nå toppen de kommende par sesonger, forekommer ikke i den samme mengde som de foregående årskasser, viser undersøkesene. Ekspertene ved Havforskningsinstituttet venter derfor en reduksjon på 0 prosent i fangsten av vintersid i 968. Årskassene fra 96 og 964 ser derimot ut ti å bi bedre, og kan muigens stoppe ytterigere nedgang i nærmeste år, men årskassene 965 og 966 tegner dårigere, og en ny nedgang kan ventes. Dette er noen av de mange verdifue og aktuee oppysninger som bir gitt i årets «Fimmagasin for fiskere», som nå foreigger produksjonskart fra Norsk Dokumentarfim, og som ska ha premiere i forbindese med andsmøtet i Norges Fiskarag 5.8. september. Et team fra Norsk Dokumentarfim har fugt arbeidet ved ~ ~i~eisternes Fa~ritta~ SLOTTSGT., BERGEN Havforskningsinstituttet og detatt på et tokt som «] ohan Hjort» med Finn Devod om bord, gjorde etter sida. Resutatet er en 5 minutters bideforteing i farger om sideforskningen og karene som arbeider med å kartegge sidas gang i havet og dens faste opptreden i norske farvann hver eneste vinter. Denne fimen er en av seks dokumentarfimer, som årets magasin består av. Det har i ikhet med fjorårets, en samet spietid på omkring havannen time. Det var i fjor at Norges Fiskarag for første gang bevisst tok dokumentarfimen i bruk innenfor sin veiedningstjeneste. Det første «Fimmagasinet for fiskere» hadde premiere i fjor høst, og er siden bitt vist for tusenvis av personer. Det første magasinet som innehodt det samme anta dokumentarfimer, er bitt vist i fiskarag, fiskarkvinneag, på ae sags møter og tisteninger i fiskerorganisasjon enes regi, i sagsagene, bant tivirkere og eksportører, i skoer, for ærere, nettopp for de mange kategorier mennesker det var ment å nå. Magasinet er bitt en ubetinget suksess, og man nøer ikke med å fortsette denne viktige og interessante form for veiedningstjeneste. Norges Fiskarag har viet age en fim om sideforskningen fordi den er så viktig for andet vårt, og for å skape en større forståese for at fortsatt forskning er nødvendig for å skaffe en best muig utnytting av sidestammen. I fimen får vi for øvrig være med på et forsøk i Skipsmodetanken i Trondheim for å finne fram ti en ny peagisk tråtype. Mest ønskeig er en type som kan taues med 78 knops fart mest muig støyfritt og uten å framkae at for store trykkbøger. Men magasinet består som nevnt av seks fimer, ae med en spietid på meom og 5 minutter. Foruten fimen vi at har nevnt, er det en fim om bakterier og hvike virkninger de har et i aer høyeste grad viktig tema i våre bestrebeser på å bedre kvaiteten på norske fiskeprodukter videre en fim om deccautstyret, en fim om de mange kunststoffer som har erstattet hamp og bomu i garn og nøter, en fim om sid ti konsum og en bideforteing om krepsdyr i serien «Dyreiv i havet». At i at et nytt fimmagasin som skue interesse mange. Produksjon av Si do j e, Sideme og Tang me Fabrikker: Egersund, Horsøy, Forø, Motustranda SL Fiskernes Ag nfo rsyn ing Hovedkontor: Tromsø Fryseager for agn: Sentrabord 084 Teex 50 Vatsø. Vardø, Båtsfjord, Berevåg, Mehavn, Kjøefjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjervøy, Tromsø, Møre i Vesteråen, Svodvær, Ørnes, Varøy Kunstisanegg: Vardø, Båtsfjord, Kjøefjord, Honningsvåg. Sesiabygde båter for transport av frosne varer Teegr.adr. samtige steder: AGNFORSYNING 60 F. G. nr. 6, 7. september 967

UNDERSØKELSER ETTER NYE REKEFELTERPÅ TRÆNABANKEN OG TILGRENSENDE FARVANN 967 Utdrag av rapport fra H. SANDNES. Ti forsøkene var engasjert Hemon Sandnes, Haug, Gravda, med m/k «J. Sandnes» N 0VV. Uken 6. juni. jui. Etter å ha mottatt instrukser i Bodø gikk man ut ti Grønnrevet for å prøve redskapene og ha sammenigningsgrunnag. Et trekk på timer på de kjente fetene ga 5 kg reker av fin kvaitet, uer, torsk og 4 ange. Et 4 timers trekk i samme område ga 0 kg reker. Fra Grønnrevet styrte man 70 8 n. mi og fikk her fin bunn i 70 favner. Krysset området og gjorde et par prøvetrekk. Lovende bunnforhod, men været hindret videre undersøkeser, så man gikk ti Henningsvær for evering. Uken. 8. jui. Fortsatte undersøkesene i samme område som forrige uke. Fetet strekker seg ca. On. mi angs bakken i retning WSW fra posisjon N 6 7 06' O 0' meom dybdene 50 og 60 favner (fet nr. i kartet). Det be gjort fere trekk og man tauet opp ti 4 timer. Det var ite reker, bare et par kg pr. trekk, men eers ca. 0 kg nyttefisk, masse havmus, itt stavsid og eers at som er vanig på rekefetene, unntatt skje og kreps. Fortsatte ti et område omkring N 66 40' O 00'. Tisyneatende god bunn, men prøvetrekk viste at bunnforhodene var ugunstige med meget store tråskader. Dårig vær hindret arbeidet. Uhen JO. 5. jui Fortsatte undersøkesene angs nordsiden av Trænadjupet, men ti tross for at bunnforhodene så bra ut på oddet viste det seg at forhodene var ugunstige. Det var meget redskapstap. Bunnforhodene var sik at enten gikk dørene fast i eira eer man kom bort i sopp eer kora. Uken 7.. jui. Gikk ti stordypet vest av Vega og begynte arbeidet i posisjon N 65 40' O 0.9 00'. Etter å ha undersøkt et større område satte vi tråen i nevnte posisjon, og i dagene frem ti 9. jui arbeidet man i området. Det be gjort trekk på oppti timer i dybder fra 5 ti 50 favner. Fangstene var beskjedne. Et timers trekk ga føgende resutat som er representativt for samtige trekk: kg reker, 0 uer, brosmer, anger, uke, en de stor og små svartfyndre, sjøpøser, baer og skje. (Område i kartet). Den 9. om ettermiddagen fortsatte man vestover ti dypet omkring N 65 40' O 8 5'. Det viste seg at bare et meget ite område omkring 6 favner hadde sett bunn, så man heftet seg ikke mer med dette, men fortsatte nordover ti dypet omkring N 65 55' O 8 5'. Også her var det små områder, hvor oddet viste jevn bunn, men to trekk resuterte i reven not etter henhodsvis 0 og 0 minutters tauing. Avbrøt 6' o.(?. 7' a 9 ;o Oypime>'.r Bremski,. 0 {'yr Veg«forsøkene og gikk ti Bodø for reparasjon av redskapene Uhen 4. 9. jui. Vest av Træna fra posisjon N 66 ' O 0' ti N 66 8' O 05' oddet man sett bunn i dybder 5054 favner. SV kuing hindret forsøkene. Den 7. jui bedret været seg og man fortsatte vestover ti fet. Et prøvetrekk om morgenen i dybder fra 040 favner ga itt reker, samt en he de uerynge, noen båanger og brosmer. Et trekk om ettermiddagen ga ca. 0 kg reker og noe mer fisk enn i forrige trekk. Dette fet har meget gode bunnforhod. Fortsatte vestover ti dypet innenfor Skjodryggen. Krysset dypet fra N 65 5' O 6 0' ti N 65 55' O 7 0', men bunnforhodene var het umuige. Gikk inn ti Bodø og reparerte redskapen. På hjemturen den. jui gjorde man et prøvetrekk på fet nr. og fikk 0 kg reker og en de fisk. KONKLUSJON Fet nr. synes meget ovende når man sammenigner fangsten i siste forsøk med kontroforsøkene på Grønnrevet, og det er sannsynig at forekomstene vi svinge i takt med forekomstene på Grønnrevet. Fet nr. synes også ovende, og muighetene for fiske på andre årstider eer under andre hydrografiske forhod er ti stede. Sandnes anbefaer nærmere undersøkeser av strekningen angs misgrensen fra syd av Myken ti Skinna, idet bunnforhodene her syntes ovende. Det er stor interesse bant fiskerne for å få dette undersøkt. Årets forsøk må betegnes som positive, men dette bankområde har en meget stor utstrekning og ytterigere undersøkeser er ønskeig.

Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. august og uken som endte. august 967. Tonn. Fersk Fersk Fersk Forsk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Fro~sen F=k F=k F=k, Foru Ann= F=k storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid, ''årsid eers i at TOLLSTEDER 0 0 0 0 0 0 04 05 06 07 08 09 0 4 ' 0 0 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S<aL n<. S<ac m.is<al m. S<at. m. StaL m. S<aL m. S<at. m. S<aL m. StaL m. StaL m. StaL n<. S<at. m. StaL m. S<at. m.is<al m. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 00. 5 5 559 559 00 05 05 0 0 0405 07 8 8 85 86 87 9 5 5 0 Fredrikstad... 5 5 4 78 97 06 Oso... 6 9 67 5 4 7 8 69 5 6 46 7 Kristiansand... 450 450 70 9 5 9 9 65 087 I Egersund... 740 740 7 O 94 60 Stavanger... 0 0 7 4 4 5 5 0 48 99 69 5 Kopervik... 67 67 7 O 6 Haugesund... 4 5 0 9 6 70 77 98 8 Bergen... 94 478 ' 6 4 098 4 6 4 7 4 7 4 0 6 67 67 7 9 Forø... 8 6 Måøy... 6 4 75 4 5 8 4 85 48 75 4 9 60 99 40 Åesund... 6 47 8 97 5 9 97 78 848 87 4 50 6 44 66 4 Mode... 05 6 68 66 4 9 4 Kristiansund... 597 940 457 4 4 8 4 Trondheim... 7 8 49 65 O 6 7 5 577 7 5 Bodø... O 5 5 5 Svovær... 5 75 8 55 Tromsø... 7 O 84 56 Hammerfest... 0 6 8 58 Varr.ø... 64 Andre... 88 4 47 48 8 6 5 6 7 O 9 0 57 895 6 I at... 9 60 4 74 5 7 54 4 4 8 74 5 0 I 0 s 56 86 68 46 8 66 6 9 I 4 I uken........... 6 4 4 9 58 6 0 7 4 8 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tohteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet.. TOLLSTEDER 0 Fredrikstad.... 06 Oso.... 7 Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... 5 Kopervik.... 6 Haugesund.... 8 Bergen.... 9 Forø.... 6 Måøy.... 40 Åesund.... 4 Mode.... 4 Kristiansund.... 4 Trondheim.... 5 Bodø.... 5 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.... 58 Vardø.... 64 Andre.... I uken at... 8 9 6 8 78 85 9 4 54 I 9 800 7' 4 065 5 54 8 50 800 65 7 8 509 ~8 6 44 7 9 5 97 447 : 56 6 7 8 5 9 8 9 40 685 f= 8 6 5 75 476 5 9 5 6 8 no 5 5 74 87 844 68 7 9 557 6 706 059 9 549 9 6~~ : 484 88 6 8 94 45 0 4 7 0 8 7 4 0 0 9 86 04 9 0 608 69 6 67 9 05 4 754 088 7 5 964 407 965 06 475 8 5 70 99 60 50 5 9 44 448 87 94 49 50 400 5 074 4 56 5 6 o79 6 57 ss 60 78 70 8 5J 0 5 5 8 7 6, 7j =i 5 65 54 4 0 96 94 '468 60 6 4 57 6 00 6 8 5 7 6 9 485 95 40 456 0 95 4 4 9 55 6 5 79 768 5 79 70 5 00 56 4 949 860 7 89 45 774 9 7 7 4 4 669 7 9 O 50 6 050 7 45 604 444 8 49 87 6 E :n G) ::s :s w!"' ~ "' > '"O M I> o I> '"' _,. ~ C'...

:n 0 :: ;s w $" :' "' CD c c+ CD C" CD '"'....o C'... Satet J Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Røykt Hum Seoje Sid Hai. Høgvit. Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk sid mer Reker rå oje, tran hod. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers rå tran, oje tran tran vårsid i at TOLLSTEDER 80 80 80 804 8 9x 9x 9x 9x4 9x5 9x6 9x7 9x8 0x 0x 0x 0x4 0 0 0 04 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~=~~~~~~~~~~~~~ oo. oo. oo. 0, 0 05 06 04 0 0 06 08 ; 09 08 : 09 oo. oo. oo. 40 40 oo. oo. 0Io9J40406 407408 4oo 50 505 50 oo. oo. i 50 08 605 504 ; 9 50 60 00 0 ; 0 504. 504. so4. 504. 504. t504. 00 400 50, 50 506 60 60 0 Fredrikstad...... 9 06 Oso............. \ 5 4 7 8 66 4 7 Kristiansand... 4 6 0 7 7 7 40 8 Egersund........ 4 7 77 Stavanger....... 95 4 0 5 08 0 5 Kopervik........ 0 0 9 860 6 Haugesund...... 09 58 46 669 ~ 4 0 9 5 8 Bergen... 48 I 745 67 75 5 00 08 5 0 495 5 48 48 6 70 59 54 55 9 Forø........... 4 6 Måøv.......... 8 75 5 7 9 6 40 Åesund.......... 6 0 4 47 9 76 7 079 45 6 084 457 89 0 6 99 5 4 55 95 4 Mode... 70 70 704 4 Kristiansund..... ~ 64 76 80 500 98 5 657 4 I rondheim 7 6 99 85 0 0 5 Bodø............ 707 8 9 5 Svovær......... 879 44 6 55 Tromsø......... 56 Hammerfest...... _ 97 57 4 8 64 5 68 008 ~ ~ ~: X~~~: : : : : ::: :: 09 M 5 55 5 0 = = = = ~ = J uken I at 60 9 68 8! 4 506 I 46 4 505 845 I 896 I O 695 09 7 8 I 997 6 I 78 6 5 69 74 ~ 9. 6. 5 4 7 74 79 9 5 5 4 47 5 766 o; = = = = 4 474 567 0 48 ~ w 'Bank og Raff.etc. Herme Herme Annen ~Middags~ Annen Fiske Fisk i Spesia~~~~ Sk,;.id;;! Side Fiske! Annet Tangog ~ogr: Rå se. b~. bl. Tran j sjødyr tisk tisk Kippers sid : Meke herme fiske herme hav be.:;a ~ :;::; herme me ever fiske tareme ~~Jenhg skinn m ustn i at og fiske brising småsid herme tikk herme tikk konserv. handet ~..,.::" tikk me me ti mentran og ojer ' røykt tikk tikk i at sid ~ ~ S neske TOLLSTEDER ~;:t~~v;: X 0 0 04 05 06 07 08 4 X 5 X ~ ~..., 5 X 5 X 4 5 J<5 5 X 6 5 X 7,J;~e 5 X 9 8 05 Stat.Or. 8tat. nr. Cf.~ ;; Stat. nr. St t Stat 504. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 604 St t Stat. nr.istat. nr.ist t 605 Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. a nr. nr. 604. 604. 604. 604. 604. 604 a nr., 604. 604. a nr. 0. 0. 0. 405. 0505. 40. 504 504 907 909 9090 508.0 49 9 9 94. 96 0 99 9 604 0. 499 8 89 604.89 0 704 0 99 9 00 0 0? 004 005 60609 ~ 0 Fredrikstad...... 4 6 40 70 4 J 06 Oso............. 76 5 4 55 9 46 5 4 7 Kristiansand... 9 4 5 4 7 Egersund........ 7 44 Stavang;er....... 750 4 89 55 04 9 505 9 46 7 0 970: 5 Kopervik........ 45 5 78 9 6 Haugesund...... 47 9 45 6 766 8 Bergen........... 96 78 6 796 955 78 4 85 7 50 666 50 45 66 4 08 68 40. 9 F~rø........... 7 6 Maøy.......... 9 45 4 5 6 5 4 6 46 788 8 ~ 40 Åesund... 98 5 5 8 0 44 687 4 6 7 9 6! 06 70 4 Mode.......... 9 99 99 4 Kristiansund..... 40 060 47 00 98 676 48 00 9 69 99 66 4 Trondheim...... 7 7 4 58 47 4 90 9 58 4 7 88 8 ~ 5 Bodø... 9 86 0 5 Svovær......... 6 6 585 8 9 98 ~ 55 Tromsø......... 0 0 0 747 50 5 56 Hammerfest...... ~ 60 60, 4 56 800 ~:X~~~:::::::::::: 790 790 76 = 9 = = = 0 8 8 = 7 6! 60 ~~~ 60 =! O = I at... IS 998s8J68 708 7 77 0 4 69 59 489 6 6f4 470, 80 4 j7765674866j484 58 uken 47j655 68_i_89 6 68 40 _854445=r50I ] 6

fiskerimotoren fremfor noen Riktig drivkraft for norske fiskebåter meom 7 og 0 fot Damsgård Motorfabrik, Bergen WISNESS & CO. LTD. NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, NewcasteonTyne" Teex: 5 Import av: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager CLEMENT JOHNSEN A s med datterseskaper Bergen Teegramadresse: Cement Teefonsentra : 9 760 Teex nr. : 64 Produksjon og eksport Frossen fiet. Frosne Reker. Tørrfisk. Satfisk. Kippfisk Tran og Rogn. BRØDR. AARSÆTHER A/5 Kjøper ae sorter AALESUND Riksteefon 800 Teegr.adr. BAARS Teex nr. Tran, kippfisk og tørrfisk Norges Makreag 5 k Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 460 Teegramadresse: Norgesmakre Teex 6 Eksport av fersk, frossen og satet ma<re Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk TRONDHEIM Ledende megerfirma i fersk fisk Eksport av frossen aks Teefoner: Sentrabord 8547 (4injer)Riksteefon 78 Korsnes boig 0 Lehn boig 775 Teegramadresse: OKEY, Trondheim A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen