ABC med punktskrift Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole. Astrid Kristin Vik, PhD Jorun Hauge, seniorrådgiver 21. mars 2017
ABC med punktskrift Samarbeidsprosjekt mellom fagavdeling syn i midt og sørøst og SLoT Kari Brevik, Berit Lilleberg, Randi Rusten, Tore Pukstad, Oddvar Øyan, Astrid K. Vik og Jorun Hauge. Illustratører er Lisa Yayla og Heidi Tangen Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Utdanningsdirektoratet Ble ferdigstilt våren 2014 2
Arbeidsgruppa har hentet inspirasjon fra andre leseverk for punktskriftelever, bl.a. det svenske leseverket ABC med punktskrift av Agélii et Hansson (2005) og Leseopplegget for blinde nybegynnere av Andersen (1976), og fra leseverk for seende elever på 1. og 2. trinn.
Målgruppen for ABC med punktskrift Materiellet er primært laget for elever på 1. og 2. trinn som er blinde eller sterkt svaksynte Elever på høyere klassetrinn som har en langsom progresjon i leseopplæringen Elever på høyere klassetrinn med minoritetsspråklig bakgrunn som skal lære å lese punktskrift Liten og uensartet gruppe 4
Rettigheter etter opplæringsloven 2.14 Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa blir fastsett i forskrift etter 3-2 og 3-4 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering. (2000) Veileder om opplæring i punktskrift - mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler (2013) https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/veileder-omopplaring-i-punktskrift-mobilitet-og-bruk-av-tekniske-hjelpemidler/
Et inkluderende læringsmiljø Målbilde for Statped 2017-2022 «Inkludering lønner seg» «Å være inkludert vil si å delta i skolens læringsfellesskap sammen med alle de andre elevene. Dette innebærer at den enkelte elev opplever sosial tilhørighet og sosialt fellesskap med jevnaldrende, samtidig som opplæringen er tilpasset evner og behov slik at eleven lærer og utvikler seg både menneskelig og faglig.» (Læringsmiljøsenteret) Det har aldri vært flere elever i segregerte miljø enn vi ser i dag. At Statped har inkludering som en del av målbildet er bra, men det er også en årsak til at det er nødvendig. Statped må være en verdensmester på dette! (Anne Bakken, 2017)
Sektormål for grunnopplæringen elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring Jf. Prop. 1 S (2016 2017)
Om inkluderende læringsmiljø Ansatte i Jacobsli barnehage sier følgende om inkluderende læringsmiljø: "Vi bruker inkludering framfor integrering - vi tenker det er systemet, avdelingen og felleskapet som skal inkludere barnet - ikke barnet som skal integreres på avdelingen. Det er ikke noen som skal føres inn i en gruppe. Inkludering gir en dypere mening om det å tilhøre en gruppe og samfunn." Knudsen, Sandnes, Håker, Juberg, Skevik og Rime. Fra Bladet Utvikling (2017), som gis ut av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).
Viktige momenter ved inkludering Kompetanse og relasjonskompetanse Forankring i ledelsen Holdninger og verdier Språk og begrepsbruk Se på forskjellighet og mangfold som en ressurs Universell utforming Fysisk plassering og organisering ALLE barn trenger å bli sett og anerkjent!!
Hvorfor lage et eget lese- og skriveopplæringsmateriell? Utstrakt bruk av bilder i lesebøker Mange arbeidsoppgaver er visuelt betinget Behov for alternativ metodikk i leseog skriveopplæringen Behov for systematisk arbeid med innhold i begreper Behov for repetisjon og variasjon i bokstavinnlæringen 10
Punktskriften som skriftsystem 6-punktcellen: En punktcelle (et tegn) kan bestå av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden (6-punkts punktskrift). Punktene nummereres 1, 2 og 3 ovenfra og ned i den venstre kolonnen, og 4, 5 og 6 i den høyre. 6-punkts punktskrift gir 64 ulike kombinasjonsmuligheter. Punktskrift kan gjengi bokstaver, skilletegn, tall, matematiske tegn, musikknotasjon og enkelte symboler.
Lesing av punktskrift Den som leser punktskrift, oppfatter tegnene med fingertuppene når hendene føres med jevn bevegelse. De fleste oppfatter ett og ett tegn om gangen før tegnene settes sammen til ord og setninger. Lyderingsmetoden er derfor den mest hensiktsmessige i begynneropplæringen. Finmotorikk, taktil diskrimineringsevne og romforståelse har betydning for leseutviklingen.
ABC med punktskrift sporboka, som har øvelser for å bruke hender og fingre funksjonelt bokstavboka, som presenterer bokstavene i alfabetisk rekkefølge med tilhørende taktile illustrasjoner fire lesebøker; Elliboka, Ruffeboka, Bølleboka og Xylofonboka oppgaver for punktskrift på leselist lydillustrasjoner for hver bokstav arbeidsperm til eleven med oppgaver for å lære bokstaver, samt leseøvelser ressursperm til lærer med oppgaver, materiell og ideer til leseaktiviteter metodisk veiledning til lærer tilleggsmateriell 13
Om materiellet ABC med punktskrift er basert på grunnleggende prinsipper for opplæring i punktskrift Lesebøkene har tekst i både punktskrift og visuell skrift Deler av materiellet er tenkt brukt i hele klassen ABC med punktskrift gir stort rom for fleksibilitet og valgfrihet hos pedagogen Materiellet forutsetter at læreren har ferdigheter i punktskrift og kunnskap om begynneropplæring i lesing og skriving De fleste elevene kombinerer ABC med punktskrift med klassens egen lesebok tilrettelagt i punktskrift 14
Sporboka - leseforberedende øvinger Strategier for orientering på boksida Bruk av begge hendene i lesing (linjeføring) Strategier for å finne ny linje Oppmerksomhet mot detaljer (taktil diskriminering). Punktenes plassering i punktskriftcella
Bokstavboka Bokstavene presenteres i alfabetisk rekkefølge. Bokstaven vises i punktskrift og i visuell skrift. Hver bokstav har en taktil illustrasjon. Bokstavrekkefølgen i leseverket er: a, l, i, m, o, e, s, k, r, f, u, d, å, n, t, v, ø, b, y, g, h, æ, p, j, c, w, z, q, og x
Lesebøkene I ABC med punktskrift er det fire lesebøker. Teksten står i visuell skrift på venstre side og i punktskrift på høyre side. I tillegg står instruksjonen til læreren nederst på venstre side. I lesebøkene er det hjelpelinje, ledelinje og syngelinje. Hjelpelinja går vertikalt langs venstre marg og skal vise vei til ny linje. Ledelinja skal lede fingrene fram til teksten begynner.
Skriveoppgaver Eksempel: Skriv 3 linjer: i mellomrom i Skriv 3 linjer: i mellomrom full celle Skriv 3 linjer: li li Skriv 3 linjer: il li Skriv 3 linjer: ila ila Skriv 3 linjer: ali lia Skriv 3 linjer: lia ila Skriv så mange ord du kan med bokstaven i. Skriv nonsensord med bokstaven i.
Leseoppgaver a) finne og merke ny bokstav b) finne og merke samme ord c) finne og merke ord som rimer (arbeidsark i ressurspermen).
Arbeidsoppgaver på leselist I øvingsoppgavene arbeider eleven med: Skrive tekst ved hjelp av PC Lese punktskrift på leselist Bruke markørhentetastene Arbeidsoppgavene bygger på de samme oppgavene som er laget for papirpunktskrift og punktskriftmaskin. I tillegg er det flere oppgavetyper som gir eleven trening i bruk av leselist.
Tilrettelegging for et stimulerende lesemiljø Punktskrift og visuell skrift er likeverdige i klassen Rik tilgang til materiell i punktskrift i klasserommet Elevene har et forhold til visuell skrift og punktskrift Eleven som lærer punktskrift deltar i størst mulig grad i klassens leseopplegg Fleksibilitet som gir rom for deltagelse i klassens leseopplegg og individuell tilrettelegging Bruker alternative tilnærminger for eksempel visuelle virkemidler suppleres med konkreter og auditive virkemidler Kompetanse på både lese- og skriveopplæring og opplæring i punktskrift hos pedagogisk personale Tett samarbeid mellom pedagogisk personale i klassen
Oppfølging fra Statped Tilrettelagte lærebøker og læringsressurser (Se statped.no) Kurs for pedagogisk personale Kurs for elever og foresatte Lokal rådgivning Kurs i klassen