Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Transkript

1 Veileder om opplæring i, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Punktskrift Punktskrift brukes av personer som er blinde, og av personer som har så ned satt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte. Skrift- systemet brukes verden over og har notasjoner som er tilpasset ulike språk. Om systemet Punktskrift er et skriftsystem som består av opphøyde tegn som leses taktilt ved en lett berøring med fingertuppene. I 6-punkts kan en punktcelle (et tegn) bestå av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden. Punktene nummereres 123 ovenfra og ned i den venstre kolonnen, og 456 i den høyre. Bokstaven m skrives med punktene 134: En 6-punktcelle gir mulighet for 64 ulike kombinasjoner. Punktskrift kan gjengi bokstaver, skilletegn, tall, matematiske tegn, musikknotasjon, kjemiske formler med mer. Nedenfor gjengis de Side 1 av 9

2 : Tall blir dannet av bokstavene a j ved at a = 1, b = 2, c = 3, osv. Tall blir skilt fra bokstaver ved at det settes et ekstra tegn - et «talltegn» # foran bokstaven(e) dersom den/de skal oppfattes som tall. betyr de, mens betyr 45 Da leselisten ble tatt i bruk for å kunne lese digital tekst, ble det behov for å utvide punktcellen med to punkter - punkt 7 og 8. Denne kalles 8-punktcellen og gir mulighet for 256 kombinasjoner. Litt forenklet kan vi si at punkt 7 brukes for å markere stor bokstav, mens punkt 8 brukes for å markere tall. Digitale tekster i leses på en leselist. Leselisten viser en linje med tekst eller deler av en linje om gangen. Leseren bruker tastetrykk for å skifte til ny linje og få tilgang til all tekst i skjermbildet. I begynneropplæringen er det vanlig å bruke en manuell maskin for å skrive. Maskinen har seks taster som korresponderer med punktene i punktcellen. Med dette tastaturet former eleven hvert enkelt tegn slik at det preges på papiret. På samme måte som hos elever som lærer visuell skrift, er ferdigheter i å forme bokstavene en viktig del av begynneropplæringen. Å skrive på papir med maskin kan derfor sammenlignes med å bruke papir og blyant for seende elever. For de fleste elever som bruker, vil datahjelpemidler med vanlig tastatur gradvis overta som skriveredskap. Opplæring i touchmetoden inngår som en del av opplæringen i å bruke tekniske hjelpemidler. Mange elever på høyere klassetrinn kan også ha utbytte av små elektroniske noteringsenheter. Ved hjelp av datamaskin og punktskriver* kan digital tekst skrives ut på papir. Det finnes egne standarder for hvordan tekst skal presenteres i. Overføring av digital tekst til papir forutsetter som oftest formatering og redigering for å gi god lesbarhet. Kortskrift vil si at ord og deler av ord blir forkortet etter bestemte regler. Bruk av kortskrift er først og fremst plassbesparende, men kan også bidra til økt lesehastighet. Side 2 av 9

3 Pren og tavle* er et enkelt skriveredskap. Ved hjelp av en pren skriver eleven ett og ett punkt i skrifttegnet på papiret. Denne måten å skrive på er omstendelig. Hjelpemiddelet blir derfor lite brukt, men det kan være hensiktsmessig i enkelte sammenhenger. Pren og tavle kan for eksempel fungere som reserveløsning i situasjoner hvor det er viktig å notere ned kortfattet informasjon, og når mer avanserte hjelpemidler ikke er tilgjengelige. (* Se Ordforklaringer.) Pedagogiske konsekvenser Det er forskjell på å lese taktilt og visuelt. Ved visuell lesing oppfatter leseren hele ord og flere ord om gangen. Med et raskt blikk kan leseren få oversikt over hvordan teksten er satt opp på en side. Den som leser, oppfatter tegnene med fingertuppene når hendene føres med jevn bevegelse. Ved taktil lesing oppfatter de fleste ett og ett tegn om gangen før tegnene settes sammen til ord og setninger. Dette gjør at lesehastigheten som oftest blir langsommere sammenlignet med visuell lesing. Elever som skal utvikle funksjonelle leseferdigheter i, trenger lengre tid enn de som lærer å lese visuelt, og de trenger systematisk progresjon i opplæringen. En god leseutvikling forutsetter en helhetlig opplæring hvor leseferdighetene ses i sammenheng med elevens modning og faglige utvikling. Viktige forutsetninger er god finmotorikk og god taktil diskrimineringsevne. Det er også grunnleggende at eleven forstår spatiale (romlige) forhold, fordi punktcellen kan oppfattes som et rom hvor antall punkter og plasseringen av punktene inne i cellen avgjør hvilket tegn det er. Forståelse av hvordan teksten er strukturert, er viktig for at leseren skal kunne navigere effektivt i teksten. For å tilegne seg skriftlig informasjon bør eleven kunne forestille seg hvordan en tekst er bygd opp med linjer under hverandre, overskrifter, avsnitt, sidetall og lignende. Denne kompetansen er blant annet en forutsetning for å lese og trekke ut informasjon fra tabeller. Å kunne lese og skrive som grunnleggende ferdigheter Ferdigheter i å finne informasjon og kunne tolke, sammenholde og reflektere over innholdet i en tekst forutsetter gode lesestrategier i. Lesestrategier har også sammenheng med å kunne orientere seg effektivt i tekst og arbeide på en fleksibel måte. Romforståelse, taktile ferdigheter og avkoding er nødvendig for at eleven skal kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å lese. Utvikling av skriving som et redskap i kommunikasjon og for egen læring forutsetter ferdigheter i å kunne skrive funksjonelt med ulike skrivehjelpemidler. Eleven trenger kunnskap om hvordan bør presenteres for å gi god lesbarhet. Ferdigheter innenfor temaet skriving av er nødvendig for å Side 3 av 9

4 utvikle den grunnleggende ferdigheten å skrive. Temaer innenfor Romforståelse og taktile ferdigheter Temaet omfatter kunnskap om romlige aspekter ved lesing. Det handler om oppbygging av tegn, organisering av tekst på en side og strukturering av innholdet i en bok. Temaet omfatter også taktile ferdigheter og strategier for å arbeide med tekst og illustrasjoner.taktil avkoding og lesing. Taktil avkoding og lesing Temaet omfatter leseteknikk, lesestrategier og kunnskap om bruk av ulike notasjonssystemer. God taktil avkoding er en forutsetning for å kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å kunne lese. Å skrive Temaet omfatter ferdigheter i å skrive på maskin, pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler for. Temaet omfatter også formatering og redigering for å få utskrift av digital tekst til på papir. Innhold og progresjon Tabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre har mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at læreren sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter. Romforståelse og taktile ferdigheter Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diskriminerer detaljer, overflater, strukturer og form Bruker hendene på en fleksibel måte i arbeid med illustrasjoner Bruker hensiktsmessige strategier for å tilegne seg informasjon fra taktile illustrasjoner, kart og tabeller Side 4 av 9

5 Romforståelse og taktile ferdigheter Forholder seg til enkle bøker. Er kjent med plassering av sidetall og overskrifter Forstår leseretning og organisering av tekst på boksiden Bruker taktile planer* og/eller timeplaner i Kjenner til tankekart Kjenner til bruk av tabeller Forstår hvordan bokstaver, tall og vanlige skilletegn i 6- Orienterer seg om hvordan tilrettelagte lærebøker på papir og i elektronisk format er organisert Finner informasjon i tekster Bruker sidetall, innholdsfortegnelse, overskrifter og avsnitt Forstår prinsipper og regler for oppsett av tekst i Leser og forstår tekst i kolonner og kryssord Leser enkle tankekart Forstår enkle tabeller Forstår forskjellen på 6- og 8-punkts Orienterer seg i flere tekster samtidig Bruker ordbøker Søker etter informasjon i stikkordsregister og aktuelt tilleggsmateriell, taktile illustrasjoner og diagram Følger prinsipper og regler for oppstilling av tekst i Bruker oppstilling av tekst i kolonner Lager og bruker tankekart Lager og bruker tabeller Bruker standarder for 6- og 8-punkts Side 5 av 9

6 Romforståelse og taktile ferdigheter punkts er bygd opp Har erfaring med enkle digitale tekster på leselist og forstår grunnleggende prinsipper for navigering i tekst Har erfaring med ulike typer tegnemateriell Navigerer i digitale tekster og enkle tabeller på leselist Løser oppgaver på tegneplast*, svellpapir* og annet taktilt materiale Orienterer seg i lengre digitale tekster og komplekse tabeller på leselist Reflekterer over bruk av taktile illustrasjoner, og velger egnet tegnemateriell eller framstillingsmåte til oppgave og aktivitet Side 6 av 9

7 Skriving av Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Forstår sammenhengen mellom tastaturet på maskinen og cellen, og bruker riktig fingersetting på tastaturet Skriver bokstavene i alfabetet, tall, ord og setninger med jevn rytme Presenterer tekst etter gjeldende standarder for layout i Kjenner til metoder og hjelpemidler for å merke med Bruker maskinen selvstendig og funksjonelt Kjenner til pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler Skriver tekster etter standarder for layout i Utformer enkle tabeller, f. eks. timeplan Skriver ulike noteverdier Bruker materiell og hjelpemidler for merking Bruker pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler Presenterer tekst etter gjeldende standarder for layout i Skriver akkorder med intervalltegn Vurderer eget behov for merking og velger relevant materiell Har erfaring med skriver for utskrift i Skriver stikkord og utformer enkle notater i digitalt format Har erfaring med programvare for formatering av tekst i og tar utskrift Redigerer egne notater for utskrift i Reflekterer over hensiktsmessig layout og bruker programvare for formatering av tekst i Tilrettelegger ulike typer digitale tekster for utskrift i Organisering av opplæringen Side 7 av 9

8 En elev som har rett til opplæring i, får den ordinære opplæringen i lesing og skriving sammen med klassen. De ekstra timene til opplæring kommer i tillegg til det ordinære timetallet. Hvor mange timer eleven bør få, vil avhenge av behovet. Det kan ofte være hensiktsmessig med fleksibel bruk av timene for å kunne bruke i funksjonelle sammenhenger. Innholdet i denne opplæringen bør knyttes til elevens behov for opplæringen i fag. For mange elever er det konsentrasjonskrevende å lese og skrive. Det er derfor viktig å finne tidspunkt på dagen som er gunstig for eleven. Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Opplæring innenfor temaet Taktil avkoding og lesing er aktuelt for både elever som lærer fra 1. trinn, og for elever som lærer etter at de har lært å lese visuell skrift. En elev som for eksempel mister synet i løpet av ungdomstrinnet eller i videregående opplæring, vil ha behov for denne typen opplæring når han eller hun skal lære. Målbeskrivelse: Bruker begge hendene ved lesing. Gode ferdigheter i å bruke hendene og fingertuppene er grunnleggende for å lese. Eleven trenger erfaringer med å bruke hendene på en fleksibel måte for å kunne utvikle gode lesestrategier. De fleste oppnår best leseferdighet når hendene samarbeider under lesingen. For dem som av ulike årsaker bare bruker én hånd når de leser på linjene, er det fint om den andre hånden kan være plassert på arket, på høyre eller venstre side, for å støtte linjeføringen. For en nybegynner er det naturlig at den største oppmerksomheten rettes mot det enkelte bokstavtegnet. På dette stadiet i innlæringen er det vanlig at fingeren beveger seg vertikalt opp og ned på tegnet. Dette er fordi fingrene må være i bevegelse for å kunne oppfatte plasseringen av punktene i cellen. Når de enkelte tegnene er godt innarbeidet, vil den vertikale bevegelsen på hvert enkelt tegn vanligvis forsvinne. Målet er at eleven får en glidende horisontal bevegelse over tegnene. Noen elever vil trenge ekstra støtte i denne fasen. Dette kan gjøres ved at eleven bruker mer tid på å lære oppbyggingen av tegnene og på avkodingen. Det er for eksempel stor forskjell på å vite hvordan et bokstavtegn er bygget opp, og å kunne gjenkjenne det taktilt på papiret. Eleven trenger mye øvelse i å kjenne hvordan enkelte tegn framstår på papiret. Dersom den vertikale bevegelsen på tegnet får feste seg, vil det gå utover lesehastigheten. Det er derfor nødvendig at eleven, samtidig som han eller hun arbeider med innlæring av bokstavtegn, har øvelser som viser hvordan hendene kan samarbeide under lesingen. Her er det bra om eleven får erfaring med å kjenne at linjer kan lages på ulike måter. Punktcellen kan gi flere muligheter ved å variere bruken av punktene. Det er nyttig at eleven får erfaring med å kjenne ulike taktile mønstre og kunne beskrive likheter og ulikheter. For eksempel gir linjer laget med bokstaven c en enkelstrek, mens linjer laget med bokstaven g gir en dobbelstrek. Eleven bør også få øvelser med å følge Side 8 av 9

9 linjene i leseretningen selv om det er korte opphold i linjene. Når elever som leser med begge hendene, skal lære å bevege hendene på en linje, plasseres hendene i venstre kant, føres samlet helt ut til høyre og føres tilbake på samme linje og ned til neste. Den samme bevegelsen gjentas linje for linje. Denne måten å lese på kan være utgangspunkt for å utvikle god leseteknikk. Noen elever har ekstra behov for å trene på å føre hendene horisontalt langs linjene. For å hindre uheldig plassering av hender og fingre er det viktig at materiellet er orientert i rett posisjon i forhold til elevens kropp. Det kan være nyttig å starte med å føre fingrene langs bordkanten som en forøvelse. Fingrene plasseres slik at eleven kjenner bordkanten under fingertuppene når han eller hun fører hendene langs kanten. En videreføring av forøvelsen kan være å lage arbeidsark med ulike typer linjer til bruk i egenproduserte bøker. Linjene kan for eksempel lages av piperensere og garn. Øvelser i å bruke hendene på linjene bør gis samtidig som eleven arbeider med innlæring av bokstavene. ktskrift/ Side 9 av 9