Leselist. Innhold i dette kapitlet:

Transkript

1 Innhold i dette kapitlet: Leselist Hurtigtaster Skjermleserprogram Syntetisk tale Bærbare og stasjonære løsninger Skriver for punktskrift Skanning av tekst Programvare for tastaturtrening Alternative innskrivingsmåter Leselist med punktskrifttastatur Omdefinert tastatur og PCBraille Innholdet i dette kapitlet ble sist oppdatert 14. juni 2017 Som oftest bruker blinde databrukere en vanlig datamaskin med spesialprogramvare og noen tilleggsenheter. Dette gir eleven mulighet til å bruke datamaskina på de samme områdene som sine seende medelever. I dette kapitlet vil vi beskrive de viktigste tilleggsenhetene. I Norge velger vi i de fleste tilfellene å tilrå en standard PC med nødvendig tilleggsutstyr i stedet for at eleven skal bruke enheter laget spesielt til bruk for blinde. Dette gjøres for at blinde elever skal kunne nytte de samme programmene som lærer og medelever bruker, for eksempel Word og Internet Explorer. Leselist Leselista gjengir skjermbildet i punktskrift. Den viser kun ei linje av gangen. Lengden på denne linja er avhengig av hvor mange punktskriftceller leselista har. Det vanligste er 70 eller 80 tegn på ei leselist til bruk med en stasjonær PC. Til en bærbar PC er 40 tegns leselist vanligst.

2 Bilde av leselister Focus 14 og 40 Det finnes flere typer leselister på det norske markedet. Hvilken leselist eleven har, er avhengig av hvilken type som fungerer best for eleven. Det gjøres en utredning av dette før det søkes om støtte til anskaffelse av leselist. Leselista viser kun bokstaver, tall og tegn. Den kan ikke vise bilder, grafikk eller andre grafiske virkemidler i et skjermbilde. Alt som presenteres, kommer fram som punktskrift på ei linje. Leselista har navigasjonstaster som gir brukeren mulighet til å flytte seg rundt i hele skjermbildet. Dersom oppsettet i en tekst eller på Internett er satt opp på to eller flere linjer, betyr dette at punktskriftbrukeren må flytte seg fra linje til linje for å få med hele sammenhengen. Hurtigtaster Å bruke mus er bortimot umulig for en blind databruker. Derfor må brukeren øve på å bruke menyer og hurtigtaster. I standard programvare kan det aller meste gjøres via menyer og hurtigtaster. Dette er en effektiv måte å jobbe på. Det er også en rask og sikker arbeidsform som anbefales for alle databrukere, også fullt seende. Det er viktig at PC-en settes opp slik at de valg brukeren skal gjøre kan nås effektivt via snarveier og hurtigtaster. Å legge hyppig brukte program inn på Start-menyen slik at de kan startes med et par tastetrykk, er en god praksis. For noen brukere kan det også være aktuelt å tilordne hurtigtaster som starter program direkte (Ctrl+Shift+W kan for eksempel settes opp til å starte Microsoft Word). Begge disse metodene gjør det mulig å starte program raskt uten å ta hensyn til hvor fokus er, for eksempel på skrivebordet eller i et annet program. Skjermleserprogram For at en blind databruker skal få tak i skjerminnholdet i grafiske operativsystemer som Windows,

3 trengs det en skjermleser. Skjermleseren er et eget program, og den gjør det grafiske skjermbildet tilgjengelig som tekst. Denne teksten sendes videre til leselista og talesyntesen. Skjermleserprogrammet jobber hele tida på PC-en. Det er umulig for en skjermleser å vise eller formidle grafikk og bilder. Skjermleseren kan imidlertid programmeres til å forstå grafiske symboler og ikoner. Dette gjøres ved at datakoden for ikonene blir gjenkjent og omgjort til tekst som leses med talesyntesen eller vises på leselista. De fleste ikoner i de vanligste programmene er definert, men dersom eleven tar i bruk et program som skjermleseren ikke er tilpasset til, kan det hende at skjermleseren vil vise lite av skjermbildet. Det samme kan skje dersom nyere versjoner av standard programvare tas i bruk uten at skjermleseren er tilpasset til å gjengi alt i den nye versjonen. Det finnes flere skjermleserprogram på det norske markedet. De mest brukte for Windows er JAWS, SuperNova og Window-Eyes. Mac har sin egen skjermleser, VoiceOver, som leveres som en del av operativsystemene OS X og ios. Skjermleserne kommer i stadig nye versjoner for å tilpasse seg utviklingen i dataprogram generelt. Syntetisk tale Den syntetiske talen leser opp skjermbildet. Dersom den brukes sammen med en skjermleser, er det skjermleseren som sender teksten til talesyntesen. Det er mulig å stille inn talen slik at den for eksempel leser hver bokstav du trykker på tastaturet eller kun leser hele ord når mellomrom trykkes. Hvor talen skal brukes i databehandlingen er avhengig av hvor mye tale brukeren ønsker og har behov for. Mange punktskriftlesere ønsker å bruke talen minst mulig. I begynneropplæring i punktskrift kan det være lurt å skru talen av slik at eleven lærer seg å sjekke punktskriften på leselista i stedet for å høre det hun skriver. Det finnes flere ulike talesynteser på det norske markedet. Brukeren bør velge den stemmen hun liker best å høre på. Siden dette er en syntetisk tale, blir uttalen av noen ord feil. De fleste talesyntesene og skjermleserne kan justere uttalen av enkeltord dersom det er ønskelig. Bærbare og stasjonære løsninger De fleste blinde skoleelever har i dag en stasjonær PC med en tegns leselist som sitt arbeidsredskap i starten. Når behovet for å flytte seg rundt i skolemiljøet øker, er det aktuelt å se på en bærbar løsning. En kan da velge mellom to hovedtyper: En bærbar PC med ei leselist på opp til 40 tegn eller en bærbar noteringsenhet for blinde. Hva som skal velges, er avhengig av elevens behov og forutsetninger. En bærbar PC med leselist kan bruke de samme programmene som en stasjonær PC. Kommunikasjonen med medelever blir sikret i og med at denne løsningen har skjerm. Dersom eleven ønsker en fysisk lettere løsning, kan en velge en spesialenhet for blinde. Denne fungerer mer eller mindre som en PC, men har gjerne egne program. Teksten kan overføres mellom PC og spesialenhet med noen tastetrykk. Dette vil være et notatverktøy som kun kan brukes av punktskriftbrukeren. Enheten har innebygd leselist. Noen enheter har punktskrifttastatur, mens andre har tastatur tilsvarende en PC. Det finnes flere spesialløsninger på markedet. Hvilken som skal velges er avhengig av brukerens behov. Det er viktig at eleven blir kjent med de ulike løsningene før et valg blir gjort.

4 Skriver for punktskrift Mange elever ønsker å kunne skrive ut det de jobber med i punktskrift. Til dette trengs det en punktskriftskriver og et program som konverterer teksten til punktskrift. Dette er nødvendig for at blant annet store bokstaver og tall skal bli vist riktig. Punktskrift tar plass, og både linjelengde og antall linjer vil avvike i forhold til hva en får plass til på et A4-ark med visuell skrift. Dette justeres også i konverteringsprogrammet. Det finnes flere punktskriftskrivere på markedet. En hovedforskjell er at noen skriver på løse ark, mens andre skriver på sammenhengende ark (traktormating). Det finnes også flere konverteringsprogram. Det mest brukte er Duxbury (DBT). I mange tilfeller er ikke valg av skriver og konverteringsprogram avgjørende for kvaliteten på det som kommer ut i punktskrift. I alle programmene kan brukeren justere oppsett og spesialtegn etter konvertering, før utskrift. Det er viktig at elever og lærere lærer seg dette slik at kvaliteten på det som skrives ut blir bra! Skanning av tekst En skanner og et program for optisk tegngjenkjenning (OCR) gjør det mulig å skanne inn trykt tekst fra papir slik at den kan leses via PC-en. De mest brukte OCR-programmene er OmniPage og Open Book. OmniPage er et standard skanneprogram, og det gir brukeren anledning til å skanne direkte fra Word. Ved valg av skanner er det igjen brukerens behov som avgjør. Dersom brukeren ønsker å skanne mye, trengs en rask skanner med mulighet for å skanne flere ark samtidig. Ingen skanning blir feilfri. Derfor er det viktig at tekst og oppgaver som skal brukes i undervisningen, blir korrekturlest av den som skanner før eleven får det. Les mer om skanning av tekst i kapittel 11. Programvare for tastaturtrening For å trene opp skriveferdigheter på tastatur, kan det være nyttig å bruke et program. Vi har gode erfaringer med programmet TangoTouch. TangoTouch er tilpasset synshemmede. Programmet har støtte for tale - noe som gjør at det også kan nyttes av blinde. Talen leser opp menyer, valg, taster og så videre. Versjon 7 ble utgitt i 2010 og har støtte for Windows 7 - både 32- og 64-bits versjoner. Alternative innskrivingsmåter Det er ønskelig at blinde elever lærer å skrive ved hjelp av touch-metoden så snart som mulig. Enkelte elever har imidlertid problemer med å skrive på denne måten. Dette gjelder spesielt de yngste barna. Det finnes flere løsninger som kan gjøre det lettere for disse elevene å ta i bruk datamaskin og leselist. Leselist med punktskrifttastatur Det finnes flere leselister på det norske markedet som ikke bare skal gjengi skjerminnholdet i

5 punktskrift, men som også skal kunne brukes til å skrive tekst som kan lagres på datamaskinen. Disse leselistene er utstyrt med et punktskrifttastatur der en kan skrive både 6- og 8-punkts punktskrift. Leselister som har punktskrifttastatur er blant annet noen leselister fra Baum, Humanware og HandyTech, samt Freedom Scientific sine Focus-lister. Selv om HandyTech Modular Evolution og HandyTech Braille Star har et tasteoppsett som ser ut som et punktskrifttastatur, er disse tastene ikke først og fremst beregnet for skriving av tekst, men som kommandotaster for skjermleserprogrammet på datamaskinen. Omdefinert tastatur og PCBraille Dataprogrammet PCBraille gjør det mulig å omdefinere et vanlig PC-tastatur til et punktskriftstastatur. PCBraille omdefinerer funksjonen til tastene på tastaturet slik at alle bokstavtaster kobles ut - bortsett fra tastene fdsa jklø (ledetastene i touch). Disse tastene kan brukes på vanlig måte. Dette gjør at brukeren kan skrive på tastaturet omtrent på samme måte som hun er vant med fra skriving på en punktskriftmaskin (for eksempel Perkins Brailler). Et trykk på f-tasten gir punkt 1 på leselista og en a på skjermen. Ved å trykke fd samtidig, viser leselista punkt 12 (b på skjermen), fj samtidig gir punktet 13 (c på skjermen) og så videre. Programmet krever altså et tastatur hvor flere taster kan trykkes samtidig. Dersom du vil finne ut om et tastatur egner seg til bruk sammen med PCBraille, kan dette testes på følgende måte: Trykk ned tastene asdf jklø samtidig. Hvis samtlige bokstaver kommer fram på skjermen, vil en vanligvis kunne nytte tastaturet som omdefinert tastatur. Dersom en tekst (6-punkts punktskrift) blir skrevet inn ved hjelp av integrert punktskrifttastatur, vil teksten bli gjengitt korrekt på leselista, men ikke på skjermen og på en utskrift til skriver for visuell skrift. Tall, særnorske bokstaver og lignende blir feil. På tilsvarende måte vil tekst som er skrevet inn på ordinær måte (8-punkts punktskrift), ikke komme fram som korrekt 6-punkts punktskrift på leselista. Sammen med PCBraille følger derfor programmet Konvert 86 som kan nyttes for å konvertere mellom 6-punkts og 8-punkts punktskrift. PCBraille ble opprinnelig laget for blinde databrukere som ikke behersket skriving ved hjelp av touch-metoden. Det har imidlertid vist seg at programmet også egner seg til skriving av punktskriftnoter, matematikk og lignende. PCBraille kan kjøpes fra Statped Midt og koster for tiden kr 500,-. Det kan brukes i Windows 7, men har ikke støtte for 64-bits versjoner av Windows.