Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF
|
|
|
- Karsten Holte
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Bruk av ASK for elever med blindhet og ASF Gruppen har større problemer enn seende knyttet til det å kunne igangsette aktivitet og være fysisk aktiv og handlende i forhold til verden Gruppen er sårbar for å utvikle passivitetsproblemer For å øke forståelse og fremme barnets kommunikative og språklige kompetanse - strukturere opplæringssituasjonen ved hjelp av en oppbygging av holdepunkter i situasjonen Alternativ og supplerende kommunikasjon som tar i bruk taktile planer og symboler kan bidra til å øke igangsettelse av barnet eller ungdommens aktivitet
3 Del av PhD studie Veiledere: Veileder Terje Nærland, PhD, NevSom (tidligere Autismeenheten, Oslo universitetssykehus, OUS) Veileder: Harald Martinsen, professor emeritus, Institutt for spesialpedagogikk (ISP), Universitetet i Oslo (UiO)
4 Hva består taktile symboler og planer av i vårt prosjekt? 1) Tre-dimensjonale symboler med deler av objekter eller vilkårlig materiale festet på et 7X7cm finér eller kort i papp med symbolets navn skrevet i visuell skrift og Braille nederst på symbolet 2) Navnet på aktivitet/oppgaven skrevet i Braille på papir eller plast og festet på et finér eller pappkort. Symbolets høyde var 3 cm og lengde varierte 3) Taktile planer: en planke (finér) med Velcro festet på midten i plankens lengde. Taktile symboler ble festet fra venstre til høyre etter planlagt rekkefølge for aktivitetene. Høyde og lengde varierte (h.10cm/4-5cm, l. opp til 1 meter )
5 Eksempel på taktile symbol
6 Taktil dagsplan
7 Eksempel på taktilt punktsymbol (Braille)
8 Taktil dagsplan i punktskrift (Braille)
9 Mål for prosjektet Prosjektet har som mål å beskrive bruken av taktile planer og symboler hos syv blinde barn/ungdommer med varierende grad av tilleggsvansker To studier: Studie 1 Fremme aktivitet hos barn som er blinde ved hjelp av taktile symboler: En studie av en heterogen gruppe elever med medfødt blindhet, utviklingshemning og autismespektrumforstyrrelse Studie 2- Observasjon av taktile planer i bruk
10 Utvalget - Seks elever i studie 1. Syv elever i studie 2.
11 Studie 1 Mål: Beskrive betingelser for at kunnskap hos barn med blindhet om hva de selv skal gjøre skal føre til utførelse eller igangsetting av aktiviteter. Det ble sett på forekomst av verbale versus taktile responser hos seks barn med blindhet og autismevansker Hypoteser: Bruk av taktile symboler øker sannsynligheten for at barn med blindhet, utviklingshemning og ASF følger oppfordringer til handling Bruk av taktile symboler fører til mer selvstendig aktivitet hos barna på flere måter i tillegg til å følge oppfordringer til handling
12 Studie 1
13 Metode Videoobservasjoner av barna/ungdommene i situasjoner uten taktile symboler til stede, ble gjennomgått Rapporter og referater fra møtene ble gjennomgått Intervensjon med taktile symboler og planer ble planlagt og implementert i daglige opplæringssituasjoner Videoopptak ble foretatt i strukturerte pedagogiske situasjoner som forekom naturlig i opplæringssituasjonen Kvalitative og kvantitative data rapporteres
14 Prosedyre Elevene ble undervist i å: ta på/lese symbolene på planene fra venstre mot høyre Mål: å gi elevene muligheter for selvstendig innhenting av informasjon om planlagte aktiviteter og rekkefølge Elevene ble lært å igangsette aktivitet når symbol 1 på planen var lest Elevene ble lært å administrere planene og symbolene sine Mål: å hjelpe eleven å bli selvstendig i adminstrering av eget plansystem Elevene ble ikke lært å lese planer på andre måter
15 SYMBOL OPPGAVE KOMPLEKSITET Kontekst og TYPE PLAN GYM Gå til gymsalen Sammensatt aktivitet Dagsplan RINGER Svinge i turnringene Enkelt- aktivitet Aktivitetsplan BUTIKKEN Ta på jakke og sko, gå til butikken Sammensatt aktivitet Dagsplan KJEKS Ta en kjekspakke fra hylla og putt i handlevognen Enkeltaktivitet Handleplan, plassert på håndtaket på handlevogna STOL FEM A Gå til hevesenke stol og undersøk den Skriv A fem ganger Sammensatt Aktivitet Enkelt- Aktivitet Dagsplan Aktivitetsplan
16 Resultat studie 1 Barna fulgte sjelden eller aldri verbale oppfordringer til handling ved observasjonstidspunkt T1 Alle barna oppfattet symbolene som eksplisitte oppfordringer til å utføre handlingen som var representert ved det taktile symbolet ved T2 Barna viste også interesse for symbolene ved å ta på symbolene når de var tilgjengelige, N 246 (99.6%) De barna med best verbale ferdigheter igangsatte også selvstendige handlinger i tillegg til å følge symbolets oppfordring til handling
17 Verbale oppfordringer til handling ved T1 og T2
18 Motiverende og selvstendige handlinger knyttet til symbolisert aktivitet
19 Mål for studie 2 Beskrive bruken av taktile planer og symboler hos syv blinde barn/ungdommer med varierende grad av tilleggsvansker Gi detaljerte beskrivelser av atferden til elevene når de bruker taktile planer Atferd som indikerer at mål som basisferdigheter, oversikt, agent-funksjon og kommunikasjon er oppnådd, søkes vist Observasjon av hvordan taktile planer i bruk kan påvirke interaksjonen mellom lærere og elever
20 Studie 2
21 Grunnleggende forutsetninger og noen spesifikke funksjoner/mål ved bruk av taktile planer Oppmerksomhet mot taktile symboler og generalisert bruk Å strukturere og øke oversikt over dagen og aktiviteter som inngår i dagen Opplevelse av å være agent i eget liv vise interesse og ønsker Kommunikasjon kommunikativ støtte
22 Resultat studie 2 Alle elevene tok i bruk egne strategier med å lese flere symboler samtidig når de var i kontakt med de taktile planene sine Planene så ut til å støtte oversikt for elevene Atferd som indikerte at planen kunne fungere som hjelp i å vise agent-funksjon Kunne også være å snakke om symboliserte hendelser Symbolene så ut til å være et hjelpemiddel til å føre kommunikasjonen videre ut fra noe som begge parter hadde oppmerksomheten sin vendt mot
23 Bruk av lærte og ikke lærte lesestrategier
24 Indikasjoner på oversikt
25 Agent-funksjon og protest
26 Verbal kommunikasjon
27 Eksempel Indikasjon på agent-funksjon, oversikt og kommunikasjon L: Hva skal vi gjøre sist? Det er E3: Braille L: Ja. Ja, da er alt klart E3: (mumler og tar vekk de to siste symbolene fra planen og endrer rekkefølgen på disse. Data blir det siste symbolet og Braille det nest siste) L: Vil du ha Data sist? P3: Ja, Ja!
28 Eksempel indikasjon på agent-funksjon, oversikt og kommunikasjon E4: (VH på 1. Jobbe i klassen) Jobbe på grupperommet (med gråtende stemme) L: I klassen E4: Jobbe på grupperommet (med nesten gråtende stemme) L: Du ønsker å gjøre det. Vi skal gjøre det senere i dag E4: (flytter VH til 2.Frikvarter) E4: Så er det frikvarter (vanlig stemme) L: ja
29 Forts. E4: (Flytter VH videre til 3.Jobbe i klassen, tar på symbolet i 2 sek.) E4: Og da er det jobbe på grupperommet (nesten vanlig stemme) L: I? E4: Ikke i klassen (Vanlig stemme. Holder VH på 3.Jobbe I klassen, tar HH på 4.Frikvarter) L: Jo, før måltid er det i klassen og etter måltidet er det på grupperommet. L: Etter at du har jobbet i klassen en liten..stund, da er det? E4: (Flytter VH til 5.Måltid, mens læreren snakker)
30 Konklusjon Taktile symbol og planer synes å være et nyttig verktøy for barn som er blinde med eller uten ASF og utviklingshemning Det er mulig å identifisere barneatferd som kan representere grunnleggende funksjoner ved bruk av taktile planer Når barneatferd indikerer interesse og generalisert bruk av taktile planer, kan det bety at barnet er tilgjengelig for læring
31 Forts. konklusjon Dette kan videre øke sannsynligheten for at barnets bruk av symboler og planer har oppnådd en verktøyfunksjon for barnet Bruk av taktile planer kan slik påvirke ulike forhold både interaksjonelt og knyttet til pedagogiske mål for barn som er blinde Tilgjengeligheten og bruk av taktile planer kan bidra til å øke og utvide læringssituasjoner for både elevene og lærene
32 Forts. konklusjon Verdifullt i lys av elevenes vanskeligheter med å ha oversikt over situasjoner enten grunnet manglende syn, eller vansker innen ASF og dermed deres avhengighet av andre for å oppnå dette Planene så ut til å gi muligheter for økt selvstendighet både i å utføre handlinger som symbolene representerte og til selv å kunne administrere eget plansystem.
33 Link til artiklene fra studie 1 og 2, og til veileder om taktile symboler Aasen, G., & Nærland, T. (2014). Enhancing activity by means of tactile symbols. A study of a heterogeneous group of pupils with congenital blindness, intellectual disability and autism spectrum disorder. Journal of Intellectual Disabilities, 18(1), doi: / Aasen, G., & Nærland, T. (2014). Observing the use of tactile schedules. Journal of Intellectual Disabilities, 18(4), doi: /
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
Taktile symboler og planer
Taktile symboler og planer Taktile symboler og planer Karen Grini og Gro Aasen Statped sørøst, fagavdeling syn Statped, Oslo 2013 ISBN trykt utgave: 978-82-323-0059-4 ISBN elektronisk utgave: 978-82-323-0073-0
ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8
ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du
for de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats
Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig
forord Oslo, januar 2009 Harald Martinsen og Terje Nærland
Forord Vi vil i særdeleshet takke Moholt studentbarnehage ved daværende styrer og pedagogisk leder Guri Evensen. Guri stilte på vegne av sitt personale svært gode spørsmål om de voksnes rolle i barnas
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Om veilederen Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning
Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Trine Lise Bakken, PhD, Cand.san, RN. 1. amanuensis ved HIOA, Leder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme, Oslo universitetssykehus.
www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle
Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere
Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering
Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering Hva er kompetanse? Kunnskap presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier Ferdigheter
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
Høgskolen i Østfold Digital medieproduksjon Studio - Arbeidskrav 2 - Etterettelig skriving
Høgskolen i Østfold Digital medieproduksjon Studio - Arbeidskrav 2 - Etterettelig skriving Kristin W. Nilssen Halden, 28. oktober 2011. Problemstilling: Kan bruk av vanlige teknologiske handholdte hjelpemidler
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen [email protected] PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer
1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Veileder om opplæring i, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Punktskrift Punktskrift brukes av personer som er blinde, og av personer som har så ned satt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell
Tidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
Oslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk
Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)
TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter
Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.
ADL OBSERVASJONER Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. Formål Å vurdere nivå for selvstendighet ved utførelse av selvvalgte, meningsfulle aktiviteter. Å avgjøre
Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
Oppgave 1 Eksamensoppgave
Oppgave 1 Eksamensoppgave Bokmål Oppgaver til eksamen vår 2017 SPED4600 utviklingshemming Hjelpemidler: Ingen Besvar en (1) av to (2) oppgaver (oppgave 1 eller oppgave 2) Oppgave 1 Gjør greie for karakteristiske
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/
Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole
Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er
Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning. Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014
Kommunikasjon og samspill ved sjeldne diagnoser med alvorlig /dyp grad av utviklingshemning Fagkurs på Frambu 8. og 9. april 2014 Program 8. april 08.30 09.00 Registrering / oppkobling av videostudioer
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE
LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.
Kartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk bruk av slike. rot Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo barn barn
Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17
Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å
Veiledningsteknologi -
Veiledningsteknologi - et bidrag til kvalitetsheving i praksisveiledningen? Cato R.P. Bjørndal (UIA) og Petter Mathisen (UIT) Agenda 1. Introduksjon 2. Nettbrett i praksisveiledningen - et eksempel på
LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)
LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken [email protected] Bevegelse
Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.
Gjennomføringsplan for de faglige prioriteringene ved Institutt for spesialpedagogikk 2009 1 Innhold: 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring og oppfølging av de faglige prioriteringene ved ISP... 5 2.1 Instituttets
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:
Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?
side 1 Detaljert eksempel om Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den? Dette er et forslag til undervisningsopplegg der utgangspunktet er sentrale problemstillinger
Eksamensoppgaver 2. juni SPED4600 utviklingshemning. Hjelpemidler: Ingen. Besvar en (1) av to (2) oppgaver
Eksamensoppgaver 2. juni 2010 SPED4600 utviklingshemning Hjelpemidler: Ingen Besvar en (1) av to (2) oppgaver 1. Gjør greie for sentrale aspekter ved kommunikasjon i møte med mennesker med utviklingshemning.
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager
Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller
Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Jeg sier at jeg forstår at hun er lei seg. Og det som alltid hjelper er å stryke litt på kinnet og gi en god og varm klem. Jennifer Bryant Igland
Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing ([email protected]) www.autismeenheten.
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing ([email protected]) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke
Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE
Innhold Forord... 11 DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innledning................................................. 15 Bokens oppbygning... 17 Kapittel 1 Når barnet unngår å snakke... 19 Dikt til Kari
The Children s Communication Checklist. Second Edition CCC-2 Manualsupplement. Norsk versjon
The Children s Communication Checklist Second Edition CCC-2 Manualsupplement Norsk versjon The Children s Communication Checklist Second Edition, CCC-2 Dette manualsupplementet fokuserer på tolkningen
Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?
Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET 2015 Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier Å stå utenfor - om mobbing og ekskludering Program Hva er mobbing Hvorfor er funksjonshemmede
Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet
Konklusjoner om: Forutsetninger hos barnet og behov for tilpasning av læringsmiljøet Vurdering av læreforutsetninger inkluderer både medfødte forutsetninger, og erfaring (kulturelle faktorer?) Uten å tilpasse
Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
Velocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
MAT1030 Diskret matematikk
MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 26: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. april 2008 Oppsummering Sist forelesning snakket vi i hovedsak om trær med rot, og om praktisk
Eksamen 2P, Våren 2011
Eksamen 2P, Våren 2011 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (20 poeng) a) Skriv på standardform 1) 36 200 36200 3,62
Pasientforløp autismespekterforstyrrelser. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering. Diagnostisk utredning
autismespekterforstyrrelser. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering For pasient For henviser Henvisning: mottak og vurdering Oppstart Diagnostisk utredning Kompetanseoverføring Opplæring
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
Når det abstrakte blir konkret.
Når det abstrakte blir konkret. Tilpasset veiledning gjennom utprøving av foreldreveiledningsprogrammet Parenting Young Children (PYC) i Norge. Universitetslektor Anne Thronsen SUF Konferansen 16.05.2018
Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten
1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon
Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU
Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.
Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor
Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund.
Erfaringer i bruk av Talking Mats Av spesialpedagog Hanne Jensen, Habiliteringstjenesten i Kristiansund. Hva syns du om det? Hva med medbestemmelse og innflytelse når du ikke kan snakke godt og si hva
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016
Pedagogiske modeller
Pedagogiske modeller Ulike strategier for bruk av kjøresimulator i føreropplæring på liten bil Påstand: Alle deler i føreropplæringen kan øves med god kvalitet og godt læringsutbytte i en kjøresimulator
Eksamen 25.05.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 25.05.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.
Informasjonsskriv nr.1. HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? ( , revidert )
Informasjonsskriv nr.1 HVA KJENNETEGNER EN GOD RAPPORT? (14.2.2015, revidert 1.9.2017) I dette informasjonsskrivet oppsummerer kommisjonens erfaringer etter gjennomgangen av et stort antall sakkyndige
Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.
Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på
ABC med punktskrift. Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole.
ABC med punktskrift Lese- og skriveopplæring for elever som skal lære punktskrift i en inkluderende skole. Astrid Kristin Vik, PhD Jorun Hauge, seniorrådgiver 21. mars 2017 ABC med punktskrift Samarbeidsprosjekt
Opplæring i mobilitet - for blinde og sterkt svaksynte
Opplæring i mobilitet - for blinde og sterkt svaksynte Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet er at elevene skal kunne ta seg
Innlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
FORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte
Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden
Forsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
Resonnering med GeoGebra
Resonnering med GeoGebra JANUAR 2019 Susanne Stengrundet NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GEOGEBRA SOM DYNAMISK VERKTØY... 3 ANIMASJONER... 4 RESONNERING MED GEOGEBRA... 4 EKSEMPLER PÅ OPPGAVER
Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,
Muntlige bruk av språket. Sigrun Svenkerud HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN?
Muntlige bruk av språket 1 HVORDAN STÅR DET TIL MED MUNTLIGE FERDIGHETER I SKOLEN? Den formen for kommunikasjon som foregår i skolen er sterkt orientert mot skriftspråklige måter å forholde seg til omverden
OVERFLATE FRA A TIL Å
OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c
Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU
Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU [email protected] Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.
Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale
Clinical Learning Environment Supervision and University Teacher (CLES+T) Evaluation Scale Evalueringsstudie Prosjektansvarlige: Fagrådgiver/førsteamanuensis Mari Wolff Skaalvik Fagrådgiver Kjetil Reite
Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Blindern, 11. mai 2017 Saksnr.: 2016/13964 Fakultetssekretariatet Postboks 1161, Blindern N-0318 Oslo TILSETTINGSUTVALGET FOR VITENSKAPELIGE STILLINGER Protokoll fra møte torsdag 20. april 2017 Kl 14.15,
Observasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Mobilitet Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet
