Nasjonal satsing på vurdering for læring( )

Nasjonal satsing på vurdering for læring(2010 2017) Langsiktig og planlagt satsing på kompetanseutvikling i vurdering for læring Oppsummering av sluttrapporter fra pulje 5

Innledning Fylkesmannsembetene har oppsummert sluttrapportene fra skoleeierne som har deltatt i pulje 5 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring (2010-2017). Sluttrapportene skal gi informasjon til skoleeiere, Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet om hvordan utviklingsarbeidet er utført, og hva som er oppnådd i satsingsperioden. I denne rapporten har Utdanningsdirektoratet sammenfattet oppsummeringene fra fylkesmannsembetene. Rapporten er ment som dokumentasjon på satsingen, og som et grunnlag for videre arbeid med kompetanseutvikling innen vurdering for læring og eventuelt for bruk i andre satsinger. Pulje 5 har deltatt i perioden fra våren 2014 til høsten 2016 og består av 76 kommunale skoleeiere og 19 friskoler fordelt på fylkene Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Hordaland, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus, Møre og Romsdal, Rogaland, Troms, Sør- Trøndelag, Finnmark, Vestfold, Nordland, Buskerud, Østfold og Vest-Agder. I løpet av denne perioden har Utdanningsdirektoratet avholdt et skoleeiermøte før oppstart og seks todagers samlinger for skoleeiernes ressursperson i satsingen. Fra og med tredje samling fikk hver kommunal skoleeier og hver friskole mulighet til å delta med to personer på samlingene. Hovedinntrykket fra sluttrapportene er at deltakelse i satsingen har ført til større bevissthet om læreplaner og planarbeid, økt forståelse og bruk av felles begrepsapparat og mer samarbeid på alle nivåer om vurderingsarbeidet. Elevene er i større grad engasjert i planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Det er generelt større fokus på hva elevene skal lære, i motsetning til hva de skal gjøre. Gjennom faglig påfyll, erfaringsdeling og refleksjon i nettverk har de fleste kommunale skoleeiere og friskoler videreutviklet en mer systematisk måte å drive kompetanseutvikling på innen vurderingsfeltet. De fleste kommunale skoleeiere og friskoler planlegger å benytte de etablerte strukturene for kompetanseutvikling i nettverk etter at satsingsperioden er over. Rapportene viser også at det er stor variasjon i måten kompetanseutviklingen blir organisert på, og at det er ulik vurderingskompetanse blant lærerne, skolene og skoleeierne. Én oppsummering fra FM illustrerer noe som blir uttrykt i de fleste oppsummeringene fra FM: Skoleeier beskriver stor variasjon i graden av endret praksis. Noen har åpenbart gått mer helhjertet inn for satsingen, mens andre har hatt et mer delt kollegium. Skolene som har lyktes peker på en større bevissthet om vurdering både blant lærere og elever, og at lærerne opplever endret praksis som noe som virker læringsfremmende. En annen skoleeier rapporterer at skolene har kommet ulikt, men arbeidet har gitt ønsket resultater når det gjelder kunnskap, forståelse og endret praksis. Det er mange sammenfallende erfaringer mellom de kommunale skoleeierne og friskolene. Det som særskilt gjelder for friskolene, er beskrevet i en egen omtale under hvert avsnitt. Skoleeierne er bedt om å rapportere etter en mal utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Oppsummeringen følger strukturen i rapportmalen. Mål Skoleeier blir bedt om å beskrive status på målene, dvs. i hvilken grad skoleeier og skolene har nådd målene de satte seg i 2014 og om ev. endringer av mål underveis.

Målene som er beskrevet i planene til skoleeierne, samsvarer i stor grad med de overordnede målene i den nasjonale satsingen. Alle deltakerskolene har arbeidet med ett eller flere av prinsippene. Oppmerksomheten har imidlertid vært spesielt rettet mot arbeid med læreplan, mål, kjennetegn og kriterier, og at elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. Skoleeierne vurderer i varierende grad status på målene, og noen påpeker at det er for kort tid til å si noe om resultater i forhold til målene. De fleste rapporterer at de er på vei til å nå målene. Flertallet av skoleeierne rapporterer at satsingen har medført større bevissthet om læreplaner og planarbeid. I løpet av satsingsperioden har de gjennomgått og endret halvårsplaner, ukeplaner og prøver og fått større bevissthet i planlegging og vurdering av undervisningen. Lærerne har blitt mer bevisste på hvordan prinsippene for god underveisvurdering påvirker elevenes motivasjon og læring. Flere nevner at skolen er på vei til å bli en lærende organisasjon med felles forståelse og bruk av begreper. Enkelte skoleeiere har benyttet f.eks. Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, Ståstedsanalysen, SWOT-analyse og kartleggingsverktøy på Udirs nettsider for å kartlegge status. Enkelte kommuner rapporterer om måloppnåelse, mens andre rapporterer at Elevundersøkelsen viser at de fortsatt har mye å jobbe med. Det blir også nevnt at arbeidet med å operasjonalisere kompetansemål til læringsmål har gjort skolene mindre lærebokavhengige. På skoler som har jobbet systematisk med prinsippene for underveisvurdering, erfarer de at elevene er positive til tilbakemeldinger og til å vurdere eget arbeid. Gjennomgående viser rapportene at skoleeierne ser flere satsinger i sammenheng, f.eks. VfL og UiU. Flere skoler deltar på SkoleVFL-MOOC. På de fleste skolene deltar hele personalet, og alle skoleeiere rapporterer at det har skjedd mye læring i løpet av satsingsperioden, og at vurderingspraksisen er i endring. De fleste skoleeiere har uttrykt at satsingen har ført til økt oppmerksomhet mot hva som fører til læring, og har skapt forståelse for hvordan vurdering kan bidra til økt læring. En skoleeier måtte konkretisere målene etter hvert som kompetanse i vurdering for læring ble utviklet, og kvaliteten endret seg i løpet av satsingen. I ett fylke har skoleeierne, på bakgrunn av kartlegginger, justert tiltak og fokus underveis. Én skoleeier fant det nødvendig å spisse målene for satsingsperioden fordi praksisen på skolene var så forskjellig. En annen skoleeier endret prosessene og fristene da de erfarte at målene var for omfattende, og hadde planer om å utvikle en standard for kvalitet i sin egen kommune. Friskolene er godt i gang med å jobbe med de fire prinsippene. De har ulike tilnærminger til å jobbe med en felles forståelse og praksis. To av skolene nevner spesielt at de jobber med å bygge opp observasjonskompetanse og verktøykasse på skolen. Noen av friskolene fremhever at elevene nå er mer aktivt med på å lage individuelle mål og vurderer seg selv i større grad. Organisering og lokal forankring Skoleeier blir bedt om å beskrive kort om alle lærerne deltar, ev. hvilke fag/trinn som er representert og hvilken rolle og ansvar de involverte (skoleeier, ressursperson, ledelse ved skolen, lærere, elever, foresatte) har hatt. Flere skoleeiere har lagt opp til en bred forankring av satsingen og har etablert egne

styringsgrupper i kommunen og egne utviklingsgrupper på skolenivå. Det varierer hvor mye skoleeierne er involvert, men hovedinntrykket er at skoleeierne i stor grad har vært aktive pådrivere i det lokale utviklingsarbeidet. Mange ser på VFL som en del av et større kompetanseutviklingsprosjekt og en langsiktig satsing. Enkelte skoleeiere melder at politisk forankring har vært viktig, og at det har vært avgjørende at skoleeieren har tatt ansvar for å koble vurdering for læring til andre satsinger. Skoleeierne rapporterer at stort sett alle lærerne i kommunen deltar - både på barne- og ungdomstrinnet. Flere av skoleeierne har inkludert voksenopplæringssentre og PPT i satsingen. Ressurspersonene fungerer ofte som bindeledd mellom skoleeier og skoler. Ressurspersonene har vært en avgjørende pådriver og en viktig støttespiller for skolelederne i utviklingsarbeidet. Hos noen skoleeiere er ressurspersonen ansatt ved en skole. Hos andre er ressurspersonen rekruttert fra skoleeiernivå. FAU og Elevråd har fått informasjon om satsingen på ulike møter, ved informasjonsbrosjyrer og på skolenes hjemmesider. På de fleste friskolene har alle lærerne deltatt, men med ulikt engasjement. Rektor har vært skolens ressursperson i satsingen. Vurderingspraksis og vurdering for læring Skoleeier blir bedt om å beskrive synlige endringer i opplærings- og vurderingspraksis og eventuelle andre tegn på utvikling/endring så langt på skole- og på skoleeiernivå. Videre hva som har vært viktig for å oppnå disse endringene og skoleeiers/skolens betraktninger om kompetanseheving og ev. endring i underveisvurderingen har fått konsekvenser for standpunktpraksis. Skoleeierne rapporterer i stor grad om positive endringer i vurderingspraksis og vurderingskultur som et resultat av satsingen. De mange endringene forklares blant annet med en økt forståelse av hva vurdering for læring er, og en økt bevissthet om hvordan vurdering kan fremme læring. Følgende punkter om tegn på endring er gjennomgående i rapporteringene: Større bevissthet om prinsipper for god underveisvurdering Bedre kvalitet i lokalt arbeid med læreplaner, årsplaner og ukeplaner Mål og kriterier er mer synlige for lærere, elever og foresatte Læreplanen og ikke lærebøkene styrer målene og progresjonen i opplæringen Planlegging for læring, ikke aktivitet Større bevissthet om betydningen av tilbakemelding for elevenes læring Elevene mer bevisste på læring og hva som forventes av dem Økt elevmedvirkning, bruk av læringspartner og egenvurdering Bruk av flere og mer varierte metoder for underveisvurdering Utvikling av profesjonelt læringsfellesskap Lærende nettverk som metode Utvikling av felles vurderingsspråk og begrepsbruk Større åpenhet og delingskultur Økt fokus på klasseledelse og gode relasjoner til elevene Tydelig ledelse og struktur på ulike nivåer

Lærende nettverk og kompetansebygging Skoleeier blir bedt om å beskrive innhold i organisering av og erfaringer med skoleeiers opplegg for kompetanseutvikling og vurdering for læring: Hvordan opplegget har fungert, hva som har fungert godt, samarbeid med eksternt fagmiljø og hvordan det har fungert, erfaringer med lærende nettverk, om modellen med ressurspersoner er hensiktsmessig for å skape gode utviklingsprosesser lokalt og eventuelt på hvilken måte og om erfaringer med direktoratets rolle i satsingen. Skoleeierne har valgt ulike modeller for kompetanseutvikling i satsingen, og erfaringsdelingen har foregått på ulike måter. Det er store variasjoner i organiseringen av nettverk. I tre fylker deltar alle skoleeierne i regionale nettverk og samarbeider med utviklingsledere i UiU. Noen fylker deltar med bare én skoleeier med få skoler som har dannet eget nettverk. Andre fylker deltar med flere skoleeiere og har mange deltakerskoler i interkommunale nettverk. Felles for alle er at de rapporterer om deltakelse i lærende nettverk med strukturerte samlinger/møter inspirert av en dialogbasert modell med krav om forberedelse, mellomarbeid og utprøving. I noen kommuner deltar PPT og VO i lærende nettverk sammen med skolene. Flere rapporterer at de bruker allerede etablerte nettverk. Noen melder om interne nettverk på skolene og egne nettverk mellom skolene. Noen har egne fagnettverk for lærere. Flere melder om egne skoleledernettverk. Det rapporteres om at nettverksarbeidet oppleves som nyttig, og at det har vært en viktig endrings- og motivasjonsfaktor. De fleste rapporterer om etablerte nettverk som vil bli videreført etter satsingsperioden er over. Flere planlegger å bygge kompetanse i en 4- årsperiode. De fleste rapporter at PPT er involvert enten ved at de er informert om satsningen, eller at de er invitert inn som en naturlig samarbeidspartner. En skoleeier skriver at det er obligatorisk for PPT å delta. En kommune melder om stor nytteverdi ved at PPT er involvert i satsingen. Flere skoleeiere ønsker PPT inn på systemnivå. En PPT har meldt inn at innsikt i VFL og skolenes vurderingspraksis er av stor verdi i deres utforming og tilrådning i sakkyndige vurderinger, i møte med elever og foreldre og i samarbeid med skolene. En skoleeier har med et sitat fra PPT sin tilbakemelding i sluttrapporten: PP-tjenesten kunne tenke seg at prinsippene for VFL blir inkludert inn i spesialundervisning på lik linje med det som skjer i ordinær undervisning. De fleste skolene bruker fellestid, kursdager og planleggingsdager til utviklingsarbeidet. Alle bruker interne krefter i kompetanseutviklingen. Få skoleeiere rapporterer om bruk av eksterne ressurspersoner. Noen skoleeiere mener det har vært positivt at FM følger opp satsingen. Noen melder at bruk av ekstern kompetanse på fellesdager og planleggingsdager har vært en viktig inspirasjon og gitt kompetanseheving. Noen skoleeiere har fått tett oppfølging av sine regionale kompetansesentre og hjelp til å se ulike satsinger i sammenheng. Et regionsnettverk har hatt fast samarbeid med en fagperson fra høyskolen, og rapporterer at det har vært en viktig kvalitetssikring og støtte underveis. En skoleeier melder om fast samarbeid med høyskolen som har hatt det faglige ansvaret i satsingen. Noen skoleeiere forteller at skoler benytter SkoleVFL-MOOC parallelt med sin deltakelse i pulje 5. Noen av friskolene samarbeider og deltar i nettverk med andre friskoler. Enkelte deltar også i kommunale nettverk og melder om stort utbytte av det. Skolene ønsker å beholde både de interne og eksterne nettverkene. Erfaringsspredning og videreføring av arbeidet

med vurdering for læring Skoleeier blir bedt om å beskrive hvilke områder skoler og skoleeier vil arbeide videre med, om hvilke prosesser som er planlagt hos skoleeier og på skolene i arbeidet med vurdering for læring, hvilke planer skoleeier har for videre kompetanseutvikling i vurdering for læring på skoler som ikke har vært involvert i satsingen og hvilke planer skoleeier har for å benytte ressurspersonens erfaringer og kompetanse videre. De fleste har planer for videre kompetanseutvikling i vurdering for læring. Det er stor variasjon i hvordan skoleeierne planlegger videreføring av satsingen, og også hvor konkrete og forpliktende planene fremstår i sluttrapportene. Mange skoleeiere rapporterer om at nettverkene videreføres, både arbeidsformen og bruken av møtetid vil bli opprettholdt. For mange skoleeiere har satsingen inspirert til ytterligere utviklingsarbeid. Flere skoleeiere melder om at VFL vil få en sentral plass i utviklingsplanene fremover, og at VFL blir flettet sammen med annet utviklingsarbeid, f.eks. UiU og Språkløyper. Noen skoleeiere planlegger å videreføre arbeidet ved å delta i SkoleVFL-MOOC Noen skoleeiere viderefører ordningen med en ressursperson og har planlagt å bruke ressurspersonens kompetanse og erfaringer i det videre utviklingsarbeidet. Rapportene viser at utviklingsarbeidet er godt i gang, men de fleste påpeker at det er behov for å fortsette arbeidet. Det er spesielt elevenes involvering i eget læringsarbeid som skoleeiere rapporterer om at de vil arbeide videre med. Flere skoleeiere vil også involvere PPT i større grad. Noen av friskolene har planer om å videreføre utviklingsarbeidet gjennom deltakelse i UiU og SkoleVFL MOOC og ved å bruke Udirs nettressurser. En av skolene har også planer om å bruke eksterne fagpersoner i det videre arbeidet. Utfordringer Skoleeier blir bedt om å beskrive kort de viktigste utfordringene i arbeidet med vurdering for læring og hvilke utfordringer de ser fremover for å videreutvikle praksis. Eksempler på utfordringer som blir nevnt: Endring av vurderingspraksis er tidkrevende og fordrer stor grad av systematikk Satsingsperioden er for kort til å skape et solid fundament til varig endring og forankring Opprettholde læringstrykket og få med hele personalet i utviklingsarbeidet på skolen Å involvere PPT i tilstrekkelig grad Å engasjere FAU og foresatte Å skape forståelse på ulike nivåer for hva vurdering for læring er Delta i flere satsinger samtidig og se sammenhenger mellom satsingene Få elevene aktivt med i eget vurderingsarbeid Organisere nettverk mellom skoler og skoleeiere med stor geografisk spredning Sikre kontinuitet i arbeidet ved utskifting av ressursperson og skoleleder

Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet Eksempler på råd fra deltakere i pulje 5: En fordel å være minst to skoleeiere fra fylket som deltar i satsingen. Ønsker at flere fra kommunen kan delta på samlingene. Rektor bør delta på samlingene. Udir bør fortsette å utvikle gode nettressurser. Nettsidene har vært til stor nytte i utviklingsarbeidet. FM og høyskolene bør være tettere på skoleeierne og følge opp satsingen. FM bør i større grad legge til rette for regionalt samarbeid. Ressurspersoner som benyttes videre, bør få tilbud om samlinger i Udir for å opprettholde motivasjon og læringstrykk. Ønsker at Udir kan bidra på fellessamlinger hos skoleeiere. Ordningen med utviklingsveiledere bør fortsette. Ønsker at andre satsinger kan følge samme opplegg som VFL-satsing. Legge vekt på skolebasert kompetanseutvikling i kommende satsinger. Nyttig å involvere PP-tjenesten i kompetanseheving på VFL. Friskolene bør få hjelp til å komme inn i nettverk ved å plassere friskoler sammen med kommunale skoleeiere fra samme fylke på samlinger i Udir.