Stedsinnovasjon
1. Attraktivitetsmodellens ulike ansikter 2. Ny modell for bostedsattraktivitet 3. Næringslivsveksten fordelt på ny måte 4. Neste seminar - metodeseminaret
Måle attraktivitet bosted, bedrift og besøk Måle strukturelle forhold Scenarier ulike nivåer av attraktivitet Scenarier strukturelle forhold Forstå drivkreftene Attraktivitetsmodellen Forstå Stedet Påvirke drivkreftene
Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 18.06.2015 4
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Strukturelle forhold Regional attraktivitet Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Stat og fylke Kommune Arbeidsplassvekst Næringsliv Befolkningsvekst Fødselsbalanse Lokale næringer Flytting Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Andre forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet som Bosted Attraktivitet for Bedrifter Attraktivitet for Besøk Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv Strukturelle forhold Faktisk nettoflytting Faktisk vekst i næringslivet Strukturelle forhold Fødselsbalanse Befolkningsvekst Vekst i antall arbeidsplasser Offentlig sektor
Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet Bosted Attraktivitet Bedrifter Attraktivitet Besøk Bedre miljø Bedre folkehelse Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv
Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Tilrettelegging sykling Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet Bosted Attraktivitet Bedrifter Attraktivitet Besøk Bedre miljø Bedre folkehelse Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv
Empiriske sammenhenger: Forholdet mellom boksene er hentet fra statistisk empiri Modellen er laget for å forstå drivkreftene for lokal og regional vekst (skille mellom strukturelle trekk og stedsavhengige) Modellutformingen får betydning for resultatene, modellen vil brukes for prediksjoner, som vil være grunnlag for forbedring Modellen skal brukes til praktisk strategiarbeid, må være enkel og intuitiv og kunne kommuniseres
Forbedre stedets kvaliteter Endrings- eller utviklingskultur Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Identitet og kultur Resultater: Attraktivitet som Bosted Attraktivitet for Bedrifter Attraktivitet for Besøk Effekter: Bedre nettoflytting Økt vekst i næringsliv Strukturelle forhold Faktisk nettoflytting Faktisk vekst i næringslivet Strukturelle forhold Fødselsbalanse Befolkningsvekst Vekst i antall arbeidsplasser Offentlig sektor Heldig Dyktig
Lav attraktivitet Høy attraktivitet Hell eller dyktighet? Uheldige men dyktige Uheldig struktur Uheldig og lite dyktige Heldige og dyktige Gunstig struktur Heldige men lite dyktige
Ny modell for måling av bostedsattraktivitet Samme prinsipp, men mer nøyaktige målinger
2013 2011-2013 2000-2013 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting er sterkere dess lengre tidsperiode vi ser på. Så langt har vi målt bostedsattraktivitet i treårsperioder. Ulempe med så lange måleperioder, hvis en ønsker å se spesielt på siste år. Kan vi få mer nøyaktig måling av bostedsattraktiviteten år for år?
Nettoflyttingen i 2014 = β 1 + β 2 * * Arbeidsplassveksten i 2014 Arbeidsplassveksten i 2013 Egen kommune + pendlingskommuner + β 3 * Arbeidsplassveksten i 2012 Arbeidsplassveksten i 2011 Arbeidsplassveksten i 2010
1,6 1,4 Ekte bostedsattraktivitet Nabovekst Befolkningsstørrelse Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting 1,2 1,0 0,6 0,9 0,9 0,8 0,6 0,6 0,3 0,3 0,4 0,5 0,4 0,3 0,3 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Gammel metode 3års-serier Ny metode 1års-serier
Bostedsattraktivitet Norges nettoinnvandring Struktur Nabovekst Arbeidsplassveksten Moss
Sarpsborg
Fredrikstad
Eidsberg
Skiptvedt
Råde
Rygge
Kongsberg
Ringerike
Gol
Horten
Holmestrand
Larvik
Re
Porsgrunn
Skien
Notodden
Bø
Tinn
Seljord
Næringslivsvekst fordelt på ny måte
2013 2014 Vekst Andel av vekst Eksisterende bedrifter 3450 3715 265 74 Nyetableringer 84 84 Nedlagte foretak 70-70 Nye avdelinger 69 69 Nedlagte avdelinger 50-50 Innflyttede bedrifter 120 120 Utflyttede bedrifter 60-60 SUM 3630 3988 358 100 4 5 17 Hvor skapes veksten på et sted? Hvor skapes veksten nasjonalt? Forskjeller mellom bransjer og næringstyper? Hvordan er fordelingen på de mest attraktive stedene?
Metodeseminar 17 september: Metodisk fokus. Deltakere må ikke ha statistikk-kompetanse, men må like statistikk Hvor og hvordan henter vi data? Hvordan har vi beregnet sammenhengene i modellen? Hvordan fungerer scenariomodellen? Hvilke mulige scenarier kan vi lage? Hvordan lage system for kontinuerlig monitorering av utviklingen?
Tid for kaffe?