Håkon Høst 29-05-15 Kvalitetsvurderingssystem og kvalitetsstyring i fag- og yrkesopplæringen Noen funn fra studien av kvalitet i fag- og yrkesopplæringen 2012-2015 NIFUs årskonferanse 2015
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og lokalt kvalitetsarbeid Hovedproblemstillinger: Hva er sentrale karakteristika ved utviklingen av kvalitetspolitikk i form av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen? Hva karakteriserer lokalt kvalitetsarbeid og lokal kvalitetsstyring? Problemstillingene må undersøkes med utgangspunkt i hva som karakteriserer det norske systemet for fag- og yrkesopplæring Handler grunnleggende sett om hvem som skal styre kvaliteten i bedriftsopplæringen og hvordan det kan gjøres
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Vedtatt av Stortinget i 2003. Del av systemskifte i hele utdanningssektoren Grunnprinsipper : Klare nasjonale mål Kunnskap om resultater i vid forstand Tydelig ansvarsplassering Stor lokal handlefrihet
Et eget system for fagopplæringen Sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever, og relevant kompetanse for arbeidslivet Være en integrert del av det helhetlige kvalitetsvurderingssystemet Gi grunnlag for vurderinger av hvor godt fylkeskommunene og landet som helhet oppfyller mål for fag- og yrkesopplæringen Samtidig er det vagt hva som er det særegne for fag- og yrkesopplæringen
Ulike tilblivelseshistorier: NKVS Skole Fag- og yrkesopplæringen Sentrert omkring skolen Sentrert omkring bedriften Etablert 2003, under utvikling «Ligger etter» Sterk grad av politisering og uro rundt nasjonale prøver Ingen tilsvarende instrumenter. Lav grad av politisering og konfliktnivå Omfattende evalueringer: Avtakende nytte jo lenger ned man kommer Har fremmet kontroll snarere enn utvikling og læring Lite forskning før oss, men vi ser: Avtakende nytte jo lengre ned man kommer Brukes foreløpig for utvikling, læring og styring
Hva er særegent ved systemer for fagopplæring i arbeidslivet? Forholdet mellom statlig involvering og bedriftens autonomi sentralt Partene i arbeidslivet har normalt en sentral rolle som formidlere av arbeidslivets behov og vurderinger Med unntak av tilslutning til anbefalingen i NOU 2008:18 om mer statlig tilsyn av fagopplæringen, er partene i arbeidslivet lite synlige i kvalitetsdiskusjonen NHO: Bedriftens egne systemer for kvalitet må gjelde LO: Heller mer mot «likhet mellom skole og bedrift»
Overvåking av bedriftsopplæring forutsetter finstemt balanse Hvilke reguleringer man skal ha Detaljeringsgraden av reguleringene Håndhevelsen av reguleringene Hvem som håndhever reguleringene Utvikling av kvalitetsvurderingssystemer intervenerer direkte i disse forhold
Dilemmaer Om bedriftens handlefrihet innsnevres for mye gjennom eksterne reguleringer, så er bedriftenes aktive deltakelse i fagopplæring ikke lenger bærekraftig. Om størst mulig autonomi er målet vil det undergrave det kollektive systemet Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 8
Lokalt kvalitetsarbeid: Mellom stat og bedrift Yrkesopplæringsnemndene styrte til 94 fagopplæringen lokalt Eget sekretariat (fagopplæringskontor) som sto for oppfølging av lærebedriftene Kontroll basert på tillit, utført av folk som gjerne hadde fag- eller organisasjonsbakgrunn Etter Reform 94 ble Y-nemndene forsøkt nedlagt Fagopplæringskontorene ble lagt inn i fylkeskommunenes utdanningsavdelinger og gradvis oppløst som egne enheter Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 9
Y-nemnda og arbeidslivspartenes innflytelse 2007: Fratatt alle forvaltningsoppgaver og gitt ny rolle, som «kaptein» i kvalitetsarbeidet Nemnda har svake koplinger mot bedriftene. Påvirkning av politiske beslutninger viktigst Reaktiv rolle og anemisk saksagenda: Ikke «kaptein», men «passasjer» i kvalitetsarbeidet? Fratatt myndighet, men er det virkelig her skoen trykker? Opplæringskontorene har innflytelse - uten formell myndighet Den kanskje mest aktive Y-nemnda har fått tilbake vedtaksrett
Fylkeskommunenes direktekontroll opphørt Folk med fagbakgrunn blir gradvis erstattet av høyere utdannede i fylkeskommunens fagopplæringsarbeid Bedriftsbesøk som oppfølging og kontroll av kvalitet er erstattet med styring på distanse Stilles større formelle krav til bedriftene: de må ha egne opplæringsplaner, kvalitetssikringssystemer, dokumentasjon og rapportering Men manglende rapportering fra bedriftene får ingen konsekvenser i form av ansvarliggjøring Vår antakelse er at fylkeskommunens kontroll med bedriftene er redusert snarere enn styrket i det nye kvalitetssystemet Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 11
Lærebedriftene: Ikke lengre kontrollert? Opplæringskontorene ikke tenkt som del av kvalitetsvurderingssystemet Men kontroll og oppfølging formidles i dag gjennom opplæringskontorene Samarbeidet mellom fylkeskommuner og opplæringskontorene beskrives i hovedsak som godt og tillitsfullt
Opplæringskontorene i nøkkelrolle Har tatt en gradvis større plass; Om fatter 80 prosent av lærebedriftene Dobling av årsverk fra 90-tallet. Tatt over bedriftsbesøkene Sentrale i utvikling av digitale opplæringsbøker/oppfølgingsverktøy
Den digitale opplæringsboka som nøkkel Ikke bare dokumentasjon for lærlingen Dekker samtidig kravet om lokal opplæringsplan Godtas av fylkeskommunen som bedriftens kvalitetssikringssystem i opplæring Fungerer samtidig som lærebedriftens rapport om opplæringen Bidrar til en langsom standardisering av bedriftsopplæringen Viktig: Ansvarliggjør både lærling og lærebedrift
Bedriftene Opplever lite bry med rapportering De digitale opplæringsbøkene gir trygghet Opplæringskontorene en viktig sikring og avlastning for de fleste bedriftene De få som står utenfor hevder de klarer dette like godt selv. Får liten oppfølging fra fylkeskommunen
Tillitsbaserte systemer Tradisjonelle praksiser basert på tillit ser ut til å reproduseres, primært gjennom opplæringskontorene, som nå er tettest på bedriftene Man maksimerer ikke regelverket, men balanserer krav ut fra en vurdering av bedriftens situasjon Oversetter statens abstrakte læreplanmål til bedriftenes produksjonshverdag Et godt system for oppfølging og kontroll av kvalitet i bedriftsopplæringen? Eller et system som bør erstattes med tilsyn og revisjon fra noen utenfor systemet?
Opplæringskontorene ute av styring? Opplæringskontorene oppleves pr. i dag som uunnværlige for systemet, men samtidig som problematiske? Eid av bedriftene. Ikke underlagt den enkelte bedrift, men bedriftenes opplæringsfelleskap Bransjeorganisasjonene få steder i direkte, flere steder indirekte i inngrep med kontorene, som favner videre enn organisasjonene LO representert i 25 prosent av styrene Fylkeskommunene har ingen myndighet overfor dem, men innflytelse Kan best karakteriseres som en form for nettverksstyring Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 17
Dilemmaer Opplæringskontorene omfatter den største konsentrasjon av fagopplæringsekspertise i Norge Nyter stor tillit i bedriftene De er ikke en formell del av styringssystemet Kan de reguleres inn i systemet uten at deres rolle endres, og bedriftene forsvinner ut av opplæringssystemet? Hvem skal regulere dem: partene eller staten? Hvordan? Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 18
Kvalitetsvurderingssystemet Økt bredde og økt intensitet i indikatorbruk Nye statistiske indikatorer er blitt utviklet i form av brukerundersøkelser Politiske prioriteringer gir noen indikatorer økt vekt: gjennomføring og frafall, hevinger av lærekontrakter og karakterer Andre indikatorer nedtones: bedriftsbesøk
Aksept, enkelhet og anvendelse Få motforestillinger mot nye indikatorer og instrumenter som lærlingundersøkelsen eller instruktørundersøkelsen Ønske om mer info om opplæringskvalitet, særlig på bedriftssiden Samtidig har disse instrumentene og indikatorene svakheter på flere punkter Kan slik sett brukes som grunnlag for utvikling og styring, men ikke ansvarliggjøring
Integrert system eller lokal frakopling? Få motforestillinger på sentralt og fylkeskommunalt nivå - også hos partene - tross noe tvilsom validitet og lav reliabilitet Foreløpig uklart forhold mellom indikatorer og bruk en forklaring Jo lengre ned i systemet en kommer, jo mer brukes indikatorene i beste fall som supplement til annen, mer kvalitativ kunnskap På bedriftsnivå er det ingen tegn til interesse for indikatorene For dem er oppfølgingen fra opplæringskontorene den avgjørende tilknytning til et mer standardisert kvalitetsarbeid
www.nifu.no