TILSYNSRAPPORT. Fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter. Nord-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen fører tilsyn med fylkeskommunen Tema for tilsynet fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter Om gjennomføringen av tilsynet Godkjenning av lærebedrifter Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Veiledning og oppfølging av lærebedrifter Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for arbeidet med godkjenning, veiledning og oppfølging av lærebedrifter Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema for tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune var fylkeskommunens ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter, jf. Opplæringsloven 4-3, 4-4, 4-7 og 4-8 med tilhørende forskrifter og fylkeskommunens ansvar for å ha et forsvarlig system for oppfølging og veiledning av lærebedriftene jf. Opplæringsloven andre ledd. Tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune ble åpnet i brev datert Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på informasjon fremkommet gjennom intervju, egenvurderingsskjema og skriftlig dokumentasjon (jf. vedlegg). Ut fra disse konkluderer Fylkesmannen med at Nord-Trøndelag fylkeskommune har et forsvarlig system med implementerte rutiner for godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning. Nord-Trøndelag fylkeskommune har også implementerte rutiner i forhold til kravene i forvaltningsloven og kravene som stilles til oppfølging og veiledning av lærebedrifter. Fylkesmannen har dermed ikke konstatert noen lovbrudd og anser derfor tilsynet som avsluttet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gjennomført tilsyn med Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter. Temaet for tilsynet er «Fylkeskommunen sitt ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av læredrifter», jf. Opplæringsloven 4-3 og 4-8. Hovedpunktene i tilsynet har vært: 1. Godkjenning av lærebedrifter, jf. Opplæringsloven Oppfølging og veiledning av lærebedrifter, jf. Opplæringsloven 4-3 og 4-8, samt at Nord-Trøndelag fylkeskommune har et forsvarlig system etter opplæringsloven 13-10, andre ledd for å sikre at læredriftene Utvikler interne planer for opplæringen, jf. Opplæringsloven 4-4 Gjennomfører halvårsvurdering, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-11 og 3-14 Har intern kvalitetssikring, jr. opplæringsloven 4-7 Rapporterer årlig til fylkeskommunen om opplæringen, jf. Opplæringsloven 4-7 Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir fulgt, jf. Opplæringsloven 13-10, første ledd. Nord-Trøndelag fylkeskommune er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. 2. Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med fylkeskommunen Fylkesmannen fører tilsyn med at fylkeskommunene oppfyller de pliktene de pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Tilsynet er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter Tema for tilsynet er fylkeskommunens ansvar for å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter. Tilsynet har som formål å kontrollere om fylkeskommunen a. Har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at lærebedrifter - Godkjennes i samsvar med oppll. 4-3 og forskriften 11-1 og Mottar veiledning og oppfølging i samsvar med oppll. 4-3 og Utvikler interne planer for opplæringen, jf. oppll

5 - Gjennomfører halvårsvurdering, jf. forskriften 3-11 og Har intern kvalitetssikring, jf. oppll Rapporterer årlig til fylkeskommunen om opplæringen, jf. oppll. 4-7 b. Oppfyller kravene i opplæringsloven og forskriftene når det gjelder - Godkjenning av lærebedrifter, jf. oppll. 4-3 og forskriften 11-1 og Veiledning og oppfølging av lærebedrifter, jf. oppll. 4-3 og 4-8. Formålet med tilsynet er å styrke fylkeskommunens sitt arbeid med å godkjenne, veilede og følge opp lærebedrifter. På denne måten skal tilsynet bidra til at fylkeskommunen oppfyller sitt overordnede ansvar for å se til at lærebedriftene oppfyller pliktene de er pålagt, noe som på sikt skal få innvirkning på lærebedriftene sin etterlevelse av regelverket og dermed også kvaliteten på tilbudet til den enkelte lærling. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nord-Trøndelag fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Nord-Trøndelag fylkeskommune ble pålagt å legge frem dokumentasjon og fylle ut og sende inn egenvurderingsskjema (EVS), jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra EVS og intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Vedtak fra Yrkesopplæringsnemnda; retningslinjer for godkjenning av lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringer lokalisert i Nord-Trøndelag Godkjenning av ny selvstendig lærebedrift rutiner VIGO. Retningslinjer for godkjenning av lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringer lokalisert i Nord-Trøndelag Søknad om godkjenning som lærebedrift Rutiner for formidling og godkjenning av nye kontrakter, rutiner for veiledning og kvalitetssikring av lærebedrifter Vedtak godkjenning som lærebedrift. Mal plan for opplæring i bedrift Mal bruk av VIGO-bedrift Skjema for registrering av ny faglig leder Skjema for registrering av læredrifter Rutine for godkjenning av ny faglig leder VIGO bedrift Saksutredning for yrkesopplæringsnemnda: veiledning og kontroll av lærebedrifter Unntatt off.: Varsel om tap av godkjenning. Unntatt off.: Sak i yrkesopplæringsnemnda: tap av godkjenning som lærebedrift. Unntatt off.: Vedtak i Yrkesopplæringsnemnda tap av godkjenning som lærebedrift. Yrkesopplæringsnemnda intern plan for opplæringa. Lærebedriftenes årlige rapportering til fylkeskommunen. Lærlingeundersøkelsen spørsmål om kompetansebehov og forberedelse på læretiden Delegasjon fra Yrkesopplæringsnemnda til fylkeskommunen 5

6 Hvordan bli godkjent lærebedrift? Informasjon om det å bli og være lærebedrift Fylkesmannen gjennomførte formøte 5.februar I etterkant av formøtet har det vært jevnlig dialog mellom Fylkesmannen og Nord-Trøndelag fylkeskommunen for å få avklart hvilke krav som stilles til fylkeskommunen, blant annet kravet til årlig rapport. Fylkesmannen har fått avklaringer fra Utdanningsdirektoratet, som vi ser Nord-Trøndelag fylkeskommune har fulgt opp ved å endre sine rutiner for veiledning og oppfølging av lærebedrifter. Det ble gjennomført stedlig tilsyn på Fylkets Hus Det ble avholdt intervjuer med: Selvstendig lærebedrift: Kjetil Woll, Verkstedleder Langnes og Bakkan Blikkenslagerforretning AS og Air Comfort Opplæringskontor: Harry Olsen, daglig leder i Opplæringskontoret for bil og transportfag i Nord-Trøndelag Fagrådgivere i Nord-Trøndelag fylkeskommune: Eva Irene Rangnes, Per Kristian Storstad og Arne Jostein Vestnor Seksjonsleder for fag- og yrkesopplæring i Nord-Trøndelag fylkeskommune: Ove Austmo 3. Godkjenning av lærebedrifter 3.1 Rettslige krav Krav til godkjenning av lærebedrifter Bedrifter som tar på seg opplæring av en eller flere lærlinger eller lærekandidater må være godkjente av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven 4-3 første ledd. Fylkeskommunen der lærebedriften er lokalisert, gir godkjenning for hvert enkelt fag lærebedriften skal kunne ha lærling eller lærekandidat i, jf. forskrift til opplæringsloven Formålet er å sikre at bedriften har nødvendig kvalitet og kompetanse slik at lærlinger og lærekandidater får opplæring i samsvar med kravene i regelverket og kompetansemålene i læreplanen. Som lærebedrift kan godkjennes private og offentlige virksomheter og organ for samarbeid som i felleskap tar på seg opplæringsansvar (opplæringskontor), jf. 4-3 første ledd. For at et opplæringskontor skal bli godkjent som lærebedrift, må også de enkelte bedriftene som inngår i opplæringskontoret, være godkjent for den delen av opplæringen de skal stå for, jf. 4-3 andre ledd. Lærebedriften må være faglig vurdert av yrkesopplæringsnemnda, før fylkeskommunen kan treffe vedtak om godkjenning, jf. 4-3 første ledd og 4-8 andre ledd. Fylkeskommunen skal legge avgjørende vekt på den faglige vurderingen fra yrkesopplæringsnemnda, i tillegg til å vurdere bedriften opp mot de øvrige vilkårene i loven. Yrkesopplæringsnemnda kan gi fylkeskommunen fullmakt til å gjøre den faglige 6

7 vurderingen av bedriften, men det forutsetter en gyldig delegasjon, jf. opplæringsloven 12-4 siste ledd. Det stilles krav til lærebedriftens virksomhet. En lærebedrift må kunne gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i forskrifter etter 3-4 om innholdet i opplæringen, jf. 4-3 tredje ledd. Lærebedriften må være en slik virksomhet og ha et slikt utstyr at den kan gi opplæring i samsvar med læreplanen. Lærlingene må også delta i lærebedriften sin produksjon i et slikt omfang og med en slik variasjon at de får opplæring i alle målene i læreplanen, jf Der lærebedriften er et opplæringskontor, må den dokumentere at bedriftene som inngår i opplæringskontoret samlet tilfredsstiller kravene til innhold i opplæringen. Kontoret skal ha bestemmelser (vedtekter eller avtale) som fastsetter hva den enkelte bedrift skal gi av opplæring. Tilsvarende må samarbeidende lærebedrifter (opplæringsring) dokumentere at de til sammen tilfredsstiller kravene til innhold i opplæringen. Samarbeidende lærebedrifter skal også ha bestemmelser (vedtekter eller avtale) som fastsetter hva den enkelte lærebedrift skal gi av opplæring. Lærebedrifter skal ha minst en faglig kvalifisert person (faglig leder) som skal ha ansvaret for opplæringen og som skal se til at krav i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt, jf. 4-3 tredje ledd. I tillegg skal lærebedrifter og hver enkelt bedrift som inngår i et opplæringskontor, ha en eller flere instruktører som står for opplæringen av lærlingene og lærekandidatene, jf. 4-3 tredje ledd. Skjer det endringer i sammensetningen av et opplæringskontor skal opplæringskontoret melde fra til fylkeskommunen. Fylkeskommunen plikter da å vurdere godkjenningen på nytt, jf. 4-3 andre ledd. Videre må lærebedriften har ny godkjenning dersom det er gått mer enn to år fra siste avsluttede lærekontrakt eller opplæringskontrakt, jf. forskrift til opplæringsloven Fylkeskommunen kan trekke tilbake godkjenningen som lærebedrift dersom lærebedriften ikke lenger oppfyller kravene gitt i opplæringsloven og forskrifter, jf. forskrift til opplæringsloven Saker om tap av godkjenning skal legges fram for yrkesopplæringsnemnda og fylkeskommunen skal legge avgjørende vekt på den faglige vurderingen til nemnda, jf. 4-8 andre ledd. Yrkesopplæringsnemnda kan delegere den faglige vurderingen av lærebedriften til fylkeskommunen, jf siste ledd. Saksbehandling av avgjørelser om godkjenning og tap av godkjenning Fylkeskommunen skal følge fremgangsmåten for enkeltvedtak i forvaltningsloven når den avgjør en søknad om godkjenning eller trekker tilbake godkjenningen til en lærebedrift, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b. Før det fattes enkeltvedtak skal fylkeskommunen skal varsle parter som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. Et slikt forhåndsvarsel kan unnlates når en bedrift har søkt om godkjenning som lærebedrift. Dersom fylkeskommunen vurderer å trekke tilbake godkjenningen til en lærebedrift, og lærebedriften ikke allerede har uttalt seg i saken, skal fylkeskommunen varsle lærebedriften før de fatter vedtaket. 7

8 Et forhåndsvarsel skal gjøre rede for hva saken gjelder og ellers inneholde informasjon som anses påkrevet for at parten kan ivareta sine interesser. For at lærebedriften skal kunne ivareta sine interesser og få grunnlag for å uttale seg, må varselet opplyse om hvilke faktiske forhold som ligger til grunn for avgjørelsen og det rettslige grunnlaget for det varslede vedtaket. Hovedregelen er at forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Enkeltvedtaket skal som hovedregel være skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. Videre skal enkeltvedtak grunngis og begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig med at vedtaket treffes, jf. forvaltningsloven 24. Dersom fylkeskommunen innvilger en søknad om godkjenning som lærebedrift og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket, kan fylkeskommunen la være å gi samtidig begrunnelse. Dersom fylkeskommunen avslår en søknad om godkjenning som lærebedrift eller trekker tilbake godkjenningen for en lærebedrift, skal enkeltvedtaket eller meldingen om enkeltvedtaket gi en begrunnelse. I begrunnelsen skal fylkeskommunen viser til de reglene som vedtaket bygger på og hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn for avgjørelsen. Dersom fylkeskommunen har utøvd et forvaltningsmessig skjønn, bør de også nevne de hovedhensynene som har vært avgjørende for skjønnsutøvelsen. Enkeltvedtaket eller meldingen om enkeltvedtaket skal opplyse om klagerett, klagefrist, klageorgan og at klagen skal sendes til fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven 27 tredje ledd. Det er også et krav om at enkeltvedtaket eller meldingen om enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg. Forvaltningsloven 27 tredje ledd skiller ikke mellom positive og negative vedtak og loven må derfor forstås slik at alle enkeltvedtak (eller meldingen om vedtaket) skal gi disse opplysningene. Vedtak om tilbaketrekking av godkjenning, skal også opplyse om adgangen til å be om at gjennomføringen av vedtaket utsettes etter forvaltningsloven Fylkesmannens undersøkelser Nord-Trøndelag har omtrent 1500 lærlinger. Det gjennomføres opp mot 900 fag- og svenneprøver hvert år. Det er ca 700 lærebedrifter og ca 550 av disse er tilknyttet et opplæringskontor. Nord-Trøndelag fylkeskommune tilbyr årlig kurs for nye faglig ledere og fagsamlinger for lærlinger. Nord-Trøndelag har utarbeidet retningslinjer for godkjenning av lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringer som er lokalisert i Nord-Trøndelag. Disse retningslinjene har flere ganger vært til behandling og er endelig vedtatt av Yrkesopplæringsnemnda. Fylkeskommunen har utarbeidet retningslinjer og rutiner for godkjenning av læredrifter, hvor fagrådgivere tilknyttet avdeling for fag- og yrkesopplæring har ansvar for å følge opp i forhold til kontroll av de enkelte opplysninger tilknyttet lærebedriftene. Egne vedlegg spesifiserer hvem som gjør hva i prosessen. Fylkeskommunen har delegasjonsreglement der det kommer fram at det er fylkeskommunen som har fått delegert myndighet til å foreta den faglige vurderingen ved godkjenning av lærebedrifter. 4-3 viser til at lærebedriftene skal være faglig vurdert av Yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen godkjenner bedriften som lærebedrift. Det 8

9 kommer fram av innsendt dokumentasjon at Nord-Trøndelag fylkeskommune har rutiner i forhold til lovkrav. Vi ser av søknadsskjema for godkjenning som lærebedrift at bedriftene må: oppgi organisasjonsnummer oppgi hvor mange lærlinger de skal ta inn og i hvilket fag navn og faglige kvalifikasjoner til faglig leder (her har Yrkesopplæringsnemnda utarbeidet krav til faglige kvalifikasjoner for faglig leder) vedlegge bedriftens plan for opplæringen og kvalitetssystem bekrefte at læreplan for faget er gjennomgått og at bedriften har nødvendig utstyr og produksjon i forhold til å gi opplæring som kreves i faget Under intervju kom det fram at fagrådgiverne var godt kjent med rutinene for godkjenning av lærebedrifter, og at Nord-Trøndelag hadde en innarbeidet rutine for å drive veiledning i forhold til bedrifter som ønsket å bli godkjente som lærebedrifter. Dette har ført til at de bedrifter som har søkt også har fått godkjenning som læredrifter. Fylkeskommunen har veiledet bedriftene slik at de som ikke har vært faglig kvalifisert for å bli godkjent, heller ikke har søkt om å bli lærebedrift. Eller bedriftene har etter veiledning fra fylkeskommunen endret sine rutiner slik at bedriften har blitt godkjent som lærebedrift når den har søkt. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har i forkant av stedlig tilsyn hatt flere møtepunkter med Nord-Trøndelag fylkeskommune der kravene til fylkeskommunens ansvar har blitt tatt opp. Fylkesmannen har tatt kontakt med utdanningsdirektoratet for å få avklart noen spørsmål, slik at fylkeskommunen har fått klare og tydelige svar på hva tilsynet krever for at fylkeskommunens ansvar skal være godt nok ivaretatt. Dette gjelder særlig krav til årlig rapport og muligheter for delegering av vedtaksmyndighet til Yrkesopplæringsnemnda (Y-nemnda). I egenvurderingsskjemaet, i intervjuene og i innsendt/framlagt dokumentasjon framkommer det at Nord-Trøndelag fylkeskommune har klare rutiner for godkjenning av lærebedrifter. Fylkeskommunen har utarbeidet retningslinjer for hva som må ligge til grunn ved godkjenning av lærebedrifter. I disse retningslinjene kommer det fram at lærebedriften skal ha et internt kvalitetssikringssystem som skal inneholde planlegging og vurdering av opplæringsløpet. Her er også kravene som stilles til faglig leder tydelig dokumentert. Alle lærebedrifter som er tilknyttet Nord-Trøndelag fylkeskommune må bruke VIGObedrift, dette gjelder både selvstendige lærebedrifter og opplæringskontor. Når vi ser retningslinjene for godkjenning av lærebedrift i sammenheng med søknadsprosedyren om å bli godkjent lærebedrift, framkommer det at Nord-Trøndelag fylkeskommune har implementerte rutiner for godkjenning av lærebedrifter. Opplæringsloven 4-3 og forskriften 11-5 gjelder tap av godkjenning dersom lærebedriften ikke lenger oppfyller kravene i lov og forskrift, og dokumentasjon viser at fylkeskommunen har fratatt flere bedrifter godkjenning. Fylkeskommunen innhenter informasjon gjennom årlige bedriftsbesøk, samtaler med lærlinger, årlige 9

10 lærlingesamlinger og ved å få direkte henvendelser fra lærlinger. I alle disse sakene har Y-nemnda hatt saken til behandling og kommet med en faglig vurdering før vedtaket om tap av godkjenning. Gjennom intervju med fylkeskommunen kom det fram at i saker hvor bedrifter har mistet godkjenning som lærebedrift, er det i all hovedsak lærlingen selv som har tatt kontakt med fylkeskommunen og varslet om kritikkverdige opplæringsforhold. Fylkeskommunen er tydelig i intervjuene på at lærlingenes opplæringsforhold skal være gode, og at dette med tap av godkjenning er noe som brukes dersom ikke veiledning av bedriften fører fram. Dokumentene fylkesmannen har fått i forbindelse med tap av godkjenning, viser at forvaltningslovens 16, 24, 25 og 27, tredje ledd og opplæringslovens andre ledd, er fulgt av Nord-Trøndelag fylkeskommune. 3.4 Fylkesmannens konklusjon På bakgrunn av innsendt dokumentasjon, dokumentasjon på og gjennom intervju, finner Fylkesmannen at Nord-Trøndelag fylkeskommune har et forsvarlig system (jf. oppll andre ledd) for å vurdere og følge opp at lærebedrifter godkjennes samt for oppfølging og tilbaketrekking av godkjenninger, jf. opplæringsloven 4-3 og forskriften 11-1 og Veiledning og oppfølging av lærebedrifter 4.1 Rettslige krav I forbindelse med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen veilede og følge opp lærebedriftene, samt kontrollere at den enkelte bedriften fyller kravene for å bli godkjent, jf. opplæringsloven 4-8. Fylkeskommunen skal veilede og følge opp lærebedriftene, og fylkeskommunen kan ikke delegere dette til lærebedriften, inkludert opplæringskontor godkjent som lærebedrift. Fylkeskommunen må kartlegge lærebedriftenes behov for oppfølging og veiledning. For at kartleggingen skal være forsvarlig må det brukes informasjon fra ulike kilder; herunder informasjon fra lærlinger. F.eks. nasjonal instruktørundersøkelse, nasjonal lærlingundersøkelse, den årlige rapporteringen til fylkeskommunen, samtaler med lærlinger eller lærekandidater eller bedriftsbesøk. Videre må fylkeskommunen vurdere behov for oppfølging og veiledning basert på kartleggingen, og gjennomføre oppfølgings- og veiledningstiltak i henhold til behovet. Aktuelle oppfølgings- og veiledningstiltak kan være bedriftsbesøk, deltakelse i styremøter og kurs/møter/ samlinger. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannen har mottatt dokumenter som viser hvordan Nord-Trøndelag fylkeskommune siden formøtet i februar, har arbeidet med å forbedre sine rutiner angående veiledning og oppfølging av lærebedrifter. Nord-Trøndelag fylkeskommune har 10

11 også tidligere brukt både lærlingeundersøkelsen og bedriftsundersøkelsen, samt hatt (og har) årlige besøk ut i lærebedriftene. Alle godkjente lærebedrifter i Nord-Trøndelag må fra 2015 også bruke VIGO-bedrift, med de registreringer som ligger der. Dersom en ny faglig leder skal godkjennes, skjer dette gjennom søknad i VIGO-bedrift. Lærebedriftene skal fra og med høsten 2015 også levere en årlig bedriftsrapport. Fylkeskommunen har en implementert rutine som sier at hver lærebedrift skal ha oppfølgingsbesøk, og det er den enkelte fagrådgiver hos fylkeskommunen som har ansvar for dette. Dette kommer i tillegg til at alle nye faglige ledere årlig blir invitert til kurs og at alle nye lærlinger får tilbud om fagsamlinger. Kursene for faglige ledere og fagsamlingene for lærlingene blir annonsert på og sendes i tillegg ut direkte til de aktuelle i målgruppene. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har vurdert informasjon om oppfølging og veiledning av lærebedrifter som ligger på Nord-Trøndelag fylkeskommune sin hjemmeside, samt innsendt dokumentasjon som viser til fylkeskommunens rutiner for godkjenning av lærebedrifter. Vi ser at fylkeskommunen har gjennomgått og forbedret sine tidligere rutiner og at de nye rutinene oppfyller lovkravene for oppfølging og veiledning av lærebedrifter. Disse sikrer også at lærebedriftene utvikler interne planer for opplæringen, jf. kravene i læreplanverket inkludert det at lærlingene og lærekandidatene får halvårsvurdering. De nye rutinene inneholder også krav til årlig rapportering til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger og lærekandidatene. Gjennom intervju kommer det fram at rutinene også er kjent/implementert i organisasjonen. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Ut fra innsendt dokumentasjon og intervju konkluderer Fylkesmannen med at Nord- Trøndelag fylkeskommune oppfyller kravene i opplæringsloven og forskriftene når det gjelder veiledning og oppfølging av lærebedriftene, jf. opplæringsloven 4-3 og Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for arbeidet med godkjenning, veiledning og oppfølging av lærebedrifter 5.1 Rettslige krav Fylkeskommunen har ansvar for at kravene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter blir oppfylt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, og for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Fylkeskommunen må ha implementert rutiner for arbeidet med godkjenning, veiledning og oppfølging av lærebedrifter og for å påse at lærebedriftene følger opp sine plikter etter loven. 11

12 Med rutiner menes skriftlig dokumenterte prosedyrer eller fremgangsmåter. Rutiner skal være skriftliggjort for å være personuavhengige. Fylkeskommunens fremgangsmåte for arbeidet kan for eksempel fremkomme av årshjul, maler, sjekklister etc. Med at rutinene skal være implementert mener vi systematisk anvendt over tid i det daglige virke. Det betyr at rutinene følges i praksis. Fylkesmannen har derfor kontrollert at fylkeskommunens praksis er i samsvar med skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Fylkeskommunens arbeid med godkjenning, veiledning og oppfølging Fylkeskommunen sitt forsvarlige system skal for det første sikre at fylkeskommunen utfører sine oppgaver med godkjenning, veiledning og oppfølging i samsvar med kravene i opplæringsloven 4-3 og forskriften Når det gjelder arbeidet med godkjenning av lærebedrifter må fylkeskommunen ha en implementert rutine for arbeidet som sikrer at avgjørelser om godkjenning av lærebedrifter gjøres i samsvar med vilkårene i loven. Fylkeskommunen skal kontrollere at alle vilkårene for godkjenning er oppfylt, og fylkeskommunen kan ikke delegere dette til opplæringskontoret. Fylkeskommunen må også ha en implementert rutine for å vurdere tap av godkjenning dersom lærebedriften ikke lenger oppfyller alle kravene. Når det gjelder arbeidet med veiledning og oppfølging av lærebedrifter må fylkeskommunen ha en implementert rutine som sikrer at de kartlegger lærebedriftene sitt behov for veiledning og oppfølging, vurderer behov for veiledning og oppfølging basert på kartleggingen og gjennomfører tiltak i samsvar med behovet. Fylkeskommunen har en rett, men ingen plikt til å trekke tilbake godkjenningen dersom lærebedriften ikke oppfyller kravene i regelverket. Fylkeskommunen kan velge andre virkemidler enn tap av godkjenning, såfremt disse virkemidlene sikrer at lærebedriften snarest mulig oppfyller de nødvendige kravene i regelverket. Fylkeskommunen må i så fall sikre at lærebedrifter som ikke lenger oppfyller kravene og som ikke fratas godkjenningen, gis nødvendig oppfølging og veiledning. Fylkeskommunens skal påse at lærebedriftene oppfyller sine plikter Fylkeskommunen sitt forsvarlige system skal videre være egnet til å følge opp at lærebedriftene oppfyller de kravene som er stilt til dem i regelverket. Lærebedrifter skal utvikle en intern plan for opplæringen, for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får en opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen, jf. opplæringsloven 4-4. Fylkeskommunen må ha en implementert rutine som sikrer at lærebedriftene utvikler interne planer for opplæringen som tilfredsstiller kravene i læreplanverket. Dersom fylkeskommunen avdekker at en lærebedrift ikke utvikler slike planer eller at planene ikke oppfyller kravene i LK06, må fylkeskommunen iverksette tiltak. Fylkeskommunen kan sikre dette gjennom f. eks. instruks, rapportering, innhenting av dokumentasjon og stikkprøvekontroller. Lærlinger og lærekandidater skal minst en gang hvert halvår ha en samtale med instruktør om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i faget, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd og Halvårsvurderingen skal være uten karakter og beskrive kompetansen til lærlingen eller lærekandidaten i forhold til 12

13 kompetansemålene i læreplanverket. Halvårsvurderingen skal også gi veiledning om hvordan lærlingen og lærekandidaten kan øke sin kompetanse i faget, jf Fylkeskommunen må ha en implementert rutine som sikrer at lærebedriftene gjennomfører halvårsvurdering for lærlingene og lærekandidatene. Dersom fylkeskommunen avdekker at det ikke gjennomføres halvårsvurdering i samsvar med loven, skal fylkeskommunen iverksette tiltak. Eksempler på måter å sikre dette er instruks, rapportering og innhenting av dokumentasjon. Lærebedrifter skal ha intern kvalitetssikring (internkontroll) slik at lærlingene og lærekandidatene får opplæring i samsvar med loven og forskrifter, jf. 4-7 første ledd. En eller flere representanter for arbeidstakerne skal sammen med den eller de faglige lederne se til at lærebedriften følger pliktene etter loven med forskrifter. Fylkeskommunen må ha en implementert rutine som sikrer at lærebedriftene utvikler et system for intern kvalitetssikring. Dersom fylkeskommunen avdekker at lærebedriftene ikke har et slikt system eller systemet ikke er i samsvar med loven, skal fylkeskommunen iverksette tiltak. Dette kan for eksempel sikres ved instruks, rapportering, innhenting av dokumentasjon og stikkprøvekontroller. Lærebedriftene skal også rapportere til fylkeskommunen årlig om opplæringen av lærlinger og lærekandidater, jf. 4-7 andre ledd. Fylkeskommunen må ha en implementert rutine som sikrer at lærebedriftene rapporterer årlig og at rapporteringen er i samsvar med loven. Dersom fylkeskommunen avdekker at kravet til rapportering ikke er oppfylt, skal de iverksette tiltak for å få praksis i samsvar med regelverket. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Sentrale føringer i bestemmelsens forarbeider er at skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system. Systemet skal etableres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold, risikovurderinger og organisering. Et forsvarlig system skal likevel være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverket, og det skal sikre oppfølgingstiltak dersom mangler blir avdekket. Vi har fått kopi av vedtak om tilbaketrekking av godkjenning samt framlagt rutiner for godkjenning, veiledning og oppfølging av lærebedrifter. Rutinene var kjent både blant ledelsen, ansatte og lærebedriftene; noe som kom fram tydelig under intervjuene. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har gjennom intervju og gjennomgang av dokumentasjon fått bekreftet at fylkeskommunen har et system for å vurdere om praksis i lærebedriftene er i samsvar med lov og forskrift. Rutinene i systemet er kjent for både de ansatte og lærebedriftene og er tydelige og transparente. Systemet gir fylkeskommunen nødvendig kunnskap om hva som faktisk skjer i lærebedriftene og inneholder også rutiner for å kartlegge og framskaffe nødvendig kunnskap for å kunne følge opp og veilede lærebedriftene inkludert rutiner for å vurdere denne. Dette har kommet tydelig fram gjennom vedtak om tilbaketrekking av godkjenning samt informasjon om aktiv veiledning og oppfølging av bedrifter som står i fare for å miste godkjenning. 13

14 5.4 Fylkesmannens konklusjon Ut fra tilsendt dokumentasjon, EVS og informasjon som framkom under intervju inkludert framlagte rutiner samt konklusjoner under pkt 3.4 og 4.4, finner Fylkesmannen derfor at Nord-Trøndelag fylkeskommune har et forsvarlig system etter opplæringsloven 13-10, andre ledd for å vurdere og følge opp (sikre) at læredriftene godkjennes i samsvar med oppll. 4-3 og forskriften 11-1 og Dokumentasjon viser at Nord-Trøndelag fylkeskommune har et forsvarlig system med rutiner som sikrer at lærebedrifter som ikke lengre fyller kravene til å være lærebedrift, gis veiledning og oppfølging og også kan fratas godkjenningen som lærebedrift. Fylkesmannen finner også at systemet sikrer at fylkeskommunen kartlegger bedriftenes behov for veiledning og oppfølging og foretar vurderinger av behov for oppfølging og veiledning ut fra denne kartleggingen, jf. oppll. 4-3 og 4-8. Fylkesmannen finner det sannsynlig at Nord-Trøndelag fylkeskommune har et forsvarlig system med implementerte rutiner som sikrer at det gjennomføres veilednings- og oppfølgingsvedtak. Nord-Trøndelag fylkeskommune har dessuten et forsvarlig system etter opplæringsloven 13-10, andre ledd for å vurdere og følge opp (sikre) at læredriftene - Utvikler interne planer for opplæringen, jf. oppll Gjennomfører halvårsvurdering, jf. forskriften 3-11 og Har intern kvalitetssikring, jf. oppll Rapporterer årlig til fylkeskommunen om opplæringen, jf. oppll Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har ikke konstatert lovbrudd gjennom tilsynet. Fylkesmannen anser derfor tilsynet som avsluttet. Knut Olav Dypvik Tilsynsleder Nina Storborg Revisor 14

15 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Vedlegg 1: Vedtak fra Yrkesopplæringsnemnda; retningslinjer for godkjenning av lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringer lokalisert i Nord-Trøndelag Vedlegg 2: Godkjenning av ny selvstendig lærebedrift rutiner VIGO. Vedlegg 3: Retningslinjer for godkjenning av lærebedrifter, opplæringskontor og opplæringsringer lokalisert i Nord-Trøndelag Vedlegg 4: Søknad om godkjenning som lærebedrift Vedlegg 5: Rutiner for formidling og godkjenning av nye kontrakter, rutiner for veiledning og kvalitetssikring av lærebedrifter Vedlegg 6: Vedtak godkjenning som lærebedrift. Vedlegg 7: Mal plan for opplæring i bedrift Vedlegg 8: Mal bruk av VIGO-bedrift Vedlegg 9: Skjema for registrering av ny faglig leder Vedlegg 10: Skjema for registrering av læredrifter Vedlegg 11: Rutine for godkjenning av ny faglig leder VIGO bedrift Vedlegg 12: Saksutredning for yrkesopplæringsnemnda: veiledning og kontroll av lærebedrifter Vedlegg 13: unntatt off. Varsel om tap av godkjenning. Vedlegg 14: unntatt off. Sak i yrkesopplæringsnemnda: tap av godkjenning som lærebedrift. Vedlegg 15: unntatt off. Vedtak i Yrkesopplæringsnemnda tap av godkjenning som lærebedrift. Vedlegg 16: Yrkesopplæringsnemnda intern plan for opplæringa. Vedlegg 17: Lærebedriftenes årlige rapportering til fylkeskommunen. Vedlegg 18: Lærlingeundersøkelsen spørsmål om kompetansebehov og forberedelse på læretiden Vedlegg 19: Delegasjon fra Yrkesopplæringsnemnda til fylkeskommunen Vedlegg 20: Dagsorden for tilsynet Vedlegg 21: Varsel om tilsyn av Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Selvstendig lærebedrift: Kjetil Woll, Verkstedleder Langnes og Bakkan Blikkenslagerforretning AS og Air Comfort Opplæringskontor: Harry Olsen, daglig leder i Opplæringskontoret for bil og transportfag i Nord-Trøndelag Fagrådgivere i Nord-Trøndelag fylkeskommune: Eva Irene Rangnes, Per Kristian Storstad og Arne Jostein Vestnor Seksjonsleder for fag- og yrkesopplæring i Nord-Trøndelag fylkeskommune: Ove Austmo 15