TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune GNR. 32, BNR. 13 M.FL Bjørkøya Gravhaug (Askeladden-ID 30871) tatt mot øst.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer: 32 Bruksnummer: 13 m.fl Tiltakshaver: Adresse: Bjørkøya utvikling As Gangveien 6, 3960 Stathelle Navn på sak: Bjørkøy Saksnummer: 10-3096 Registrering utført: 14-29.4.2011 Ved: Morten Olsen, Vegard Kaasen Engen og Inger Marie Møistad Rapport utført: 03.05-20.05.2011 Ved: Inger Marie Møistad Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Gravhaug 30871 Gravhaug 144125 Middelalderlokalitet 144116 Steinalderlokalitet 144111 Steinalderlokalitet 144113 Steinalderlokalitet 144114 Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: Merknader: 26 dagsverk i felt og 9 dagsverk på etterarbeid Det ble brukt en dag ekstra på etterarbeid en det som var budsjettert. - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner... 11 UNDERSØKELSEN... 16 deltagere og tidsrom... 16 Automatisk fredete kulturminner... 16 Nyere tids kulturminner... 26 KONKLUSJON... 26-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeid for Bjørkøya, Porsgrunn kommune, ble det i perioden 14. -29. mai 2011 ble det gjennomfør en arkeologisk registering av området. Hensiktene med reguleringsplanen er å tilrettelegge for økt tilgjengelighet for allmenheten til strandområdene og andre naturområder på øya. Videre ønskes det å tilrettelegge for et næringsbasert turistanlegg ved videreutvikling av Herøya Arbeiderforening sitt feriested og hytteområder. Det vil også tilrettelegges for nye hytteområder. Innenfor planområdet er det tidligere registrert ett automatisk fredet kulturminne (Askeladden-ID 30871). Dette er en gravhaug som antas å være fra jernalder, og den viser at det har vært bosetning/bruk av området i forhistorisk tid. Planområdet ligger i en del av Telemark med høy tetthet av steinalderboplasser. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. - 3 -
Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca 8250 6350 fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca 6350 4650 fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Ca 3300 2350 fvt Seinneolitikum Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Ca 1000 500 fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. - 4 -
Området Planområdet omfatter Bjørkøya som ligger i Langesundsfjorden i Porsgrunn kommune, Telemark. Nord for Bjørkøya ligger Sandøya og i sør ligger Siktesøya. Vest for Bjørkøya ligger Salen båthavn. Planområdet er 1.1 km² stort og er brukt som ferie- og fritidssted med flere hytter spredd utover øyen og områder for campingvogner. Oversikt over hvor planområdet er lokalisert i Telemark fylke. - 5 -
Oversikt over hvor planområdet er lokalisert i Porsgrunn kommune. - 6 -
Oversikt over Bjørkøy. - 7 -
TERRENGET Bjørkøya består av terreng som varierer fra beitemark til skog og bergknauser. Sørsiden av øya består av flere områder som tidligere har blitt brukt som beitemark og i nyere tid blir brukt som fritidsområder. Det er gressletter som flere steder har blitt planert ut og masser har blitt fylt på. Det er flere av disse beitemarkområdene som nå blir brukt som campingplasser. De fleste hyttene ligger på sørvest og øst på Bjørkøya. Bildene viser to områder med beitemark sør på Bjørkøya, det øverste bildet er tatt mot sør og det nederste bildet er tatt mot nordøst. - 8 -
Nordsiden av øya er berglendt terreng med blandingsskog. Det er også et par myrsletter ved bekkefar. Nordvest på øya er terrenget flatere med flere sletter enn på nordsiden. Det er flere hytter ved sjøkanten her. Østsiden av øya består av bratte bergtopper med lavereliggende sletter langs sjøkanten. Det er flere hytteveier som er skjært ut av berget slik at de blir dype forsenkninger i grunnfjellet. Bilde fra østsiden av Bjørkøy, det første tatt mot nord og det andre tatt mot sørøst. - 9 -
Det øverste bildet er fra nordvest siden av Bjørkøya, tatt mot nord, det nederste bildet er fra østsiden av Bjørøy og viser en hyttevei, tatt mot nord. - 10 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER På Bjørkøya er det et tidligere registrert automatisk fredet kulturminne. Dette er en gravhaug (Askeladden-ID 30871) som ble registrert i 1971. Beskrivelsen i Askeladden lyder: Beskrivelse: I V-kant av skogen: Rundhaug. Klart markert med en grøft, br 1m, dybde 0,3m. Antydning til bro i N og S. Avflatet på toppen. Bevokst med store furuer, løvkratt og gress. D 9m, h 1,3m. Terrengbeskrivelse: Glissen furuskog. Berget i dagen flere steder. Orientering: 1m Ø for hytta til fru Thoen, ca 25m Ø og opp for sjøen. Etter undersøkelser av gravhaugen ble den målt inn på nytt siden innmålingene fra 1971 er noe feil. Gravhaugen ble innmålt på nytt med dgps-kvalitet. Gravhaugen ligger nå lokalisert mellom to hytter, og det er tatt ca 1 meter av gravhaugen i øst og vest, noe som gjør at den nå fremstår som oval. Gravhaugen (Askeladden-ID 30871) slik den er i dag, mellom to hytter. - 11 -
± Askeladden-ID 30871 Tidligere innmåling Gravhaug Sikringssone 0 1,5 3 6 9 12 Meter Askeladden-Id 30871 med sikringssone og punktet der den tidligere var innmålt - 12 -
Strategi og metode Innenfor planområdet er det tidligere registrert en gravhaug (Askeladden-ID 30871) som kan antas å være fra jernalder. Dette viser at Bjørkøya har hatt bosetting/bruk i forhistorisk tid. Bjørkøya ligger i et område med høy tetthet av steinalderboplasser. Derfor ble det antatt at det er stor mulighet for å finne steinalderboplasser på Bjørkøya. På grunn av muligheten for å finne både steinalderboplasser og spor etter jernalder ble registreringene utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Maskinell sjakting ble gjennomført på to utvalgte beiteområder. Disse områdene blir brukt til fritidsaktiviteter. De områdene som ble sjaktet var omgitt av flere hytter og større campingvognplasser. Det ble valgt å ikke gjennomføre maskinell sjakting i de andre områdene på bakgrunn av at det ikke skal gjennomføres større inngrep og skal brukes som fritidsområder. Det ble lagt 11 sjakter fordelt på to områder. I det nordligste området ble det funnet flere keramikkløsfunn og i sjakt fire ble det funnet bosetningsspor som sannsynligvis kan dateres til middelalder. Sjakt 4 ble utvidet mot øst for å undersøke bosetningssporene fra middelalder bedre. I det sørligste området ble det ikke funnet noen automatiske fredet kulturminner. I det sørligst området har det tidligere blitt planert ut masser og litt påfyllinger av masser. Prøvestikking og visuell overflateregistering ble gjennomført samtidig og over hele planområdet, bortsett fra de områdene som det ble gjennomført maskinell sjakting. I sørøst var det flere lavtliggende sletter som det ikke ble prøvestikket i fordi de ligger for lavt for å kunne finne steinalderlokaliteter. Det ble likevel tatt fire prøvestikk høyere i terrenget men det ble ingen positive funn. Nordvest på Bjørkøya ble det prøvestukket på en større slette som ligger på rett høyde for å kunne finne steinalderlokaliteter, men ingen av prøvestikkene var positive. I området nord for den maskinelle sjaktingene ble det prøvestukket og det ble funnet tre steinalderlokaliteter (Askeladden-ID 144111, 144113 og 144114). Under den visuelle overflateregisteringene ble det funnet et automatisk fredet kulturminne, en gravhaug (Askeladden-ID 144024), som ligger sørvest for det området som ble maskinelt sjaktet. - 13 -
Kart over området hvor maskinell sjakting ble gjennomført. - 14 -
Kart over alle prøvestikkene som er tatt. - 15 -
Undersøkelsen DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsene i felt ble gjennomført på 26 dagsverk. Deltagerne var Morten Olsen, Vegard Kaasen Engen og Inger Marie Møistad (feltleder). Gravemaskinføreren var Per Øyvind Hoksrud fra Oddmund Farsjø og sønner A/S.. Etterarbeidet ble gjennomført av Inger Marie Møistad og det ble brukt 9 dagsverk på dette. Til sammen ble det brukt 35 dagsverk på registrering og etterarbeid. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under prøvestikking ble det registrert tre steinalderlokaliteter (Askeladden-ID 144114, 144113 og 144111). Disse ligger rundt en bergknaus. Under maskinell sjakting ble det funnet en middelalderlokalitet (Askeladden-ID 144116) og en del keramikk som løsfunn i sjaktene. Askeladden-ID144114 Steinalderlokaliteten (Askeladden-ID 144114) som ligger nordøst inneholder et flint funn som ligger på en høyereliggende flate, positivt prøvestikk 2. Prøvestikket var 38cm dypt og de første 30cm er siltholdig sand mens resten er brun jordholdigsilt. Det ble i tillegg funnet litt skjørbrent stein. Sørvest for boplassen er det berg og i nord er det en liten bergknaus. Lokaliteten ble avgrenset av negative prøvestikk og av terrenget med berg på sør og sørvest. Flintavslaget til er fra Askeladden-ID 144114. - 16 -
Askeladden-ID144113 På steinalderlokaliteten (Askeladden-144113) som ligger vest for Askeladden-ID 144114 var det ett positivt prøvestikk som inneholdt et flintavslag og et lite fragment av rød keramikk med glasur, i positivt prøvestikk 1. Prøvestikket var 36 cm dypt hvor av de øverste 28 cm er matjord og undergrunnen er lys sandgrunn. Lokaliteten er avgrenset av et negativt prøvestikk i nord og i vest. I øst er lokaliteten avgrenset av en sjakt og et negativt prøvestikk. I øst blir lokaliteten av grenset av en bergknaus. Askeladden-ID 144113; flintavslag og keramikkskår. Askeladden-ID144111 Steinalderlokaliteten (Askeladden-ID 144111), positivt prøvestikk 3, ligger sør for de andre og ligger under en middelalderlokalitet (Askeladden-ID 144023). Både steinalder- og middelalderlokaliteten ble funnet i utvidelsen av sjakt 4. Det ble funnet to flintavslag i prøvestikket som var 80 X 60 cm stort og 40 cm dypt. De første 20 cm var løse jordmasser som inneholdt masse tegl og mellom 20 og 40 cm dypt var det kompakt mørk jord med middelalderkeramikk, glass og de to flintavslagene. Funnene ble tolket slik at steinalderlokaliteten ligger under middelalderlokaliteten. Flintavslagene fra Askeladden-ID 144111-17 -
Utvidelsen av sjakt 4 med kulturlaget synlig. Steinalderlokalitetene - 18 -
Middelalderlokaliteten med funn - 19 -
Askeladden-ID144116 Ved sjakting ble det avdekket et stolpehull på 60 cm med skoningsstein som viser at stolpen har vært på 20 cm i diameter og kvadratisk. 11 m lengre sør ble enda et stolpehull avdekket i positivt prøvestikk 3. Også dette stolpehullet var 20 cm i diameter og kvadratisk, med utgangspunkt i stolpehullene. Disse stolpehullene ligger på langs av en forhøyning i landskapet, inntil enden av et Ø-V orientert skar i bergryggen Ø for bygningen. Tilknyttet disse stolpehullene og forhøyningen ligger et mørkt kulturlag med en del keramikk fra 1400-1600-tallet, herunder jydepotter (1500-1900-tallet), Weser-keramikk (1575-1625) og stjertepotter (1200-1600-tallet). Siden det er pløyd er det vanskelig å skille de ulike lagene her, og om det er snakk om ett eller flere bosetningslag. Kullprøver ble tatt ut fra bunnen av kulturlaget i sjakten og i stolpehullet i prøvestikk 3. Forhåpentligvis kan disse presisere om huset er tilknyttet 1600-talls keramikken eller om de tilhører et eldre hus under dette bygningslaget. I tillegg til å sette et stikk gjennom kulturlaget for å fastslå tykkelsen på laget og få en bunndatering, ble det satt to utvidete prøvestikk henholdsvis sør og øst for sjakten. I det ene prøvestikket i sør ble det funnet et stolpehull, som kan relateres til stolpehullet i sjakten. Dette på grunn av tilknytningen til kulturlaget og plasseringen på en liten forhøyning i landskapet. Prøvestikket ble gravd stratigrafisk og inneholdt to markerte lag. Lag 1 var ca 20 cm tykt og inneholdt tørr brun jord med en del tegl, og under dette laget ble det gravd et mye mer kompakt kullholdig lag iblandet sand og eldre 1400-1600-talls keramikk. Denne lagdelingen og funnspredningen ble også gjenfunnet i prøvestikket øst for sjakten. Funn under Askeladden-ID 144116 på tegningen F1 F2 F3 F4 F5 F6 Fra prøvestikk 3 Fra prøvestikk 4 Fra kulturlaget under snitting Bein fra en stjertepotte Fem fragmenter av keramikk hvorav en er fra en jydepotte Bein fra en stjertepotte Et fint avslag og en bit brentbein Randskår fra en jydepotte og en bit flint Hank fra en stjertepotte Brent beinfragmenter, grønt glass og keramikk hvorav ett er et randskår fra en stjertepotte Nagler, saks, tegl, og keramikk Rød keramikk - 20 -
- 21 -
Keramikk fra prøvestikk 4 på Askeladden-ID 144116. Askeladden-ID 144116-11, et randskår fra en stjertepotte og to keramikkskår. - 22 -
Askeladden-ID 144117: beinet til en stjertepotte Askaladden-144116-4, Weser keramikk. Funn under lokalitet Askeladden-ID144116 Askeladden-ID144116-4 Fragmenter av Weser keramikk Askeladden-ID144116-5 Rødt keramikk skår Askeladden-ID144116-6 Rødt keramikk skår med litt glasur Askeladden-ID144116-7 Keramikk skår med grøn glasur Askeladden-ID144116-8 Brent flint Askeladden-ID144116-9 Rødbrunt randskår Askeladden-ID144116-10 Bunnskår frå en stjertepotte Askeladden-ID144116-11 To små keramikkskår Askeladden-ID144116-12 Glasert keramikkskår - 23 -
Askeladden-ID 144024 Sør for området der det ble funnet steinalder- og middelalderlokaliteter ble det også funnet en gravhaug. Denne ligger veldig nærme en grusvei og inntil en bergvegg. Området er bevokst med trær. Gravhaugen har en diameter på 6 meter og høyden er 0,75 m. Den er sirkulær og hovedsakelig laget av sand og en kjerne med sten. Den har en 2 meter stor plyndringsgrop i midten med massen kastet mot øst-sørøst. Det er noen store steiner i vestenden. Askeladden-ID 144024, bildet tatt mot nordvest - 24 -
Gravhaug (Askeladden-ID 144024) - 25 -
NYERE TIDS KULTURMINNER På Bjørkøya er fire SEFRAK-registrerte bygninger. Det er flere hytter som har tilknytting til Hydro-historien til Telemark. Flere hytter er brukt som ferie- og fritidssted for hydroarbeiderne og kan dermed ses i kontekst med det pågående UNESCO-arbeidet på Rjukan og Notodden. Bjørkøya, sammen med Hydrostranda, er en del av norsk kultur- og industrihistorie, og hyttene er slikt sett viktige kulturminner. Bjørkøya har også blitt brukt til isproduksjon og det er en isdam sørøst på øya. Det er flere steingjerder på berget rundt området som har blitt maskinelt sjaktet. Disse har blitt tolket som moderne og ikke målt inn. Det er flere gamle eiketrær på Bjørkøya og ett av disse er hult. Om dette treet går det et sagn som sier at det er en person som har hengt seg i den hule eika. Konklusjon I forbindelse med reguleringsplanen for Bjørkøya ble det i perioden 13 april 19 april 2011 gjennomfør arkeologisk registering. Det ble gjennomført maskinell sjakting, overflateregistering og prøvestikking. Det ble påvist fire nye automatisk fredede kulturminner hvorav tre ligger innen for planområdet. Askeladden-ID 30871, en gravhaug ble målt inn på nytt. Det ble registrert en ny gravhaug Askeladden-ID 144024. Det ble funnet en middelalderlokalitet, Askeladden-ID 144116 med keramikk og kulturlag. Under middelalderlokaliteten ligger Askeladden-ID 144111, en steinalderlokalitet. Askeladden-ID 144113 og Askeladden-ID 144114 er steinalderlokaliteter som ligger nord for de to andre lokalitetene. SKIEN 19.05.2011... - 26 -