Porsgrunn kommune Grava

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Grava GNR. 66, BNR. 1 Spinnehjul i leire fra ID

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Grava Gardsnummer: 66 Bruksnummer: 1 Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Grava, Porsgrunn Saksnummer: Registrering utført: mai 2009 Ved: Anja Nordvik Sætre Rapport utført: mai 2009 Ved: Anja Nordvik Sætre Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering x Prøvestikking x Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Bosetning-aktivitetsområde Kokegrop Kokegrop Kokegrop Kokegrop Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Ja KP 1, 2 og 3 Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 6 Merknader: 4 dager registrering og 2 dager etterarbeid - 1 -

3 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Prøvestikk Sjakting Automatisk fredete kulturminner Lokalitet ID Kokegrop ID 1274o Kokegrop Kokegrop ID Kokegrop ID KONKLUSJON Ved kulturminner LISTE OVER STRUKTURER, KULLPRØVER OG FUNN LISTE OVER TEGNINGER

4 Bakgrunn og sammendrag Bakgrunnen for den arkeologiske registreringen er oppstart av reguleringsplanarbeid knyttet til planområdet. Reguleringsplanen skal omfatte et område mellom Gravaåsen og Gravavegen på Heistad i Porsgrunn. Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for bygging av boliger. Området er i kommuneplanens arealdel inntegnet som et eksisterende byggeområde for boliger. Grunneier ønsket å søke kommune om utvidelse av området, og var i dialog med kommunen om dette. Det ble derfor utført registrering på området som ville bli omfatte av søknaden om utvidelse. Under registrering i form av sjakting ble det innenfor planområdet påvist en kokegroplokalitet (ID ) med fire kokegroper. Det ble tatt ut kullprøver fra utvalgte strukturer, og alle strukturene ansees som fredet inntil dateringsresultater foreligger. Reguleringsplanen for Grava er dermed i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner - 3 -

5 innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figuren nedenfor viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figuren på side 5 for en mer detaljert inndeling. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -

6 Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca fvt Ca fvt Ca fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca fvt Ca fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca Folkevandringstid Ca Yngre jernalder Merovingertid Ca Vikingtid Ca Middelalder Ca Nyere tid 1536 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling

7 Området Planområdet ligger på gården Grava i Heistad i Porsgrunn kommune i Telemark fylke (se kartoversikter side 6-8). Området ligger i tilknytning til gårdsbygningene på gården Grava, og det er boligområder mot nordøst og sør. Oversikt over planområdets beliggenhet i fylket

8 Oversikt over planområdets beliggenhet i Porsgrunn kommune

9 Planområdets beliggenhet i nærområdet - 8 -

10 Planområdet - 9 -

11 TERRENGET Terrenget består av dyrket mark, samt en skogkledd helling. Det er bebyggelse mot sør og nordøst, og dyrket mark mot nord og vest. Den dyrkede marken er blitt benyttet til korndyrkning. Åkeren har navnet Sandåker, og er kjent som et tørt område og er et gammelt dyrkningsområde. Den består av en flate som heller noe mot sørøst og mot nordvest. Mot vest avgrenses åkeren av en liten høyde av berg bevokst med løvtrær. På denne høyden står det i dag en forlatt smie. Mot nordøst følger plangrensen en skogkledd helling med berg opp mot bebygd område. Helt sør i planområdet ligger det en flate som i dag blir benyttet til oppbevaring av ved og båt. Denne flaten avgrenses av veien inn til boligfeltet like ved. Flaten Sandåker sett mot nordvest. Skråningen som danner grensen mot nordøst. Høyden som danner grensen i sørvest Flaten som danner grensen i sør, oppbevaring av ved TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke påvist automatiske fredete kulturminner i umiddelbar nærhet av planområdet. I nærområdet det i midlertidig gjort flere funn. Informasjonen om disse (side 11) er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden

12 Oversikt over automatisk fredete kulturminner i nærområdet, informasjonen er hentet fra Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden

13 ID Gravfelt - Arkeologisk lokalitet Kilder (litteratur m.m.): Haug nr 1: UO top ark: E. Skjelsvik: Innberetning 1948 u 61/14. E. Skjelsvik i Eidanger bygdehistorie B.I. Haug nr 2: Ingen litteratur. Beskrivelse: I V-kant av løvskogen, i en forsenkning 10m Ø for jernbanelinja: 1. Rester av rundhaug, med dypt krater i midten, d 2m, dybde 0,5m. Bevokst med mose og løvtrær. D 8m, h 0,1-0,2m. 15m SSØ for 1. og videre langs jernbanelinja: 2. Flat rundhaug. Temmelig klart markert. Grop i midten. Bevokst med løvtrær. D 7m, h 0,5m. Terrengbeskrivelse: Løvskog like V for Eidangerfjorden, mellom denne og jernbanelinja. Orientering: 35m SSØ for jernbaneovergang, ca 150m SSØ for driftsbygningen på Hvalen, 61/1. ID Tradisjonslokalitet - Arkeologisk lokalitet Kilder (litteratur m.m.): Reg. tj. top ark: Brev av fra Rolf Langangen, Eidanger. Avmerket kartutsnitt 1:1000. Beskrivelse: Rundhaug. Klart markert. Tidligere med fotkjede. Meget avflatet. Har vært brukt som lysthus. SVhjørnet av mindre bygning skjærer seg inn i NNØ-kanten. Haugen er bevokst med gress og en furu. D 15m, toppflatens d 8-9m, haugens nåv h 0,6-0,7m. Stedet var tidligere brukt som samlingsplass f.eks. på 17. mai og ved St.Hans. Naturdannelse. Terrengbeskrivelse: Villahage. Spredte bar- og løvtrær, gress. Praktfull utsikt over Eidangerfjorden i Ø og ut fjorden i S. Orientering: Ca 2m V for villaen VNV-hjørne, ca 65m NV-VNV for gravhaugen R02 på 67/12. ID Gravminne - Arkeologisk lokalitet Kilder (litteratur m.m.): Reg. tj. top ark: Brev av fra Rolf Langangen, Eidanger. Avmerket kartutsnitt 1:1000. Beskrivelse: På en bergknaus: Rundhaug. Klart markert. Toppen avflatet. For mange år siden ble det gravet i haugen; men man vet ikke om noe ble funnet. Arnt Lunde utbedret skadene da han bygde villaen. Haugen er bevokst med gress og løvtrær. Brukes i dag som hvile- og utsiktsplass. Knausen: D ca 15m, påfylt masse: 8-9m, nuv h 1,5m, opprinnelig 0,6-0,7m høyere. Kan være tvilsom som fornminne. Jfr brev omtalt u 67/9. Terrengbeskrivelse: Villahage. Spredte løvtrær, gress. Praktfull utsikt over Eidangerfjorden i Ø og ut fjorden i S. Orientering: Ca 7m VSV for villaens SV-hjørne

14 Strategi og metode Det undersøkte planområdet bestod hovedsakelig av dyrket mark. Det er tidligere påvist funn fra jernalder i form av gravminner i nærområdet. I tillegg har området potensial for funn fra steinalder. Strategi og metoder ble derfor tilpasset muligheten for funn og ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Sjaktene blir lagt på skrå av jordet retning for å få dekket et størst mulig område med tanke på bosetningsspor som stolpehull, kokegroper m.m. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble utført av Anja Nordvik Sætre. Registreringen foregikk i tidsrommet og , mens etterarbeidet ble utført Det var stort sett fint vær, men kraftig regnbyger fredag 8. Dette påvirket ikke registreringen. Sjaktingen ble utført av maskinfører Rune Nøklegaard. PRØVESTIKK Registreringen i form av prøvestikking ble konsentrert om skråning mot øst og høyden mot vest. Det ble til sammen anlagt 18 prøvestikk (se kart side 14). Det ble stukket på alle egnede flater. De fleste stikkene avdekket gammel dyrkningsjord, og undergrunnen bestod som regel av de samme sand- og grusmassene som ble funnet på åkerflaten. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner i noen av prøvestikkene. SJAKTING Sjaktene ble anlagt på flaten Sandåker, og var orientert nordøst-sørvest. Det ble til sammen gravd 9 sjakter (se kart under). Disse var 3-4 meter brede og lå med meters mellomrom. Jordsmonnet på åkeren varierte fra cm, og undergrunnen bestod av gulbrune sand- og grusmasser med stedvis mye stein. Det ble påvist automatisk fredete kulturminner på flaten under sjaktingen

15 Økonomisk kartverk med oversikt over prøvestikk og sjakter innenfor planområdet AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble påvist fire kokegroper på flaten Sandåker (se kart side 13). Det ble tatt ut kullprøver fra tre av strukturene, og strukturene ansees som automatisk fredet inntil dateringsresultatet foreligger

16 Flyfoto med oversikt over sjakter og prøvestikk, samt kulturminnene som ble avdekket under registreringen LOKALITET ID De fire kokegropene ble funnet på den samme flaten, Sandåker. De er definert som en samlet lokalitet som har fått ID

17 Undergrunnen på flaten består, som navnet antyder, av grus og sand. Det er en tørr flate. De påviste strukturene ligger på rekke langs flaten, og lå med 8 til 10 meter avstand. Mot nordvest knekker flaten og heller nedover, mens det mot sør går det en svak helling nedover. KOKEGROP ID 1274O6-4 Venstre: ID sett mot øst, rensket og snittet Under: ID sett mot sør ID , profil av snitt sett mot øst. Kullrand under skjørbrent stein Strukturen ID (tegning 5 og 6, se vedlegg) ble avdekket i sjakt 5 og fremstod som en ansamling av skjørbrent stein med spredte kullforekomster. Strukturen framstod som oval. Da det var uklarhet i hva dette kunne være ble det ble snittet et kakestykke i østre kant av strukturen, og det ble tatt ut en kullprøve (KP 1, se vedlegg)

18 Etter at strukturen var blitt renset fram tegnet det seg opp en klar, oval konsentrasjon med skjørbrent stein. Rundt steinene var det en noe uklar avgrensing mot undergrunnen. Steinene lå delvis under og i matjordlaget. Matjordlaget var cm dypt, og steinene kan ha blitt blandet inn i nedre del av jordlaget gjennom pløying. Fyllet bestod av gråbrun sand med trekull. Profil fra snittet viste at det gikk et tynt kull-lag under de skjørbrente steinene, og at det under dette var et oransje, varmeutsatt sandlag. Ut i fra forekomsten av kull og skjørbrent stein ble strukturene definert som kokegrop, og ansees som automatisk fredet inntil dateringsresultatet foreligger. KOKEGROP ID , profil med kullrand under skjørbrent stein ID , overflate med kullrand langs kanten Struktur ID (tegning 3 og 4, se vedlegg) ble funnet i sjakt 6 og hadde spredt kull og skjørbrent stein på overflaten. Det var klart avrensede kanter med spredt kull mot undergrunnen. Snitting av strukturen påviste at det gikk en kullrand i bunnen av strukturen, og det ble tatt ut kullprøve (KP 2, se vedlegg). Fyllet bestod av kull og skjørbrent stein. Undergrunnen bestod av små, vannrullede stein og er trolig gammel strand eller moreneavsetning. Strukturen var sirkulær og målte 70x70 cm på overflaten. Den var 10 cm dyp

19 KOKEGROP ID ID , sirkulær overflate med klar avgrensing mot undergrunn ID , funn av spinnehjul i leire på overflaten Struktur (tegning 2, se vedlegg) ble avdekket i sjakt 7 var sirkulær og målte 55x57 cm. Strukturen hadde en klar avgrensing til undergrunnen rundt. Fyllet bestod av mørk, gråbrun sand og grus. Det var få, spredte kullbiter i fyllet, men ikke nok til å få ut en kullprøve. Det ble funnet et halvt spinnehjul av leire i strukturen ved overflaterenskning. Spinnehjulet målte 4 cm, og det var skadet på den ene siden. Trolig som følge av pløying, da skaden ikke så ut til å ha skjedd nylig. Spinnehjul funnet i kokegrop, ID Skadet på denne siden. Spinnehjul funnet i kokegrop, ID

20 KOKEGROP ID ID , overflate av kokegrop med klar kullrand og skjørbrent stein ID , funn av krittpipe i overflaten Struktur (tegning 1, se vedlegg) kom fram under utvidelse av sjakt 8 mot sørøst. Strukturen ligger 8 meter vest for struktur Strukturen er sirkulær og måler 75x75 cm. Fyllet består gråbrun sand og grus med trekullbiter og skjørbrent stein. Strukturen har en klaravgrensning til undergrunn med en kullrand i ytterkant. Det ble tatt ut kullprøver fra den ytre kullranden ved opprenskning av strukturen. Det ble funnet en krittpipe helt i overflaten på strukturen. Matjordlaget i sjakten var omkring 20 cm dypt, og pløying i området kan ha ført til opproting. Kokegroper med påfølgende rester etter skjørbrent stein (det vil si stein som har vært varmepåvirket) er vanlig å finne på boplasser fra steinalderen og frem til middelalderen. Det ble også funnet et spinnehjul i leire. Dette kan dermed indikere at alderen på de avdekkede strukturene kan knyttes til førreformatorisk tid. Krittpiper er derimot av nyere dato, og var vanlig i Norge på 1600-tallet. Da det ble funnet en krittpipe i direkte tilknytning til en av kokegropene kan det tyde på at denne strukturen er av nyere tid. Samtidig kan pløying og stadig omroting av åkerjorda ha ført til en nedpløying av gjenstander. VED KULTURMINNER Konklusjon Under registrering i form av sjakting ble det innenfor planområdet påvist en kokegroplokalitet (ID ) med fire kokegroper. Det ble tatt ut kullprøver fra utvalgte strukturer, og alle strukturene ansees som fredet inntil dateringsresultater foreligger. Reguleringsplanen for Grava er dermed i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Alle de nylig påviste kulturminnene er intakte

21 SKIEN Anja Nordvik Sætre (feltleder ) Vedlegg: Liste over strukturer, kullprøver og funn Tegninger, liste

22 Liste over strukturer, kullprøver og funn Strukturnr i felt Askeladden ID Sjakt Kullprøvenr. Funn KP KP Spinnehjul i leire KP 3 Krittpipe Liste over tegninger Tegning nr Strukturnr i felt Sjakt Askeladden ID Funn Krittpipe Spinnehjul i leire