Porsgrunn gatebruksplan - konsept Medvirkningsmøte 10.9.2014 1. GENERELT... 1 2. TRAFIKKSIKKERHET... 1 3. BUSSLINJER OG HOLDEPLASSER... 3 4. BILTRAFIKK... 5 5. SYKKELTRAFIKK... 10 6. FOTGJENGERAKSER, PROMENADER MV... 12 7. INFRASTRUKTUR SAMLET... 13 8. FRANKLINTORGET... 14 9. PARKERING OG VARELEVERING... 16 1. Generelt Det er vedtatt, som del av vegpakke Grenland, at kollektiv- og gang- og sykkeltrafikken skal prioriteres. Tiltakene i vegpakka skal bidra til å gjøre folk mindre avhengige av privatbilen på de daglige reisene. Gatebruksplanen bygger opp under vegpakka. 2. Trafikksikkerhet Mål: Planen skal legge til rette løsninger som er mest mulig trafikksikre og som oppleves trygge. Hensynet til myke trafikanter prioriteres. Konsept Infrastruktur tilpasset de enkelte trafikantgruppene (stikkord: sykkelruter, gangakser) Et differensiert vei- og gatenett (stikkord: styring av gjennomfartstrafikken) Lav fartsgrense i sentrumsgatene, utforming som underbygger fartsgrensen Trygge kryssinger Sambruksområder (shared space), der trafikkvolumet tilsier det
2 Fig 1: Ulykkeskart
3 3. Busslinjer og holdeplasser Mål: Bussen skal framstå som et attraktivt alternativ til bilen Kriterier: Hyppige avganger God holdeplassdekning og universell utforming på holdeplass Enkle og raske kjøreruter med god kurvatur Gatestrekninger med avviklingsproblemer unngås om mulig med mindre det etableres kollektivfelt Konsept buss (alternativer) A. Bussene kjører Storgata (åpnes som bussgate) Sev Jeremiassens gate Sverres gate i begge retninger. Buss M1 fra Øyekast kjører Frednesbakken Kulltangvegen Rasche-bakken (åpnes som bussgate). Felles holdeplassområde i Storgata v a v Franklintorget. Ingen gjennomfartstrafikk (bil) i nedre del av Storgata. B. M2/M3 kjører Brugata Raschebakken Kirkebakken med holdeplass i Raschebakken (Storgata) ved DT. M1 kjører Frednesbakken Kulltangvegen Raschebakken, med holdeplass i Raschebakken ved DT og ved Crøgerlia. Fig 2: Busslinjer - dagens situasjon
4 Fig 3: Busslinjer, alt A og B
5 4. Biltrafikk Mål: Veg- og gatenettet skal ha en klar funksjons- og rolledeling med minst mulig sammenblanding av gjennomfartstrafikk og sentrumsrettet trafikk. Konsept Et differensiert vei- og gatenett God framkommelighet på hovedvegene Lav fartsgrense i sentrumsgatene, utforming som underbygger fartsgrensen God vegvisning To problemstillinger peker seg ut; håndteringen av hovedvegen fv 356 gjennom sentrum og rolle-delingen mellom Sverres gate og Storgata. Fig 4: Biltrafikk (kjt per virkedøgn)
6 Storgata 96, sør for Ferjegata (enveiskjørt mot nord) / uke 23-24 Døgntall beregnet (antall kjt) Virkedøgn 5.285 Helgedøgn 3.630 Ukedøgn 4.812 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Timetrafikk, onsd 4.6.2014 Storgata v Rådhuset / uke 23-24 Døgntall beregnet (antall kjt) Virkedøgn 2.708 Helgedøgn 1.869 Ukedøgn 2.468 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Timetrafikk, onsd 4.6.2014 Fig 5: Døgn- og timetrafikk i Storgata
7 Fv 356 Brugata mv Mål: Fv 356 gjennom sentrum avlastes ved overføring av trafikk til andre deler av hovedvegnettet. Resterende trafikk avvikles i lav fart, uten kø. Fv 356 «bygges ned». Konsept Rv 36 utvidelser av rundkjøringene på begge sider av Frednesbrua, dessuten rundkjøringen ved Linaaes gate økt kapasitet. Tilfartskontroll i Linaaes gate Brugata Raschebk. Kontrollpunkt ved Moldhaugvn (retning Ø) og Skippergata (retning V) trafikkstyring vha detektorer og lyssignaler. Buss i eget felt eller egen trasé fram til eller utenom kontrollpunktene Lav fart (30 km/t) og flyt i trafikken i den indre sonen over torget. Oppstramming av veg/kryss på vestsida - PP-krysset som liten rundkjøring. Brugata over Franklintorget utformes som en miljøgate Signalanlegget v DT fjernes til fordel for et uregulert gangfelt med refuge, steinsetting mv. Forbindelsen mellom F-torget og Storgata brytes for biltrafikken. Storgata og Sverres gate Mål: Funksjonsdelingen skal være tydelig og bruken deretter. Konsept Storgata (øvre del) Storgata utformes med tanke på myke trafikanter, shared space-prinsippet legges til grunn Skiltes som hovedsykkelrute Toveiskjøring av trafikken Gjennomfartstrafikken skal bort Parkeringstilbudet optimaliseres i Storgata og sidegatene Konsept Storgata (nedre del) Storgata utformes med tanke på myke trafikanter og busser, shared space-prinsippet kan legges til grunn Skilting som hovedsykkelrute Toveiskjøring av trafikken Gjennomfartstrafikken skal bort Kantparkering fjernes Konsept Sverres gate Sverres gate utformes med tanke på sikker avvikling av biltrafikk og busser (fjerning av Lilleelvkrysset gir en lettere trafikksituasjon). Trafikken skal avvikles i lav fart, uten kø Fotgjengerne skal ha trygge kryssinger signalkryss beholdes Aktiv prioritering av busser i krysset med Sev Jeremiassens gate Bussholdeplasser som kantstopp - gir enkel bussbetjening Kantparkering beholdes Ingen sykkelanlegg.
8 Fig 6: Konsept gatenett
9 Fig 7: Linaaes gate og PP-krysset alternativer med rundkjøring
10 5. Sykkeltrafikk Mål: Sykkelrutene lokaliseres mest mulig til «ønskelinjene», slik de framkommer av tellingene. Antall systemoverganger legges på et minimum. Konsept sykkel Konflikter med biltrafikk og gående forbygges i første rekke gjennom nettstrukturen, dernest gjennom detaljutforming og trafikkregulering. Løsningsprinsipper i sentrumssonen: (a) sykling i blandet trafikk (ev shared space), (b) sykkelfelt og (c) gang- og sykkelvei (ev gs-vei med fortau) Trygge og lesbare systemoverganger og kryssinger etterstrebes Hovedruta nord-sør legges til Storgata og videre sørover mot Kulltangvegen Mønsteret med gjennomfartstrafikk i Storgata brytes og Storgata toveiskjøres Tverruter tilsluttes: Linaaes gate fra vestsida, Øyekastvn-Raschebakken og Aalls gate Det etableres vegvisning, med nær- og fjernmål Elvepromenaden skiltes ikke som sykkelrute - syklistene må underordne seg fotgjengerne
11 Fig 8: Antall syklister og fotgjengere per time Fig 9: Sykkelruter
12 6. Fotgjengerakser, promenader mv Mål: Fotgjengere skal ha god tilgjengelighet til alle viktige målpunkt i sentrum, og de skal føle seg trygge. Viktige gangforbindelser skal være universelt utformet. Konsept fotgjengerakser Storgata er hovedaksen nord-sør, med elvepromenaden som et supplement Viktige tverrforbindelser tilrettelegges med gode kryssinger Det etableres vegvisning Prinsippet sambruksområde (shared space) anlegges der trafikkvolumet tilsier det Universell utforming legges til grunn Fig 10: Viktige gangforbindelser
13 7. Infrastruktur samlet Fig 11: Infrastruktur samlet bilde
14 8. Franklintorget Fv 356 Brugata krysser plassen med et betydelig trafikkvolum og at det skal innpasses holdeplasser for metrobussene. Plassen er dessuten et sentralt møtepunkt i sykkelvegnettet. Alt dette gir føringer for utformingen. Støysituasjonen og lysforholdene gjør plassens nordside mest attraktiv for opphold. Mål: Franklintorget opprustes til et attraktivt byrom, egnet for utendørs opphold Konsept Dagens parkering og holdeplasser på Franklintorget fjernes Brugata beholder sin trasé, men utformes som en «miljøgate» (30 km/t) Busstraseen legges i Storgateaksen med felles holdeplassområde i kanten av Franklintorget (alternativ A) Forbindelsen Brugata-Storgata brytes for biltrafikken. Innenfor disse rammene utvikles Torgplassen som et attraktivt byrom Universell utforming legges til grunn.
15 Fig 12: Franklintorget
16 9. Parkering og varelevering Mål: Det skal være tilgjengelighet for varelevering og besøksparkering i alle deler av sentrum. Konsept parkering Plasser for varelevering sikres ved skilting. Om nødvendig må parkeringen vike. DTs parkeringsanlegg åpnes for alle besøkende som en bygarasje med samme vilkår som ved de offentlige plassene. Frafall av plasser på grunn av utbygging i midtre og nordre del av sentrum erstattes - mulighet for en bygarasje denne delen av sentrum utredes. Fig 13: Parkeringstilbudet Sandvika 01.09.2014