Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder

Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder Hvilke erfaringer har rektorer, og hvilke muligheter ligger i samarbeid mellom skole og PPT? Av Mari Homme Rektorer mener at samarbeidet med PPT har bidratt til å fremme elevenes læringsutbytte innenfor et ordinært opplæringstilbud. De mener også at samarbeidet har styrket relasjonen mellom skole og PPT for videre samarbeid om skoleutvikling. Rektorer som har samarbeidet gjennom deltakelse i læringsprosesser opplever å ha ledet utviklingsarbeidet. Med grunnlag i en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse, kan samarbeidet mellom skole og PPT kjennetegnes av læringsprosesser som gir synergi mellom oppgaver på individ og systemnivå. Denne muligheten er spesiell for samarbeidet mellom skole og PPT, som kan brukes i kvalitetsvurdering som organisasjonslæring innefor skoleeiers egen organisering. Innledning Tema i artikkelen er samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT. Den bygger på min masteroppgave innenfor studie utdanningsledelse (Homme, 2014). Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med rektorer drøftes muligheter for skoleutvikling som ligger i et samarbeid mellom skole og PPT. Bakgrunn for valgte tema er Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap, hvor samordning og samarbeid bedre gjennomføring er en av tre strategier for å fremme elevers læringsutbytte i større grad innenfor et ordinært opplæringstilbud. I meldingen påpekes at dette er kan gjøres innenfor nåværende organisering. Dette til tross for at ønsket utvikling av samarbeidet mellom skole og PPT i stor grad har uteblitt (Fylling & Handegård, 2009; Kunnskapsdepartementet, 2009). Utdanningsdepartementet initierer tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og skole slik at skolen skal nyttegjøre seg og utvikle den kunnskapen forskningsmiljøene besitter. Videre satses det på et nasjonalt veilederkorps, uten at PPT involveres i arbeidet. Verken nå eller tidligere er det gitt klare føringer for samarbeidet mellom skole og PPT ut over et uttalt ønske, 1

og forventninger til et tettere systemrettet samarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2011; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). Det er lite forskning som er relatert til samarbeid mellom skole og PPT i et ledelsesperspektiv. Det er forsket på kvalitetsvurdering i skolen, som utviklingsarbeid som organisasjonslæring, mellom skole og skoleeier. I arbeidet er det tatt med erfaringer skolen har knyttet til bruk av eksterne veiledere, men ikke samarbeidet med PPT (Roald, 2010). Dette til tross for at PPT er en lokal instans som har et lovpålagt oppdrag å bistå skolen i utviklingsarbeid gjennom organisasjon og kompetanseutvikling (Stette, 2013). Skolen skal ledes og utvikles som en lærende organisasjon (Kunnskapsdepartementet, 2010; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004). Dette stiller også krav til de som skal være veiledere i skolens utviklingsarbeid. Hensikt med studien har vært å få større innsikt i rektorers erfaringer fra skoleutvikling hvor PPT samarbeider med skolen som eksterne veiledere. Videre var hensikten å utdype forståelse for muligheter som ligger i et samarbeid mellom skole og PPT. Hovedproblemstillingen i studien var: Hvilke muligheter ligger i et samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT? For å drøfte hovedproblemstillingen fra et skoleledelsesperspektiv ble det stilt to forskningsspørsmål knyttet til rektorers erfaringer fra samarbeid med PPT: 1) Hva mener rektorene PPT har bidratt til i rollen som veileder? 2) Hvordan mener rektorene ledelse er utøvet i et prosjekt med PPT som veileder? Metode og resultater Studien ble gjennomført med en fenomenologisk tilnærming innen for kvalitativ metode. Datainnsamlingen bestod av halvstrukturerte kvalitative intervju med fire rektorer (Creswell, 2007; Kvale & Brinkmann, 2009). Utvalget av rektorer var kriteriebasert. Kriteriene for utvalget var rektorer som samarbeidet med PPT om implementering av LP-modellen (Jahnsen & Nordahl, 2011). Videre at skolenes arbeid med utvikling og endring kunne kjennetegnes som Nye handlingsrom skolen (Sunnevåg & Andersen, 2012). Valg av kriterier skulle ivareta mulighet for å finne flere skoler som hadde samarbeidet med PPT om tilsvarende 2

utviklingsprosjekt. Videre at samarbeidet i stor grad var relatert til utviklingsarbeidet og ikke motstand. Analysen av intervjuene er gjennomført med ulike tilnærminger til de tre problemstillingene. Dette beskrives videre i tilknytning til funn innefor hver av dem. Hva mener rektorene PPT har bidratt til i rollen som veileder? I analysen ble det først satt fokus på utsagn der rektorene uttrykket at PPT hadde vært til hjelp og støtte for dem i arbeidet med LP-modellen. Dette kalles en meningsfortetting, der en reduserer datamengden ut fra et bestemt perspektiv (Kvale & Brinkmann, 2009). Deretter ble de gjennomført en begrepsstyrt koding etter begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003). Etter å ha sortert dataene innenfor disse tre områdene, ble det gjennomført en datastyrt koding for å finne områder eller kategorier som var felles for alle rektorene. Utgangspunktet for meningsfortolkning og utvidelse av funnene var teori om skoleledelse og organisasjon og ledelse. PAIE-modellen (Strand, 2007), sammen med Ledelse i skolen -krav og forventninger til en rektor (Utdanningsdirektoratet, 2013), konkretiserer ledelsesperspektiver, funksjoner og oppgaver en rektor må ivareta. Videre er det lagt til grunn en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse der administrasjon, personalledelse og pedagogisk ledelse ses i sammenheng som pedagogisk ledelse. Rektorene er direkte ansvarlig for elevenes læringsutbytte gjennom å utvikle lærernes praksis (Lillejord, 2011; Roald, 2012). Integrator: Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning til lærere En rektor er ansvarlig for at skolen fungerer godt som organisasjon. Dette innebærer å bygge fellesskap, arbeidsmiljø, samarbeid og organisasjonskultur, slik at lærerne og andre tilsatte kan hjelpe hverandre og være stolte og motiverte. De skal oppleve at de får støtte, hjelp og veiledning av lederen. Administrator: Styring og administrasjon En rektor er ansvarlig for at skolens samfunnsoppdrag blir utført. Dette innebærer at rektor handler på vegne av sentrale og lokale myndigheter. Det forutsetter at rektor kjenner og følger lov og forskrift, medregnet læreplanverket. Rektor skal også sørge for god intern administrasjon, styring og kontroll. Entreprenør: Utvikling og endring En rektor har det overordnede ansvaret for utvikling og endring i skolen og hos lærerne. Både samfunnet, elevgrunnlaget, foreldrene, teknologien og politikken endrer seg, og fagene utviklinger seg. Ledelse og styring av utviklings- og endringsprosesser blir en av de viktigste, men vanskeligste oppgavene. Produsent: Elevenes læringsresultater og læringsmiljø En rektor er ansvarlig for elevenes læringsresultater og læringsmiljø, og rektors evne til å lede læringsprosesser og veilede lærere i denne prosessen er avgjørende. En skole er en kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet. Rektor må derfor ha tilstrekkelig god fagkompetanse og legitimitet til å kunne gjøre gode faglige vurderinger og spille på faglig kompetanse internt og eksternt. Figur: PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8) 3

Funnene innfor hvert av de tre kvalitetsområdene presenteres i tabellen under: Kvalitetsområde Rektorene mener PPT har bidratt til Strukturkvalitet Tilrettelegging av arbeidet i lærergruppene Gjennomføring av arbeidet i lærergruppene Prosesskvalitet Framdrift i læringsprosessene Støtte til gruppelederne Kompetansedeling Resultatkvalitet Skole og PPT er bedre kjent Ny praksis i tilrettelegging av elevenes læringstilbud Strukturkvalitet. Rektorene forteller de har fått hjelp i praksis til ledelsesfunksjoner innenfor administrative funksjoner som organisering av tidsplan, følge rutiner og prosedyrer og styre og kontrollere arbeidet. Direkte hjelp til disse funksjonene betyr hjelp til forutsetninger for å utvikle samarbeid og fellesskap. Gjennom struktur for samarbeid og felleskap er det også en sammenheng til ledelsesfunksjoner handler om ledelse av utviklings og endringsprosesser. Oppsummert er det grunnlag for å si at gjennom samarbeidet med PPT har rektorene fått hjelp i praksis til å utføre ledelsesfunksjoner for å fremme strukturkvalitet innen for perspektivene, Administrator, Integrator og Entreprenør, i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8). Prosesskvalitet. Rektorene uttrykker at PPT innenfor området prosesskvalitet har bidratt til å utøve funksjoner innenfor flere av perspektivene i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8). Innenfor perspektiv Integrator, som handler om funksjoner for samarbeid og organisasjonsbygging, har PPT vært med å fremme motivasjon. Videre har lærere opplevd å få støtte. Innenfor perspektivet Produsent, som handler om elevenes læringsresultater og læringsmiljø, har PPT bidratt gjennom deltakelse i læringsprosesser med ekstern faglig kompetanse. Overordnet handler dette om ledelse i perspektivet Entreprenør, ledelse for utvikling og endring. PPT har i samarbeid med skolen vært med i læringsprosesser i utviklingsarbeidet. Det er grunnlag for å si at dette gjelder på alle nivå fra enkeltlæreres læring til kommuneovergripende kunnskapsutvikling. 4

Resultatkvalitet. Samarbeidet mellom skole og PPT har bidratt til en endring i praksis som i stor grad oppfyller det som er ønsket resultat i skoleutvikling, at flere elever kan få sitt utbytte innenfor et ordinært opplæringstilbud. Innenfor ledelsesperspektivene i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8), handler dette om ledelsesfunksjoner i perspektiv P, elevenes læringsresultater og læringsmiljø. PPT kan utfylle veilederrollen i skoleutvikling på en god måte. Sett i ledelsesperspektivet Administrator, handler dette om å utføre skolens samfunnsoppdrag, og handle på vegne av sentrale myndigheter. Veiledning som samarbeid er en av de mulighetene som ligger innenfor nåværende organisering (Gjems, 2012). Hvordan mener rektorene ledelse er utøvet i et prosjekt med PPT som veileder? Intervjuene ble lest med fokus på å finne mønstre i hva rektorene svarte om egen ledelse i prosjektet. Videre valgte jeg tre perspektiver for nærlesing, også kaldt teoretisk lesing (Kvale & Brinkmann, 2009). Perspektivene var samarbeid(moen, 2012), lederroller og ledelsesperspektiver (Strand, 2007). Funnene viser at rektorene har ulike meninger om hvordan de har ledet prosjektet. To av rektorene mener klart at de er ledere for prosjektet, og at det er de som leder implementeringen av LP-modellen. Videre mener også disse rektorene at de gjennom LPmodellen utøver ledelse for utviklingsarbeid. Til forskjell fra rektorene som ikke mente å lede prosjektet, eller å utøve ledelse gjennom LP-modellen, viste de en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse. De utøvet i samarbeidet med lærere og veiledere alle ledelsesfunksjonene i figur PAIE-modellen og Krav og forventninger til en rektor (Strand, 2007; Utdanningsdirektoratet, 2013, s.8). Som deltakere i samarbeidet med lærere og veiledere utøvet de ledelse gjennom LP-modellen. De har utviklet en læringskultur hvor rektor leder utviklingsarbeidet gjennom å påvirke læringsprosesser. Rektorene som har fått dette til initierte i begynnelsen av arbeidet rolleavklaringer internt på skolen og i forhold til eksterne veiledere. Forskjeller i hvordan ledelse er utøvet i prosjektet kan forklares med disse rektornes forståelse av egen rolle som samsvarer med helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse. Videre har disse rektorene tatt ansvar for avklaring av roller og oppgaver og vært aktive ledere 5

uavhengig av hvem som var eksterne veiledere, og at det forelå en utarbeidet struktur for arbeidet i forkant. De to andre rektorenes ledelse viste en mer fragmentert forståelse av pedagogisk ledelse og lederrollen. Ledelsen de har utøvet var relatert til administrative funskjoner og kontroll. Selv hadde de i liten grad samarbeidet med eksterne veiledere og påvirket læringsprosessene gjennom egen deltakelse. De hadde ikke jobbet med avklaring av roller og oppgaver i forkant av prosjektet. Hvilke muligheter ligger i et samarbeid om skoleutvikling mellom skole og PPT? For å utvide forståelsen av hvilke muligheter for skoleutvikling som ligger i samarbeidet mellom skole og PPT, er det tatt utgangspunkt i fem aspekter ved endringsarbeid som ledere bør ha fokus på. De fem aspektene er: 1) Moralsk intensjon, 2) Forståelse for endringsprosesser, 3) Relasjoner styrkes, 4) Kunnskapsbygging og kunnskapsdeling og 5) Sammenheng i skolens utviklingsarbeid (Fullan, 2001; Jahnsen & Nordahl, 2011). Gjennom drøftingen framkommer at ledelse som fremmer interaksjon og samarbeid mellom skole og PPT i tråd med disse aspektene kan bidra til skoleutvikling i ønsket retning. Videre vil et slikt samarbeid oppfylle de forventningene som ligger til samarbeid mellom skole og PPT. Det er grunnlag for å si at et slikt samarbeid kan påvirke endring og retning i større grad, enn uten et slikt samarbeid. Dette fordi PPT har kompetanse å bidra med inn i samarbeidet. Videre har PPT gjennom sine andre oppgaver sett i en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse, mulighet til å påvirke til sammenheng i skolens utviklingsarbeid. Avsluttende kommentar Flere faktorer er av betydning for ønsket utvikling gjennom samarbeidet mellom skole og PPT. For det første ser jeg behov for tydeligere nasjonale føringer for samarbeidet mellom skole og PPT. Videre må samarbeidet mellom skole og PPT ha en klar ledelsesforankring hos 6

skoleeier, med felles visjon og mål. Rektorene må være tydelige ledere i skolens utviklingsarbeid. Skole og PPT må dele kompetanse om ledelse, utvikling og samarbeid som læringsprosesser. Kompetansen som deles bør bygge på en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse (Lillejord, 2011; Roald, 2012). I samarbeidet må oppgaver, roller og ansvar være tydelig avklart. Ut fra forskningen om kvalitetsarbeid som organisasjonslæring, mener jeg videre det ville være interessant å rette forskning mot bruk av sakkyndig vurderinger fra PPT, som kvalitative vurderinger inn i grunnlaget for arbeidet med kvalitetsutvikling. Videre ville det være interessant å rette et forskerblikk på samarbeid om kvalitetsutvikling i kommunen, med PPT som en deltakende part i dialogene for å fremme læring på og mellom nivåene i kommunen. Litteratur Creswell, J. W. (2007). Quality inquiry & Reaserch design: Choosing Among Five Approaches (2. ed.). Thousans Oaks, California: Saga Publications, Inc. Fullan, M. (2001). Leading in a culture of change. San Francisco: Jossey-Bass. Fylling, I., & Handegård, T. L. (2009). Kompetanse i krysspress?: kartlegging og evaluering av PPtjenesten NF-rapport (Vol. nr. 5/2009). Bodø: Nordlandsforskning. Gjems, L. (2012). Kontekstuell veiledning: Snakke sammen, tenke sammen - lære sammen. In A. K. Ulvestad & F. U. Kärki (Eds.), Flerstemt veiledning (pp. 125-139). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Homme, M. (2014). Ledelse av skoleutvikling med PPT som veileder: Hvilke erfaringer har rektorer og hvilke muligheter ligger i samarbeidet mellom skole og PPT? Masteroppgave.Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Jahnsen, H., & Nordahl, T. (2011). Innovasjonsheftet: Hvordan drive utviklingsarbeid med LPmodellen. Porsgrunn: Lillegården Kompetansesenter. Kunnskapsdepartementet. (2009). Rett til læring. (NOU 2009:18). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Kunnskapsdepartementet. (2010). Tid til læring: - oppfølging av Tidsbruksutvalgets rapport. (Meld.St. nr.19, 2009-2010). Oslo: Kunnskapsdepartementet. 7

Kunnskapsdepartementet. (2011). Læring og fellesskap: tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. (Meld.St. nr.18, 2010-2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. ed.). Oslo: Gyldendal akademisk. Lillejord, S. (2011). Kunsten å være rektor. In J. Møller & E. Ottesen (Eds.), Rektor som leder og sjef: Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen (pp. 284-301). Oslo: Universitetsforlaget. Moen, T. (2012). Faglig samarbeid: Teoretisk forankring, forskning og implikasjoner. In T. Moen & A. Tveit (Eds.), Samhandling mellom PP-rådgivere og lærere (pp. 17-32). Trondheim: Akademika forlag. Roald, K. (2010). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar. Doktorgradavhandling, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen, Bergen. Retrieved from https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/3849/dr.thesis_knut%20roald.pdf?sequence=1 Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring - Når skole og skoleeigar utviklar kunnskap. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Stette, Ø. (2013). Opplæringslova og forskrifter: Med forarbeider og kommentrarer 2013. Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon. Strand, T. (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. Sunnevåg, A.-K., & Andersen, P. G. (2012). Utviklingsarbeid og endringsprosesser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2003). I første rekke: Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. (NOU 2003:16). Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Kultur for læring. (St. meld. nr. 30, 2003-2004). Oslo Utdannings- og forskningsdepartementet Utdanningsdirektoratet. (2013). Ledelse i skolen - krav og forventninger til en rektor Retrieved 1.desember, 2013, from http://www.udir.no/upload/skoleutvikling/rektorutdanning/udir_ledelse%20i%20skolen% 20BOKMAL_web.pdf 8