Studieplan. Lederutdanningen SEVU-PPT NTNU/SFL (30 stp)

Transkript

1 Studieplan Lederutdanningen SEVU-PPT NTNU/SFL (30 stp) 1. PLATTFORM FOR STUDIET Utdanningen bygger på anerkjente teorier om styring av utdanning, ledelse, læring og organisasjonsutvikling knyttet til ledelse av PP-tjenesten. Den er forsknings- og erfaringsbasert, en kombinasjon som gir et godt grunnlag for egenutvikling som leder. Studiet inneholder fire overordnede temaer; styring og administrasjon, organisasjon og ledelse, faglig ledelse og nettverksledelse. Styringsdimensjonen dreier seg om det vi kan beskrive som politisk ledelse; om ulike styringsnivåer og midler, PP tjenesten og utdanningens rolle i samfunnet og betydningen av ulike ansvars- og styringsformer. Organisasjon og ledelse introduserer en helhetlig modell som gjennomgår de kritiske elementene og prosessene i en organisasjon. Det tredje området vektlegger begreper og perspektiver i ledelse av faglig, pedagogisk arbeid i PP-tjenesten, skolen og barnehagen. Studiets siste hovedelement er nettverks- eller partnerskapsledelse. 1

2 2. MÅL Studentene skal ha følgende læringsutbytte KUNNSKAP: ha kunnskap om hvordan man analyserer faglige problemstillinger innenfor ledelse. ha grundig kunnskap og innsikt i grunnleggende prosesser innenfor i PPtjenestens arbeidsfelt. ha kunnskap innenfor ledelsesteorier som er relevante for å skape utvikling som leder i PP-tjenesten ha kunnskap som bidrar til at de kan ta ansvar for grunnleggende endringer av selve virksomheten utvikle kunnskap om tverretatlig samarbeid og kunnskap om hvordan man leder dette samarbeidet gjennom økt kunnskap innenfor systemrettet arbeid, rådgivning og veiledning øke sin formelle innflytelse utvikle sin kunnskap og medarbeidernes kunnskap innen fagfeltets kontroversielle spørsmål FERDIGHETER: kunne analysere teori og metoder innenfor ledelse av fagfeltet og arbeide selvstendig med praksisnær problemløsning. kunne anvende forskning og kunnskap på nye områder innenfor ledelse av PPtjeneste kunne omsette teori til praksis slik at det er grunnlag for å skape faktisk endring i sin ledelse av PP-tjenesten. utvikle ferdigheter i tverretatlig samarbeid og hvordan man leder dette samarbeidet utvikle ferdigheter som gjør at de blir tydeligere og tryggere i egen rolle som leder. øke egne og ansattes ferdigheter i forhold til å behandle fagfeltets kontroversielle spørsmål 2

3 HOLDNINGER: ha utviklet holdninger som gir rom og mot til å reflektere, analysere og håndtere utfordringer innen ledelse, drift og utvikling av PP-tjenesten. kunne se seg selv som leder i lys av både teori og praksis som en leder som kommuniserer med en medarbeider på en måte som hjelper medarbeideren til å utvikle ønsket atferd i ulike krevende situasjoner forstå PP rådgiveren som en selvstendig aktør i systemene barnehage og skole forstå at lederens rolle er å styrke rådgiveren i dette arbeidet skape entusiasme hos PP-rådgiveren til å lykkes sammen med andre i nettverk. skape mot hos medarbeideren til å si ifra om uønsket/upassende/uetisk- adferd i egen organisasjon eller hos samarbeidspartnere 3. Innhold Studiet har fire hovedemner som kort kan skisseres slik innholdsmessig: EMNE 1: STYRING OG ADMINISTRASJON Forvaltning, PP- tjeneste, skole og barnehagen sitt forholdet til offentligheten Internasjonale styringstrender Internforvaltning og ansvarsformer Styringsnivåer og bruk av styringsmidler Lov og rett knyttet PP-tjeneste, skole og barnehage EMNE 2: ORGANISASJON OG LEDELSE PP tjenesten, skolen og barnehagen som organisasjoner Utvikling, endring og læring i organisasjoner, og ledelsesutfordringer knyttet til dette Profesjons- og tverretatlig samarbeid Politiske, strukturelle, kulturelle og ledelsesmessige trekk ved organisasjoner Kommunikasjon og beslutninger i organisasjoner 3

4 EMNE 3: FAGLIG LEDELSE Begreper og perspektiver i ledelse av pedagogisk/psykologisk arbeid Kunnskapsorganisasjonens lederutfordringer Institusjonelle krefter i pedagogiske virksomheter Evaluering og kvalitetsutvikling EMNE 4: NETTVERKSLEDELSE Karakteristika ved nettverk Ledelse av nettverk Ledelse i nettverk Særlige utfordringer ved ledelse i og av nettverk 4. Samlinger Samling 1: Samfunnsoppdraget PP-leder som strategisk og politisk leder Politisk ledelse Strategisk ledelse Rolleforståelse Lov- og instruksverk De ulike styringsformene Samling 2: Ledelse av kunnskapsorganisasjoner Lærende organisasjoner Profesjonelle medarbeidere Læring og emosjoner Systemteori Det gode læringsmiljø Samling 3: 4

5 Team- og personalledelse Teamledelse Kollegaveiledning Motivasjon Leder som konflikthåndterer Selvledelse Samling 4 PP-leder som kulturbygger Kultur; drivkraft, styringsform og egenterapi Verdibasert ledelse Holdninger er alt Samling 5: Organisasjons- og kunnskapsutvikling Strategisk kompetanseutvikling Innovasjonsteori OU-arbeid Ledelse av utviklingsprosesser Samling 6: Samlende og nyskapende PP-ledelse Samhandling Nettverk faser i nettverksutvikling Kompetanseteori kompleksitetsteori 5. Arbeidskrav BRUK AV TRENING OG KONKRETE TRENINGSMÅL I STUDIET Teoretisk kunnskap og faglige diskusjoner vil gi studentene en solid faglig base. Dette gir imidlertid begrenset effekt med tanke på den enkeltes personlige vekst i lederrollen og, ikke minst, på konkret endring av lederadferd. Bedre ledelse forutsetter bedre trente ledere. For å oppnå varige resultater legger vi derfor vekt på en utviklingsprosess hvor studentene på samlingene får prøve ut og trene på håndtering 5

6 av vanskelige ledersituasjoner, slik at de i faktiske situasjoner kan håndtere disse på en bedre og mer profesjonell måte. I tillegg skal studentene sette seg treningsmål for konkrete og avgrensede ferdigheter individuelt, som de skal trene på i sin lederhverdag mellom samlingene. Vår erfaring er at dette gir økt trygghet og motivasjon hos lederne i tillegg til at handlingskompetansen øker. For at studiet skal være relevant for deltakerne, og føre til faktisk endring i lederadferd, legges treningen og de faglige diskusjonene nært opp til ledernes egen hverdag ved bruk av konkrete case fra lederhverdagen i PP-tjenesten. Den enkelte student setter seg sine treningsmål på grunnlag av: - Individuelle utviklingsmål formulerer ved studiestart - utviklingsbehov som avdekkes gjennom treningen på og refleksjon rundt casene som tas opp på samlingene - utviklingsbehov som avdekkes i de faglige diskusjonene Studentene vil sette seg slike konkrete treningsmål for å jobbe med mellom alle samlingene. Disse sees i forhold til studieperiodens hovedfokus Etter 1. samling: Individuelt treningsmål. Studentene skal skrive et notat hvor de formulerer sitt treningsmål skriftlig. Eksempel på spørsmål som stilles i denne forbindelse vil være: Hva skal jeg oppnå med ledelsessamtalene med mine medarbeidere i denne perioden? Hvilke konkrete kommunikasjonsferdigheter skal jeg trene på? (maks tre) Hva vil jeg fokusere på at medarbeiderne skal utvikle i denne perioden Etter 2. samling: Oppstart av arbeid med paper. Studentene skal skriftlig formulere begrunnet problemstilling og evt. teser, disposisjon og litteraturliste. Tema? Etter 3. samling: Treningsmål for teamledelse. Studentene skal, som for det individuelle treningsmålet, skrive en konkret beskrivelse av et reelt teamcase og gjøre en skriftlig vurdering etter treningsperioden. 6

7 Etter 4. samling: Skygging. Studentene skal gjennomføre en gjensidig skygging i lederhverdagen, av en annen student på samme basisgruppe. De skal i etterkant av dette arbeidet også drøfte erfaringene i lys av ulike teoretiske perspektiv. Etter 5. samling: Ferdigstilling av paper. 6.Eksamen Eksamen er individuell og består i å utarbeide en presentasjon av et selvvalgt tema knyttet til gjennomgått teori, egen praksis og erfaring. Man presenterer tematikken for medstudenter og forelesere i gruppe. 7. Litteratur Argyris (1990). Bryt forvarsrutinene. Hvordan lette organisasjonslæring. Oslo. s.25-36* Universitetsforlaget Argyris og Schön (1996). Organizational Learning II s * Aas, M. (2013) Ledelse av skoleutvikling. Oslo. Universitetsforlaget. 144s Bolman, L. og Terrence E. Deal (2013). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse: strukturer, sosiale relasjoner, politikk og symboler. 4. utg. Oslo: Gyldendal akademiske ISBN ,384s Busch, T. (2012). Verdibasert ledelse I offentlige profesjoner. Bergen. Kunnskapsforlaget 167s Busch, T., Johnsen, E., Valstad, S.J. & Vanebo, J.O. (2007). Endringsledelse i et strategisk perspektiv. Oslo. Universitetsforlaget. 273s Ertesvåg, S (2012) Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal akademiske 209s Fylling, I. & Handegård, T.L. (2009). Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten. Bodø: NF-rapport nr. 5/ s Gotvassli, K.Å.(2011). Den gode prestasjonen-rasjonalitet eller intuisjon, teft og følelser? I: Irgens, E. og Wennes, G. (red) Kunnskapsarbeid om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner Bergen: fagbokforlaget s.42-61* Hustad, B-C., Strøm, T. & Strømsvik, C. L. (2013). Kompetanse i PP-tjenesten til de nye forventningene. Bodø: NF-rapport nr.2/ s Moe,T. & Valstad,S.J. (2014). Lederutfordringer, lederansvar og en modell for barnevernsledelse. I Ø.Kvello & T.Moe (Eds.) Barnevernsledelse. Oslo. Gyldendal Akademiske s 22-40* Myren, A.V. & Valstad, S.J. (2014). Ledelse av og i nettverk. I Ø.Kvello & T.Moe (Eds.) Barnevernsledelse. Oslo. Gyldendal Akademiske s * Nordal, T.(2010). Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handling i skolen.oslo.universitetsforlaget 203 s 7

8 Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeier utvikler kunnskap. Olso, Fagbokforlaget. 227 s Schultz, M. (2012 ). Relationships Between Culture and Institutions: New Interdependencies in a Global World? Journal of Management Inquiry 21(1) s * Schön (2001).Den reflekterte praktikker. Hvordan profesjonelle tenker, når de arbeider s * Staunæs, D., Juelskjær, M. & Knudsen, H. (2009). Psy-ledelse. Nye former for (Skole) ledelse set igennom tre optikker. Psyke og Logos, 30, s * Wadel, C.C (2005). Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskulturer. I Fuglestad, O.L. og Lillejord, S. (Red) Pedagogisk ledelse et relasjonelt perspektiv (2. utgave). Bergen: Fagbokforlaget S LOVVERK Læreplanverket for kunnskapsløftet, videregående og voksne (På U-dir sine hjemmesider under Tidlig innsats). Opplæringsloven. (2012). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringsloven). Forskrift til Opplæringsloven Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Barnehageloven, LOV (2005). Barnelova. (2013). Lov om barn og foreldre. Veilederne 8