Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide

Hvordan går det egentlig i Aust-Agder? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene ble anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Aust-Agder kan også være med!

Først litt om befolkningsutviklingen i Aust-Agder

Befolkningsvekst i Aust-Agder Svak vekst fram til 2006 114 112 110 108 Aust-Agder Årlig vekst Norge Aust-Agder Norge 1,4 1,2 1,0 0,8 Befolkningsvekst på linje med veksten på landsbasis fra 2007. 106 104 102 0,6 0,4 0,2 100 0,0 98-0,2 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling i Aust-Agder og Norge i perioden 2000-2012.

2000 0,4 Fødselsoverskudd 0,3 Netto flytting innenlands 1500 1000 500 0 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 818 904 729 891 959 318 209 476 392 327 103 235 134 98 131 382 451 281 194 111 68 32 180 83 195 214 235 304 332 244-23 -43-11 -187-152 -327 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Netto innvandring 0,3 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0-0,2-0,1-0,2-0,2-0,2-0,3-0,3-0,2-0,1-0,2-0,1-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,1-0,1-0,1-0,2 0,0 0,0-0,1-0,3-500 -0,5 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutviklingen i Aust-Agder, dekomponert. Relativt til Norge i Aust-Agder, dekomponert. Høy vekst i de siste fem årene Pga høy innvandring Innflytting fra andre fylker Høyere fødselsoverskudd Både fødselsbalanse og innvandring er lav til Aust-Agder Det er den innenlandske flyttingen som får opp veksten til nasjonalt nivå

Befolkningsvekst i Aust-Agder, relativ flytting Fylke 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Akershus 0,3 0,4 0,4 0,3 0,3 0,5 0,5 0,5 0,3 0,4 0,3 0,5 Oslo -0,5 0,2 0,1 0,0 0,4 0,4 0,6 0,4 0,8 0,2 0,2 0,4 Buskerud 0,5 0,1 0,2 0,0 0,0 0,1 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 0,4 Østfold 0,8 0,4 0,5 0,3 0,4 0,3 0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 Aust-Agder 0,1-0,1-0,2-0,1-0,2 0,0-0,1 0,2 0,0 0,0 0,2 0,1 Vestfold 0,7 0,4 0,4 0,3 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,0 0,0 0,1 Rogaland -0,4-0,1 0,0 0,1 0,2 0,1 0,5 0,5 0,2 0,2 0,2-0,1 Sør-Trøndelag 0,2 0,0 0,0 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2-0,1 0,0-0,2-0,1 Møre og Romsdal -0,3-0,4-0,3-0,4-0,6-0,5-0,5-0,5-0,3-0,1 0,0-0,1 Hordaland 0,0 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0-0,1 0,0 0,1 0,2 0,1-0,1 Nord-Trøndelag -0,3-0,2-0,3-0,1-0,1-0,4-0,4-0,4-0,5-0,4-0,6-0,2 Hedmark 0,4 0,0 0,1 0,0-0,1-0,1-0,2-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2 Oppland 0,2-0,2-0,1-0,1-0,4-0,3-0,5-0,4-0,5-0,2-0,3-0,3 Vest-Agder 0,1 0,1 0,2 0,0 0,1-0,1-0,2 0,1 0,0 0,0-0,1-0,3 Telemark 0,2 0,0-0,2-0,1-0,2-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4-0,5 Troms -0,3-0,6-0,3-0,3-0,6-0,2-0,6-0,9-0,7-0,6-0,6-0,6 Nordland -0,7-0,6-0,7-0,3-0,5-0,7-0,9-1,1-0,8-0,6-0,5-0,6 Finnmark -0,8-1,0-1,1-1,0-0,8-1,0-1,2-1,4-1,1-0,7-0,3-0,6 Sogn og Fjordane -0,5-0,7-0,6-0,5-0,7-1,0-1,2-0,9-1,0-0,4-0,5-0,7 Aust-Agder har den beste utviklingen utenom fylkene på det sentrale Østlandet Relativ flytting i prosent av folketallet i fylkene i perioden 2000-2011. Relativ flytting er nettoflytting fratrukket gjennomsnittlig innvandring til Norge.

115 112 109 106 103 100 97 94 2000 2001 Norge Kristiansandregionen Arendalregionen Setesdal 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Befolkningsutvikling i regionene indeksert slik at nivået i 2000=100. Store forskjeller mellom regionene 2009 2010 2011 2012 396 359 336 283 272 174 166 120 92 80 58 54 47 37 29 Innvandring Innenlands flytting Fødsel Froland Birkenes Grimstad Iveland Lillesand Bykle Arendal Evje og Hornnes Vegårshei Tvedestrand Åmli Risør Gjerstad Valle Bygland -8,6 5,8 5,2 7,4 7,0-12 -8-4 0 4 8 Befolkningsendringer i kommunene i Telemark siste fem år, dekomponert. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til vekst siste fem år blant landets 429 kommuner. Store forskjeller mellom kommunene

Arbeidsplasser

2600000 2550000 Årlig vekst 6,0 5,0 2500000 Norge 4,0 2450000 3,0 2400000 2350000 2300000 2,0 1,0 2250000 0,0 2200000-1,0 2150000-2,0 49000 48000 Serie2 5,0 47000 Aust-Agder 4,0 46000 3,0 45000 44000 43000 2,0 1,0 42000 0,0 41000-1,0 40000 6,0-2,0 2100000-3,0 39000-3,0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser og årlig prosentvis vekst i arbeidsplasser Norge i perioden 2000-2011. Antall arbeidsplasser og årlig prosentvis vekst i arbeidsplasser Aust- Agder i perioden 2000-2011. Arbeidsplassutviklingen i Aust- Agder har vært ganske lik utviklingen på landsbasis

Relativ vekst i arbeidsplasser 2000-2011 Prog snitt 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Fylke Rang 1 Rogaland 2,1 0,3 0,5 1,0 0,6 2,6 1,9 0,9 0,9 0,8 1,6 1,25 29,1 2 Akershus 1,5 2,3-0,2 0,6 0,3 0,3 0,5 1,0 0,1 0,6 1,1 0,62 22,8 3 Hordaland 0,4-0,1 1,6 0,4 0,2 1,1 0,1 0,6 0,9-0,4 0,2 0,39 19,1 4 Vest-Agder 0,0 2,5 1,4 1,5 0,1 0,1 1,6 0,9 0,1 0,0-0,6 0,38 22,0 5 Sør-Trøndelag 1,1 0,9 2,4 0,0 0,3 0,5-0,2-0,2 0,0 0,0 0,0 0,13 18,8 6 Buskerud 0,5 1,1 0,5 0,1-0,1-0,1 0,0 0,7-0,8-0,3-0,1-0,06 15,0 7 Oslo -1,5-2,6-2,5-0,6 0,9-0,1-0,1-0,1 0,0-0,1 0,5-0,07 6,2 8 Møre og Romsdal -0,6-0,1-0,6-0,4 0,1-0,2 0,0-0,4 0,5-0,1-0,5-0,13 10,8 9 Finnmark -0,6-0,7 0,4-0,1-0,3-1,7-0,5-1,3 1,1 0,5 0,1-0,15 9,9 10 Aust-Agder -0,3-2,3 0,2 0,7-0,5-0,4 1,1 0,2-0,5 0,4-1,3-0,16 10,2 11 Nord-Trøndelag -0,4-0,3 2,0 0,5-1,5-0,8 0,6-1,4 0,5-0,3-0,2-0,20 12,0 12 Vestfold 0,8 0,7-0,7 0,4-0,1-0,1 0,0-0,2-1,2-0,4-1,1-0,47 11,2 13 Nordland -0,4 0,0 0,3-0,8-1,2-1,4-0,4-1,2 0,2 0,0-0,5-0,52 7,3 14 Østfold 0,8 0,8-0,7-0,8-0,5 0,0-0,5-0,3-1,4-0,1-0,9-0,56 9,3 15 Troms -0,4 0,4 1,3-0,8-1,4-1,2-1,6-1,1 0,3-0,4-0,4-0,59 7,8 16 Hedmark 0,2-0,1-0,1 1,1-2,4-0,9-1,1-0,2-1,0-0,2-1,7-0,85 6,3 17 Oppland -0,6 0,4 1,3-1,0-0,8-1,2-1,4-1,3-0,6 0,0-1,5-0,85 6,0 18 Sogn og Fjordane -1,0-0,4-0,4-1,6-1,0-2,4-1,4-1,6 0,7-0,1-1,2-0,88 2,3 19 Telemark -1,0-0,6-0,5-0,6-0,4-0,7-1,4 0,0-0,9-1,2-1,6-0,92 3,7 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i 2001-2011, samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter 2000. Arbeidsplassutviklingen i Aust-Agder har vært akkurat middels av fylkene. Siste år var dårlig Vest-Agder har hatt høy vekst

Aust-Agder et av fem fylker med nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2011. Over 1000 arbeidsplasser har blitt borte i næringslivet i Aust-Agder siden 2008. Rogaland Akershus Oslo Hordaland Finnmark Sør-Trøndelag Buskerud Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Nordland Vest-Agder Østfold Vestfold Sogn og Fjordane Aust-Agder Oppland Telemark Hedmark Vekst næringsliv -0,6-0,7-0,4-0,4-0,4 2,4 2,0 2,1 2,1 2,7 0,8 1,5 2,5 2,0 1,0 1,6 1,6 1,0 2,0 0,9 2,5 0,7 2,2 0,6 2,7 0,3 2,4 0,1 Vekst offentlig 1,5 2,1 2,7 1,8 1,9 1,7 2,5 3,2 3,7 4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Antall arbeidsplasser, prosentvis vekst i 2011

1,6 Personlig tjenesteyting 4 361 3 764 Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting 1 380 1 513 Forr tjenesteyting 2 664 2 882 Lokaliseringskvotient 1,0 Landbr og fisk Industri Overn og serv Handel Transport Forr tj yting Bygg og anlegg Pers tj yting Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel 858 1 036 1 622 1 660 2 331 2 658 2011 2008 7 427 7 539 Bygg og anlegg 3 994 3 776 Info og komm Tekn tj yting Industri, bergverk, el 6 177 6 745 0,4-40 -30-20 -10 0 10 20 30 Vekst fra 2008 til 2011, % Landbruk og fiske 925 1 287 0 2 000 4 000 6 000 8 000 Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Aust-Agder i 2008 og 2011

30 25 20 15 Norge Setesdal Kristiansandregionen Arendalregionen 10 05 00 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. Setesdal og Arendalregionen har hatt vekst som landsgjennomsnittet. Kristiansandregionen har hatt svært sterk vekst.

Relativ vekst vekst i forhold til landsgjennomsnittet Hele Agder har vekst under veksten nasjonalt.

Relativ vekst vekst i forhold til landsgjennomsnittet Rang Kommune Prog. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 gjennomsnitt 27 Lillesand -10,1 1,4 1,9-0,3-1,1 5,7-2,1 4,3-0,8 13,2-3,5 2,2 35 Froland -13,2 12,5 1,6-3,3 7,0-0,1 4,4-1,7 5,6 3,7-1,4 2,0 50 Bykle -8,7 9,9 4,4 2,5 10,6 2,4-4,0 1,1-2,9 5,8-1,6 1,4 63 Iveland -8,9 6,9 2,0-7,6 7,8 9,2-19,0 13,3 13,2-6,7-2,1 1,2 67 Evje og Hornnes -7,4 3,3 18,3 8,2 1,2 2,7-1,4-2,2 1,6-1,4 0,7 1,2 72 Vegårshei 2,1 2,4 1,8 8,0 10,6-3,3 7,2-0,8 5,4-3,9-4,2 1,1 111 Valle -24,8 8,5-2,5 2,7 20,3 3,8-10,1-2,8 0,2 1,1-2,4 0,3 133 Arendal 2,4-3,6-0,9 2,2-1,0-0,1 2,4 2,0 0,3-0,6-2,0 0,0 170 Tvedestrand -4,1-0,6 1,8 7,7 3,6 1,5 3,1 0,5-1,3-5,7-2,4-0,3 239 Risør -1,2 1,0-6,4-1,9-0,4-1,9 6,1-3,0-4,5-0,2 0,3-0,9 241 Birkenes 4,4 2,6-4,6 4,5-1,7-2,5-4,9 3,3-15,0 7,8 1,9-0,9 267 Grimstad -1,1-3,5 1,8-0,2 0,7 0,7-0,5-3,3 0,0-2,8-1,8-1,2 330 Åmli -3,7 9,1-3,2 0,5-4,4-0,6 5,7 0,5-7,7 6,4-10,8-1,7 388 Gjerstad -4,9 5,0-0,2 10,4 2,4 1,6-6,0-7,0 4,2-8,2-7,7-2,7 426 Bygland 4,5-7,9-2,8-8,2-18,8-15,5 4,4-5,5-6,1-2,8-0,5-5,1 Mange små kommuner med sterk vekst 12 av 15 har svak utvikling i 2011

Hvordan går det egentlig i Aust-Agder? Befolkningsutvikling God befolkningsutvikling i fylket siste fem år. Fylket vinner innbyggere gjennom positiv flyttebalanse med resten av landet Arbeidsplasser Middels arbeidsplassvekst på lang sikt. Svak utvikling i næringslivet siste år Men stor variasjon regionalt og lokalt

Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?

Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 11.02.2013 19

Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden

Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet

Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 125 120 115 110 105 100 Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 22 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

Attraktivitetspyramiden anvendt på Aust-Agder

Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samle sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 2000 2001 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at utviklingen i 2000=100.

110 Aust-Agder har mye svakere utvikling i sine basisnæringer enn ellers i landet. Tapt 17 prosent av basisarbeidsplassene siden 2000. 105 100 95 90 85 80 75 70 Norge Aust-Agder 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 101,2 83,0 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Aust-Agder og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Vekstimpulser fra basisnæringene i fylkene. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i fylket. Fylke 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt Rogaland 2,2-0,2-1,0-0,2 0,4 2,6 1,5 0,8-0,4 0,2 1,5 0,7 Finnmark -0,4-0,5-1,6-0,9 0,7 0,3 0,3 0,7 1,0-0,4 0,7 0,3 Oslo -0,5 0,3-2,4 0,1 0,5 1,0 0,6 0,7-0,6 0,0 0,7 0,3 Hordaland 0,3 0,0-0,5-0,2 0,3 1,3 0,6 0,4-0,1-0,4 0,4 0,2 Sør-Trøndelag -0,3 0,1-0,6-0,6 0,5 0,7 1,1 0,5-0,4-0,2 0,3 0,2 Buskerud -0,7 0,0-0,7 0,0 0,2 0,8 0,6 0,5-0,7-0,3 0,7 0,2 Akershus 0,7 1,2-0,1-0,4 0,5 0,4 0,6 0,7-0,5 0,0 0,1 0,2 Vest-Agder -0,8 0,8-1,2 0,4 0,1 1,1 1,0 1,1-0,6-0,5-0,1 0,2 Møre og Romsdal -0,7-0,6-1,8-0,5 0,4 0,8 0,7 0,3-0,8-0,3 0,4 0,0 Troms -0,4-0,2-0,2-0,4-0,2 0,1 0,0 0,2-0,2-0,4 0,3-0,1 Vestfold 0,0-0,7-1,2 0,2 0,0 0,7 0,7 0,0-0,9-0,3 0,2-0,1 Nordland -0,4-0,1-0,3-0,3-0,1 0,6 0,0 0,4-0,5-0,5-0,1-0,1 Nord-Trøndelag -0,4 1,0 0,0-0,6 0,1 0,8 0,4-0,5-1,3-0,3 0,0-0,2 Aust-Agder -0,4-1,3-0,8-0,5 0,8 0,7 0,3 0,1-1,1-0,7-0,3-0,2 Østfold -0,6-0,2-0,7-0,7-0,4 0,3 0,4-0,4-1,3-0,4 0,1-0,3 Oppland -0,6 0,1-0,6-0,8-0,2 0,5 0,1-0,4-0,9-0,6-0,2-0,3 Telemark -0,9-0,4-1,6-0,5 0,3 0,1-0,6 0,6-1,0-0,9-0,1-0,4 Hedmark -0,5-0,5-0,5-0,6-0,1 0,4-0,4-0,1-0,9-0,8-0,2-0,4 Sogn og Fjordane -0,7-0,7-1,1-2,0 0,5 0,0 0,3 0,1-0,9-0,8-0,4-0,4 Utviklingen i basisnæringene i har bidratt negativt til veksten i Aust-Agder.

Vekstimpulser fra basisnæringene. Målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene i kommunene i Telemark i perioden 2001-2011, målt som andel av samlet sysselsetting, samt progressivt gjennomsnitt. Rang 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 36 Vegårshei 0,1 1,2-1,0-0,2 2,6-1,4 0,1-0,7-1,0-0,1 4,0 0,5 71 Birkenes 0,2-1,4-1,0 0,9 1,1 0,6-0,4 1,8-7,2 6,2-0,3 0,2 79 Bykle -2,2 2,0-0,8 0,6 2,4-0,8-0,4 0,5-0,7-0,9 1,3 0,2 175 Froland -2,4 2,0 0,3-1,5 1,5-0,1 0,2-0,5 0,0-0,7-0,1 177 Arendal 0,6-2,0-0,8 0,6 0,1 0,4 1,1 0,8-0,8-1,0-0,2-0,1 184 Valle -10,5-1,0-0,7-1,2 7,9 1,0-0,3 0,1-0,1-3,7-0,1 201 Risør -0,5 0,6-3,3 0,0-0,3 1,3 0,6 0,4-0,4-0,6-0,4-0,1 219 Iveland - - - -1,1 2,9 1,6-8,2 5,3 1,3-1,0-1,4-0,2 229 Evje og Hornnes -1,5 0,2 1,2 0,5 1,4 1,3 0,6-1,7 0,9-1,0-1,6-0,2 235 Lillesand -1,7-0,9-0,7-0,8 0,5 1,6-0,0 0,3-1,6-0,2-0,4-0,2 280 Åmli -2,2 1,3-1,1-0,4 1,1-1,5-1,1-0,9 1,6-1,5-0,3 290 Tvedestrand -1,6-1,0 0,8 1,2 1,5 1,9-0,5-1,0-1,9-0,8-0,6-0,4 315 Bygland -1,1-0,3-0,6 0,6 0,9 1,1-1,1 0,2-2,0-2,3 0,9-0,4 388 Grimstad 0,4-3,3-0,5-3,9 1,0 0,0 0,5-1,5-0,7-1,8-0,2-0,8 396 Gjerstad -2,1 1,3-2,0 1,9 3,0 3,6-3,3-1,4-1,7-5,7 1,4-0,9 Bare tre små kommuner med vekstimpulser fra basisnæringene Sterke nedgangsimpulser i store kommuner som Grimstad og Tvedestrand

Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien 140 130 120 110 100 90 Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2011

125 Aust-Agder har hatt sterk vekst i sine besøksnæringer. Antall arbeidsplasser har økt med 18,8 prosent fra 2000 til 2011. 120 115 110 105 Norge Aust-Agder 118,8 115,0 100 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Aust-Agder og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Aktivitet Handel Overnatting Servering 8000 1070 Aust-Agder har hatt vekst i handel, servering og aktiviteter. 7000 6000 5000 897 568 425 Antall arbeidsplasser i overnatting har gått ned i Aust-Agder også. 4000 3000 2000 1000 4808 5754 0 677 1003 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i Aust-Agder i perioden 2000-2011.

400 Aktivitet Handel Overnatting Servering Aust-Agder har gått fra handelslekkasje til overskudd i handel og overskudd i servering. 200 0-200 80 188-304 Det er relativt få arbeidsplasser i aktiviteter og overnatting. -400-600 -157-800 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Overskudd i de fire typene besøksnæringer i Aust-Agder i perioden 2000-2011.

Besøksoverskudd som andel av samlet sysselsetting i fylkene i perioden 2000-2011. Fylke 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Oslo 4,7 4,9 4,7 4,6 4,2 4,2 4,1 3,8 3,1 2,8 3,0 3,0 Vest-Agder 0,4 0,3 0,3 0,5 0,6 0,4 0,7 0,7 0,7 1,2 1,1 0,9 Oppland 1,2 1,0 0,9 0,8 1,0 0,9 0,9 0,9 1,0 0,9 0,8 0,8 Troms 0,8 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 0,6 0,4 0,5 0,6 0,7 0,7 Sør-Trøndelag 0,5 0,6 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 Finnmark -0,3-0,4-0,5-0,3 0,1-0,3-0,5 0,0 0,2 0,2 0,3 0,6 Buskerud 0,2 0,2 0,4 0,5 0,5 0,5 0,3 0,2 0,5 0,5 0,5 0,2 Rogaland 0,2 0,0-0,3-0,4-0,4-0,2-0,2-0,1 0,1 0,0 0,0-0,1 Telemark -0,3-0,3-0,6-0,5-0,5-0,5-0,4-0,3-0,1-0,1-0,2-0,3 Hordaland -0,6-0,4-0,5-0,5-0,3-0,3-0,4-0,4-0,3-0,4-0,3-0,3 Aust-Agder -1,1-1,3-1,3-1,2-0,9-1,2-0,8-0,4-0,2-0,3-0,1-0,4 Nordland -0,9-1,1-1,2-1,0-1,1-1,3-1,4-1,3-1,1-0,8-0,6-0,4 Nord-Trøndelag -2,0-1,9-1,7-1,7-1,6-1,7-1,6-1,5-1,5-1,0-1,0-0,9 Sogn og Fjordane -1,1-1,2-1,2-1,2-0,9-1,2-1,4-1,2-1,2-1,3-1,2-0,9 Møre og Romsdal -1,5-1,8-1,8-1,7-1,6-1,6-1,4-1,3-1,1-0,8-0,8-1,0 Akershus -1,5-1,4-1,2-1,4-1,4-1,3-1,3-1,1-1,2-1,2-1,2-1,0 Vestfold -1,2-1,2-0,8-0,9-0,9-0,6-0,9-0,9-1,0-1,0-1,5-1,5 Hedmark -1,6-1,8-1,7-1,4-1,6-1,6-1,5-1,6-1,5-1,7-1,7-1,8 Østfold -2,0-2,0-2,0-2,0-2,0-1,9-1,8-1,8-1,7-1,8-2,1-2,3 Aust-Agder er ikke noe utpreget besøksfylke Men har god vekst i besøksnæringene

Besøksoverskudd i regionene i Agder og Telemark, rangering med hensyn til besøksoverskuddet blant de 83 regionene i landet til venstre. Rang 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 37 Grenland -0,6-0,6-0,9-0,7-0,7-0,8-0,5-0,2 0,0-0,2-0,2-0,4 71 Midt-Telemark -0,8-1,8-1,1-1,5-2,5-2,4-2,5-2,9-3,3-2,5-3,2-3,6 22 Øst-Telemark 0,8 1,1 0,3 0,0 0,9 0,7 0,2 0,0 0,2 0,4 0,4 0,8 11 Vest-Telemark 1,4 1,2 1,2 1,2 1,8 1,9 2,1 1,7 2,2 1,9 2,4 2,6 5 Setesdal 2,3 2,2 2,3 3,8 3,3 2,4 3,4 4,1 5,2 5,0 4,2 3,9 31 Arendalregionen -0,8-0,7-0,8-0,8-0,6-0,6-0,3 0,1 0,3 0,2 0,0-0,1 30 Lister -1,5-1,6-1,4-0,7-0,7-1,0-0,6-0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 60 Mandalsregionen -3,2-3,5-3,7-3,3-2,9-3,2-3,1-2,7-3,2-2,7-2,9-2,5 17 Kristiansandregionen 0,9 0,7 0,8 0,7 1,0 0,7 1,1 0,9 0,9 1,4 1,6 1,2 Setesdal er blant de fem regionene mer høyest besøksoverskudd. Kristiansandregionen er nummer 17. Noe nedgang de siste årene.

Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted

Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser

Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010

Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?

Bostedsattraktivitet Alle fylker Aust-Agder Lineær (Alle fylker) Aust-Agder har hatt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassveksten skulle tilsi i åtte av de ni siste periodene. Relativ nettoflytting 0,0 2003 2011 Aust-Agder ser dermed ut til å være attraktivt som bosted. -1,5 y = 0,3309x - 0,1102 R² = 0,2726-2 -1 0 1 2 Arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de åtte siste treårsperiodene. Aust-Agder er markert i rødt.

Bostedsattraktivitet 0,5 0,4 Øvrige Innvandrerbakgrunn Direkte innvandring Aust-Agder har blitt mer attraktivt som bosted de siste årene. 0,3 0,2 0,1 Aust-Agder er attraktivt for innflytting fra andre fylker, men lite attraktivt for direkte innvandring. 0,0-0,1-0,2 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Bostedsattraktiviteten i Aust-Agder de ni siste treårsperiodene for tre forskjellige grupper.

Attraktivitetsindeksen til fylkene de ni siste treårsperiodene. Fylke 2001-2002- 2003-2004- 2005-2006- 2007-2008- 2009-2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Oslo 0,8 0,8 0,6 0,6 0,5 0,8 0,6 0,5 0,4 Østfold 0,5 0,6 0,6 0,5 0,4 0,3 0,5 0,4 0,5 Akershus 0,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 Vestfold 0,4 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 Buskerud 0,0 0,0 0,1 0,2 0,4 0,3 0,4 0,3 0,5 Aust-Agder 0,2 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 Hedmark 0,1 0,0 0,2 0,2 0,3 0,0 0,0 0,0 0,2 Sør-Trøndelag -0,2-0,1 0,0 0,3 0,3 0,3 0,2 0,1 0,0 Telemark 0,2 0,1 0,0-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 0,1 Oppland -0,1-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 Hordaland 0,0-0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 0,0 0,1 0,1 Rogaland -0,2 0,0 0,0-0,1-0,1 0,0 0,0 0,1-0,1 Vest-Agder -0,2-0,3-0,2-0,1-0,1-0,2-0,1 0,0 0,0 Nord-Trøndelag -0,2-0,3-0,2 0,0-0,1-0,1-0,3-0,3-0,3 Møre og Romsdal -0,1-0,2-0,3-0,4-0,4-0,3-0,2 0,0 0,0 Troms -0,4-0,4-0,1 0,0 0,0-0,2-0,4-0,4-0,4 Sogn og Fjordane -0,3-0,2-0,3-0,3-0,4-0,4-0,4-0,4-0,4 Nordland -0,4-0,3-0,2-0,3-0,5-0,5-0,6-0,4-0,4 Finnmark -0,8-0,8-0,8-0,7-0,8-0,8-0,9-0,6-0,6 Aust-Agder har høyest bostedsattraktivitet av fylkene utenfor det sentrale Østlandet.

Bostedsattraktivitet i regionene 2001-2003 2002-2004 2003-2005 2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 Rang Region 32 Grenland 0,47 0,34 0,21 0,04 0,05-0,01 0,07 0,14 0,12 48 Midt-Telemark 0,19-0,11 0,08 0,18 0,42 0,26 0,18-0,06-0,07 50 Øst-Telemark 0,10 0,25 0,16 0,10-0,02 0,08 0,24-0,15-0,09 79 Vest-Telemark 0,03-0,29-0,11-0,58-0,04-0,20-0,06-0,70-0,63 54 Setesdal -0,06-0,30-0,56-0,53-0,37 0,19 0,07 0,22-0,15 11 Arendalregionen 0,39 0,23 0,14 0,09 0,25 0,15 0,23 0,34 0,46 60 Lister -0,47-0,42-0,50-0,10 0,15 0,37 0,13-0,11-0,24 16 Mandalsregionen 0,10 0,06-0,12-0,25-0,10 0,14 0,42 0,54 0,37 35 Kristiansandregionen 0,13 0,01 0,14-0,12-0,24-0,50-0,17-0,01 0,09 Arendalregionen er nummer 11 av 83 regioner i den siste perioden. Arendalregionen har vært attraktiv i alle periodene. Setesdal har vært mer variabel.

Bostedsattraktivitet i kommunene Snitt Navn 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Snitt 20 Iveland 0,4 1,2 1,1 0,7 1,0 0,5 0,9 1,2 0,6 0,8 29 Grimstad 1,1 0,6 0,6 0,6 0,8 0,8 0,7 0,7 0,8 0,7 61 Birkenes -0,2 0,0 0,2 0,3 0,9 1,1 1,3 0,8 0,2 0,5 64 Bykle -0,6-0,6 0,2 0,2 1,0 2,2 1,6 1,4-0,9 0,5 78 Froland 0,9 0,0 0,1 0,1 0,7 0,3 0,5 0,5 0,8 0,4 92 Åmli 0,9-0,4 0,1 0,2 0,8 1,1 0,8 0,1-0,1 0,4 98 Arendal 0,1 0,4 0,3 0,5 0,5 0,2 0,3 0,3 0,5 0,3 128 Bygland 0,6 2,0 1,4 0,8-0,7-1,1-1,0 0,1 0,0 0,2 143 Lillesand 0,5 0,3 0,2 0,2-0,1-0,3 0,1 0,2 0,4 0,2 156 Vegårshei 0,3 0,2 0,1 0,1 0,3-0,1-0,4 0,1 0,3 0,1 166 Risør 0,3 0,1 0,1 0,1 0,2-0,1 0,1-0,1 0,0 0,1 197 Gjerstad 0,8-0,3-0,2-0,5 0,6 0,4-0,1-0,3-0,4 0,0 252 Evje og Hornnes -0,1-0,6-0,6-0,5-0,2 0,3 0,2 0,5-0,1-0,1 282 Tvedestrand -0,1-0,6-0,6-0,7-0,5 0,1 0,3 0,3 0,0-0,2 408 Valle -0,3-1,3-1,9-2,0-1,2-0,4-0,3-0,7 0,4-0,9 De fleste kommunene i Aust-Agder er attraktive som bosted

Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer 2003 2004 Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.

Oppsummering Aust-Agder har tjent på attraktivitet som bosted. Mest attraktive fylke utenfor det sentrale Østlandet Bosetting Utvikling Aust-Agder har tapt på attraktivitet som bedriftsfylke. Sterk nedgang i basisnæringer Bedrift Aust-Agder har tjent på attraktivitet som besøksfylke. Vekst i besøksnæringer Besøk

Noen strategiske betraktninger til slutt

Bli attraktiv som bosted: 1. Stimulere boligbygging 2. Skape sosiale møteplasser og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboer 4. Bedre kommunikasjon for pendlere 5. Ta vare på innvandrere Bosetting Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedrift Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbud til egne innbyggere 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling Besøk 5. Omdømme? 11.02.2013 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 49 Telemarksforsking

Arbeidsdeling mellom ulike plannivå: Bedrifter Bosted Besøk FoU Fylke: Utdanning Innovasjon Kommunikasjoner Reiselivsmarkedsføring Region: Entreprenørskap Nettverk og klynger Destinasjonsutvikling Kommune: Vertskap for næringsliv Attraktivitet for kompetent arbeidskraft Boligbygging Sosialt miljø Hyttebygging Lokale og regionale besøksnæringer

Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking