Økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. Lars Rønning

Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Arbeidsnotat nr. 1004/04 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 23 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Verdi av kvitkløver i nordnorsk landbruk Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Pris: kr. 50,- Økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

FORORD I dette arbeidsnotatet presenteres resultatene fra en analyse av økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. Prosjektet har inngått som en del av et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd hvor verdien av kvitkløver i nordnorsk landbruk har blitt undersøkt. Hovedprosjektet er drevet av Planteforsk Vågønes der Magne Mo ved Norges Landbrukshøgskole har vært prosjektleder. Den økonomiske analysen baseres på forsøk utført ved Planteforsk Vågønes. Jeg vil takke følgende personer for tilrettelegging av data, faglige innspill og kvalitetssikring av arbeidet: Bjørn Gjellan Nielsen, Planteforsk Vågønes/Kunnskapsparken i Bodø, Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling, Åsbjørn Karlsen, Nordlandsforskning, Magne Mo, Norges Landbrukshøgskole, og Rolf Volden, Handelshøgskolen i Bodø. Bodø, 19. mars 2004. 1

INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD... 2 SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Problemstilling...6 1.3 Metodisk opplegg...6 2. MODELL... 9 2.1.1 Proteinprosent i melka...9 2.1.2 Såfrø kostnader...10 2.1.3 Gjødselkostnader...10 2.1.4 Avlingsmengde...10 2.1.5 Ensileringstap...10 2.1.6 Grovfôropptak...10 2.1.7 Sum virkning av kvitkløver...11 2.2 Input i modellen...11 3. RESULTATER...13 3.1 Analyse av gjennomsnitt...13 3.2 Analyse av variasjon...14 3.3 Analyse av endrede forutsetninger...16 3.4 Oppsummering resultater...16 4. DISKUSJON...18 4.1 Konsekvensene av lavere avling...18 4.2 Fôropptak og avdrått...19 4.3 Proteininnhold...20 4.4 Driftsopplegg som kan øke verdien av kvitkløver...20 4.5 Oppsummering og konklusjon...21 REFERANSER...22 VEDLEGG...23 2

SAMMENDRAG NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2004 Innblanding av kvitkløver i enga ser ut til å virke positivt på dekningsbidraget i melkeproduksjon. Dette er konklusjonen etter en økonomisk analyse basert på forsøk med bruk av kvitkløver i grovfôret til melkekyr ved Planteforsk Vågønes. En differansekalkyle for melkeproduksjon viser en gjennomsnittlig økning av dekningsbidraget på 5,7 øre pr liter melk. Den viktigste årsaken til dette resultatet er at forsøkene har vist økt opptak av grovfôr ved bruk av kvitkløver. Økt grovfôropptak reduserer behovet for kraftfôr, samtidig som surfôr med kvitkløver har forsvart bruk av kraftfôr med lavere proteininnhold. Dette har redusert kraftfôrkostnaden. Et dyrkingsopplegg tilpasset kvitkløver har derimot virket negativt på avlingen, og dette har bidratt til høyere enhetskostnad på grovfôret. Bakgrunnen for prosjektet er nye sorter av kvitkløver som har vært utprøvd under nordnorske forhold. Som belgvekst har kvitkløver interesse i engdyrking på grunn av evnen til nitrogenfiksering. Interessen er også knyttet til fôropptak og proteininnhold i grovfôret. Kvitkløver regnes dessuten som et smakelig fôr både som surfôr og be ite. For å undersøke dette ble det i 1998 satt i gang forsøk med kvitkløver i engdyrking, ensilering og husdyrproduksjon. Forsøkene er gjennomført fra 1999 til 2002. Basert på dette forsøksopplegget og resultatene er de økonomiske konsekvensene av kvitkløver utredet i dette notatet. For å beregne den økonomiske virkningen av kvitkløver er det satt opp en differansekalkyle med endring av dekningsbidrag pr liter melk som enhet. Kun faktorer som er påvirket eller forventes å bli påvirket av kvitkløver er inkludert i kalkylen. Forsøksopplegget ved Planteforsk er basert på erfaring og tidligere forskning. De valg som er gjort med hensyn til innsatsfaktorer i de to forsøksleddene med og uten kvitkløver blir konstanter i modellen. De faktorene i dekningsbidraget som er undersøkt i forsøkene danner variabler i modellen. Dette gjør at resultatet i form av endret dekningsbidrag ved bruk av kvitkløver også vil bli en variabel med et gjennomsnitt og en fordeling rundt gjennomsnittet. I analysen er både gjennomsnittet analysert og dekomponert, og variasjonen rundt gjennomsnittet er analysert. I tillegg er det undersøkt hvordan en endring av konstantene brukt i modellen påvirker endringen i dekningsbidrag. Resultatene viser at grovfôrkostnaden øker med 5 øre pr FEm. Redusert avling er hovedårsaken til dette. Alle kostnader som er arealavhengig bidrar til økt fôrenhetskostnad når avlingen reduseres. Ved dyrking av kvitkløver brukes det derimot mindre gjødsel for å stimulere kvitkløverens nitrogenfiksering. Det bidrar isolert til lavere fôrenhetskostnad. Større kostnad til såfrø bidrar til en liten økning av fôrenhetskostnaden. Det samme gjør en tendens til større tap ved ensilering av fôr med kvitkløver. Pr liter melk gir økt fôrenhetskostnad en kostnadsøkning på 1 øre. Forsøkene har også vist et større grovfôropptak for surfôr med kvitkløver. Av det samlede fôrkravet kan dermed grovfôr utgjøre en større andel og kraftfôr tilsvarende mindre. Prisdifferansen mellom kraftfôr og grovfôr gjør at dette blir en forholdsvis stor kostnadsbesparelse på 5 øre pr liter melk. Det er fra forsøkene også konkludert med at kvitkløver i surfôret gir grunnlag for å bruke kraftfôr med lavere innhold av protein. Med kraftfôr tilsvarende det som ble brukt i forsøkene har det gitt en kostnadsbesparelse på 1,7 øre pr liter melk. Det var også en forventning om at kvitkløver kunne påvirke proteininnholdet i melka. Med den prispremieringen som gis for økt proteininnhold hadde det gitt stor virkning på dekningsbidraget. I melkekuforsøkene ble det derimot ikke funnet noen forskjell i proteininnhold i melka mellom forsøksleddene. Dette har derfor ikke gitt noen endring av dekningsbidraget. For å vurdere hvor sikre resultatene basert på gjennomsnittstall fra forsøkene er, har variasjonen blitt analysert. Et 95 % konfidensintervall er beregnet fra 1,8 til 9,6 øre pr liter melk. Hele intervallet er positivt og viser at det er sannsynlig at kvitkløver har en postiv virkning på dekningsbidraget. En variansanalyse viser at variasjon i fôropptak i melkekuforsøkene også gir størst variasjon i endret dekningsbidrag. Med hensyn til om kvitkløver har positiv effekt på økonomien, er det derfor knyttet 3

størst usikkerhet til om grovfôropptaket faktisk øker som følge av kvitkløver. Når den økonomiske virkningen av økt grovfôropptak kommer av at grovfôr kan erstatte kraftfôr, og at det er prisdifferansen mellom grovfôr og kraftfôr som er avgjørende, blir også resultatet forholdsvis sensitivt for endringer i prisene på kraftfôr. Både det generelle prisnivået på kraftfôr og prisdifferansen mellom ulike kraftfôrtyper blir viktig. For innsatsfaktorer i fôrdyrkingen er resultatet derimot forholdsvis robust for prisendringer. En beslutning om å inkludere kvitkløver i enga må bygge på det enkelte gårdsbruks forutsetninger. Resultatene fra denne undersøkelsen gir kunnskap om hvordan kvitkløver påvirker driftsøkonomien og ulike faktorers relative betydning. I det enkelte tilfelle må det derfor vurderes muligheten for å dra nytte av de positive virkningene av kvitkløver, samtidig som negative virkninger kan reduseres. Egne forutsetninger må vurderes opp imot de forutsetningene som er lagt til grunn i denne analysen, og i en totalvurdering kan også andre forhold rundt driftsopplegget ha betydning. 4

1. INNLEDNING NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2004 1.1 Bakgrunn Kostnader til fôr er en vesentlig del av kostnadene i alle husdyrproduksjoner. Dekningsbidragskalkylen for melkeproduksjon hentet fra Handbok for driftsplanlegging (NILF, 2002) viser at fôrkostnadene utgjør ca 85 % av de variable kostnadene. Av fôrkostnadene utgjør grovfôret en tredjedel. I kalkylen er kraftfôrandelen på 38 % av fôrrasjonen. Fôrenhetskostnaden til kraftfôr er likevel over 3 ganger høyere sammenlignet med grovfôr og gjør at kraftfôr utgjør den største kostnaden 1. Det er en nær sammenheng mellom kostnadene til grovfôr og kraftfôr ettersom det samlede fôrbehovet må dekkes av en fôrrasjon der både grovfôr og kraftfôr inngår og dels substituerer hverandre. Gårdbrukeren kan påvirke fôrkostnadene gjennom produksjonen av grovfôret. Stor avling pr dekar, god avlingskvalitet som gir stort grovfôropptak, og lite tap ved ensilering og lagring er måter å redusere kostnadene på. Det kan gi lavere kostnader pr forenhet grovfôr, men i enda større grad gi kostnadsreduksjon gjennom at dyrt kraftfôr kan erstattes med relativt billig grovfôr. Utvikling av nye plantesorter og andre innsatsfaktorer, samt dyrkings- og ensileringsmetoder som kan gi større og kvalitativt bedre grovfôr har derfor vært en viktig del av forskningen rettet mot husdyrproduksjonene. Kvitkløver og belgvekster generelt har interesse i engdyrking på grunn av den nitrogenfikserende evnen til disse vekstene. Særlig i økologisk drift er dette verdifullt, men også i konvensjonell drift gir det mulighet til å spare gjødselkostnader. Forsøk har også vist at kvitkløver kan bidra til bedre fôrkvalitet og økt grovfôropptak i melkeproduksjon (Castle et al., 1983). Økt grovfôropptak kan redusere fôrkostnadene ved at grovfôr kan erstatte relativt mer kostbart kraftfôr. Det er også interesse knyttet til om kvitkløver kan bidra til å øke proteininnholdet i melka. Dette ville ha stor økonomisk betydning gjennom den prispremiering som gjelder for protein. I Nord-Norge har det manglet sorter av belgvekster som har vært vinterherdige nok, og dette har begrenset bruken av belgvekster i landsdelen. Det gjelder også kvitkløver. Nye sorter av kvitkløver tilpasset nordnorske forhold kan gi et viktig bidrag til optimering av fôrproduksjonen. Disse sortene har vært utprøvd ved Planteforsk Vågønes. Planteforsk har i perioden 1998 2003 gjennomført et forskningsprogram med bruk av kvitkløver i grovfôr- og husdyrproduksjon. Forsøkene er delt inn i dyrkingsforsøk, ensileringsforsøk og fôringsforsøk. I dyrkingsforsøkene har Norstar kvitkløver inngått i såfrøblandingen med en andel på 20 % i ett forsøksledd og blitt sammenlignet med eng av ren grasblanding uten kvitkløver. Målet var å oppnå ca 25 % kvitkløver i avlingen. For å fremme veksten av kvitkløver og utnytte kløverens nitrogenfikserende evne ble de ulike leddene gjødslet forskjellig. Resultatene viser i korthet at målet om kvitkløverandel i avlingen ikke ble nådd. Andelen kvitkløver var større i 2. slått sammenlignet med 1. slått, og den økte med alderen på enga. Med det valgte forsøksopplegget har kvitkløverleddet gitt mindre avling. Over 4 vekstsesonger har kvitkløver gitt en reduksjon i tørrstoffavling på 23 % i gjennomsnitt. Ensileringsforsøkene ble utført i småsiloer hvor det ble registrert kjemisk sammensetning i surfôret og tap av tørrstoff under ensileringsprosessen. Det var en tendens til at kvitkløver bidro til større tap ved ensilering uten at forskjellen er målt som signifikant. I forsøkene på melkeku ble det blant annet registrert fôropptak, melkeytelse og kjemisk innhold i melka. Forsøkene har i tillegg til å sammenligne surfôr med og uten kvitkløver, sammenlignet ulike kraftfôrregimer. Dette har gitt grunnlag for å si at kvitkløver i surfôret kan forsvare bruk av kraftfôr med lavere proteininnhold. Forsøkene kunne ikke påvise noen effekt av kvitkløver på melkeytelsen. Det kunne heller ikke påvises noen endring i proteininnhold i melka som følge av kvitkløver. 1 Tallene er regnet pr kuenhet som er 1 årsku + 35 % påsett. 5

Forsøkene med bruk av kvitkløver i grovfôret må følges opp av økonomiske beregninger som kan gi gårdbrukerne et grunnlag for beslutning om å ta i bruk kvitkløver. De økonomiske konsekvensene av kvitkløver i grovfôret er i utgangspunktet interessant i alle grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. Melkeproduksjon er likevel den mest intensive produksjonen med hensyn til betydingen av innhøstet grovfôr. Både sau og ammekyr utnytter i større grad utmarksbeite eller andre beiter hvor plantesammensetningen ikke kan påvirkes. I innefôringsperioden er produksjonen lav for både sau og ammekyr slik at evnen til fôropptak ikke blir utnyttet. Også i kjøttproduksjonen er det mer intensiv oppfôring av okser og kviger hvor grovfôrkvaliteten har stor betydning. Likevel avgrenses dette prosjektet til å beregne den økonomiske virkningen av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. 1.2 Problemstilling I økonomistyringen av produksjonen står gårdbrukeren overfor flere ulike beslutninger. Investeringsbeslutninger er velkjente beslutningsproblem. I driften vil en type beslutninger være valget mellom ulike innsatsfaktorer. Disse kan være gjensidig utelukkende. En annen type beslutninger er optimering av mengdeforhold. Bruk av kvitkløver i grovfôret til melkekyr må nødvendigvis starte med å velge en frøblanding som inneholder kvitkløver. Dette kan formuleres som et valg av frøblanding med eller uten kvitkløver, men også som et valg av optimal andel kvitkløver i frøblandingen. Forsøkene ved Planteforsk Vågønes er designet som forsøk med eller uten kvitkløver. Det er brukt en fast andel kvitkløver i frøblandingen. Dernest er andelen kvitkløver i enga og grovfôret registrert, men det har ikke vært et mål at forsøkene skal gi grunnlag for å beregne en optimal andel kvitkløver verken i frøblandingen eller i grovfôret. Denne typen forsøk ville krevd laboratorieforsøk der det var mulig å kontrollere alle faktorer som påvirker veksten. Ved dyrking på friland vil det ikke være en stabil sammenheng mellom andel kvitkløver i frøblandingen og andelen i grovfôret. Tilsvarende ville det for ensileringsforsøkene og fôringsforsøkene vært nødvendig å komponere et grovfôr med ulik kvitkløverandel for denne typen forsøk. Vi har derfor et datamateriale som gir grunnlag for å besvare et beslutningsproblem som gjelder valg mellom gjensidig utelukkende innsatsfaktorer. I mange typer produksjon er det en tilnærmet statisk sammenheng mellom valg av ulike innsatsfaktorer og virkning på driftsøkonomien. Da ville det være nok for produsenten å få informasjon om hvordan valget av innsatsfaktorer påvirket dekningsbidraget eller driftsresultatet uten at det var behov for å forstå hvordan mellomliggende inntekts- og kostnadsposter ble påvirket. I husdyrproduksjon er sammenhengen mellom innsatsfaktorer, produktivitet og økonomisk resultat langt mindre stabil. Svært mange eksterne faktorer som det er vanskelig å kontrollere for påvirker resultatet. To gårdbrukere som velger en frøblanding med kvitkløver vil derfor med liten sannsynlighet oppnå samme resultat. For denne typen produksjon vil det derfor være av like stor betydning å kjenne til hvordan en alternativ innsatsfaktor påvirker ulike kostnader og inntekter som å kjenne samlet resultatvirkning. For å finne ut hvilken betydning kvitkløver har for økonomien i melkeproduksjon formuleres derfor følgende problemstilling: Hvordan påvirker kvitkløver i enga driftsøkonomien i melkeproduksjon? Og hvilken sammenheng er det mellom kvitkløverinnblanding i enga og de ulike kostnads- og inntektspostene som påvirkes? 1.3 Metodisk opplegg En beregning av de økonomiske virkningene av kvitkløver i grovfôret til melkekyr, blir en beregning av differansen mellom de to forsøksleddene i de biologiske produksjonsforsøkene. Heretter refereres det til kvitkløverleddet for forsøksleddet hvor kvitkløver var blandet i enga og surfôret, og grasleddet for forsøksleddet med ren graseng eller grassurfôr. Valg av analyseenhet påvirker analysen og må være relevant i forhold til hva som gir regnskapsmessig resultatvirkning for melkeprodusenten. Analyseenheten bestemmes derfor ut ifra hva som er kostnads- 6

og inntektsdriverne i produksjonen samt hvilke skranker som begrenser produksjonen. For melkeproduksjon gjelder at produksjonsomfanget er begrenset av kvoteordningen. For det enkelte bruk er derfor melkeinntekten som funksjon av volum gitt. Driftsoptimalisering skjer ved å maksimere prisen og minimere kostnaden pr liter melk innenfor kvoten. For melkeproduks jon brukes derfor en liter melk som analyseenhet. Videre tas utgangspunkt i den driftsøkonomiske kalkylen i melkeproduksjon. Endring i det driftsøkonomiske resultat er den avhengige variabelen i analysen. Den beregnes som endring i dekningsbidrag per liter melk. Kvitkløverinnblanding i enga er den uavhengige variabelen som det beregnes virkningen av. Kvitkløverinnblanding blir med den valgte problemstillingen en dikotom variabel som skiller mellom de to forsøksleddene. En forenklet modell over driftsøkonomien i husdyrproduksjonen kan settes opp som en differansekalkyle der oppgaven blir å identifisere de kostnads- og inntektsposter som påvirkes av kvitkløver i enga. Bare de postene som påvirkes av kvitkløver er nødvendig å ha med. Ofte vil en kostnads- eller inntektspost være produktet av flere komponenter. Disse kan ha ulikt fortegn og dermed utligne hverandre. Det vil derfor være informativt å isolere vikningen av hver komponent for å få mest mulig kunnskap om virkningen av kvitkløver i grovfôret. Data for å beregne konsekvensen av endret pris og mengde for ulike innsatsfaktorer er lett tilgjengelig. Det samme gjelder prisstruktur på melka i forhold til proteininnhold. Den mer krevende delen av arbeidet er å finne virkningen av kvitkløver i enga på selve produksjonsprosessen. Til dette benyttes de data som har framkommet i forsøkene ved Planteforsk Vågønes. I dyrkingsforsøkene er det registrert avlingsmengde og kvalitet for ren graseng og eng med innblanding av kvitkløver. Avling beregnet som FEm pr dekar benyttes i kalkylen. Videre er det i ensileringsforsøkene registrert tap av tørrstoff i ensileringsprosessen. I den økonomiske kalkylen er prosentvis tap av tørrstoff regnet som ekvivalent med prosentvis tap av FEm. I melkekuforsøkene er det registrert fôropptak, melkemengde og melkekvalitet for 4 forskjellige forsøksledd. Leddene er basert på ulike fôringsregimer. Det er i alle årene gitt surfôr av ren graseng og surfôr av eng med kvitkløver. I tillegg er det i årene 2000 2002 gitt to ulike kraftfôrregimer; ett med lavt og ett med høyt proteininnhold. I 2000 ble det benyttet standard kraftfôrblanding med lavt og høyt proteininnhold. I 2001 ble rapskakemjøl benyttet som proteintilskudd med henholdsvis lav og høy tildeling. I 2002 ble det brukt forsøksle dd med ulikt kraftfôrnivå som ledd med henholdsvis lavt og høyt proteinnivå. I den økonomiske kalkylen legges forsøksopplegget ved Vågønes til grunn. Her er de ulike forsøksleddene valgt ut ifra erfaring og tidligere forskning. Det betyr at frøkostnader og gjødselkostnader legges inn som konstanter i kalkylen og beregnes på grunnlag av de mengder som ble brukt i forsøkene. Melkekuforsøkene viste at bruk av surfôr med kvitkløver kan forsvare bruk av kraftfôr med lavere proteininnhold. Dette er også lagt til grunn i den økonomiske kalkylen, og bare forsøksleddene som kombinerer grassurfôr med høy proteintildeling og kvitkløversurfôr med lav proteintildeling er derfor tatt med i analysen. Forsøkene i 1999 går ut av analysen fordi de ikke omfatter ulik proteintildeling og fordi ensileringsforsøk ikke ble gjennomført. I analysen inngår derfor data fra årene 2000 2002 der forsøksopplegget var tilstrekkelig likt for hvert år. Analysen av økonomisk virkning av kvitkløver i enga gjøres først ved å sette gjennomsnittstall fra forsøkene inn i modellen. Dette gir et statisk svar på problemstillingen med hensyn til endret dekningsbidrag pr liter melk, og med hensyn til endring av de ulike inntekts og kostnadspostene i dekningsbidraget. Som nevnt er det i en biologisk produksjon mange faktorer som påvirker resultatet og som det ikke har vært mulig å kontrollere for. Variasjonen i datamaterialet som dette gir gjør at gjennomsnittsverdiene alene ikke gir et tilfredsstillende svar på problemstillingen. Det er også nødvendig å analysere variasjonen i datamaterialet for å finne hvor stabilt resultatet er. De ulike forsøkene er gjennomført med et antall replikasjoner for hvert forsøksledd. For dyrkingsforsøkene er det for eksempel 4 eller 6 ruter på hvert ledd innefor hvert av 4 skifter. I ensileringsforsøkene er det brukt 3 forsøkssiloer for hvert ledd og gjentatt på 2 høstedatoer (3 i 2000). Tilsvarende er det i melkekuforsøkene brukt 5 kyr (6 kyr i 2002) i hvert ledd gjentatt over 8 7

forsøksuker. Replikasjoner henholdsvis innenfor hvert skifte, på samme høstedato og for samme forsøksuke kan betraktes som uavhengige mellom leddene. Alle kombinasjoner av uavhengige observasjoner kan settes inn i modellen og gi en gyldig observasjon for endring av dekningsbidraget. Produktet av uavhengige replikasjoner summert for ikke uavhengige gjentak og over 3 år gir et svært stort antall kombinasjoner som det er uhensiktsmessig å arbeide med. En aggregering innenfor de enkelte forsøkene er derfor nødvendig og også fordelaktig for å redusere virkningen av ekstreme observasjoner. Her er det valgt å bruke gjennomsnittet av forsøkene innenfor hvert skifte i dyrkingsforsøkene, gjennomsnittet av ensileringsforsøkene på samme høstedato, og gjennomsnittet for hver forsøksuke i melkekuforsøkene. For å oppnå et balansert antall kombinasjoner for de tre forsøksårene er de to siste høstedatoene i ensileringsforsøket i 2000 slått sammen til et gjennomsnitt. Det gir 4 * 2 * 8 = 64 kombinasjoner for hvert år, og til sammen 192 kombinasjoner over tre år. Dette gir en avhengig resultatvariabel for endret dekningsbidrag med et gjennomsnitt og en fordeling. En analyse av fordelingen til en variabel for å finne et konfidensintervall for gjennomsnittet er avhengig av egenskapene til variabelen. Når observasjonene i variabelen ikke er uavhengig må dette tas hensyn til. Resultatvariabelen består innenfor hvert år av 64 mulige løsninger ved å kombinere variabler fra de tre forsøkene. Disse løsningene er derfor ikke uavhengige observasjoner. Innenfor hvert år vil det minste antall uavhengige kombinasjoner være 2, tilsvarende antall observasjoner i ensileringsforsøkene. Det kan argumenteres for at det innenfor hvert forsøksår er uavhengighet mellom de tre forsøkene. I dyrkingsforsøkene er det registrert avling på ruter tilfeldig fordelt på arealet. Uttak til ensilerings forsøkene er gjort tilfeldig på avlingen fra det samme arealet. Tilsvarende er den samme avlingen brukt som surfôr i melkekuforsøkene. Et konfidensintervall for forventningen til resultatvariabelen kan derfor beregnes på grunnlag av det minste antall uavhengige observasjoner. For en beskrivelse av resultatet for alle forsøksårene må det i tillegg tas hensyn til årseffekten. I husdyrforsøk er det vanlig å gjøre en kovarians korreksjon av resultatene for å ta hensyn til forskjellen mellom forsøksgruppene i de ulike leddene. For å minimere denne forskjellen er dyrene på forhånd gruppert ut ifra resultatene i en forperiode. Resultatene fra forperioden og eventuelt en etterperiode brukes i en kovarians korreksjon for å fjerne den resterende forskjellen. Særlig når det kreves nøyaktig måling av avdrått er dette nødvendig. I denne analysen hvor en liter melk er analyseenhet har avdrått mindre betydning og påvirker kun det samlede fôrkravet. De viktigste variablene fra melkekuforsøkene er grovfôropptak og proteinprosent i melka. Disse er mindre sensitive for variasjon mellom forsøksgruppene. Dette gjør at kovarians korreksjon er utelatt i denne analysen. 8

2. MODELL NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2004 Den driftsøkonomiske kalkylen for melkeproduksjon er en serie faste sammenhenger mellom ulike kostnads- og inntektsfaktorer. Disse sammenhengene kan modelleres. Hvilke kostnader og inntekter som endres med innblanding av kvitkløver er identifisert ut ifra kjennskap til produksjonen og i henhold til forsøkene ved Planteforsk. For å finne virkningen av kvitkløverinnblanding i enga vil en differansekalkyle være hensiktsmessig. I kalkylen undersøkes differansen: Forsøksledd med kvitkløver minus forsøksledd uten kvitkløver. Faktorer som påvirkes av kvitkløver i enga:? Proteinprosent i melka? Pris pr liter melk? Frøkostnad? Gjødselkostnad? Grovfôrkostnad pr FEm? Avlingsmengde? Ensileringstap? Grovfôropptak? Grovfôrandel? Grovfôrkostnad pr liter melk? Fôrkostnad pr liter melk? Kraftfôrandel? Kraftfôrtype/-pris? Kraftfôrkostnad pr liter melk? Dekningsbidrag pr liter melk Figur 1: Økonomiske konsekvenser av kvitkløverinnblanding i grovfôr til melkeproduksjon. Alle størrelser på endringsform. Modellen i figur 1 viser hvordan kvitkløver kan endre dekningsbidrag pr liter melk gjennom endring av proteininnholdet i melka og endring i fôrkostnad. Nedenfor beskrives de ulike sammenhengene og hvordan effekten på dekningsbidraget kan splittes i ulike komponenter. 2.1.1 Proteinprosent i melka Proteinprosent er ett av kvalitetskriteriene som har innflytelse på melkeprisen. Fôringa har innvirkning på proteinet i melka og for kvitkløver med nitrogenfikserende evne er interessen knyttet til en mulig økning av proteininnholdet. Analyse av melkekvaliteten inngikk i forsøkene ved Planteforsk. I modellen inkluderes derfor proteinprosent som en variabel. Med en liter melk som analyseenhet vil prisdifferensiering for protein få direkte virkning. Denne differensieringen skjer trinnvis for hver 0,1 prosentenhet. Tine opplyser at fra og med 2004 gis 10 øre ekstra pr tiendedel protein utover 3,2 %. Tilsvarende trekkes 10 øre pr tiendedel for proteininnhold under 3,2 % 2. I kalkylen gjøres proteinprosent til en kontinuerlig variabel noe som innebærer at sannsynligheten for at en marginal endring av proteinprosenten fører til endret kla sse blir inkludert. 2 Prisdifferensieringen for protein har tidligere vært 7,5 øre pr tiendedel med basis i 3,2 %, men med utvidet trekk (9 øre) for proteininnhold under 3,0 %. 9

2.1.2 Såfrø kostnader I forsøkene ved Planteforsk Vågønes er det brukt 20 % innblanding av kvitkløver i frøblandingen. Dette betyr at 20 % av grasfrøet er erstattet med kvitkløver, mens det totalt er brukt samme mengde frø (2,5 kg/daa). Prisdifferansen mellom de to frøblandingene er relevant for kalkylen. Endringen i såfrøkostnad pr FEm tar hensyn til endring i kostnad som skyldes endret frøkostnad pr dekar og år. Pr FEm er dette beregnet som endring i frøkostnad med kvitkløver dividert på avling uten kvitkløver. Dette isolerer virkningen av prisdifferansen på frøblandingene. 2.1.3 Gjødselkostnader Kvitkløvereng gjødsles svakere med nitrogen for å fremme kvitkløverbestanden og for å utnytte kvitkløverens nitrogenfikserende evne. Dette gir en differanse i gjødselkostnader mellom eng med og uten kvitkløver. Tilsvarende som for såfrøkostnader blir endring i gjødselkostnader pr dekar dividert på avling uten kvitkløver. Dermed blir differansen i kostnad pr FEm som skyldes ulik gjødslekostnad pr dekar isolert. 2.1.4 Avlingsmengde Avling og avlingskvalitet har betydning for økonomien. Avling i FEm pr daa gir uttrykk for en avlingsmengde med standardisert kvalitet. Endret avling som følge av kvitkløverinnblanding påvirker arealbehovet. Kostnader som er proporsjonal med arealet vil dermed endre kostnadene pr FEm når avlinga endres. I tillegg til såfrø- og gjødselkostnader er kostnader til kalk og plantevernmidler proporsjonal med arealet. Ettersom arealet har en alternativ anvendelse bør det også beregnes en kostnad for bruk av arealet. Leieverdi av tilsvarende areal i regionen er en aktuell størrelse for å beregne denne kostnaden. For alle disse kostnadene som er proporsjonal med arealet vil kostnaden pr FEm endres med samme forholdstall som endringen av arealbehovet. For såfrø og gjødsel benyttes registrerte kostnader i forsøkene uten kvitkløver, mens for kostnader til plantevern og kalk samt leieverdi av areal benyttes tall fra Handbok i driftsplanlegging 2002/2003 (NILF, 2002). Ved å multiplisere arealavhengige kostnader uten bruk av kvitkløver med endret arealbehov for å få samme totalavling, isoleres virkningen i kroner pr FEm av endret avling. 2.1.5 Ensileringstap Volumtap og kvalitetstap under ensilering påvirker kostnadene pr FEm. Belgvekster er ansett for å være vanskeligere å ensilere. Innblanding av kvitkløver i enga kan derfor endre tapet som følge av ensilering. Tap ved ensilering har tilsvarende virkning som avlingsreduksjon med hensyn til dyrkingskostnader. I forsøket med kvitkløver kommer en endring av tap ved ensilering som et tillegg til endret avling. Virkningen av endret ensileringstap isoleres og framkommer ved å multiplisere de arealavhengige kostnadene i kvitkløverleddet med forholdstallet for endret arealbehov. 2.1.6 Grovfôropptak Grovfôropptaket er avhengig av blant annet kvalitet og smakelighet på grovfôret. Det er derfor gjort forsøk på grovfôropptak med hensyn til kvitkløverinnblanding i surfôret. Økt opptak av grovfôr kan påvirke sammensetningen av fôrrasjonen ved at grovfôr erstatter kraftfôr, eller det kan påvirke melkeytelsen ved at det samlede fôropptaket øker. Her legges til grunn at fôrkravet er konstant i forhold til melkemengden etter en norm på 0,45 FEm pr kg ECM 3. Ettersom kostnaden er forskjellig på grovfôr og kraftfôr vil endret sammensetning av fôrrasjonen endre den totale fôrkostnaden pr liter melk. Mengden kraftfôr som brukes blir en funksjon av samlet fôrkrav minus grovfôropptak. Grovfôr til melkeproduksjon er registrert grovfôropptak minus 4.8 FEm til vedlikeholdsfôr. Registrert melkemengde som korresponderer med registrert fôropptak benyttes for å beregne fôrkravet. Endret fôrkvalitet som følge av kvitkløverinnblanding kan også gjøre at type kraftfôr bør endres. Kostnadsmessig kan derfor kvitkløver i grovfôret også endre prisen på kraftfôret som brukes. Med den endring av grovfôrkostnad som allerede er beregnet vil endret fôrkostnad pr liter melk bestå av fire virkninger som beregnes hver for seg og summeres. Endret kraftfôrpris og endret grovfôrkostnad er 3 Energikorrigert melk (ECM) er korrigert til et standardisert innhold av fett, protein og laktose. Dette er det riktige grunnlaget for beregning av fôrkravet. 10

uavhengige størrelser, mens andelen grovfôr og kraftfôr summeres til et konstant fôrkrav som er avhengig av melkemengden. 2.1.7 Sum virkning av kvitkløver Under hele utregningen er det arbeidet etter prinsippet om å skille pris- /kostnadsvirkning, og mengdevirkning fordi dette gir mer informasjon. Virkningen av endret frøkostnad, endret gjødselkostnad, endret avling og endret ensileringstap er beregnet pr FEm og kan summeres til samlet endring av grovfôrkostnaden pr FEm. Tilsvarende er samlet endring av fôrkostnaden pr liter melk delt i en pris og mengdekomponent for henholdsvis grovfôr og kraftfôr. Samlet virkning av kvitkløver i enga kan nå beregnes som endring i dekningsbidrag pr liter melk. Denne endringen er summen av endret inntekt som følge av endret proteininnhold og endret kostnad gjennom endret fôrkostnad. 2.2 Input i modellen Alle de ovennevnte inntekts- og kostnadspostene er inkludert fordi de kan antas å bli påvirket av kvitkløverinnblanding i eng nyttet til melkeproduksjon. Endring av melkepris sammen med endring av fôrkostnadene utgjør de økonomiske konsekvensene. Input i modellen som hentes fra forsøkene ved Planteforsk behandles som variabler. Dette gjelder resultatene fra avlingsforsøkene, tap ved ensilering og fra melkekuforsøkene inngår fôropptak, melkemengde og proteinprosent. De andre verdiene som inngår i modellen behandles som konstanter. Det gjelder både dataene som er statisk i forsøksopplegget ved Planteforsk og andre priser og kostnadsdata hentet fra eksterne kilder. Konstantene presenteres i tabell 1 som kroner pr dekar, fôrenhet eller liter melk. I forklaringen er det oppgitt type innsatsfaktor og mengde. (Utfyllende informasjon om priser og leveringsbetingelser er gitt i vedlegg.) Tabell 1: Verdier for konstanter i modellen basert på forsøksopplegget ved Planteforsk Vågønes. Konstant Verdi Forklaring Frøkostnad med kløver 28,10 Kr pr daa 2,5 kg pr daa (5 års eng): 24 % timotei; 26 % engsvingel; 30 % engrapp; 20 % kvitkløver Frøkostnad uten kløver 23,80 Kr pr daa 2,5 kg pr daa (5 års eng): 30 % timotei; 30 % engsvingel; 40 % engrapp Gjødselkostnad med kløver 150,40 Kr pr daa 4 tonn husdyrgjødsel; 27 kg Hydro- PK 5-17 Gjødselkostnad uten kløver 203,20 Kr pr daa 4 tonn husdyrgjødsel; 38 kg 22-2-12; 24 kg svovel kalksalpeter Andre variable kostnader 104,00 Kr pr daa Kalk 24 kr; plantevern 20 kr; leieverdi areal 60 kr (NILF, 2002) Gjennomsnitt grovfôrkostnad 1,13 Kr pr FEm Tall hentet fra Handbok i driftsplanlegging (NILF, 2002) Kraftfôrpris med kløver 2,66 Kr pr FEm Pris pr FEm beregnet med 0,95 FEm pr kg fôr Kraftfôrpris uten kløver 2,72 Kr pr FEm Pris pr FEm beregnet med 0,95 FEm pr kg fôr Prispremiering for protein 0,10 Kr pr liter melk Differensiering i pris pr 0,1 % endring i proteininnhold. I forsøkene er det ikke brukt ferdigkomponerte frøblandinger, men en frøblanding som er blandet av reint såfrø fra den enkelte sort. Disse frøsortene er tilgjengelig og det er derfor i kalkylen brukt priser på såfrø med den blandingen som ble benyttet i forsøkene ved Planteforsk. Det gir en differanse mellom kvitkløverleddet og grasleddet på 4,30 kroner pr dekar og år. I dyrkingsforsøkene er det brukt 11

4 tonn husdyrgjødsel pr dekar på hele arealet. Kvitkløverleddet er tilført fosfor og kalium gjødsel med 27 kg PK 5-17 i tillegg, mens grasleddet er tilført 38 kg fullgjødsel 22-2-12 og 24 kg svovelkalksalpeter i tillegg til husdyrgjødsel. For husdyrgjødsel er det lagt til grunn en verdi på 390 kr pr kuenhet (NILF, 2002) som er dividert på 18 m 3 (1,5 m 3 * 12 mnd). Det gir tilnærmet 22 kr pr m 3. Dette gir en differanse på -53 kroner pr dekar i kvitkløverleddet sammenlignet med grasleddet. Som andre variable kostnader er det lagt til grunn kostnader som er arealavhengig. Dette gjelder kalk og plantevernmidler samt leieverdien av areale t. I melkekuforsøkene ble det benyttet ulike kraftfôrregimer for hvert år. Basert på kraftfôr og proteintilskudd som ble brukt i forsøkene har Felleskjøpet Fôrutvikling 4 beregnet priser for tilsvarende kraftfôrblandinger. For alle blandinger er det i kalkylen lagt til grunn 0,95 FEm pr kg fôr ved beregning av pris pr FEm. I 2000 ble det brukt FORMEL 97 Lav og FORMEL 97 Høy. Prisen på tilsvarende blanding i dag blir henholdsvis 2,624 og 2,772 kr pr FEm. Ved forsøkene i 2001 ble det brukt FORMEL Favør 10 med lavt og høyt tilskudd av rapskakemjøl. Her er det beregnet pris på dette kraftfôret med 2,4 % rapskakemjøl til 2,636 kr pr FEm, og med 10,9 % rapskakemjøl til 2,679 kr pr FEm. Disse mengdene av rapskakemjøl tilsvarer det som i gjennomsnitt ble gitt som tilskudd i forsøkene. I 2002 ble det brukt FORMEL Favør 20 til 2,713 kr pr kg i begge leddene, men kvitkløverleddet ble tildelt lavere mengde. I gjennomsnitt etter korreksjon for melkemengden ble det gitt 2 kg mindre kraftfôr pr dag i kvitkløverleddet. Målt melkemengde var da 0,5 liter lavere i kvitkløverleddet. Dette viser at lavere kraftfôrtildeling i stor grad ble kompensert av økt grovfôropptak. En pris på 2,66 kr pr FEm for kraftfôr til kvitkløverleddet, og 2,72 kr pr FEm for kraftfôr til grasleddet er et beregnet gjennomsnitt for de tre forsøksårene. Deskriptiv statistikk for variablene i modellen er vist i tabell 2. Her vises gjennomsnittsverdi for forsøksleddene med og uten kvitkløver for alle replikasjoner over 3 år. For avling er enheten antall ruter, men der 1. og 2. slått er summert. For ensileringstap er enheten antall forsøkssiloer, og for melkekuforsøkene er gjennomsnittet for ei ku i ei forsøksuke brukt som enhet. I tillegg analyseres differansen mellom forsøksleddene, og t-verdien angir om differansen er signifikant forskjellig fra 0. Tabell 2: Gjennomsnitt for forsøksledd med kvitkløver og uten kvitkløver, differanse og beregnet t-verdi for differanse = 0. Variabler n Kvitkløver Gras Differanse S.E. diff. t-verdi Avling (FEm pr daa) 68 547,27 680,92-133,653 19,018-7,028** Ensileringstap (% av ts) 21 11,78 8,94 2,839 2,070 1,371 Grovfôropptak (FEm pr dag) 128 9,43 8,73 0,699 0,184 3,801** Proteinprosent 128 3,25 3,25-0,001 0,031-0,025 Melkeytelse (ECM pr dag) 128 24,68 25,13-0,451 0,519-0,868 ** angir signifikansnivå (tosidig) på 1 %. For avling og grovfôropptak er det signifikante forskjeller mellom kvitkløverleddet og grasleddet. Avlingsnivået er lavere ved bruk av kvitkløver og den gjødslingspraksis som er brukt i forsøkene. Forskjellen er 133 FEm pr dekar noe som er en reduksjon på 20 % i forhold til ren graseng. Grovfôropptaket pr dag er i gjennomsnitt 0,7 FEm høyere ved bruk av kvitkløver. For de andre variablene er det ingen signifikante forskjeller. Ensileringstapet er i gjennomsnitt 2,84 prosentpoeng høyere ved bruk av kvitkløver. Stor variasjon gjør at forskjellen ikke er signifikant. For proteinprosent og melkeytelse kan det ikke påvises noen differanse. 4 Felleskjøpet Fôrutvikling er en forskningsavdeling under Felleskjøpet. Leidulf Nordang har bistått med de opplysninger som er brukt i dette notatet. 12

3. RESULTATER NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2004 Vurderingen av den økonomiske virkningen av kvitkløver gjøres først ved å vise hvordan gjennomsnittsverdiene for variablene virker på dekningsbidraget pr liter melk, og de underliggende inntekts- og kostnadspostene. Deretter analyseres variasjonen i endret dekningsbidrag for å finne ut hvordan de ulike variablene påvirker variasjonen i endret dekningsbidrag. En endring av konstantene som er brukt i modellen vil også påvirke dekningsbidraget forskjellig. Det undersøkes derfor også hvor sensitiv endringen av dekningsbidrag er i forhold til endrede priser og prisdifferanser på innsatsfaktorer som såfrø, gjødsel og kraftfôr. 3.1 Analyse av gjennomsnitt Basert på forsøksopplegget ved Planteforsk, konstante verdier som rapportert i tabell 1, og gjennomsnittsverdier for variablene som rapportert i tabell 2, gir det en differansekalkyle for endret dekningsbidrag. Dette er vist i tabell 3. Med en liter melk som analyseenhet gir det små størrelser og det der derfor valgt å rapportere endring som øre pr FEm eller liter melk. Tabell 3: Endring av grovfôrkostnad pr FEm og dekningsbidrag pr liter melk ved bruk av kvitkløver i enga basert på forutsetninger og gjennomsnittstall fra forsøkene ved Planteforsk. Resultatparameter Virkning av endret frøkostnad Virkning av endret gjødselkostnad Virkning av endret avling Virkning av endret ensileringstap Sum endring i grovfôrkostnad Endring 0,86 øre pr FEm -10,59 øre pr FEm 13,03 øre pr FEm 1,82 øre pr FEm 5,12 øre pr FEm Virkning av endret proteininnhold Virkning av endret grovfôrkostnad (pris) Virkning av endret grovfôrandel Virkning av endret kraftfôrpris Virkning av endret kraftfôrandel Sum endring av grovfôrkostnad Sum endring av dekningsbidrag 0,00 øre pr liter melk 0,96 øre pr liter melk 3,53 øre pr liter melk -1,67 øre pr liter melk -8,49 øre pr liter melk -5,68 øre pr liter melk 5,68 øre pr liter melk Tabell 3 viser at mer kostbart såfrø til kvitkløver bare bidrar til en liten økning av grovfôrkostnaden på under 1 øre pr FEm. Svakere gjødsling bidrar til å redusere kostnaden med 10,6 øre pr FEm. Redusert avling med bruk av kvitkløver utgjør den største virkningen på grovfôrkostnaden. Avlingsreduksjon gir en økning i arealbehovet på 25 % og virker til at grovfôrkostnaden øker med 13 øre pr FEm. Litt større tap ved ensilering av surfôr med kvitkløver bidrar også til en liten økning av grovfôrkostnaden med 1,8 øre pr FEm. Til sammen gjør dette at grovfôrkostnaden øker med 5,1 øre pr FEm, noe som i forhold til en gjennomsnittlig grovfôrkostnad på 1,13 kroner pr FEm er en økning på nær 4,5 %. Samlet økning av dekningsbidraget er på 5,7 øre pr liter melk. Bruk av kvitkløver viser altså en positiv endring av dekningsbidraget. Ettersom proteinprosenten ikke har blitt endret er inntektssiden av dekningsbidraget uendret, og hele endringen skyldes at fôrkostnaden er redusert. Kostnaden til grovfôr pr liter melk har økt. Økt enhetskostnad på grovfôr bidrar til å øke kostnaden med 1 øre pr liter, mens økt grovfôropptak ved bruk av surfôr med kvitkløver bidrar til å øke grovfôrandelen og dermed kostnaden med 3,5 øre pr liter. Tilsvarende er kostnaden til kraftfôr splittet i en pris- og mengdekomponent. Kraftfôr med lavere proteininnhold gir billigere kraftfôr, noe som reduserer 13

kraftfôrkostnaden med 1,7 øre pr liter. Økt grovfôrandel gir en tilsvarende lavere kraftfôrandel og den høyere prisen på kraftfôr sammenlignet med grovfôr bidrar til å redusere kraftfôrkostnaden med 8,5 øre pr liter. Samlet blir økt grovfôrkostnad oppveid av redusert kraftfôrkostnad og den samlede virkningen er en reduksjon av fôrkostnaden med 5,7 øre pr liter melk. 3.2 Analyse av variasjon Som beskrevet i metodekapitlet (1.3) kan endringen i dekningsbidrag regnes ut for alle kombinasjoner av uavhengige observasjoner. Dette gir en resultatvariabel med 192 mulige løsninger. I en matematisk modell som dette vil hele variasjonen i resultatvariabelen kunne forklares med variasjonen i de uavhengige variablene som er input i modellen. Ved å bruke disse variablene som faktorer i en variansanalyse av resultatvariabelen, er det mulig å beskrive hvordan de uavhengige variablene påvirker den totale variansen. Tabell 2 viser at bare avling og grovfôropptak har signifikante forskjeller mellom kvitkløver- og grasleddet. Ensileringstap viser en forskjell selv om den ikke er signifikant. Det kan være grunn til å ta bort variabler hvor det ikke kan påvises en forskjell mellom forsøksleddene og erstatte disse av konstanter. Det vil gjøre variasjonen i endret dekningsbidrag mindre og variasjonen vil bare skyldes variabler med forklaringskraft på den avhengige variabelen. For ensileringstap er gjennomsnittet 2,84 prosentpoeng høyere tap i kvitkløverleddet. Differanse i ensileringstap har relativt liten virkning på dekningsbidraget, og å erstatte denne variabelen med en konstant reduserer ikke standardavviket på resultatvariabelen. Ensileringstap beholdes derfor som variabel i modellen. For proteininnhold i melka kan det ikke påvises noen forskjell mellom forsøksleddene. Standardfeilen til differansen er likevel 0,03, noe som betyr at gjennomsnittlig avvik fra en differanse på tilnærmet 0 er 0,03 % protein. Det utgjør 3 øre pr liter melk. Variasjonen i variabelen proteininnhold har derfor relativt stor innvirkning på den totale variasjonen. Dette kan betraktes som støy i analysen og proteininnhold erstattes derfor i modellen av en konstant som settes lik gjennomsnittet 5. Heller ikke for melkeytelse kan det påvises noen forskjell mellom forsøksleddene. Med en liter melk som analyseenhet får ikke endret melkeytelse virkning på inntektssiden i kalkylen. Denne variabelen er derimot med i modellen for å korrigere fôrkravet og gi et riktig bilde av den økonomiske betydningen av grovfôropptaket. Melkeytelse inkluderes derfor som variabel. Med denne korrigeringen i forhold til analysen av de uavhengige variablene, gir det en resultatvariabel for endring av dekningsbidrag pr liter melk som presentert i tabell 4. (Endringen i dekningsbidrag er benevnt som øre pr liter melk). Tabell 4: Deskriptiv statistikk for endring av dekningsbidrag med innblanding av kvitkløver i enga (øre pr liter melk). Forsøksår: n Gjennomsnitt Standardavvik Minimum Maksimum 2000 64 6,00 4,27-1,66 13,88 2001 64 4,03 4,23-7,02 9,55 2002 64 7,15 5,63-3,02 15,03 Alle forsøksår 192 5,73 4,90-7,02 15,03 5 Utregning hvor proteininnhold er inkludert som variabel viser at standardavviket for resultatvariabelen mer enn dobles i forhold utregning med proteininnhold som konstant. 14

Gjennomsnittet 6 for 192 kombinasjoner av uavhengige variabler er 5,7 øre pr liter melk i økt dekningsbidrag. Standardavviket er på 4,9 øre, mens laveste og høyeste verdi som er utregnet er henholdsvis - 7,0 og 15,0 øre. Innblanding av kvit kløver gir i gjennomsnitt en positiv virkning på dekningsbidraget, men det er også betydelig variasjon som må analyseres nærmere før det kan konkluderes med om kvitkløver har økonomisk betydning. Det er også en forskjell i resultat mellom forsøksårene. 2002 har høyeste gjennomsnitt med 7,15 øre, mens det er noe mindre i 2000 (6 øre) og lavest i 2001 med 4 øre pr liter melk. En analyse viser at tilnærmet 78 % av de 192 kombinasjonene viser en positiv endring av dekningsbidraget. En test av fordelingen viser en litt flatere fordelingskurve sammenlignet med normalfordeling. Dette bidrar til at standardavviket er forholdsvis stort. En estimering av konfidensintervall er gjort basert på det minste antall uavhengige observasjoner som ligger bak utregningene. Dette er 6 observasjoner og tilsvarer antall observasjoner av gjennomsnitt for ensileringsforsøkene. Dette gir et 95 % konfidensintervall fra 1,8 øre til 9,6 øre pr liter melk. Dette er et forholdsvis stort intervall, men er også beregnet svært konservativt. Det positive konfidensintervallet sannsynliggjør at innblanding av kvitkløver har en positiv effekt på dekningsbidraget gitt de forutsetningene som er lagt til grunn i forsøkene og den økonomiske modellen. En nærmere analyse av variasjonen i endret dekningsbidrag er gjort ved hjelp av variansanalyse. Variasjonen i endret dekningsbidrag kan forklares med variasjonen i de uavhengige variablene som er input i modellen. En variansanalyse gir informasjon om hvordan de uavhengige variablene bidrar til variasjon i endret dekningsbidrag ved at disse variablene brukes som faktorer i analysen. Variansanalysen grupperer datamaterialet etter en eller flere faktorer og beregner varians mellom faktorene versus varians innenfor hver faktor. Dette forholdet gir en F-verdi. I denne sammenhengen er nytten av F-verdien knyttet til sammenligning mellom faktorene ved at den totale variansen splittes opp innenfor hver faktor og mellom faktorene. Tabell 5 viser en variansanalysetabell for endring i dekningsbidrag. De uavhengige variablene danner faktorer der antall grupper (k) er lik antall observasjoner (observasjoner av gjennomsnitt) innenfor hvert forsøk. I tillegg danner forsøksår en faktor for å undersøke om det er variasjon mellom år. Tabell 5: Variansanalysetabell for endring i dekningsbidrag med bruk av kvitkløver (ANOVA). Frihetsgrader Varians Faktor k 1 n k Mellom gr. Innenfor gr. F-verdi Forsøksår 2 189 159,817 22,606 7,070 Avlingsforsøk 11 180 87,568 20,161 4,344 Ensileringsforsøk 5 186 65,656 22,924 2,864 Melkekuforsøk 23 168 170,790 3,952 43,212 n = 192 Totalkvadratsum = 4592,176 Faktoren forsøksår er ikke input i modellen på linje med de andre faktorene og det er derfor ingen forventning om variasjon. Denne faktoren har en F-verdi på 7,1 og er signifikant på 1 %-nivå. Dette viser at det er forskjell mellom resultatene fra de tre årene forsøkene er gjennomført, og bekrefter forskjellene i gjennomsnitt som rapportert i tabell 4 ved at også fordelingen rundt gjennomsnittet er tilsvarende forskjellig. En nærmere undersøkelse individuelt mellom de tre årene viser at resultatene fra 2001 er signifikant forskjellig fra resultatene i 2002. Mellom de andre årene, dvs. mellom 2000 og 2001, eller mellom 2000 og 2002, kan det ikke påvises noen sikker forskjell. For de andre faktorene er det et klart skille der en gruppering etter melkekuforsøkene gir en høy F- verdi sammenlignet med gruppering etter de andre forsøkene. For melkekuforsøkene viser F-verdien at variansen mellom gruppene er stor, mens det er liten varians innenfor hver gruppe. Ettersom variansen innenfor gruppene må skyldes de andre variablene (avling og ensileringstap) forteller dette 6 Avviket i gjennomsnitt fra tabell 3 skyldes ulikt antall ruter i avlingsforsøkene, og ulikt antall kyr i melkekuforsøkene. Aggregering av enkeltobservasjoner i denne analysen gir derfor noe ulik vekting av enkeltobservasjonene. 15

at disse variablene bidrar til en relativt liten varians sammenlignet med grovfôropptak i melkekuforsøkene. Tilsvarende viser gruppering etter avlingsforsøkene og ensileringsforsøkene at variansen innenfor gruppene er relativt stor noe som må skyldes en av de andre variablene. I begge tilfeller er det altså grovfôropptak som skiller seg ut med å bidra til en stor del av variansen i endret dekningsbidrag. Ettersom årseffekten har betydning er også variansen analysert for hvert forsøksår. I 2000 og 2002 er F-verdiene for faktorene avlingsforsøk og ensileringsforsøk mindre enn 1. Tilnærmet hele variansen i endret dekningsbidrag skyldes derfor variansen i grovfôropptak i melkekuforsøkene. I 2001 har faktoren avlingsforsøk høyeste F-verdi slik at variansen i endret dekningsbidrag kan tilskrives både avlingsforsøkene og melkekuforsøkene dette året. 3.3 Analyse av endrede forutsetninger Endringen i dekningsbidrag ved bruk av kvitkløver skyldes også priser og mengder av innsatsfaktorene i produksjonen. Disse kostnadene er som nevnt brukt som konstanter i kalkylen og i henhold til forsøksopplegget ved Planteforsk Vågønes. Hvor sensitivt resultatet i endret dekningsbidrag er i forhold til endring av disse konstantene vil være nyttig tilleggsinformasjon for å vurdere hvor stabil resultatene fra analysen er. Kostnadene til såfrø, gjødsel og andre kostnader som er variable pr dekar virker likt i kalkylen med hensyn til differanse mellom kvitkløverleddet og grasleddet. Om alt annet er konstant vil en kostnadsøkning i kvitkløverleddet på 143 kroner pr dekar utligne den positive virkningen av kvitkløver på dekningsbidraget. Dette er en stor økning i forhold til aktuelle kostnader for såfrø og gjødsel og i tillegg kommer at endret gjødsling også vil påvirke avlingen. Endringen i dekningsbidrag virker derfor robust i forhold til mulige endringer av såfrø- og gjødselkostnader. Kostnader til jordleie som følge av økt arealbehov ved dyrking av kvitkløver kan bli store for tilleggsarealet sammenlignet med eget areal. Differansen kan bli stor om det må leies jord til en høy pris samtidig som leieverdien av eget areal vurderes lavt. Kostnadsøkningen for tilleggsareal må likevel fordeles på alt areal for å få en riktig differanse mellom alternativene med og uten kvitkløver. Resultatet kan derfor også betraktes som robust i forhold til andre arealavhengige kostnader inkludert leieverdi. Når det gjelder pris på kraftfôr er differansen mellom forsøksleddene i kalkylen 6 øre pr Fem. En utligning av differansen mellom kraftfôr brukt i kvitkløverleddet og grasleddet redusere endringen av dekningsbidraget med 1,7 øre pr liter melk fra 5,7 til 4,0 øre. Dette viser at resultatet er forholdsvis sensitivt for endring i prisen på kraftfôr. Dette gjelder ikke bare for endring av differansen mellom alternativene med og uten kvitkløver, men i like stor grad prisnivået for kraftfôr. Differansen mellom pris på kraftfôr og grovfôr er den faktoren som har aller størst betydning, når det samtidig kan påvises øket grovfôropptak ved bruk av kvitkløver. 3.4 Oppsummering resultater I forhold til problemstillingen viser resultatene fra analysen at kvitkløver kan gi en økning av dekningsbidraget pr liter melk. Den beregnede økningen på 5,7 øre er av en størrelse som virker sannsynlig i forhold til den endring av driftsopplegg dyrking av kvitkløver medfører. Oppsplittingen som er gjort i differansekalkylen gir også god informasjon om hvordan kvitkløver virker på produksjonsprosessen. En klar nedgang i avling ved å følge et dyrkingsopplegg tilpasset kvitkløver virker negativt og medfører en økning i grovfôrkostnaden. Isolert sett virker redusert gjødselkostnad til å motvirke kostnadene med redusert avling. Litt større såfrøkostnader og større tap ved ensilering bidrar til at kvitkløver i sum gir økt grovfôrkostnad. Pr liter melk gir det likevel en forholdsvis liten endring av fôrkostnaden. Det er grovfôropptaket og virkningen på grovfôrandelen versus kraftfôrandelen av fôrrasjonen som har størst innvirkning på dekningsbidraget. 16

Analysen viser også at det er betydelig variasjon i endringen av dekningsbidrag som følge av kvitkløver. I den forbindelse kan det ut ifra analysene antas at endring i avling har en forholdsvis sikker påvirkning av dekningsbidraget i negativ retning. Når det gjelder tap ved ensilering kunne forsøkene ikke påvise en sikker forskjell mellom leddene. I den grad den observerte differansen er til stede bidrar den til liten variasjon i dekningsbidraget. Variasjon i grovfôropptak er den variabelen som bidrar til størst variasjon i endret dekningsbidrag. Dette skyldes både at det er variasjon i forsøkene, men også at den relative betydningen av grovfôropptak er stor sammenlignet med de andre variablene i analysen. I melkekuforsøkene ble det dessuten valgt et noe forskjellig fôringsregime for de tre forsøksårene. Mens kraftfôr i 2000 og 2001 ble tildelt etter samme norm, men med laver innhold av protein, ble det i 2002 gitt mindre mengde kraftfôr. Redusert kraftfôr tildeling vil naturlig stimulere kua til økt grovfôropptak, men det forutsetter at grovfôret er av en kvalitet som gjør kua i stand til å kompensere innenfor grensen for tørrstoffopptak. Ellers vil dette gå ut over melkeytelsen. Gjennomsnitt fra 2002 hvor ytelsen var 0,5 liter mindre melk i kvitkløverleddet, viser at kyrne i stor grad kompenserte for den lavere kraftfôrtildelingen. Variasjonen i endret dekningsbidrag og resultatene fra 2002 viser at det er grunn til både å legge vekt på grovfôrkvaliteten og stimulere til maksimalt opptak av grovfôr. Det er sannsynliggjort at kvitkløver bidrar til bedre kvalitet og økt grovfôropptak. 17

4. DISKUSJON NORDLANDSFO RSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1004/2004 En økning av dekningsbidraget pr liter melk på mellom 5 og 6 øre ved bruk av kvitkløver kan for et gjennomsnittlig nordnorsk melkeproduksjonsbruk med kvote på 80 000 liter utgjøre 4-5000 kr pr år. I forhold til omsetningen og det samlede dekningsbidraget er dette et beskjedent beløp, men det har likevel betydning for økonomien i melkeproduksjonen at denne type beslutninger tas med mest mulig kunnskap om de økonomiske konsekvensene. Variasjonen i dataene fra forsøkene gir en usikkerhet om hvorvidt kvitkløver bidrar til en økning av dekningsbidraget. Variasjonen viser også at potensialet for økt dekningsbidrag er langt større enn gjennomsnittet fra forsøkene dersom de mest gunstige resultatene fra de ulike forsøkene kan kombineres. Kunnskap om hvordan kvitkløver påvirker avling, ensileringstap og fôropptak isolert er derfor viktig. En gårdbruker som skal vurdere å dyrke kvitkløver må vurdere resultatene fra denne undersøkelsen i forhold til forutsetningene på eget bruk. Muligheten for å oppnå et resultat som er likt eller bedre enn gjennomsnittet for denne undersøkelsen må vurderes i forhold til gårdens ressurser og driftsopplegg. 4.1 Konsekvensene av lavere avling Det sikreste funnet i forsøkene er at kvitkløver har gitt lavere avling sammenlignet med eng uten kvitkløver. Mye av årsaken til dette kan være at eng med kvitkløver er gjødslet svakere for å stimulere veksten av kvitkløver og utnytte evnen til nitrogenfiksering. Hvis kløverbestanden ikke er tilstrekkelig etablert og nitrogenfikseringen ikke kommet i gang kan dette ha påvirket avlingen negativt. Tilsvarende forsøk med sammenligning av kvitkløver og gras der begge ledd er gjødslet likt viser at kvitkløverleddet gir høyere avling enn ren grasblanding (Lunnan, 2003). Dette var forsøk med økologisk drift der kun husdyrgjødsel ble brukt. Resultatet viser at kvitkløver har et avlingspotensial i forhold til ren graseng. Ved konvensjonell drift må dette potensialet til kvitkløver sammen med reduserte gjødselkostnad likevel sees i sammenheng med avling og gjødselkostnad ved normal gjødsling til graseng. Kostnadene til innsatsfaktorer pr dekar, samt arealbehovet bestemt av avlingsnivået er avgjørende for grovfôr kostnaden pr FEm. Forsøkene og den økonomiske kalkylen som er presentert her viser at dyrkingsopplegget for kvitkløver bidro til å øke kostnaden pr FEm grovfôr. Nedgang i avling som gir økt arealbehov er årsaken til at enhetskostnaden for grovfôr har økt med kvitkløver. Grovfôrkostnaden øker ved at kostnader som er variable i forhold til antall dekar blir større, men fordeles på samme mengde grovfôr. I tillegg til innsatsfaktorer som såfrø, gjødsel, kalk og plantevernmidler, kommer arbeidstimer og maskintimer ved fôrdyrking som også i stor grad gir arealavhengige kostnader. Tidsforbruk til arbeidsoperasjoner med jordarbeiding, gjødsling, kalking og plantevern er avhengig av arealet og ikke avlingsnivået. For innhøsting er tidsforbruket knyttet både til areal og avling. Håndtering av fôret med transport og arbeid i siloen påvirkes ikke av lavere avling pr dekar, men om ekstra areal må leies med større avstand til gården kan det gi økte transportkostnader. Selve innhøstingsarbeidet på enga blir mindre effektivt og tar lengre tid med lavere avling. Tilgang på arbeidskraft, tilgang på areal og aronderingen av arealet i forhold til gården påvirker derfor konsekvensene av lavere avling som følge av kvitkløver og må inkluderes i beslutningen om å dyrke kvitkløver. Kostnadene som er knyttet til bruken av arealet, dvs. leieverdien av arealet kan være både direkte og indirekte kostnader. Om det må leies tilleggsareal gir dette en direkte kostnad. Om gårdbrukeren har tilgjengelig areal blir kostnaden en indirekte kostnad i form av tapt inntekt ved alternativ bruk av arealet. Hvilken verdi som i sistnevnte tilfelle skal settes som leieverdi er avhengig av muligheten for å få inntekter på arealet enten ved egen produksjon eller ved bortleie. Kostnaden forbundet med lavere avling når det dyrkes kvitkløver kan således reduseres om gårdbrukeren har tilstrekkelig areal og ikke ser det som aktuelt å leie bort arealet eller drive annen salgbar produksjon. 18