KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

Transkript

1 KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling som eng gjødsla med husdyrgjødsel + mineralgjødsel. Når enga blir eldre er det tendens til større avlingsskilnad ved ulik gjødsling. Mindre gunstige vekseforhold; jordpakking, mindre kløver, mindre nitrogenfiksering etc er sannsynlege grunnar til det. Den sterkaste gjødslinga (nitrogen) reduserer kløverinnhaldet mest. Fôreiningskonsentrasjonen i grovfôret held seg ganske lik ved ulik gjødsling medan proteininnhaldet aukar med aukande nitrogengjødsling. Innhaldet av enkelte andre mineralar kan bli noko endra. Lågt proteininnhald i grovfôret krev ofte eit meir proteinrikt og dyrare tilleggsfôr. Mineralgjødsel aukar grovfôrkostnaden og fører til størst meirkostnad i fôrrasjonar med høg grovfôrandel. AVLING REGISTRERING I DALANE Våren 2012 vart det lagt ut eit storrutefelt på ei kløverrik 1. års eng i Dalane. Målet var å få avlingstall frå Dalane for slik eng som blir gjødsla økologisk og konvensjonelt. Året før, i attleggsåret 2011, var det konvensjonell gjødsling på heile feltet med husdyrgjødsel og litt mineralgjødsel. I 2011 vart det sådd silofrøblanding med 10% raigras (52 % Grindstad timotei, 23 % Stella engsvingel, 5 % Perseus raisvingel, 10 % Acento/Dunluce fleirårig raigras og 10 % Lea raudkløver. Våren 2012 stod enga fint med dominans av timotei og kløver. Kløveren var jamnt spreidd i enga. Morenejord med høgt kalkinnhald (ph=6,8) og normalt innhald av fosfor og kalium (P-Al=9, K-Al=14). Det høge kalkinnhaldet var nok medverkande grunn til det høge kløverinnhaldet. Det var planen å ta avlingsregistrering også 2. engår. Vinteren 2012/2013 gjekk kløveren sterkt ut på feltet og ny isåing med kløver våren 2013 var ikkje vellykka. Omtale av 2. års- og eldre eng baserer seg difor på resultat frå andre forsøksfelt. FORSØKSARBEID 1. ENGÅR PÅ FORSØKSFELT I DALANE: GJØDSLING To storruter ( A og B) vart gjødsla med husdyrgjødsel og ei storrute ( C) vart gjødsla med husdyrgjødsel og mineralgjødsel. A: vår: inga gjødsling etter 1. slått: 3 m3 storfeblautgjødsel inkl. 25 % vatn (20. juni) Totalt tilført NPK pr. dekar vår + etter 1. slått *: total-nitrogen ammonium- fosfor kalium nitrogen NH4-N 3 m3 storfeblautgjødsel inkl. 25 % vatn 8,1 4,7 1,6 8,3 * (Verdiane for næringsinnhaldet i husdyrgjødsla er frå Skifteplan (gjødslingsplanprogram)).

2 B: vår: 4 m3 storfeblautgjødsel inkl 25 % vatn (18. april) etter 1. slått: 3 m3 storfeblautgjødsel inkl. 25 % vatn (20. juni) Totalt tilført NPK pr. dekar vår + etter 1. slått: total-nitrogen ammonium- fosfor kalium nitrogen NH4-N 4 m3 storfeblautgjødsel inkl 25 % vatn 10,8 6,3 2,1 11,1 3 m3 storfeblautgjødsel inkl. 25 % vatn 8,1 4,7 1,6 8,3 SUM 18,9 11,0 3,7 19,4 C: vår: 4 m3 storfeblautgjødsel inkl 25 % vatn (18. april) + 65 kg (16. mai) etter 1. slått: 3 m3 storfeblautgjødsel inkl. 25 % vatn (20. juni) + 50 kg OPTI-KAS (7. juli) Totalt tilført NPK pr. dekar vår + etter 1. slått: totalnitrogen ammoniumnitrogen fosfor kalium mineralgjødsel kr/dekar * 4 m3 storfeblautgjødsel inkl 25 10,8 6,3 2,1 11,1 % vatn 65 kg fullgjødsel ,0 ** 7,2 1,1 7, m3 storfeblautgjødsel inkl. 8,1 4,7 1,6 8,3 25 % vatn 50 kg OPTI-KAS ,5 ** 6, SUM 46,4 24,9 4,8 26,9 423 * storsekkpris mars 2012 ** ammonium-nitrogen er ein del av total-nitrogen. Den restkomponenten i total-nitrogen som er i mineralgjødsla er mykje lettare tilgjengeleg for plantene enn den som er i husdyrgjødsla. AVLING Storrutefeltet vart slått følgjande datoar: 1. slått: 13. juni, 2. slått: 7. august Avlingsregistrering 1. engår gav følgjande resultat: 1. slått % 1.slått kg tørrstoff pr dekar 1.slått FEm/da 2. slått % 2. slått kg tørrstoff pr dekar A B C 2.slått FEm/da SUM 2 SLÅTTAR kg /dekar 17, , , , , , SUM 2 SLÅTTAR FEm/da Ved 1. slått, like før begynnande skyting for timotei, var ledd A og B gulare i fargen enn ledd C.

3 Ledd B økologisk til venstre og ledd C konvensjonelt gjødsla til høgre. 1. slått 13. juni. På 1. slåtten var det høgast tørrstoffinnhald i enga som ikkje var gjødsla om våren. Det var lågast tørrstoffinnhald der det var gjødsla både med husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Det var bra fôreiningsavling på alle ledd ved 1. slått. Ledd A utan vårgjødsling hadde lågast FEm-avling. Ledd C med husdyrgjødsel + mineralgjødsel hadde 2% høgare FEm-avling på 1. slåtten enn ledd B med berre husdyrgjødsel, dvs svært liten avlingsskilnad. På 2. slåtten var raigras-/raisvingel mykje meir synleg enn ved 1. slåtten.

4 Også ved 2. slått var ledd A og B gulare/bleikare i fargen enn ledd C, men synleg skilnad var mindre tydeleg enn ved 1. slått. Ledd B økologisk til venstre og ledd C konvensjonelt gjødsla til høgre. 2. slått 7. august. Ledd A utan vårgjødsling, hadde også på 2. slått høgast tørrstoffinnhald. Det var ingen skilnad i tørrstoffinnhald mellom ledd B og C ved 2. slått. Leddet som ikkje var vårgjødsla hadde ved 2. slått ein del lågare avling enn der det var tilført husdyrgjødsel om våren. Leddet gjødsla med både husdyrgjødsel og mineralgjødsel hadde høgast fôreiningsavling på 2.slåtten, og ca 10 % høgare avling enn der det berre var gjødsla med husdyrgjødsel begge gongene. Kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel vår og etter 1. slått gav stor avling totalavling 1. engår, over 1000 FEm/dekar. Det var berre 5 % lågare avling der enn der det var gjødsla med både husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Kløverrik eng, som ikkje vart gjødsla om våren, og berre gjødsla med husdyrgjødsel etter 1. slått, hadde 22 % lågare avling enn enga gjødsla med husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Eit bra kløverinnslag på begge dei svakast gjødsla ledda har nok tilført ein del nitrogen v.h.a. fiksering i rotknollar og dermed ført til bra avlingar. Meiravlinga pr dekar 1. engår med bruk av husdyrgjødsel + mineralgjødsel var berre ca 50 FEm samanlikna med bruk av berre husdyrgjødsel. Prisen på mineralgjødsla gjev då ein meirkostnad på kr 8,13 pr FEm. I tillegg kjem kostnad med spreiing av mineralgjødsla.

5 AVLING FRÅ ANDRE FORSØK Ein forsøksserie (5 felt) i Nordland samanlikna m.a. avling i eng som vart A: vårgjødsla med 2 m3 storfegjødsel B: vårgjødsla med 2 m3 storfegjødsel + 12 kg N mineralgj. + gjødsla etter 1. slått med 7 kg N mineralgj. God moldhaldig mineraljord og ph over 6. Ein kjenner ikkje kløverinnhaldet på dei ulike felta. 1. engår var det høg temperatur i veksesongen og høveleg med nedbør, og det var store avlingar. På nokre av felta var det forholdsvis liten avlingsskilnad 1. engår mellom dei to gjødslingsstyrkane. I gjennomsnitt for 5 felt var det ca 30 % lågare tørrstoffavling på ledd A, med storfegjødsel om våren som einaste gjødsling (783 kg tørrstoff/dekar sml kg tørrstoff/dekar). 2. engår hadde Ledd A med husdyrgjødsel 30% lågare tørrstoffavling enn Ledd B med husdyrgjødsel + mineralgjødsel. 3. engår hadde Ledd A 25% lågare avling og 4. engår 41% lågare avling. Ein forsøksserie i Rogaland (1 felt i Gjesdal og 1 felt i Årdal) samanlikna avlinga dei første engåra med slik gjødsling: A: vårgjødsling 3 m3 storfegjødsel, etter 1. slått 2 m3 storfegjødsel B: vårgjødsling 3 m3 storfegjødsel + 15 kg N mineralgj., etter 1. slått 2 m3 storfegj. + 9 kg N mineralgj. Siltig mellomsand, Ph = 6 og jord i god hevd. Avlinga 1. engår på feltet i Gjesdal (ca 40 % kløver) var om lag lik ved dei to ulike gjødslingane (814 kg tørrstoff/dekar med storfegjødsel og 816 kg tørrstoff/dekar med storfegjødsel + mineralgjødsel). Også 2. engår var det liten skilnad mellom gjødslingane, men 3. engår var det 28% høgare avling ved bruk av storfegjødsel + mineralgjødsel (999 kg tørrstoff/dekar samanlikna med 777 kg tørrstoff/dekar). I sum for 3 engår var det 13 % lågare avling der det var brukt berre husdyrgjødsel. Avlinga 1. engår på feltet i Årdal (ca 15 % kløver) var 10 % lågare der det berre var brukt husdyrgjødsel (978 kg tørrstoff/dekar sml. med 1075 kg tørrstoff/dekar). I sum for 2 engår var det 12 % lågare avling der det var brukt berre husdyrgjødsel. Resultata viser at ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel under gode vekseforhold kan gje om lag like høg tørrstoffavling som eng gjødsla med husdyrgjødsel + mineralgjødsel. Når enga blir eldre er det tendens til større avlingsskilnad ved ulik gjødsling. Mindre gunstige vekseforhold; jordpakking, mindre kløver og mindre N-fiksering etc er sannsynlege grunnar til det.

6 EFFEKT PÅ KLØVER VED ULIK GJØDSLING RESULTAT FRÅ DALANE Kløverinnhaldet i enga (% overflatedekkjing av kløver) i forsøket i Dalane viste følgjande innhald om våren og før 1. slått og 2. slått: 4. mai 13. juni 7. august % endring vår til haust A % dekkjing kløver frekvens kløver * B % dekkjing kløver frekvens kløver C % dekkjing kløver frekvens kløver * frekvens = 0-36, der 36 betyr størst utbreiing Ved registrering 4. mai var graset cm høgt. God kløverdekking på enga 5. mai.

7 På A, som vart svakast gjødsla (inga vårgjødsling, husdyrgjødsel etter 1. slått), heldt kløvermengda seg stabilt høgt, ca 50 % dekkjing, gjennom heile veksesongen til august. På B, som vart moderat gjødsla med husdyrgjødsel både om våren og etter 1. slått, vart kløvermengda om lag halvert gjennom veksesongen. På C, som vart konvensjonelt gjødsla med husdyrgjødsel og mineralgjødsel om våren og etter 1. slått, vart kløvermengda sterkt redusert, særleg frå 1. slått og utover i veksesongen. Kløverinnhaldet vart ikkje registrert seinare enn 7. august. RESULTAT FRÅ ANDRE FORSØK I forsøksserie i Nordland var det 4. engår 25-30% kløver på ledd med berre husdyrgjødsel. Det var mindre enn 10% kløver på ledd med husdyrgjødsel + mineralgjødsel. Det var stor variasjon mellom felta. Frå forsøksserie i Rogaland vart kløverinnhaldet 1. engår på eitt felt vurdert til 43 % ved husdyrgjødsel og 18 % ved husdyrgjødsel + mineralgjødsel. På det andre feltet var kløverinnslaget 1. engår høvesvis 12 % og 7 %. Resultata viser at den sterkaste gjødslinga (nitrogen) reduserer kløverinnhaldet mest. FÔRKVALITET RESULTAT FRÅ DALANE På storrutefeltet i Dalane viste kvaliteanalysa av 1. slåtten følgjande: A B C FEm/ kg Råprot. PBV g/kg NDF P Mg Ca K S 0,87 10, ,19 0,17 0,63 1,8 0,15 9,5 0,86 11, ,21 0,18 0,66 1,9 0,16 9,4 0,88 18, ,26 0,21 0,89 2,5 0,22 9,5 Uford. NDF Fôreiningskonsentrasjonen (FEm) var ved 1. slått ganske lik for dei tre ledda. Det var stor skilnad på proteininnhaldet; minst protein på det ugjødsla leddet og mest på det sterkast gjødsla leddet. Likeeins var trevleinnhaldet (NDF) høgast utan vårgjødsling. Det var lågast innhald av alle dei analyserte minerala der det ikkje var vårgjødsla. På 2. slåtten var raigras-/raisvingel betydeleg meir synleg enn ved 1. slåtten. Også ved 2. slått var ledd A og B gulare/bleikare i fargen enn ledd C, men den synlege skilnaden var ikkje så tydeleg som ved 1. slått. Ledd A, som ikkje vart vårgjødsla, hadde også no høgast tørrstoffinnhald i plantematerialet. Det var ingen skilnad i tørrstoffinnhald mellom dei to andre ledda, B og C, ved 2. slått.

8 Leddet som ikkje var vårgjødsla hadde lågare avling enn der det var tilført husdyrgjødsel om våren. Leddet som var gjødsla med både husdyrgjødsel og mineralgjødsel hadde høgast fôreiningsavling, og ca 10 % høgare avling enn der det berre var gjødsla med husdyrgjødsel begge gongene. Kvaliteanalysa av 2. slåtten viste følgjande: A B C FEm/ kg Råprot. PBV g/kg NDF P Mg Ca K S Uford. NDF 0,78 11, ,25 0,18 0,64 2,8 0,17 11,9 0,80 13, ,26 0,17 0,63 3,2 0,19 11,7 0,79 16, ,24 0,19 0,55 2,5 0,25 13,1 Fôreiningskonsentrasjonen (FEm) ved 2. slåtten var ganske lik for dei tre ledda. Som ved 1. slåtten var det stor skilnad på proteininnhaldet på dei tre ledda. Sjølv med same husdyrgjødselmengde etter 1. slått, så var proteininnhaldet på 2. slåtten lågast der det ikkje var gjødsla om våren. Fleire forsøk har vist at høgt kløverinnhald aukar proteininnhaldet i surfôret. Sterkare nitrogengjødsling aukar også proteininnhaldet. I forsøket i Dalane var kløverinnhaldet ved 1. slått høgt ved alle 3 ledda. Ved 2. slått var kløverinnhaldet høgare ved ledd A og B enn ved C. Det var størst skilnad i proteininnhald på 1. slåtten, og C hadde klart høgast innhald. I moetnad til ved 1. slått var trevleinnhaldet (NDF) ganske likt ved 2. slått. Innhaldet av fosfor og kalium i graset var høgare ved 2. slått enn ved 1. slått, og skilnaden mellom dei tre ledda var også mindre. Svovelinnhaldet ved 2. slått var høgare enn ved 1. slått, men også no var innhaldet lågast ved den svakaste gjødslinga og høgast ved den sterkaste gjødslinga. FÔRKVALITET FRÅ ANDRE FORSØK Ved forsøksserie i Rogaland viste kvaliteanalyser for 1. engår lik FEm/kg, men lågare proteininnhald ved bruk av berre husdyrgjødsel. På det eine feltet var skilnaden i PBV, g/kg -25 sml På det andre feltet var skilnaden mindre; +26 sml Resultata viser at fôreiningskonsentrasjonen (FEm) er ganske lik ved ulik gjødsling (N). Proteininnhaldet aukar med sterkare nitrogengjødsling. Innhaldet av enkelte mineralar kan også bli noko endra.

9 FÔRPLANAR ØKONOMI Ved å bruke kvaliteanalysene frå forsøket i Dalane 2012 er det rekna på fôrkostnader ved bruk av grovfôr frå B og C i forsøket. Skilnad i grovfôrpris mellom Ledd B og C skuldast einast prisen på mineralgjødsla som er brukt på Ledd C. Det er ikkje justert for evt andre parametrar, t.d. meirarbeid med å køyre ut mineralgjødsla. Alle fôrplanar, uavhengig av kva slag grovfôr som er brukt, er i døma nedanfor sett opp med konvensjonelle kraftfôrslag/-prisar. Grovfôrkvaliteten var slik: 1. slått B: 0,86 FEm/kg, -18 g PBV/kg, 52 % NDF av 1. slått C: 0,88 FEm/kg, +46 g PBV/kg, 49 % NDF av Ganske lik FEm, men høgast proteininnhald (PBV) på ledd C. Grovfôrpris som er brukt: 1. slått B: kr 0,40 pr kg tørrstoff 1. slått C: kr 0,78 pr kg tørrstoff Det er i fôrplanane brukt same tørrstoff% på både grovfôr B og C. Appetittfôring med grovfôr. MJØLKEKU Grovfôr: 25 % tørrstoff Nokre døme på dagsrasjonar: Døme 1: Yting: 40 kg, dag 70 etter kalving * 43,0 kg grovfôr B 1. sl. (kr 4,29) + 15,3 kg Energi Premium 70 (kr 60,19) = kr 64,48 * 44,1 kg grovfôr C 1.sl. (kr 8,59) + 14,7 kg Energi Premium 90 (kr 55,87) = kr 64,46 DAGSRASJON MED GROVFÔR C SAMANLIKNA MED GROVFÔR B = - kr 0,02/dag Døme 2: Yting: 30 kg, dag 147 etter kalving * 47,2 kg grovfôr B 1.sl (kr 4,72) + 10,1 kg Elite 70 (kr 38,47) + 0,3 kg Protein 42 (kr 1,63) = kr 44,82 * 49 kg grovfôr C 1.sl (kr 9,55) + 9,7 kg Energi Premium 90 (kr 36,67) = kr 46,22 DAGSRASJON MED GROVFÔR C SAMANLIKNA MED GROVFÔR B = + kr 1,40/dag Døme 3: Yting: 20 kg, dag 210 etter kalving * 51,8 kg grovfôr B 1.sl (kr 5,18) + 4,0 kg Elite 70 (kr 14,97) + 0,6 kg Protein 42 (kr 3,48) = kr 23,63 * 51,5 kg grovfôr C 1.sl (kr 10.04) + 4,8 kg Elite 90 (kr 17,10) = kr 27,14 DAGSRASJON MED GROVFÔR C SAMANLIKNA MED GROVFÔR B = + kr 3,51/dag Ser ein vekk frå grovfôrpris, så er det i alle døma ovafor høgast kraftfôrpris i dagsrasjonar der grovfôr B (økologisk) blir brukt. Grovfôr B hadde mykje lågare proteininnhald enn grovfôr C. For å dekkje opp proteinbehovet er det i Døme 2 og 3 brukt to kraftfôrslag. I praksis gjer nok dei færraste det ved låg yting.

10 Set me ein pris på grovfôret (ut frå gjødselkostnad), så viser døma ovafor kva ulag det gjev. Ved høg yting utgjer grovfôret ein mindre andel av total fôrrasjon enn ved låg yting. Dermed blir det liten skilnad i total fôrkostnad om ein brukar grovfôr B eller C. Ved låg yting og forholdsvis mykje grovfôr i dagsrasjonen kostar det kr 3,51 meir pr dag pr ku å bruke grovfôr C enn om ein hadde brukt grovfôr B. Sjå ovafor ang. føresetnader som er lagt til grunn. Skilnad mellom grovfor B og C i kløverinnhald, mineralinnhald etc er ikkje tatt omsyn til. Heller ikkje ensileringskostnad og evt høgare dosering ved høgt kløverinnhald. SAU Grovfôr: 30% tørrstoff Døme på nokre dagsrasjonar: Døme 1: Sau m/2 lam, periode 1. okt.-15. febr. * 5,6 kg grovfôr B 1.sl (kr 0,68) = kr 0,68 * 5,8 kg grovfôr C 1.sl (kr 1,36) = kr 1,36 DAGSRASJON MED GROVFÔR C SAMANLIKNA MED GROVFÔR B= + kr 0,68/dag Døme 2: Sau m/2 lam, periode 16. mars-29. mars * 5,6 kg grovfôr B 1.sl (kr 0,68) + 0,1 kg Formel Sau (kr 0,36) = kr 1,04 * 5,8 kg grovfôr C 1.sl (kr 1,36) + 0,02 kg Formel Sau (kr 0,07) = kr 1,43 DAGSRASJON MED GROVFÔR C SAMANLIKNA MED GROVFÔR B= + kr 0,39/dag Døme 3: Sau m/2 lam, periode 30. mars til lemming * 5,6 kg grovfôr B 1.sl (kr 0,68) + 0,31 kg Formel Sau (kr 1,10) = kr 1,78 * 5,8 kg grovfôr C 1.sl (kr 1,36) + 0,24 kg Formel Sau (kr 0,85) = kr 2,21 DAGSRASJON MED GROVFÔR C SAMANLIKNA MED GROVFÔR B= + kr 0,43/dag Døme 4: Sau m/2 lam, periode lemming-beiteslepp * 6,7 kg grovfôr B 1.sl (kr 0,80) + 1,3 kg Formel Sau (kr 4,6) = kr 5,40 * 6,9 kg grovfôr C 1.sl (kr 1,61) + 1,21 kg Formel Sau (kr 4,3) = kr 5,90 DAGSRASJON MED GROVFÔR C SAMANLIKNA MED GROVFÔR B= + kr 0,50/dag Ser ein vekk frå grovfôrpris, så har dagsrasjonar med grovfôr B ein høgare kraftfôrpris i alle døma med sau ovafor. Ein kjem i desse fôrplanane noko under tilrådd norm for PBV (protein). Set me ein pris på grovfôret (ut frå gjødselkostnad), så viser døma ovafor kva ulag det gjev. For sau m/2 lam er det for heile perioden frå innsett om hausten til beiteslepp om våren berekna ein meirkostnad på totalfôret på ca kr 140,- ved å bruke grovfôr C i rasjonen samanlikna med grovfôr B. Skilnaden i kostnad ved bruk av grovfor C eller grovfor B blir den same om ein har 2 lam eller 3 lam. Det blir heller ingen skilnad i kostnad om sauen er i godt eller dårleg hald om hausten etter innsett. Tilsvarande berekning for para påsettlam i same periode gjev ein meirkostnad på totalfôret ved bruk av grovfôr C på ca kr 100,-.

11 I berekningane ovafor er poenget å vise korleis evt. skilnader i økologisk (B) og konvensjonelt (C) dyrka grovfôr kan påverke fôrplanane til mjølkeku og sau. Grovfôrpris vart fasett ut frå meirprisen på mineralgjødsel i konvensjonell dyrking. Det vart brukt pris på konvensjonelt kraftfôr i alle reknedøma. Dersom ein hadde samanlikna økologiske (grovfôr B) og konvensjonelle (grovfôr C) fôrplanar, og brukt økologisk kraftfôr saman med grovfôr B, hadde talla ovafor blitt annleis. Dersom t.d. økologisk kraftfôr er 50 % dyrare enn konvensjonelt, så vil dagsrasjonar med låg kraftfôrandel, t.d. Døme 2 sau, bli billigast med grovfôr B (økologisk). Dagsrasjonar med høgare kraftfôrandel, t.d. Døme 4, vil bli billigare med grovfôr C (konvensjonelt). DISKUSJON Ung, økologisk gjødsla og kløverrik eng gav ved gode vekseforhold høg avling både i Dalane og andre stader. 1. engår i Dalane gav enga over 1000 FEm/dekar. Det var berre 5% lågare avling enn der det var gjødsla med både husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Kløverrik eng som ikkje vart vårgjødsla og berre gjødsla med husdyrgjødsel etter 1. slått hadde 22 % lågare avling enn eng gjødsla med husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Ein må rekne med at det var ein etterverknad av husdyrgjødsla brukt i attleggsåret. Total meiravling ved å gjødsle med husdyrgjødsel + mineralgjødsel vår og etter 1.sl. samanlikna med å berre gjødsle med husdyrgjødsel etter 1. sl. var 194 FEm/dekar. Det tilsvara kr 2,18 pr FEm meiravling. Total meiravling ved å gjødsle med husdyrgjødsel + mineralgjødsel vår og etter 1. sl. samanlikna med å gjødsle med berre husdyrgjødsel vår og etter 1. sl. var 52 FEm/dekar. Det tilsvara kr 8,13 pr FEm meiravling. Når enga blir eldre er det tendens til større avlingsskilnad ved ulik gjødsling, truleg p.g.a. jordpakking, lågare kløverinnhald etc. Høgt kløverinnhald i forsøket i Dalane skuldast m.a. høgt kalkinnhald i jorda, ph=6,8. ph ca 6,0 er nødvendig for at kløver skal vekse og trivast. Eit bra kløverinnslag på dei svakast gjødsla ledda har nok tilført ein del nitrogen v.h.a. fiksering i rotknollar, og dermed gjeve bra avlingar. Ved svak gjødsling 1. engår (inga vårgjødsling og 3 m3 husdyrgj. etter 1. slått) heldt kløverinnhaldet seg stabilt høgt, ca 50 % dekkjing, gjennom heile sesongen. Ved litt meir gjødsling, dvs. husdyrgjødsel både om våren og etter 1. slått, blei kløverinnhaldet litt redusert gjennom sesongen. Den største endringa i kløverinnhaldet skjedde ved den sterkaste gjødslinga. Der vart kløver dramatisk redusert, spesielt frå 1. til 2. slåtten. Det var liten skilnad i fôreiningskonsentrasjon mellom dei ulike gjødslingane. Proteininnhaldet var betydeleg høgare der det var gjødsla sterkast med nitrogen (mineralgjødsel). Om våren vart mineralgjødsel brukt på konvensjonelt ledd (C). Grovfôret derifrå hadde høgast innhald av fosfor, magnesium, kalsium, kalium og svovel på 1. slåtten inneheld alle desse minerala. I fôrplanane for både mjølkeku og sau vart det brukt pris på konvensjonelt kraftfor i alle planar. Det var høgare kraftfôrkostnad der økologisk grovfôr (B) vart brukt enn der

12 konvensjonelt grovfôr (C) vart brukt. Særleg for mjølkeku skuldast det eit mykje lågare proteininnhald i økologisk grovfôr (B). Tek ein med grovfôrpris (dvs mineralgjødselkostnad) i reknestykket, utan å endre på andre parametrar, blir skilnaden ved bruk av økologisk (B) og konvensjonelt grovfôr (C) minst når kraftfôrandelen i fôrrasjonen er høgast. Mineralgjødsla aukar grovfôrprisen så mykje at det blir ein meirkostnad med å bruke konvensjonelt grovfôr i dei fleste døma som er brukt her. Kjelder: Fôrplanar mjølkeku: Line Bergersen, TINE Fôrplanar sau: Finn Avdem, Nortura Harestad, A. Avl.registrering i økologisk og konvensjonell eng , NLR Rogaland Harstad, B. Avling i kløverrik eng. Forsøksmelding 2012, NLR Dalane. Renna, R Sammenligning av avling og nitrogenfiksering i økologisk, ekstensivt og intensivt drevet eng (artikkel) Ved 1. slått 13. juni. Økologisk gjødsla med husdyrgjødsel til høgre og nærast. Gjødsla konvensjonelt med husdyrgjødsel og mineralgjødsel til venstre og bakerst.